Kona er i overgangsalderen, et mareritt!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og det er da må man sette foten ned. Det er lettere sagt enn gjort når det er noen i nær familie, men det er helt nødvendig. En klok person fortalte meg en gang at man i livet blir behandlet slik en lar andre behandle en. Det er mye sant i det, og i det ligger det at dersom man aldri setter grenser der man også fastsetter konsekvenser dersom de brytes, så vil man ofte bli behandlet dårlig i livet. I tilfeller som dette må man sette dem ved å ikke tillate sjikane/dårlig oppførsel. Hvis mor eller andre familiemedlemmer slenger dritt og oppfører seg urasjonelt, så skal man bare gå derfra, og ignorere i en tid. Send melding om at de kan ta kontakt når de oppfører seg ordentlig, og vær 100% konsekvent på det. Alle kan ha en dårlig dag der det sies ting man ikke mener, men ingen skal finne seg i vedvarende dårlig oppførsel uten konsekvenser. 

Anonymkode: 30253...683

Det har jeg også gjort, men når personen nekter å høre er det ikke så lett. Og selv om min mor oppfører seg som en bitch er jeg fortsatt glad i henne. Men selvinnsikten er vel på 0,1%.

Anonymkode: e6be9...ee5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg også gjort, men når personen nekter å høre er det ikke så lett. Og selv om min mor oppfører seg som en bitch er jeg fortsatt glad i henne. Men selvinnsikten er vel på 0,1%.

Anonymkode: e6be9...ee5

Her kan det vel henge mer sammen med personlighet enn overgangsalder.?

Anonymkode: 77e57...8ca

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at du føler dette som ubehagelig, men jeg vil snu litt på det.

Jeg har det samme problemet med mannen min.  Ikke på grunn av overgangsalderen, men på grunn av søvnapne.

Han sover dårlig, har et elendig humør, er passiv og energiløs, og ikke villig til å være med på sosialt samvær eller hygge oss to i mellom.

Tenk på det du og jeg har skrevet.  Vi er i nøyaktig samme situasjon (bortsett fra at min situasjon har vart i to-tre år, og din har vart en måned)

Hvilket råd ville du gitt meg?  Og kan du følge samme råd selv?

 

Og for ordens skyld: jeg presset mannen min til legen, pushet på for utredning, støttet opp når behandlingen var ubehagelig, og vi har begynt å få det bedre nå.

Anonymkode: 818fb...fe0

 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ramlet av for lenge siden. Tar til meg det dere skriver som handler om overgangsalderen. Takk til dere som forklarer godt og forstår at det er tøft.  Alt annet, utroskap, kritikk for å ikke støtte henne (noe jeg gjør) og mannehat, det kobler jeg ut.

Ts

Anonymkode: 82cdb...707

Jeg gjentar mitt råd fra side 3.

Det er du som kjenner din kone, som vet hva hun responderer på, og det beste du kan gjøre er å tenke på hvilket råd du ville gitt noen andre i din situasjon, og så gjøre det samme selv.

 

 

Anonymkode: 818fb...fe0

[AnonymBruker]

Til TS:

Ære være pappa som holdt ut med mamma i den tiden der. Det gikk utover alle, med mye soving, mye gråting ++ men jeg tør påstå de kom sterkere ut av det. Vet ikke om dere er gift eller samboer, men dersom gift, så har dere tatt et ganske bestemt valg om å være sammen i gode og onde dager. Det er et valg, ikke følelsesavhengig. Stå for det valget, hold ut den fasen, og forhåpentligvis vil hu være veldig takknemlig for at du ikke gikk, men sto for det du en gang lovte.

Anonymkode: e917f...246

Ryddet for svar til slettet innhold. Edie, adm.

Endret 18. desember 2018 av Edie

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg også gjort, men når personen nekter å høre er det ikke så lett. Og selv om min mor oppfører seg som en bitch er jeg fortsatt glad i henne. Men selvinnsikten er vel på 0,1%.

