Gå til innhold

Celleforandringer


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan be om beroligende (Vival) hos legen din. Jeg brukte det når jeg skulle på slike skremmende ting i pakkeforløpet. Det er en av de meste skremmende opplevelsene i livet, så at man reagerer er ikke rart. Jeg gikk fra å gråte i timesvis til å være apatisk en hel dag. Går helt greit å gråte på sykehuset også, de forstår at det er kjempehardt.

Anonymkode: 9d88c...bc7

Takk for tips! Det er det første jeg skal gjøre når jeg kommer dit, spørre om beroligende.

Anonymkode: 9978c...d01

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til i morgen! Er det glioblastom det er snakk om?

Ikke strev med å holde inne følelsene dine. De som jobber med det er vandt til å se litt av hvert og vil ikke reagere negativt på tårer. De forstår veldig godt at du er redd og fortvilet  ❤

Anonymkode: 773fe...e13

Tusen takk for svar! Måtte google, og det er ikke i hjernen jeg har dette, heldigvis. Mer i bihuler/svelg.

Anonymkode: 9978c...d01

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt normalt å være redd og gråte når du får en sånn alvorlig beskjed. Og det er lurt å satse på at du blir tatt vare på når du er på sykehuset, så du kan trygt la deg ramle litt sammen der. Når du er hjemme, er det fint om du har vært ærlig og åpen med venner og familie, så får du hjelp fra dem. 

Lykke til i morgen! Det er tøffe tak du skal gjennom nå, følelsesmessig og fysisk- uansett utfall og behandling.

 

Anonymkode: c55c7...8e1

Tusen takk. :hug:

Anonymkode: 9978c...d01

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, vet liksom ikke hva jeg skal skrive for andre har sagt det før meg. Selvfølgelig er du redd og det må du bare stå i, fordi dette kommer til å bli tøft, med du kommer deg igjennom det. De på sykehuset hjelper deg gjennom og det er utrolig hva man klarer å mobilisere når man havner i en sånn situasjon, og det er lov å gråte, være sint og å være redd.

Det at de er litt diffuse i hvordan de ordlegger seg kan være fordi det fort kan ta et par uker før vevsprøvene er ferdig analysert og de vet helt konkret hva det er for noe.

I tillegg til beroligende så kan du be om å få sovemedisin, sånn at du iallefall får hvilt deg om natten.

Masse lykke til i morgen! :klem:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vival(beroligende), zopiclone(innsovingstabeletter) og smertestillende. Er det noen gang i livet man kan trenge litt ekstra piller, så er det i en slik tid. Det er godt å ha for hånden, slik at man slipper å ligge å gruble i natten, slik at man kan få brodden av, og få seg en liten pause fra det verste. Jeg har tatt beroligende 1 time ca før hvert vanskelig møte, for å ta i mot det jeg må høre uten å bli mer traumatisert av prosessen. Og når jeg ble operert klarerte jeg med sykehuslegen at jeg kunne få vival 3 ganger om dagen. Da må det ikke vurderes hver gang. Da står det i din journal hva legen har sagt ok til, og sykepleierne kan bare gi det. Mye greiere og enklere for pasienten, og mindre ventetid.

Anonymkode: 9d88c...bc7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vival(beroligende), zopiclone(innsovingstabeletter) og smertestillende. Er det noen gang i livet man kan trenge litt ekstra piller, så er det i en slik tid. Det er godt å ha for hånden, slik at man slipper å ligge å gruble i natten, slik at man kan få brodden av, og få seg en liten pause fra det verste. Jeg har tatt beroligende 1 time ca før hvert vanskelig møte, for å ta i mot det jeg må høre uten å bli mer traumatisert av prosessen. Og når jeg ble operert klarerte jeg med sykehuslegen at jeg kunne få vival 3 ganger om dagen. Da må det ikke vurderes hver gang. Da står det i din journal hva legen har sagt ok til, og sykepleierne kan bare gi det. Mye greiere og enklere for pasienten, og mindre ventetid.

Anonymkode: 9d88c...bc7

Takk! Jeg skal prøve å formidle et ønske som dette.

