Schrödingers katt

[Puffedama]

@Handful og dere andre, beklager så mye at jeg har vært MIA 😢  Ikke meningen å skremme vettet av noen, kors på halsen!

Først av alt: jeg og alle andre kan puste lettet ut. Døden er avlyst- i alle fall inntil videre (før eller siden blir det jo min tur, men hvis jeg får se ungene bli voksne og fått meg et par vintersesonger i sydligere strøk med hvithåret pensjonistgubbe ved min side først, skal jeg være en lykkelig kvinne når mannen med ljåen kommer luskende).

Det som skjedde var at jeg ble innlagt på tirsdag, og ikke slapp ut igjen før fredag ettermiddag. Potensielt masse tid til å skrive, men siden vi nå har hatt hjemmeskole osv kunne jeg ikke ta med meg pc'en min og å skrive på mobil blir bare træl. Dessuten var jeg travel. Det finnes ingen kropp i Norge som er så gjennomlyst, gjennomscannet, tatt bilder av fra alle mulige vinkler og stukket i som det jeg er nå. De tok verdens lengste MR av hodet (75 minutter... jeg sverger på at hjernen min ble kokt i forsøket), MR av rygg, ultralyd av lever, spinalpunksjon og nevrografi og for sikkerhets skyld en koginitiv test på fire strake timer). Egentlig skulle det vært fysio også, men det rakk vi ikke. Min personlige teori er at sykehuset avlyste altfor mye i påvente av koronabølgen som aldri egentlig kom, så nå satt det en mengde hvitkledde mennesker på kontorene uten pasienter. Jeg ble et slags tiltak for arbeidsløse leger, så å si. Hadde for øvrig et firemannsrom helt for meg selv, og vi var kanskje tre pasienter på gangen. Helt vilt.

Any which way, de finner ingenting av det hjernespredningsspøkelset som viste seg før jul. Null og niks. Og det til tross for at jeg har blitt verre og verre i hodet, og mer og mer doven i hender og føtter. Først og fremst er dette en rungende HURRA, og takknemligheten og lettelsen kjenner ingen grenser. Nå tør jeg være ganske sikker. MR'en i januar ble tatt bare tre uker etter den første, alarmerende. Men nå har det gått tre måneder til. Finner de ingenting nå, så er det fordi det ikke er noe der. Jubel og glede!

Og så er det et bitte lite æsj, da, for jeg gikk jo ut av Festung Anti-Korona Krankenhaus (snakker om sikkerhetsrutiner, kunne ikke hente meg en kopp kaffe på egenhånd) med akkurat de samme symptomene som da jeg gikk inn, og null svar på hva jeg skal gjøre med dem. Men dette får jeg ta tak i etterhvert. Enten kan vi gjøre noe med det, eller så får jeg pent lære meg å leve med det, på en eller annen måte. Jeg skal i alle fall ikke dø med det første, og det er en usigelig lettelse.

Så dro jeg hjem på fredag og landet kræsj-bang med hodet først i en hverdag bestående av det totale kaos, hjemmeskole på tredje uka, en innmari sliten mann som ikke hadde fått gjort jobben sin, manglende innlevering av lekser, en bestemor som har fått slag og havnet på sykehjem og med min egen dårlige form som bakteppe. Og en bursdag. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg ikke har hatt tre minutter til overs  

Men jeg skulle selvsagt ha skrevet med en gang, beklager såmye. Akkurat nå er jeg mest fortumlet. Og ganske sliten. Det har på sett og vis humpet og gått de siste månedene. Men å leve i en så lang og grunnleggende usikkerhet har nok tatt på mer enn jeg liker å innrømme. Og så da dette koronagreiene på toppen av det hele... nei, 2020 har hittil ikke innfridd på noen som helst slags måte. Jeg vil ha pengene mine tilbake, eventuelt bytte dem med et greiere 2021.

... men, det betyr vel bare at det kun kan gå oppover? Store klemmer til alle sammen. Jeg håper dere har det bra og nyter påsken i varierende grad (fra "knallkos" for noen til "overlevelse" for andre, og for en del av oss svinger det nok fra det ene til det andre fra dag til dag).

Og alt godt!    