Anonymkode: e6be9...ee5

Og det er da man iblant må ignorere. Ikke svare på meldinger som bare er drittkasting, gå derfra hvis noen slenger dritt osv. Og så kan man rolig og behersket opplyse om at de kan ta kontakt når de får roet seg ned. 

Anonymkode: 30253...683

[AnonymBruker]

22 hours ago, kisskissbangbang said:

Åhei, så mange drit sure kvinnfolk Stålsatte meg litt før jeg åpna tråden, regna med TS hadde fått juling. 

Har aldri skjønt meg på damer som bruker hormoner som unnskyldning for å oppføre seg som troll. Påvirka blir man, selvfølgelig, enten det er PMS, svangerskap eller overgangsalder, men man er da voksen og kan da fortsatt ta seg sammen.

Når dét er sagt: TS, du sier at kona har vært et mareritt i "en måneds tid" og at du vurderer å gi opp. Det er litt (veldig) voldsomt, tenker jeg. Dere har vel vært gift ei stund, har dere ikke noen gode mestringsstrategier for tøffe tider? Har dere vært gjennom svangerskap sammen, og kan du huske tilbake til hva dere gjorde for å komme dere gjennom dét? Hvordan er kommunikasjonen rundt denne problematikken, kan dere prate skikkelig om det på en rolig måte? Et langt samliv tar ikke slutt av noen måneder med drittoppførsel fra den ene, tenker jeg, men man må kanskje jobbe litt ekstra med ekteskapet i slike perioder. 

Jeg har også trodd at man alltid kan ta seg sammen selv om hormonene raser.

Så fikk jeg kreft (i tredveårene) og havnet rettt i overgansalderen etter operasjon og behandling. Og det er IKKE lett å ta seg sammen når man våkner ti ganger per natt, iskald, skjelvende og dryppende våt av svette. Når man er så utslitt at man knapt greier å holde seg oppreist, og når man må kle av og på seg flere ganger i timen fordi man enten er kokvarm eller iskald. Når man plutselig kan begynne å gråte, uten å engang skjønne hvorfor selv. Det SUGER! 

Anonymkode: bad19...fa2

[AnonymBruker]

Jeg er selv i overgangsalderen og er bare midt i 40-årene. Tror ikke mannen min så den komme så tidlig, og det er klart det er krevende for han også.

Det går i perioder, så det er ikke like ille hele tiden (heldigvis). Men jeg kan forstå at det er vanskelig for mannen, for jeg kan være ustabil i perioder og da kjenner jeg ikke igjen meg selv. Etterpå forstår jeg at jeg var urimelig, men det er nesten umulig å styre.

Men det finnes jo hjelp å få. Jeg har en god lege som jeg har dialog med, har kona di dialog med lege/gynekolog? Du får sette deg rolig ned med henne og gi henne forståelse, det er garantert slitsomt for henne også. Og anbefale at hun oppsøker hjelp.

Anonymkode: fc287...000

[s0la]

Det er en fase! Mamma begynte på sin overgang sent i 40 årene fordi hun fjerna livmor og alt som følger med der nede, og kom rett i overgangsalder. Hun var ikke akkurat et mareritt, men slet med hetebølger og tørr nese. Hun har enda tørr nese, men ellers er alt bra etter et par år.  

Det er jo hormoner som herjer. Så det blir som en pubertet nr 2, hvis man ser på det sånn. En fase, altså. 

Og tro meg, det er nok ikke gøy for henne heller. Jeg har ikke vært i overgangsalderen, er bare 23. Men har de siste årene begynt å bli irritabel og lei meg før mensen. Jeg har noen dager der jeg føler meg pyyyton, er slapp og trøtt og vil bare grine. Da vet jeg at mensen kommer straks! Og det er pga hormoner. Det er lite man kan gjøre med når det er i gang. Hun føler seg nok også slapp og irritabel og er lei av andre ting som følger med overgangsalderen. 