Anonymkode: 9978c...d01

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vil bare ønske deg lykke til! ❤️ Vet selv hvordan det er å få en slik beskjed, den redselen og angsten mens en venter på svar er beintøff! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der fant jeg tråden din :) Jeg er puppedama fra den andre tråden. Tøft å lese hva du står i akkurat nå, og jeg håper inderlig du får gode nyheter i morgen. Sju timer med testing og en mulig kreftdiagnose hengende over seg er heavy for selv den sterkeste og tøffeste, så om du reagerer med gråt eller sinne eller apati (eller alt sammen på skift) tror jeg personalet har full forståelse for det. De har vel dessuten sett det meste før, av menneskelige reaksjoner.

Kjenner igjen tankekjøret og sliter med å holde det i sjakk her også. Er til vanlig ikke noe følelsesmenneske og ganske rasjonell,  men med en kul på størrelse med en plomme i brystet er forsvarsverkene nede, gitt. På onsdag får jeg svar, skal prøve å ikke gå i total meltdown før det...

Igjen, masse masse lykke til. Håper det går bedre enn du frykter :klem:

Anonymkode: ecdba...45d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Der fant jeg tråden din :) Jeg er puppedama fra den andre tråden. Tøft å lese hva du står i akkurat nå, og jeg håper inderlig du får gode nyheter i morgen. Sju timer med testing og en mulig kreftdiagnose hengende over seg er heavy for selv den sterkeste og tøffeste, så om du reagerer med gråt eller sinne eller apati (eller alt sammen på skift) tror jeg personalet har full forståelse for det. De har vel dessuten sett det meste før, av menneskelige reaksjoner.

Kjenner igjen tankekjøret og sliter med å holde det i sjakk her også. Er til vanlig ikke noe følelsesmenneske og ganske rasjonell,  men med en kul på størrelse med en plomme i brystet er forsvarsverkene nede, gitt. På onsdag får jeg svar, skal prøve å ikke gå i total meltdown før det...

Igjen, masse masse lykke til. Håper det går bedre enn du frykter :klem:

Anonymkode: ecdba...45d

Hei, puppedama! 😅

Tusen takk for lykkeønskninger! Fikk iallefall sove i natt (som var et mirakel i seg selv), så det gjør at jeg er litt bedre rustet for å holde ut dagen.

Forsvarsverkene er nede ja, som du sier. Man er plutselig helt naken, uten kontroll, og uten visshet om framtiden. Jeg takler ikke det å plutselig være så svak så godt. Jeg håper jeg får en flink sykepleier i dag som ser behovene mine.

Oppdaterer senere. Hold ut, og hold fast i de øyeblikkene innimellom der alt føles nesten litt normalt. :hug:

Anonymkode: 9978c...d01

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, entropia skrev:

Vil bare ønske deg lykke til! ❤️ Vet selv hvordan det er å få en slik beskjed, den redselen og angsten mens en venter på svar er beintøff! 

Takk! :hug: Du må bare dele din historie hvis du vil?

Anonymkode: 9978c...d01

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Der fant jeg tråden din :) Jeg er puppedama fra den andre tråden. Tøft å lese hva du står i akkurat nå, og jeg håper inderlig du får gode nyheter i morgen. Sju timer med testing og en mulig kreftdiagnose hengende over seg er heavy for selv den sterkeste og tøffeste, så om du reagerer med gråt eller sinne eller apati (eller alt sammen på skift) tror jeg personalet har full forståelse for det. De har vel dessuten sett det meste før, av menneskelige reaksjoner.

Kjenner igjen tankekjøret og sliter med å holde det i sjakk her også. Er til vanlig ikke noe følelsesmenneske og ganske rasjonell,  men med en kul på størrelse med en plomme i brystet er forsvarsverkene nede, gitt. På onsdag får jeg svar, skal prøve å ikke gå i total meltdown før det...

Igjen, masse masse lykke til. Håper det går bedre enn du frykter :klem:

Anonymkode: ecdba...45d

Trådstarter her, du må bare sende meg en melding hvis du vil!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg iallefall fått påvist at det er kreft. Legen kunne til og med se det ondartede området med skop inn i hodet. Ekkelt å tenke på at det er der, akkurat nå.

Nå venter jeg på å ta MR av hodet, så da må jeg ligge fastspent i en time alene med tankene mine etter denne beskjeden jeg fikk for ti minutter siden. Supert. Synes ikke det var spesielt gjennomtenkt akkurat.

Alt av helsepersonell jeg har møtt i dag har hatt skikkelig «triste øyne». Spesielt legen min. «Du er jo så ung...» Ja, jeg er ung. Jeg er 36. Alle andre kreftpasienter på avdelingen rundt meg her er 55+, og menn.