 

[Handful]

Å herregud ❤❤🤣

Lettelse!! Også skriver du så morsomt. Så når man ser at man har nåttifikation fra @Puffedama og stålsetter seg - så gjorde det innlegget godt, nå sitter jeg bare her med et stort smil. HURRA! 😀🎉

(Ikke hurra for 0 svar, bestemor, sliten mann og angsten som har tatt på da selvfølgelig. )

En sjanse til da! Koronaen er jo sånn tåelig under kontroll i Norge og her var det gode nyheter. Og det etter en helt nydelig dag i ☀️. Fortsett sånn 2020, vi heier på deg!

Endret 6. april 2020 av Handful

[Handful]

Hvordan går det? 

@SchrödingersKatt

@Puffedama

@Jessica Hamby

[Puffedama]

@Handful , her går det sånn passe. Jeg er i latterlig dårlig form og er blitt satt på "close watch" av onkologen på Radium, hun tror ikke på at nevrologene ikke har klart å finne noe. Noe er jo galt, spørsmålet er bare hva det er.

Mannen min ligger på intensiven nå etter en større hjerteoperasjon. Mye større enn min kreftoperasjon-men han vil bli bra, og antagelig i mye bedre form enn før operasjonen. Men hele sommeren vil han antagelig være redusert. Jeg har gitt ham streng beskjed om å ikke reise hjem før han kan klare seg selv  Jeg klarer ikke være sykepleier på toppen av alt det andre.

Hvordan går det med deg, Handful, og med dere andre??

[Handful]

15 timer siden, Puffedama skrev:

@Handful , her går det sånn passe. Jeg er i latterlig dårlig form og er blitt satt på "close watch" av onkologen på Radium, hun tror ikke på at nevrologene ikke har klart å finne noe. Noe er jo galt, spørsmålet er bare hva det er.

Mannen min ligger på intensiven nå etter en større hjerteoperasjon. Mye større enn min kreftoperasjon-men han vil bli bra, og antagelig i mye bedre form enn før operasjonen. Men hele sommeren vil han antagelig være redusert. Jeg har gitt ham streng beskjed om å ikke reise hjem før han kan klare seg selv  Jeg klarer ikke være sykepleier på toppen av alt det andre.

Hvordan går det med deg, Handful, og med dere andre??

Nei det var liksom det som var aberet med gladnyheten sist da, om at de ikke fant noe. Det er jo fortsatt noe veldig galt, siden du føler deg så dårlig. Derfor tenker jeg veldig ofte på deg og hvordan det går. Hva innebærer det å være satt på "close watch?"

Og det var ikke måte på alt familien deres skulle gjennom da.  Jeg håper mannen din blir bedre enn før som du skriver,  og at han kommer seg raskt! Og i mellomtiden har du ansvaret for hele familien alene? Det finnes vel forskjellige tilbud til familier som trenger det, så jeg håper dere har noen å støtte dere litt på.

Ønsker veldig masse god bedring til mannen din og håper det blir en fin sommer tross alt! Og ønsker de finner noe som kan fikses på deg! 

Der går fortsatt bra her. Vi har feiret ettårs kontroll som var fin! 😀 En lettelse hver gang.

Også føles det litt rart å skrive det siden vår krise var så kortvarig i forhold til deres, men det er rart hvor mye det har forandret meg likevel, hvordan jeg tenker, hva jeg velger å prioritere og hvordan jeg er med andre mennesker. Jeg (syntes selv ihvertfall) at jeg har blitt flinkere til å bry meg om andre, og at jeg tør å spørre om vanskelige ting, og dermed har kommet nærmere noen sånn sett. Mens en venninne mistet jeg midt oppi alt sammen, og det gjør fortsatt så vondt.

Hvordan har det gått med dere i tråden her når det kommer til sosiale forhold som venner og familie? 

@SchrödingersKatt:

Lenge siden du har oppdatert her, tenker veldig mye på deg, og håper alt er bra.

Endret 16. juni 2020 av Handful

[Lollybby]

Tenker på deg Puffedama!

Og dere andre!

Hvordan går det?

❤💪

 

[Lollybby]

Beklager at jeg spør,  mener ikke å mase...🤐

Men lurer sånn på hvordan det står til?

Tenker ofte på dere alle sammen❤

[Lollybby]

Hei! 

Siste gang jeg maser om hvordan det går dette!🤐

Men ble så imponert av innlegg her og ønsker dere alle så inderlig det beste 🙏

[Handful]

1 minutt siden, Lollybby skrev:

Hei! 