Jeg ville prøvd å vise forståelse. Nå vet jeg ikke hvordan dere har det, men skriver bare det jeg kunne tenkt meg at MIN samboer kan gjøre i framtiden. Når jeg har dårlige dager, da ser han det. Og i stedet for å bli irritert på meg gir han meg en klem. Og i stedet for å komme på ideer for å «fikse det», så sier han at det kommer til å gå bra. Eller så sier han ingenting, men bare gjør noe fint som å legge et pledd over meg og kysse meg på panna. Eller lage meg en kaffe. Det er nok for meg og gjør dagen så mye bedre! Utrolig nok. Tidligere i forholdet kunne han fort bli irritert på meg da jeg hadde (det jeg tror er) pms, men da ble jeg bare MER irritert. 

 

Men det er ikke enkelt for NOEN. Humøret til en går ut over den andre. Så det er ikke bare hun som sliter. Dere må nesten bare snakke om det. Spør om det er noe hun trenger, eller om du skal la henne være i fred når hun er lei. 

[AnonymBruker]

På ‎16‎.‎12‎.‎2018 den 11.52, AnonymBruker skrev:

55 år og kommet i overgangsalderen, nå, plutselig, med de plagene du nevner? 

Det er lovlig sent, usedvanlig sent. 

Kan det være at du som mann er kommet i mannens overgangsalder alternativt er blitt sensitivert eller en pest og en plage å være i hus med? 

Anonymkode: 17f6e...14d

Det er faktisk fullt mulig å komme i overgangsalder når man er 55, så tror du skal legge fra deg mistenkeligheten! Kvinnehat er motbydelig, mannehat like så!

Anonymkode: 1ef9b...583

[AnonymBruker]

På ‎16‎.‎12‎.‎2018 den 13.26, AnonymBruker skrev:

Overgangsalderplager, slik du lister dem opp, kommer lenge før kvinnen er 55 år gammel. Så her har du nok bommet stygt. 

Anonymkode: 17f6e...14d

Så da mener du at konen til TS lyver til ham om at hun har kommet i overgangsalderen? Hvis det er riktig, så bør du jo ikke anklage TS, men konen.

Anonymkode: 1ef9b...583

[AnonymBruker]

På 16.12.2018 den 12.28, AnonymBruker skrev:

Forskjellen er vel at når menn kommer i overgangsalderen og mister energi, lyst og humør, går de ikke til legen eller helsekosten. 

Anonymkode: a88ea...ed3

Øhhhh, som om ikke middelaldrende mannfolk har knaska viagra i alle de år.

Anonymkode: 817ab...3a0

[AnonymBruker]

Ohoi MENN i overgangsalderen er vel så ille..... slitne og initiativløse, dårlig potens og bitre på livet. Sjarmerende....

Anonymkode: fb175...47e

[Gjest HarryDotter]

På 16.12.2018 den 16.26, Era Vulgaris skrev:

Puberteten er en "walk in the park" sammenliknet med overgangsalderen for mange. En mann kan faktisk ikke forstå hvor ille det kan føles når kroppen herjer slik med deg. Når TS attpå til har måttet holde ut med dette en hel måned får ikke jeg særlig medfølelse, hvert fall. En måned. 

Overgangsalder og midtlivskrise er for øvrig to helt vidt forskjellige ting. Da jeg var i overgangsalder, følte jeg meg fysisk syk mer eller mindre hver dag i 10 år. Influensavondt i kroppen, hetetokter fra helvete, nattesvette og depresjoner. I en midtlivskrise får man behov for sportsbil, en yngre dame, ny stil eller hårfrisyre. Ikke veldig sammenliknbart.

