Mine tanker om de som er konfliktsky.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått høre jeg er konfliktsky av grunner som dette:

Si at jeg og en annen er uenige om noe. Målet til den andre er å få rett, og har derfor ikke noe i mot å ty til konflikt. Han vil gjøre mye for å overtale meg. Jeg derimot, er ute etter å se saken fra begge sider og å finne en løsning. Jeg er ikke interessert i å krangle. 

Jeg vil ha uenigheter ut av verden fort. Jeg går ikke rundt og gnager på ting eller krangler over tid. Jeg tar tak i problemet og bestemmer at enten skal vi finne en løsning eller så er vi ikke venner mer (for å sette det litt på spissen da!). Å bare respektere at vi er uenige er også en løsning. 

Er jeg altså uenig med en venn, så kan jeg «rømme» fra konflikten om jeg føler jeg ikke blir hørt og respektert. Noen ganger vet jeg veldig tidlig at jeg ikke kommer til å bli respektert (fordi jeg kjenner vedkommende), og da prøver jeg å holde meg unna. 

Hvorfor skal jeg gidde å krangle med en som ikke hører på det jeg sier? En god diskusjon er jeg med på, men ikke barnslige greier der den ene bare krangler for å få rett.

Anonymkode: d5b58...be7

Som du beskriver ting, så er ikke du av dem jeg tenker på. Å diskutere handler ikke om å ha rett, selv om en Iblant blir i overkant ivrig 🙂 det handler heller ikke om krangling. Du sier jo hva du mener, men møter ikke respekt. Det blir noe helt annet, og da ser jeg det som at det er motparten som er irriterende. Jeg hadde heller ikke giddet å diskutere med sånne personer.

Anonymkode: d2ed5...296

[Whoops]

Jeg er nok garantert en person som blir beskrevet som konfliksky.

Jeg unngår konflikter så godt det lar seg gjøre. Men det betyr ikke at jeg ikke sier meningen min. Jeg sier bare hva jeg mener, uten å lage noe bråk ut av det. Tar gjerne en saklig diskusjon om det og det er godt mulig at jeg gir meg om det er noe som ikke er så viktig for meg. Om det derimot er noe jeg brenner for (eller noe jeg er veldig i mot) så gir jeg meg sjelden.

Det er veldig sjelden at jeg kommer godt overens med folk som lager en diskusjon eller konflikt ut av alt og ingenting, men jeg har ikke noe problem med å jobbe sammen med dem eller omgås dem i grupper. Det er stort sett en oppvekst med slike personer som har gjort meg "konfliktsky" (eller diplomatisk som jeg liker å kalle det selv) i utgangspunktet.

Om noen ikke stoler på meg fordi jeg (nesten) aldri er del av en konflikt får de ta det på sin egen kappe. Ikke mitt problem.

 

[AnonymBruker]

Nå har vi en rettssak gående mot en som regner seg som konfliktsky. Pussig nok har han vært i den franske fremmedlegionen i mange år.

Anonymkode: bc6e0...761

[Whoops]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Som du beskriver ting, så er ikke du av dem jeg tenker på. Å diskutere handler ikke om å ha rett, selv om en Iblant blir i overkant ivrig 🙂 det handler heller ikke om krangling. Du sier jo hva du mener, men møter ikke respekt. Det blir noe helt annet, og da ser jeg det som at det er motparten som er irriterende. Jeg hadde heller ikke giddet å diskutere med sånne personer.

Anonymkode: d2ed5...296

Da tror jeg ikke at det er konfliktskyhet du har problemer med. Det er jo nettopp dette som er å være konfliktsky... å sky konflikter, men heller finne andre måter å bli enige (eller bli enige om å være uenige) på.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

En trenger ikke å overkjøre andre fordi en markerer seg. Det er heller ikke snakk om å ture frem. Jeg er ikke en som skaper misnøye. Jeg liker ikke alt du ramser opp her, men jeg liker at ting fungerer bra for alle, og da er det viktig at alle sier hva de mener og hvordan de vil ha det også! At de ikke gjør det, men heller går rundt og er misfornøyde fordi de ikke tør å si fra, det skaper dårlig stemning! 

Nå tenker jeg heller ikke utelukkende arbeidsplass. Det er mer irriterende i en venne,- og bekjentskspskapskrets. Jeg liker bare å vite hvor jeg har folk, og jeg orker ikke å trå rundt som på glasskår fordi noen sitter der og ikke tør å si hverken a eller b. Og om det er alkohol i bildet, så er det stort sett alltid de som ellers aldri tør si noe som plutselig får ut ting. De har gått rundt og tenkt på ting som skjedde for x antall måneder siden, og så lager de drama etter et visst alkoholinntak. Det er nok flere som kjenner seg igjen i det. De snakker også om andre til andre fordi de ikke tør si hva de mener face til face. Spør en de om råd, så sier de bare det de tror en vil høre. 

Jeg ser ikke så mye positivt med det. Jeg finner dem noe uberegnelige rett og slett. 

Anonymkode: d2ed5...296

Og det er jo dette som er problemet med å "markere seg". Du tror det kanskje ikke bidrar til å overkjøre andre, men det kan gjøre det. Når man markerer seg, så skjer det ofte på bekostning av noen andre, selv om man muligens ikke ser det selv. Og det er jo det som er greia med de som markerer seg ofte, de tenker gjerne ikke over eller bryr seg så veldig mye om de andre i gruppa. 

Nei, jeg tenkte ikke bare på arbeidsplasser, det kan selvfølgelig skje i privat sammenheng også. Arbeidsplass ble brukt som eksempel, siden det er en arena der ulik terskel til å markere seg blant kollegaer blir ekstra synlig, med tanke på at kollegaene ikke kan velge hverandre bort, slik man gjerne kan i privatlivet. 

Anonymkode: 81418...302

[AnonymBruker]

Dersom jeg ikke liker noen, sier jeg det selvfølgelig ikke. Er jeg konfliktsky?

Anonymkode: 28fe5...060