Siste gang jeg maser om hvordan det går dette!🤐

Men ble så imponert av innlegg her og ønsker dere alle så inderlig det beste 🙏

Oioi. Jeg setter pris på masingen, for jeg lurer veldig selv også. 💖

@SchrödingersKatt

@Puffedama Deg er jeg mest bekymret for... og hvordan går det med mannen? Håper dere fikk noe fin sommer oppi det hele!

@Jessica Hamby

...og dere andre som har vært aktive i tråden. 

 

Her går det fint hvertfall. 💖 Mannen er tilbake i 100 % jobb. Barna har det bra. Vi mistet hunden vår til kreft nylig da... Men hun hadde levd et langt hundeliv.❤

[Lollybby]

15 hours ago, Handful said:

Oioi. Jeg setter pris på masingen, for jeg lurer veldig selv også. 💖

@SchrödingersKatt

@Puffedama Deg er jeg mest bekymret for... og hvordan går det med mannen? Håper dere fikk noe fin sommer oppi det hele!

@Jessica Hamby

...og dere andre som har vært aktive i tråden. 

 

Her går det fint hvertfall. 💖 Mannen er tilbake i 100 % jobb. Barna har det bra. Vi mistet hunden vår til kreft nylig da... Men hun hadde levd et langt hundeliv.❤

Hei og takk for oppdatering fra heimen din!💞

 Så trist med hunden. Men den hadde tydeligvis et godt liv😊.

Krysser fingre for oppdateringer fra de andre sterke damene!

[SchrödingersKatt]

Hei! Nå er det bra lenge siden. 😮

For å være helt ærlig har det ikke skjedd stort her! Og det er jo intet mindre enn fantastisk i kreft-verdenen. Hadde forrige kontroll nå på tirsdag, og alt ser utrolig nok fortsatt fint ut!

Men, et lite skår i gleden er det, fordi jeg har hatt en liten kul på skulderen på "kreft-siden" i et par måneder nå. Trodde i det lengste det var et myggstikk, siden det klødde, men den forsvant jo aldri. Så i dag har jeg fått den operert ut, og den har blitt sendt inn for undersøkelse. Det er uhyre sjelden med hud-metastaser på den måten, men kroppen min har aldri brydd seg om ord som "usannsynlig" eller "sjelden", så... Vi får se. Jeg er faktisk ikke nevneverdig bekymret. Har jo måttet lære meg å ikke bekymre meg over ting jeg ikke har kontroll over.

Sånn ellers er livet litt dritt for tiden. Det ser ut som det går mot samlivsbrudd, og jeg har ingen jobb å gå til for tiden. Jeg er veldig sliten av det meste, egentlig. Men nå må det vel gå litt oppover snart.  

[Handful]

17 timer siden, SchrödingersKatt skrev:

Hei! Nå er det bra lenge siden. 😮

For å være helt ærlig har det ikke skjedd stort her! Og det er jo intet mindre enn fantastisk i kreft-verdenen. Hadde forrige kontroll nå på tirsdag, og alt ser utrolig nok fortsatt fint ut!

Men, et lite skår i gleden er det, fordi jeg har hatt en liten kul på skulderen på "kreft-siden" i et par måneder nå. Trodde i det lengste det var et myggstikk, siden det klødde, men den forsvant jo aldri. Så i dag har jeg fått den operert ut, og den har blitt sendt inn for undersøkelse. Det er uhyre sjelden med hud-metastaser på den måten, men kroppen min har aldri brydd seg om ord som "usannsynlig" eller "sjelden", så... Vi får se. Jeg er faktisk ikke nevneverdig bekymret. Har jo måttet lære meg å ikke bekymre meg over ting jeg ikke har kontroll over.

Sånn ellers er livet litt dritt for tiden. Det ser ut som det går mot samlivsbrudd, og jeg har ingen jobb å gå til for tiden. Jeg er veldig sliten av det meste, egentlig. Men nå må det vel gå litt oppover snart.  

Takk for oppdatering!💛

Har håpet at ingen nyheter er gode nyheter!! 

Men ekkelt med kulen ja, når får du svar?🤞🤞🤞

Det andre var virkelig trist å høre. Stor klem til deg! 