Sliten nå. Jeg kommer nok i løpet av dagen til å opprette en dagbok her inne for å fortelle om videre forløp og alle tanker rundt det, for de som vil følge meg der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, SchrödingersKatt skrev:

Da har jeg iallefall fått påvist at det er kreft. Legen kunne til og med se det ondartede området med skop inn i hodet. Ekkelt å tenke på at det er der, akkurat nå.

Nå venter jeg på å ta MR av hodet, så da må jeg ligge fastspent i en time alene med tankene mine etter denne beskjeden jeg fikk for ti minutter siden. Supert. Synes ikke det var spesielt gjennomtenkt akkurat.

Alt av helsepersonell jeg har møtt i dag har hatt skikkelig «triste øyne». Spesielt legen min. «Du er jo så ung...» Ja, jeg er ung. Jeg er 36. Alle andre kreftpasienter på avdelingen rundt meg her er 55+, og menn.

Sliten nå. Jeg kommer nok i løpet av dagen til å opprette en dagbok her inne for å fortelle om videre forløp og alle tanker rundt det, for de som vil følge meg der.

Det er en uvirkelig og vondt beskjed å få. Har selv tenkt at noen ganger er helsepersonell hensynsløse, men det er vel ikke en beskjed som er lett å gi uansett. Jeg tenkte mange ganger at her må fastlegene mer på banen i løpet av prosessen i alle fall. Anbefaler deg å be fastlegen følge deg tett gjennom forløpet. Da har du et til anker, og en til støtteperson å lene deg på, som kan skrive ut beroligende, sovemedisin, smertestillende og andre henvisninger man trenger til fysioterapi etc. Men også det å ha en fast person til som holder øye med hvordan det går med deg. I helsevesenet blir det fort mange forskjellige sykepleiere, leger og kirurger. For min del fikk jeg gradvis beskjed av 3 forskjellige leger, en annen kirurg, og en tredje på kontrolltimen etterpå.

Og husk at kreftforeningen har mange ressurser tilgjengelig, både på e-post, telefon og chat, samt Vardesenteret på store sykehus.  ((((((((Stor klem til deg)))))))))

Anonymkode: 9d88c...bc7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en uvirkelig og vondt beskjed å få. Har selv tenkt at noen ganger er helsepersonell hensynsløse, men det er vel ikke en beskjed som er lett å gi uansett. Jeg tenkte mange ganger at her må fastlegene mer på banen i løpet av prosessen i alle fall. Anbefaler deg å be fastlegen følge deg tett gjennom forløpet. Da har du et til anker, og en til støtteperson å lene deg på, som kan skrive ut beroligende, sovemedisin, smertestillende og andre henvisninger man trenger til fysioterapi etc. Men også det å ha en fast person til som holder øye med hvordan det går med deg. I helsevesenet blir det fort mange forskjellige sykepleiere, leger og kirurger. For min del fikk jeg gradvis beskjed av 3 forskjellige leger, en annen kirurg, og en tredje på kontrolltimen etterpå.

Og husk at kreftforeningen har mange ressurser tilgjengelig, både på e-post, telefon og chat, samt Vardesenteret på store sykehus.  ((((((((Stor klem til deg)))))))))

Anonymkode: 9d88c...bc7

Takk, og takk for alle tips! :hug:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er innlagt på sykehus nå etter en stor kreftoperasjon (en av de virkelig skumle, dødelige krefttypene) og jeg ville bare si at jeg kjenner meg så godt igjen i alt du skriver. For meg var det veldig vanskelig i begynnelsen med alle undersøkelser, MR og så videre, for selv om alle så på meg med disse triste øynene og sa hvor ung jeg var, så var jo kroppen min egentlig bare et av utallige stykker kjøtt for dem. Et ødelagt stykke kjøtt som jeg var pent nødt til å ta med hjem mens legene og sykepleierne dro hjem til de kreftfrie livene sine. Sikkert dumt å tenke sånn, men det hjalp meg litt å tenke på kroppen min som noe som ikke er meg. Ja, de kan kutte den opp og pumpe den full av medisiner, men JEG er fortsatt her inne. Urørt.

