Mine tanker om de som er konfliktsky.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er konfliktsky, men jeg baksnakker ikke sv den grunn. Jeg bare velger å ikke lage en konflikt eller krangel fordi jeg ikke synes det er verdt det.  Det er veldig ubehagelig. Det meste er bagateller i grunn. Er det noe som er viktig for meg eller som opprører meg veldig, så tar jeg konflikten. Men jeg tror jeg krangler en gang annenhvert år eller noe sånt. 

Men jeg liker å diskutere. 

Anonymkode: 9c715...ee5

Hva nøyaktig er ubehagelig? Jeg lurer på om du kan sette ord på det så jeg kan forstå? 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hele kommer an på hvordan man legger frem med en sak, men det var jo du som brukte ordet "konfronterende" når du beskrev deg selv, og det har gjerne negative assosiasjoner. Å si hva man mener er ikke nødvendigvis å konfrontere, det kommer an på hvordan man sier det og hva det gjelder. Er det noe ekstremt viktig, eller noe som er veldig farlig for en selv eller en man kjenner (som f. eks. pillemisbruk som du nevner som eksempel) så er det ikke nødvendigvis feil å ta opp saken siden man da ønsker noen andres beste. 

Men det finnes også mange bagateller man overhodet ikke trenger å konfrontere eller diskutere i det hele tatt. Man bør velge sine kamper, og det er kanskje der jeg opplever at mange som alltid skal si sine meninger kommer litt til kort. Alt er ikke like viktig. Noe er, men slett ikke alt. 

Anonymkode: 81418...302

Når noen oppfører seg for jævli, mot andre eller en selv, så konfronterer man. Iblant er det riktig å gjøre det. Uavhengig om det har negative assosiasjoner. Konfliktsky mennesker unngår ofte diskusjoner også. De tør ikke si meningen sin fordi de er redde for å såre eller oppføre noen. Det ligger i sakens natur. 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

Ser hva du mener. Er snill og grei, men kan gi etter på ting jeg egentlig ikke ønsker pga konfliktsky, men samle aggresiviteten til å blåse det ut på noe annet. Det kan gi litt tvetydelige signaler. Hadde vært bedre å si en tydelig mening med en gang. Men er usikker da så blir det ikke alltid slik. 

Anonymkode: ad606...253

[RoH]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er aldri dumt å jobbe for å bli et bedre menneske. Men hvis du ikke ser noe poeng i å være smart og reflekterende så..

Anonymkode: d2ed5...296

Hva mener du med jobbe for å bli et bedre menneske. Høres slitsomt og meningsløst ut.  Jeg har ingen planer om å skulle bli en annen enn den jeg er. Er direkte å folk vet hvor de har meg. Passer det ikke så er det ett fett for meg. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ser hva du mener. Er snill og grei, men kan gi etter på ting jeg egentlig ikke ønsker pga konfliktsky, men samle aggresiviteten til å blåse det ut på noe annet. Det kan gi litt tvetydelige signaler. Hadde vært bedre å si en tydelig mening med en gang. Men er usikker da så blir det ikke alltid slik. 

Anonymkode: ad606...253

Takk for et ærlig svar! 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

1 minutt siden, RoH skrev:

Hva mener du med jobbe for å bli et bedre menneske. Høres slitsomt og meningsløst ut.  Jeg har ingen planer om å skulle bli en annen enn den jeg er. Er direkte å folk vet hvor de har meg. Passer det ikke så er det ett fett for meg. 

Hvordan kan det være meningsløst å bli et bedre menneske? Du har selvfølgelig rett til å være den du er. 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når noen oppfører seg for jævli, mot andre eller en selv, så konfronterer man. Iblant er det riktig å gjøre det. Uavhengig om det har negative assosiasjoner. Konfliktsky mennesker unngår ofte diskusjoner også. De tør ikke si meningen sin fordi de er redde for å såre eller oppføre noen. Det ligger i sakens natur. 

Anonymkode: d2ed5...296

Ja, jeg skriver jo det, men det ser jeg altså ikke på som konfrontasjon fordi man ikke starter det selv, men som forsvar av seg selv eller en annen man kjenner. 

Når det gjelder diskusjoner så er det enkelte "konfliktsky" mennesker som ikke gidder å diskutere i noen sammenhenger fordi det ikke kommer noe produktivt ut av det, mens de ikke har problemer med å diskutere i andre sammenhenger. Ofte skyldes det bare at man velger sine kamper, det er ikke alltid det er noen vits i å bli med på en diskusjon. 

Anonymkode: 81418...302

[AnonymBruker]

Mennesker som er konfliktsky er vanskelige å forholde seg til, synes jeg. Og ofte går de og murrer på ting og tror ikke andre skjønner det er noe galt. Til slutt blir man irritert på dem, og så sier de selv at det er du som er en kranglebøtte, og mener de selv aldri bidrar til en krangel med sitt mutte humør. Og en del konfliktskye menn blir antifeminister. De tror det er feministene som har feminisert samfunnet og at de egentlig fra egen side ville ha tatt både den ene og den andre konflikten. Så viser det seg ofte at de fra barnsben av har hatt problemer med å sette grenser og si ifra om ting. Nei og nei  - man skal ikke undertrykke følelsene sine, det blir så mye tull av det. Samtidig trenger man jo ikke krangle hele tiden.

