Prøverør 2019

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Avianna skrev:

Er ikke sikker for å være ærlig. Jeg ville fortsatt tenkt at det var fra insett men man kan jo ikke vite 100% hva det er. 

Om du er veldig bekymret så ville jeg ringt klinikken selv om bare for å slippe å bekymre seg 😊

Jeg vet ikke helt. Er veldig lite. 

Hvordan er det med festeblødning. Kan denne vare i  1-2 dager og komme på dag 1 etter innsett av fryst blasto? 

Anonymkode: 8a891...436

[Patriotpaula]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt. Er veldig lite. 

Hvordan er det med festeblødning. Kan denne vare i  1-2 dager og komme på dag 1 etter innsett av fryst blasto? 

Anonymkode: 8a891...436

Ut i fra hva jeg har lest og vet fra tidligere, så er det nok hakket for tidlig med festeblødning allerede dagen etter innsett. I alle mine tre rugeperioder har jeg kun hatt antydning til blod på papiret rugedag 4-5. Jf et transfer-skjema av blasto som jeg har funnet på nett er implantasjonen ferdig på dag 5 etter tilbakeføring 🤷‍♀️ 

[AnonymBruker]

1 time siden, Patriotpaula skrev:

Ut i fra hva jeg har lest og vet fra tidligere, så er det nok hakket for tidlig med festeblødning allerede dagen etter innsett. I alle mine tre rugeperioder har jeg kun hatt antydning til blod på papiret rugedag 4-5. Jf et transfer-skjema av blasto som jeg har funnet på nett er implantasjonen ferdig på dag 5 etter tilbakeføring 🤷‍♀️ 

Å nei da vet jeg neimen ikke. Det ga seg nå da. Håper ikke det er noe galt nå også. Føler at gammelt blod er dårlig nytt. 

Anonymkode: 8a891...436

[Dovendyr1]

Har dere vært ærlig med leder om at dere må igjennom IVF? Som jeg forstår blir det en hel del fravær i forbindelse med alle undersøkelsene, samtalene, uttak/innsett og det kan bli uplanlagt fravær pga bivirkninger av medisiner o.l..  Jeg vurderer å bare være i forkant og ta en samtale med nærmeste leder om dette etter vi har fått vite mer på forsamtalen.

[Patriotpaula]

22 minutter siden, Dovendyr1 skrev:

Har dere vært ærlig med leder om at dere må igjennom IVF? Som jeg forstår blir det en hel del fravær i forbindelse med alle undersøkelsene, samtalene, uttak/innsett og det kan bli uplanlagt fravær pga bivirkninger av medisiner o.l..  Jeg vurderer å bare være i forkant og ta en samtale med nærmeste leder om dette etter vi har fått vite mer på forsamtalen.

Jeg snakket med min sjef om det allerede noen dager etter at det ble bestemt IVF, det hadde blitt vanskelig for meg å skjule det  Min sjef har satt pris på at jeg har ønsket en åpen dialog om det. Jeg jobbe turnus så jeg har prøvd å legge UL++ på en tid/dager jeg uansett ikke er på jobb. Jeg har jo vært veldig mye sykemeldt i år, tror jeg så langt er oppe i 10 uker bare i år og alle de ukene er relatert til ohss, påkjenning av behandlingen og svangerskapet. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Dovendyr1 skrev:

Har dere vært ærlig med leder om at dere må igjennom IVF? Som jeg forstår blir det en hel del fravær i forbindelse med alle undersøkelsene, samtalene, uttak/innsett og det kan bli uplanlagt fravær pga bivirkninger av medisiner o.l..  Jeg vurderer å bare være i forkant og ta en samtale med nærmeste leder om dette etter vi har fått vite mer på forsamtalen.

Jepp og bare møtt forståelse og bekreftelse på at det er bra jeg sier i fra. 

Anonymkode: 8a891...436

[AnonymBruker]

14 timer siden, Patriotpaula skrev:

Ut i fra hva jeg har lest og vet fra tidligere, så er det nok hakket for tidlig med festeblødning allerede dagen etter innsett. I alle mine tre rugeperioder har jeg kun hatt antydning til blod på papiret rugedag 4-5. Jf et transfer-skjema av blasto som jeg har funnet på nett er implantasjonen ferdig på dag 5 etter tilbakeføring 🤷‍♀️ 

Hmm... 😕 Ikke noe i dag da og nesten ikke noe i går så vi får se. 