Anonymkode: 1d665...a6f

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er innlagt på sykehus nå etter en stor kreftoperasjon (en av de virkelig skumle, dødelige krefttypene) og jeg ville bare si at jeg kjenner meg så godt igjen i alt du skriver. For meg var det veldig vanskelig i begynnelsen med alle undersøkelser, MR og så videre, for selv om alle så på meg med disse triste øynene og sa hvor ung jeg var, så var jo kroppen min egentlig bare et av utallige stykker kjøtt for dem. Et ødelagt stykke kjøtt som jeg var pent nødt til å ta med hjem mens legene og sykepleierne dro hjem til de kreftfrie livene sine. Sikkert dumt å tenke sånn, men det hjalp meg litt å tenke på kroppen min som noe som ikke er meg. Ja, de kan kutte den opp og pumpe den full av medisiner, men JEG er fortsatt her inne. Urørt.

Anonymkode: 1d665...a6f

Så fint du beskriver det. Brutalt, men fint. Jeg tenkte det samme i dag mens jeg satt og ventet på kreftavdelingen. Jeg så på og misunte alle sykepleierne som svinset rundt og forholdt seg til all sykdommen, mens de kunne dra hjem etterpå til de kreftfrie livene sine.

Det høres forferdelig ut det du har vært gjennom. Håper alt ordner seg for deg til slutt. :hug: Du må gjerne sende meg en melding hvis du vil.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, SchrödingersKatt skrev:

Så fint du beskriver det. Brutalt, men fint. Jeg tenkte det samme i dag mens jeg satt og ventet på kreftavdelingen. Jeg så på og misunte alle sykepleierne som svinset rundt og forholdt seg til all sykdommen, mens de kunne dra hjem etterpå til de kreftfrie livene sine.

Det høres forferdelig ut det du har vært gjennom. Håper alt ordner seg for deg til slutt. :hug: Du må gjerne sende meg en melding hvis du vil.

Jeg har tenkt og sagt akkurat det samme. At jeg misunner de friske, de som har en jobb å gjøre, mens vi ligger der og er casen de jobber på..Jeg spurte en kreftsykepleier om det påvirker henne å jobbe så tett på en så tøff diagnose. Hun sa ja, når det var noe som murret med henne, så tenkte hun med en gang: "sikkert kreft." Så de er ikke helt uberørte de heller. De gjorde en utrolig god jobb når jeg ble operert. Jeg er ikke den du svarer. Jeg er ute av sykehuset, og ligger nå i senga i rekonvalesens etter en omfattende kreftoperasjon. Savnet et forum, der man kunne chatte med likesinnede når jeg var i begynnelsen av prosessen, og under sykehusoppholdet. Man føler seg veldig alene, så jeg følger også prosessen din, og det du deler. ❤️ 

Anonymkode: 9d88c...bc7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk! :hug: Du må bare dele din historie hvis du vil?

Anonymkode: 9978c...d01

Vet ikke helt hva jeg skal si, trist at du har fått dårlige nyheter. Håper inderlig at de videre undersøkelsene kan gi «gode» nyheter..❤️

Har selv fått kreft i fordøyelsessystemet (skriver litt generelt for å anonymisere) og var virkelig ikke forberedt på det. Er litt yngre enn deg og det er relativt uvanlig å få denne diagnosen i min alder. Synes så langt at det å leve i uvisshet har vært det tøffeste. Fikk barn i fjor og lurte på et tidspunkt om jeg skulle dø fra barnet mitt før h*n skulle kunne ha minner om meg.

Nå har jeg vært heldig og det er tatt tidlig, har heldigvis ikke spredning. Svulsten min er operert vekk og venter på svar om jeg trenger videre behandling..

Vil gjerne følge deg videre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sykepleier og jobber på sykehus. Ikke på kreftavdeling, men vi utreder ofte pasienter som viser seg å ha kreft eller andre alvorlige diagnoser. 

Det tøffeste jeg vet med jobben er samtalene der pasienten får vite de har kreft og når det er videre samtale om prognose og behandling. Jeg har til gode å glemme noen av de jeg har vert med på. Husker ikke navn. Men jeg husker ansiktene og den vonde følelsen som sitter i veggene. Jeg tenker mye på at det kunne vert meg eller en av mine, og fortvilelsen denne pasienten må sitte med.

Jeg vil bare at dere skal vite at dere ikke bare er enda en kropp som vi skal glemme når vi kommer hjem. Dere er med oss, i hvertfall meg i tankene. ❤ 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...