Er du i form til å jobbe 100% nå, og har du fått fullført studier, eller husker jeg feil om at du holdt på med en oppgave e.l?

[Handful]

@Puffedama Lever du? 🌻❤💐🍃🍂

[Jessica Hamby]

Oj, det var lenge siden, ja! Tenker på dere stadig vekk, men har liksom ikke somlet meg innom tråden.

Her går det bra. Alt var fint på kontroll og formen er god.

Kjenner jeg ble bekymret for vår kjære Puffedame nå

 

[Handful]

2 timer siden, Jessica Hamby skrev:

Oj, det var lenge siden, ja! Tenker på dere stadig vekk, men har liksom ikke somlet meg innom tråden.

Her går det bra. Alt var fint på kontroll og formen er god.

Kjenner jeg ble bekymret for vår kjære Puffedame nå

 

Godt å høre Jessica!❤

[Puffedama]

@SchrödingersKatt @Handful @Jessica Hamby @Lollybby     

Puffedama æ'kke død! Ikke ennå, i hvert fall!  

SÅ godt å høre at det står bra til med dere, Handful og Jessica. Alt bra og livet rusler videre, hva kan vel være bedre enn det. Jeg har to gode puppevenninner- dere skjønner hva jeg mener- som var i behandling omtrent samtidig, og det er så deilig å se hvordan bekymring og "krefttanker" bare svinner bort i takt med at håret vokser, hverdagen begynner og formen bedrer seg. Den ene av dem var i 100% jobb et par måneder etter avsluttet behandling, den andre løper maraton og går milelange skiturer og toppturer og jobber snart 80% (hun har barn, og jeg tror det ofte tar litt lenger tid med oss). Uansett, begge er liksom på vei dit hvor man ikke tenker så mye på det lenger, en gang, det er et avsluttet kapittel. Noe som var, og som naturligvis har satt spor. Men som ikke er mer. Hurra!

Schrödinger, jeg håper statistikken faktisk stemmer denne gangen og at den lille kulen bare var en liten kul! Ellers var det utrolig godt å lese at du er frisk og rask, og at kontrollene har vært smooth sailing. Det er jo fantastisk, sett fra starten av denne dagboka. En skikkelig gla'historie. Men, ikke noe hyggelig å høre at det er vanskelig å finne jobb og at det kanskje går mot samlivsbrudd... med den berg- og dalbanen du har vært igjennom burde du vært sikret en slags "... og så levde hun lykkelig og problemfritt alle sine dager"-avslutning, det hadde vært rettferdig, men livet er jo ikke sånn. Midt i sykdom er det jo ingenting man lengter sånn etter som Hverdag, men Hverdag har jo aldri vært problemfritt det heller... det er bare så lett å fokusere på det man savner når man ikke har den. Håper du har gode folk rundt deg, at du holder på humoren og at du husker at du er en badass dame som har sparket en uvanlig og hissig krefttype i ballene så den forsvant. Hah!    

Med meg går det ikke spesielt bra. Alt har egentlig bare blitt verre, og ingen finner ut hva som er galt. Som Schrödinger har jeg også brukt opp bekymringen min, jeg orker ikke gå rundt og være redd for noe som kanskje eller kanskje ikke kommer, men det er litt frustrerende å ikke skjønne hvorfor jeg er så r*va dårlig- og hvorfor det bare blir verre, ikke bedre! Symptomlista er lang som et vondt år, dere skal få slippe å lese alt sammen, hehe. Er nå ca 2 centimeter over "sengeliggende", og selv uten krisemaksimering og katastrofetanker er det vanskelig å tro at det ikke er noe alvorlig galt når formen er så elendig. Nevrologene trekker på skuldrene og mumler om kreftbehandling og senskader, onkologene rister på hodet og sier det i så fall er de mest atypiske senskadene de har sett, det må være "noe annet". Jeg jobber 20%, noe som høres ut som en dårlig spøk, men takket være disse koronatider kan jeg jobbe hjemmefra og kan dermed klamre meg fast til jobben ved å bruke 60% av energien min på noe som gir 10% resultater for arbeidsgiver. På alle måter en dårlig deal for alle, men jeg tør ikke annet.