Anonymkode: 8a891...436

[AnonymBruker]

Noen som opplever litt slimete utflod nesten som eggløsningsslim 3 dager etter tilbakeføringen? Det var litt brunt i det også

 

 

Anonymkode: bcb70...874

[Avianna]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som opplever litt slimete utflod nesten som eggløsningsslim 3 dager etter tilbakeføringen? Det var litt brunt i det også

 

 

Anonymkode: bcb70...874

Kan være bivirkninger av progesteronstøtte kanskje? Jeg får slimete utflod hver gang med den.

Har lest at noe brunt/blod kan komme fra irritasjon gjennom Crinone/Lutinus, men har selv bare opplevt litt rosa med Crinone, både på positivt og negativt forsøk med Crinone. Har ikke fått irritasjon av Lutinus så langt denne rugetiden.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Avianna skrev:

Kan være bivirkninger av progesteronstøtte kanskje? Jeg får slimete utflod hver gang med den.

Har lest at noe brunt/blod kan komme fra irritasjon gjennom Crinone/Lutinus, men har selv bare opplevt litt rosa med Crinone, både på positivt og negativt forsøk med Crinone. Har ikke fått irritasjon av Lutinus så langt denne rugetiden.

Har ikke brukt noen form for medisiner dette forsøket. 

Anonymkode: bcb70...874

[Avianna]

6 timer siden, Dovendyr1 skrev:

Har dere vært ærlig med leder om at dere må igjennom IVF? Som jeg forstår blir det en hel del fravær i forbindelse med alle undersøkelsene, samtalene, uttak/innsett og det kan bli uplanlagt fravær pga bivirkninger av medisiner o.l..  Jeg vurderer å bare være i forkant og ta en samtale med nærmeste leder om dette etter vi har fått vite mer på forsamtalen.

Jeg valgte å ikke si noe de første 2 fersk forsøkene. Men når vi gikk mot 3. forsøk (fryseforsøk), så valgte jeg å si ifra til sjefen min siden det ble altfor mye repetisjon av "jeg må til sykehuset men kan ikke si hvorfor". 

Første kommentaret jeg fikk var "men du er fortsatt ung", som var ikke det jeg håpet for, men ellers greit nok forståelse. Jeg får selvfølgelig fri for alle sykehustimer. Jeg ville fortsatt ikke valgt å si ifra første eller andre gangen siden jeg ikke kan stole 100% på folk og det er viktig man er støttet, spesielt etter man har fortalt om saken. Har bare opplevt for mange ganger at man forventer støtte med noe men får ikke det til slutt. Jeg måtte forklare at det ofte ikke fungerer veldig raskt og når jeg sa at jeg faktisk var gravid i mai men mistet, da fikk jeg bare "åh". Og nå fortiden blir det mye "når du sier det tar lengre tid denne runden mener du da 4-5 måneder? Eller mindre?".

Ville ikke vært ekstremt overrasket om de allerede prøver å finne en mammapermisjon vikar for meg nå 😅

Endret 18. november 2019 av Avianna

[Avianna]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke brukt noen form for medisiner dette forsøket. 

Anonymkode: bcb70...874

Ah da vet jeg desverre ikke. Har ikke hatt naturlig syklus insett ennå! 

[Neutral90]

6 timer siden, Dovendyr1 skrev:

Har dere vært ærlig med leder om at dere må igjennom IVF? Som jeg forstår blir det en hel del fravær i forbindelse med alle undersøkelsene, samtalene, uttak/innsett og det kan bli uplanlagt fravær pga bivirkninger av medisiner o.l..  Jeg vurderer å bare være i forkant og ta en samtale med nærmeste leder om dette etter vi har fått vite mer på forsamtalen.