Anonymkode: 15bed...fc8

[AnonymBruker]

Nå skal jeg se bort fra de som må regnes som en kulturell normalvariasjon i konfliktskyhet(for vi nordmenn er veldig konfliktsky som folkeslag sammenlignet med mange andre land:P). Men TS, du gjør jo noe her som jeg også gjør(jeg er engstelig unnvikende); du projiserer dine tanker over på noen andre og tar dem for sannhet.

La meg forsøke å forklare, jeg vet ikke om det er slik for alle med EUPF, men det er nå sånn for meg. Jeg uttrykker ikke et behov til andre mennesker, uansett hvor grunnleggende det er(vann, gå på do etc.), fordi jeg har en iboende overbevisning om at om jeg gjør det, så er jeg til bry for den eller de jeg er sammen med. Men det er jo min tanke som jeg projiserer over på dem, og tar den for sannhet(og det er jo helt absurd at jeg er til bry bare fordi jeg må på do:P). Jeg tillegger dem altså mine tanker som om det var deres egne, men egentlig så vet jeg jo ikke sannheten.

Du gjør litt det samme her; du sier at personer med EUPF er så konfliktsky at de må være aggressive og bære nag i tankene sine. Dette er din tanke. Ikke min, eller andre med EUPF. Det kan godt hende noen er aggressive og bærer nag, men det kan jo gjelde hvemsomhelst, ikke bare de med EUPF. Så tror nok ikke de med EUPF er noe overrepresentert mtp. dette

Personlig skal det mye til før jeg direkte misliker folk, og sitter ikke å tenker stygt om dem eller bærer nag. Da er det snakk om folk som virkelig har vært fæl med meg, og de vet godt hva jeg synes om dem. Jeg kan jo selvsagt kan like noen mer eller mindre, men jeg tenker ikke vondt om dem. Selv uten min EUPF tror jeg det er i min natur å tenke det beste om mennesker, og er de kanskje litt pussig, så er det gjerne en grunn til at de er det. Jeg tror det har å gjøre med opplevelser jeg har hatt, og da mener jeg ikke opplevelser som er linket til at jeg utviklet EUPF, men andre ting(hos meg er min PF miljøbasert). Men det er også mulig at jeg "berger" meg litt med at jeg har hatt svært gode venner, hadde jeg ikke hatt det så ville det kanskje vært annerledes. Mulig det er min EUPF som snakker men jeg fatter ikke at jeg fortjener vennene jeg har

Anonymkode: 8e13a...873

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg skriver jo det, men det ser jeg altså ikke på som konfrontasjon fordi man ikke starter det selv, men som forsvar av seg selv eller en annen man kjenner. 

Når det gjelder diskusjoner så er det enkelte "konfliktsky" mennesker som ikke gidder å diskutere i noen sammenhenger fordi det ikke kommer noe produktivt ut av det, mens de ikke har problemer med å diskutere i andre sammenhenger. Ofte skyldes det bare at man velger sine kamper, det er ikke alltid det er noen vits i å bli med på en diskusjon. 

Anonymkode: 81418...302

Snakker du av erfaring eller bare synser du egentlig? Jeg begynner å lure litt. 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det går ikke an å stole på dem. En vet aldri hva de egentlig tenker om ting, og jeg tror de er av de som er mest passiv aggressive. De er som andre mennesker når det gjelder å føle normale følelser som fks sinne, så hvordan får de det ut? Ved baksnakking og som nevnt å gi stikk og uttalelser som sårer bak en uskyldig mine? 

Det samme gjelder de som har unnvikende personlighetsforstyrrelse. Jeg har sympati med det å lide under det, men det går jo ikke an å vite hvor en har dem. Jeg klarer ikke stole på dem, og selv om de pga diagnosen fremstår som snille og greie, så tror jeg at de i tankene kan være skikkelig aggressive og bære mye mer nag enn andre.

Hva tenker dere? Hva med dere som har diagnosen, og dere som er konfliktsky. Er det feil det jeg tenker, og i så fall hvordan? Det er jo ikke sånn at dere aldri blir sinte eller reagerer på andres utsagn og oppførsel? Hva gjør dere med de følelsene? 

Anonymkode: d2ed5...296

Jeg er vel det man kaller konfliktsky, rett og slett fordi jeg ikke liker å krangle. Nå er det jo slikt at man kan ikke unngå konflikter, og når jeg havner i en så er det som regel det samme som skjer. Personer som er det motsatte av meg, altså de som liker å hevde seg og markere seg gjør det unødvendig helt til jeg blir tvunget til å gå inn i konflikten. Det involverer som regel en heftig skyllebøtte og de som trodde de var så tøffe og sterke står der og ser på meg store øyne og lurer på akkurat hva det var som skjedde. Du skjønner folk som liker og markere seg liker å prate, og vi som er av den stille typen registrerer hva de sier. Så når jeg tar av meg hanskene får disse menneskene ikke bare høre det, men de får også en tilbakemelding av observasjoner over lang tid. Jeg har sett de sterkeste personligheter smelte foran meg og bli stille som mus når jeg endelig har tatt igjen. 