Nei det er visst aldri sammenlignbart noe som helst? Allt kvinner puster og lever, er visst værre for dem enn for menn. Tja...men fortsatt står jeg på at man ikke har lisens til å være drittsekk selv om man lider og ikke føler seg bra. Forstår at lunta kan være kortere, men respekt og normalt hensyn og oppførsel bør være et minimum.

[Brunello]

Utrolig hvor mye pes en mann får når han påpeker at en dame i overgangsalderen kan være problematisk å leve sammen med. Vanligvis får kvinner full støtte når de påpeker at kvinner i overgangsalder-alder er noen hekser. Mulig det er fordi kvinnene i overgangsalder da opptrer i rollen som svigermor.

[HalldirV2]

På ‎16‎.‎12‎.‎2018 den 11.31, Era Vulgaris skrev:

Haff, stakkars mann  Jeg kan love deg at det er hun som har det verst her. Overgangsalderen kan være fryktelig plagsom, og det blir i hvert fall ikke noe bedre av å ha en så lite forståelsesfull mann! Du syter og klager - kanskje det gjør humøret hennes dårlig. Har du tenkt på det? 

Hvor lenge overgangsplagene varer, er individuelt, men det finnes hjelp å få. Både hos lege og i form av kosttilskudd hos helsekostforretninger. 

Skivebom. Du kunne skrevet det siste istedenfor en triade av latterlige antagelser. 

[Edie]

Ryddet for avsporinger, brukerdebatt og svar til dette.

Edie, adm.

[AnonymBruker]

Det er fullt forståelig at overgangsalderen er en tøff periode for mange kvinner. Det er det ingen (eller svært få) som betviler.

Det forsvarer imidelrtid ikke dårlig oppførsel overfor omgivelsene rundt seg. Man har et ansvar. Driter man i dette ansvaret fordi man mener man "har en unnskyldning" til å være snerpete, sur, grinete, humørsyk etc. fordi man er i overgangsalderen, ja da har man en god oppskrift på havarert forhold, og frastøting av venner og familie.

En god partner aksepterer fortvilte utbrudd, og at det går i ei kule varmt både titt og ofte. En dårlig dag eller to. Skulle bare mangle. Men det er ikke det som er problemet. Problemene kommer når humørsyken og oppførselen blir regelen og ikke unntaket. Det er selvsagt uakseptabelt.

Jeg har svært liten respekt for de som tillater seg å gi blaffen i de som er rundt dem, og påberoper seg en rett til å oppføre seg slik pga en tilstand, f.eks. overgangsalderen.

I dette tilfellet virker det som om hun er av denne typen som bare fokuserer på seg selv og sine egne plager, og driter i de som er rundt henne. Det er ikke et godt grunnlag for harmoni i forholdet.

Anonymkode: 4dd6f...be9

[AnonymBruker]

På 16.12.2018 den 11.15, AnonymBruker skrev:

Kona er 55 og nylig kommet i overgangsalderen. Den siste måneden har hun vært et mareritt å bo med. Jeg klarer snart ikke mer.

Hun sover dårlig, er på dårlig humør, er sliten og slapp og ikke villig til noe hygge. 

Er det slik det blir fremover eller er det en fase? Dette kan jeg for lite om. Vil gjerne ha andre menns erfaring på dette. Jeg syns hun er mildt sagt lite grei... 

M,55

Anonymkode: 82cdb...707

Må bare svare deg her at du skal høre på de som gir deg ordentlige svar, som gir deg råd. Det er viktig å finne ei løsning for dere begge, for desse plagene kan vare opp til ti år. Jeg er selv dame, og synes det er trist og leit å se hvor mange bitre damer som er på dette forumet.

Anonymkode: 90d4e...f16

[AnonymBruker]

En fase. Husk du selv også vil komme i en fase. 

Anonymkode: 3961c...714

[AnonymBruker]

Leser alt dere skriver.

Kan noen forklare meg hvorfor sex og nærhet er et ikke -tema for henne oppi dette? 

Ts

Anonymkode: 82cdb...707