Ja, jeg har vært ærlig, men det er mye fordi det blir avslørt uansett. Arbeidsgiver krever kopi av innkallelse, og selv om jeg kan bruke tid på å sladde ut avsender og avdeling, så gidder jeg ikke. Har god støtte i form av forståelse for at jeg har mye fravær til tider og med kort varsel. Bor langt fra sykehuset, så ul og andre undersøkelser gir dagsfravær. Eneste ubehagelige var når sjefen først ikke ville godkjenne at jeg søkte på en videreutdannelse, fordi «jeg sikkert gikk ut i permisjon snart.» Da ble jeg provosert, og jeg tar nå denne videreutdannelsen 🙄

[AnonymBruker]

På 16.11.2019 den 19.02, Toadette89 skrev:

Hei folkens! Så utrolig hjelpsomt å finne en tråd med så mye info (overveldende mye😅). Vi er klare for vårt første forsøk med IVF, skal starte på bemfola i morgen, og vet ikke helt hva jeg skal føle eller tenke om prosessen. Vi hører til i Porsgrunn. Tolker jeg det riktig at det sjeldent funker på første forsøk? Noen tips i prosessen?

Vi fikk full klaff på første forsøk, og er nå ca 15 uker lite plager og veldig ukomplisert! Mitt (ubrukelige) tips er å holde seg opptatt med andre ting, slik at det ikke blir så mye tanker... 

8 timer siden, Dovendyr1 skrev:

Har dere vært ærlig med leder om at dere må igjennom IVF? Som jeg forstår blir det en hel del fravær i forbindelse med alle undersøkelsene, samtalene, uttak/innsett og det kan bli uplanlagt fravær pga bivirkninger av medisiner o.l..  Jeg vurderer å bare være i forkant og ta en samtale med nærmeste leder om dette etter vi har fått vite mer på forsamtalen.

Jeg var ærlig fra dag 1,siden jeg går turnus og plutselig måtte være borte på kort varsel. Veldig deilig å slippe forklaringer og spørsmål! Men jobber ikke så tett med sjefen, og hn er veldig avslappa og fin. 

Anonymkode: 0fc2f...4f6

[Prøvejenta]

 

*Slettet*

 

Endret 18. november 2019 av Prøvejenta

[Patriotpaula]

18 minutter siden, Prøvejenta skrev:

Søsteren min som vet at jeg står midt oppi prøverør skrev på SMS at ei vi begge kjenner godt er gravid, men at det var så tidlig ennå at jeg ikke måtte si noe. Med smileyer og utropstegn... Vet ikke hvorfor hun fortalte denne nyheten til meg tidligere enn nødvendig, når jeg sitter her nervøs etter at bare et egg var brukbart, og vi på 6. rugedag ikke vet om egget har utviklet seg videre eller har festet/kommer til å feste seg. Til tross for at dette kun er første forsøket - for vi har egentlig ikke råd til å gå til det private.  

Ble litt lei meg for at jeg måtte få denne akkurat nå  Føler ikke at familien min har forståelse for at oddsen ikke akkurat er så god for hvert forsøk. De antar bare at vi skal bli gravide med en gang... Prater om at vi snart skal bli foreldre og sånn. Angrer på at jeg delte det med dem. Det er vondt for meg og samboer å høre på forventningene deres. 

Så kjedelig at søsteren din ikke tenker på at det er dumt å sende deg en mld om en «hemmelig» graviditet... hun kunne i det minste ventet til det var offisielt eller til det hadde gått veien for dere. Også kjedelig at familien din ikke har forståelse... Synd at du angrer på at du fortalte dem. Kanskje du bør ta en realitetsorientering sånn at de forstår litt mer hva det går i? 🤷‍♀️

[Neutral90]

Hei @Prøvejenta

Forstår godt frustrasjonen din 🌸 enig i at de trenger en realitetsorientering. Jeg fatter ikke venner og familie av meg som sier rett ut til meg at de har hatt det vanskelig fordi det tok de tre mnd å bli gravid. Bu fucking hu liksom. Jeg merker at jeg trekker meg unna, noe som er dumt fordi jeg vil jo være søster/Venn med disse i fremtiden, når vi også har kommet i mål. Men det er veldig vanskelig å være der for andre som er så navlebeskuende. På den andre polen er foreldrene våre som er redd for å spørre. Det er ikke bedre det heller. 
Så ja, det er en dritvanskelig situasjon. Det er sikkert ikke alltid lett å være pårørende heller, men de aner virkelig ikke hva vi går gjennom.