Dette høres helt forferdelig ut, og rent fysisk er det også det. Jeg er så ufattelig lei av å være dårlig, hadde gladelig gitt min gjenværende pupp for å føle meg normal bare en eneste dag. Dette er mye, mye verre enn behandlingen. Men likevel er jeg glad for å være her. Med tre scanninger for hjernespredning bak meg er jeg innmari klar over hva som er alternativet (det positive er at når jeg først har vært i den situasjonen et par ganger, er det ingenting annet som skremmer meg. Aldri så galt osv!) Mulig jeg har blitt en sånn ekkel post-cancer motivational speaker, men livet er ganske fint, tross alt, og jeg nekter å la det som er dårlig overskygge alt det som tross alt er bra. Såh! Puffedama er slett ikke død (bare ufattelig treig i avtrekkeren, @Lollybby, takk for at du bryr deg!), selv om det ikke føles så langt unna, og har det etter omstendighetene så godt man kan ha det. Ønsker alle en fin høst!

Endret 26. september 2020 av Puffedama

[Handful]

15 timer siden, Puffedama skrev:

@SchrödingersKatt @Handful @Jessica Hamby @Lollybby     

Puffedama æ'kke død! Ikke ennå, i hvert fall!  

SÅ godt å høre at det står bra til med dere, Handful og Jessica. Alt bra og livet rusler videre, hva kan vel være bedre enn det. Jeg har to gode puppevenninner- dere skjønner hva jeg mener- som var i behandling omtrent samtidig, og det er så deilig å se hvordan bekymring og "krefttanker" bare svinner bort i takt med at håret vokser, hverdagen begynner og formen bedrer seg. Den ene av dem var i 100% jobb et par måneder etter avsluttet behandling, den andre løper maraton og går milelange skiturer og toppturer og jobber snart 80% (hun har barn, og jeg tror det ofte tar litt lenger tid med oss). Uansett, begge er liksom på vei dit hvor man ikke tenker så mye på det lenger, en gang, det er et avsluttet kapittel. Noe som var, og som naturligvis har satt spor. Men som ikke er mer. Hurra!

Schrödinger, jeg håper statistikken faktisk stemmer denne gangen og at den lille kulen bare var en liten kul! Ellers var det utrolig godt å lese at du er frisk og rask, og at kontrollene har vært smooth sailing. Det er jo fantastisk, sett fra starten av denne dagboka. En skikkelig gla'historie. Men, ikke noe hyggelig å høre at det er vanskelig å finne jobb og at det kanskje går mot samlivsbrudd... med den berg- og dalbanen du har vært igjennom burde du vært sikret en slags "... og så levde hun lykkelig og problemfritt alle sine dager"-avslutning, det hadde vært rettferdig, men livet er jo ikke sånn. Midt i sykdom er det jo ingenting man lengter sånn etter som Hverdag, men Hverdag har jo aldri vært problemfritt det heller... det er bare så lett å fokusere på det man savner når man ikke har den. Håper du har gode folk rundt deg, at du holder på humoren og at du husker at du er en badass dame som har sparket en uvanlig og hissig krefttype i ballene så den forsvant. Hah!    

Med meg går det ikke spesielt bra. Alt har egentlig bare blitt verre, og ingen finner ut hva som er galt. Som Schrödinger har jeg også brukt opp bekymringen min, jeg orker ikke gå rundt og være redd for noe som kanskje eller kanskje ikke kommer, men det er litt frustrerende å ikke skjønne hvorfor jeg er så r*va dårlig- og hvorfor det bare blir verre, ikke bedre! Symptomlista er lang som et vondt år, dere skal få slippe å lese alt sammen, hehe. Er nå ca 2 centimeter over "sengeliggende", og selv uten krisemaksimering og katastrofetanker er det vanskelig å tro at det ikke er noe alvorlig galt når formen er så elendig. Nevrologene trekker på skuldrene og mumler om kreftbehandling og senskader, onkologene rister på hodet og sier det i så fall er de mest atypiske senskadene de har sett, det må være "noe annet". Jeg jobber 20%, noe som høres ut som en dårlig spøk, men takket være disse koronatider kan jeg jobbe hjemmefra og kan dermed klamre meg fast til jobben ved å bruke 60% av energien min på noe som gir 10% resultater for arbeidsgiver. På alle måter en dårlig deal for alle, men jeg tør ikke annet.

Dette høres helt forferdelig ut, og rent fysisk er det også det. Jeg er så ufattelig lei av å være dårlig, hadde gladelig gitt min gjenværende pupp for å føle meg normal bare en eneste dag. Dette er mye, mye verre enn behandlingen. Men likevel er jeg glad for å være her. Med tre scanninger for hjernespredning bak meg er jeg innmari klar over hva som er alternativet (det positive er at når jeg først har vært i den situasjonen et par ganger, er det ingenting annet som skremmer meg. Aldri så galt osv!) Mulig jeg har blitt en sånn ekkel post-cancer motivational speaker, men livet er ganske fint, tross alt, og jeg nekter å la det som er dårlig overskygge alt det som tross alt er bra. Såh! Puffedama er slett ikke død (bare ufattelig treig i avtrekkeren, @Lollybby, takk for at du bryr deg!), selv om det ikke føles så langt unna, og har det etter omstendighetene så godt man kan ha det. Ønsker alle en fin høst!

Her blir ihvertfall x % av energien som du brukte, til 100 % glede for oss. 🤗 Såå godt å høre fra deg. ❤

Selvfølgelig ikke så hyggelig å høre om formen. Må virkelig håpe at du kan bli bedre! 💕🌻🌟

Med disse hjernescanningene hadde de kanskje oppdaget om det var noe annet galt og? Spør bare fordi pappa har vært i ekstremt dårlig form (hakket over pleietrengende) det siste året. Har egentlig fått veldig lite hjelp, og bare en masse utsettelser pga korona, men det lille som ble gjort har vært rettet mot muskler og skjelettplager. Han har også stått på blodfortynnende. Så viser det seg nå at han har hatt en hjerneblødning. 😞 Det har gitt en mengde med rare symptomer ihvertfall. 

Hvordan går det med mannen din?? Og familien..? ❤

Skjønner at du ikke orker å svare.

 

Nå har ihvertfall alle blitt gjort rede for, og det er godt.🤗

Endret 26. september 2020 av Handful

[MarianneE]

Aldri vært i boka di, jeg legger igjen klemmer og et ❤

[Lollybby]

Tusen hjertelig takk for oppdatering Puffedama! Og dere andre. Heier på dere! 💪🏽💕

[Puffedama]

På 26.9.2020 den 19.49, Handful skrev:

Her blir ihvertfall x % av energien som du brukte, til 100 % glede for oss. 🤗 Såå godt å høre fra deg. ❤

Selvfølgelig ikke så hyggelig å høre om formen. Må virkelig håpe at du kan bli bedre! 💕🌻🌟

Med disse hjernescanningene hadde de kanskje oppdaget om det var noe annet galt og? Spør bare fordi pappa har vært i ekstremt dårlig form (hakket over pleietrengende) det siste året. Har egentlig fått veldig lite hjelp, og bare en masse utsettelser pga korona, men det lille som ble gjort har vært rettet mot muskler og skjelettplager. Han har også stått på blodfortynnende. Så viser det seg nå at han har hatt en hjerneblødning. 😞 Det har gitt en mengde med rare symptomer ihvertfall. 

Hvordan går det med mannen din?? Og familien..? ❤

Skjønner at du ikke orker å svare.

 

Nå har ihvertfall alle blitt gjort rede for, og det er godt.🤗

Næh, så utrolig kjipt å høre det som skjedde med faren din. Det samsvarer for øvrig med mitt inntrykk: leger er ofte medfølende og interesserte, men har dårlig tid. Finnes det en enkel løsning, så går de for den.

Jeg er veldig heldig som har en kreftlege som tror det "er noe", framfor en fastlege som tror jeg er "sliten". Ny undersøkelse i november, vi får se hva de sier da. Nytt fra sist er at jeg har blitt oppsagt fra jobben. Jeg skjønner det på alle måter, men likevel... det er en kvart million kroner i årslønn jeg aldri vil se igjen. Gode kolleger som jeg vil savne. Jeg ville jo aldri *valgt* dette hvis det var noen som helst måte å fortsette i jobben...

Mange gode klemmer til dere alle! Jeg håper inderlig det går godt med faren din, Handful!

Tillegg: mannen har det bra! Han er frisk og rask og antagelig i bedre form enn på flere år, haha. Rehabiliteringstrening er ikke for sveklinger  

Endret 2. oktober 2020 av Puffedama