[Avianna]

30 minutter siden, Prøvejenta skrev:

Søsteren min som vet at jeg står midt oppi prøverør skrev på SMS at ei vi begge kjenner godt er gravid, men at det var så tidlig ennå at jeg ikke måtte si noe. Med smileyer og utropstegn... Vet ikke hvorfor hun fortalte denne nyheten til meg tidligere enn nødvendig, når jeg sitter her nervøs etter at bare et egg var brukbart, og vi på 6. rugedag ikke vet om egget har utviklet seg videre eller har festet/kommer til å feste seg. Til tross for at dette kun er første forsøket - for vi har egentlig ikke råd til å gå til det private.  

Ble litt lei meg for at jeg måtte få denne akkurat nå  Føler ikke at familien min har forståelse for at oddsen ikke akkurat er så god for hvert forsøk. De antar bare at vi skal bli gravide med en gang... Prater om at vi snart skal bli foreldre og sånn. Angrer på at jeg delte det med dem. Det er vondt for meg og samboer å høre på forventningene deres. 

Skjønner litt hva du går gjennom. Jeg hadde 3! forskjellige venner/familiemedlemmer fortelle meg at de var gravide ca. 1 uke etter jeg mistet i mai og fikk et slags sammenbrudd pga det. Det var 1 for hver dag 3 dager på rad og på den 3. klarte jeg ikke å skrive tilbake en gang.

Nå er det masse bilder på Facebook og 1 som allerede hadde barnet sitt (som begynte å prøve etter at vi allerede har prøvd 6 måneder og jeg fortalte henne at det kan ta litt tid 🙄) har invitert oss til julebord for å møte barnet.

Jeg synes det er veldig vanskelig å beholde roen og ikke skrike ut med urettferdighet av og til. 

Er enig med andre her at folk som ikke har gått gjennom IVF har ikke peiling hvordan det er og at det er helt umulig for de å forstå. Jeg visste ikke at det blir sånt når jeg startet heller.

Men vi er alle sammen super tøffe jenter og jeg har fortsatt tro at det funker for de fleste som ikke gir opp 💕💪en venn sa til meg at denne prosessen er mest sannsynligvis den mest vanskelige ting som jeg må gå gjennom i mitt liv og jeg håper det er sant, og da vet jeg at jeg klarer det, og du klarer det og 😊

[Prøvejenta]

Takk @Patriotpaula @Neutral90 @Avianna ❤️ Jeg skjønner godt det som går inn under det samme. Man skal liksom være glad på andre sine vegne, men jeg kjenner det er litt annerledes å få en melding rettet mot seg ja. I tillegg vet jeg at jeg var den eneste som mottok den meldingen for jeg er close med henne  Hun kunne ha ventet.. Jeg ser litt annerledes på det når jeg de som poster det på Facebook, selv om jeg blir så misunnelig hver gang. 
 

(Slettet posten i et øyeblikk av redsel, dersom hun skulle komme over det og gjenkjenne detaljene hvis hun var i tråden for å lete etter mer info om prøverør 🙈) Men jeg har jo sagt det samme som jeg skrev her egentlig... Så det er vel ikke så farlig. 
 
Hun sa hun ville oppføre seg seg «så normalt som vanlig» mot meg... Hun er i 30-årene altså, så jeg stusser litt over at hun ikke kunne ventet til nyheten ble offisiell, som en av dere sier. Jeg føler jeg har opplyst familien mye om hva det går i. I tillegg så kjenner mamma flere venninner og døtre av venninner som har gjennomgått prøverør. Selv om det virket som hun hadde stor forståelse da jeg sa det, så går det ikke en eneste gang når vi er på besøk, uten at hun allerede antyder at vi er gravid/blir foreldre snart. Det er utrolig frustrerende å føle at man «skuffer» noen, hvis man faktisk ikke klarer det nå. 
 

Skuffet er jeg også over faren min som aldri svarte på melding da jeg fortalte han om hva som ventet (sendte melding til nærmeste familie og venninner, og sa det muntlig til mamma). Han har enda ikke svart meg to uker etterpå  Det gjør så vondt. Nå gidder jeg ikke ta kontakt heller med han på en stund, selv om jeg ikke pleier være langsint, men jeg orker ikke gråte mer.  
 

 

 

 

[Neutral90]

Kanskje jeg burde forstå svaret av meg selv, men jeg og mannen blir ikke enig. Må han avgi ny sæddonasjon ved nytt uttak eller frøs de ned fra forrige gang? 🤔 står ikke noe i infobrevet.