Anonymkode: 0f4e8...381

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mennesker som er konfliktsky er vanskelige å forholde seg til, synes jeg. Og ofte går de og murrer på ting og tror ikke andre skjønner det er noe galt. Til slutt blir man irritert på dem, og så sier de selv at det er du som er en kranglebøtte, og mener de selv aldri bidrar til en krangel med sitt mutte humør. Og en del konfliktskye menn blir antifeminister. De tror det er feministene som har feminisert samfunnet og at de egentlig fra egen side ville ha tatt både den ene og den andre konflikten. Så viser det seg ofte at de fra barnsben av har hatt problemer med å sette grenser og si ifra om ting. Nei og nei  - man skal ikke undertrykke følelsene sine, det blir så mye tull av det. Samtidig trenger man jo ikke krangle hele tiden.

Anonymkode: 15bed...fc8

Nei, det er ikke noen mening i å krangle hele tiden. Du har skjønt hva jeg snakker om ihvertfall. 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakker du av erfaring eller bare synser du egentlig? Jeg begynner å lure litt. 

Anonymkode: d2ed5...296

Både av egne erfaringer og ut fra tekster fra bla. psykologi. Det å velge sine kamper kan vel knapt kalles ny kunnskap, det er et meget kjent verktøy i det dagligdagse, som mange av de som "liker å hevde seg" ofte ikke behersker. 

Anonymkode: 81418...302

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er vel det man kaller konfliktsky, rett og slett fordi jeg ikke liker å krangle. Nå er det jo slikt at man kan ikke unngå konflikter, og når jeg havner i en så er det som regel det samme som skjer. Personer som er det motsatte av meg, altså de som liker å hevde seg og markere seg gjør det unødvendig helt til jeg blir tvunget til å gå inn i konflikten. Det involverer som regel en heftig skyllebøtte og de som trodde de var så tøffe og sterke står der og ser på meg store øyne og lurer på akkurat hva det var som skjedde. Du skjønner folk som liker og markere seg liker å prate, og vi som er av den stille typen registrerer hva de sier. Så når jeg tar av meg hanskene får disse menneskene ikke bare høre det, men de får også en tilbakemelding av observasjoner over lang tid. Jeg har sett de sterkeste personligheter smelte foran meg og bli stille som mus når jeg endelig har tatt igjen. 

Anonymkode: 0f4e8...381

Det er ikke feil å markere seg. Ikke å hevde hvem en er heller. Det er greit og også betryggende å vite hvem en forholder seg til. Det er heller ikke feil å være sterk eller tøff. Alt det er helt greit når de ikke duperer andre. En kan være både sympatisk og grei mot folk om en innehar de egenskapene, og de kan også være dem som tør rydde opp konflikter på et sted eller blant folk. Du skriver det som om det er dårlige egenskaper?

Å gi folk skyllebøtter er i de aller fleste tilfeller både dårlig og unødvendig.

Det du gjør syns jeg ikke er greit. Du sitter og følger med, og så tar du hanskene av og duperer folk for hva de har sagt gjennom lang tid. Det er akkurat noe av det jeg ikke liker med konfliktsky mennesker. En vet ikke hvor en har dere, før dere "sprekker". Veldig uforutsigbart. Du understreket bare et av poengene mine. 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå skal jeg se bort fra de som må regnes som en kulturell normalvariasjon i konfliktskyhet(for vi nordmenn er veldig konfliktsky som folkeslag sammenlignet med mange andre land:P). Men TS, du gjør jo noe her som jeg også gjør(jeg er engstelig unnvikende); du projiserer dine tanker over på noen andre og tar dem for sannhet.

La meg forsøke å forklare, jeg vet ikke om det er slik for alle med EUPF, men det er nå sånn for meg. Jeg uttrykker ikke et behov til andre mennesker, uansett hvor grunnleggende det er(vann, gå på do etc.), fordi jeg har en iboende overbevisning om at om jeg gjør det, så er jeg til bry for den eller de jeg er sammen med. Men det er jo min tanke som jeg projiserer over på dem, og tar den for sannhet(og det er jo helt absurd at jeg er til bry bare fordi jeg må på do:P). Jeg tillegger dem altså mine tanker som om det var deres egne, men egentlig så vet jeg jo ikke sannheten.

Du gjør litt det samme her; du sier at personer med EUPF er så konfliktsky at de må være aggressive og bære nag i tankene sine. Dette er din tanke. Ikke min, eller andre med EUPF. Det kan godt hende noen er aggressive og bærer nag, men det kan jo gjelde hvemsomhelst, ikke bare de med EUPF. Så tror nok ikke de med EUPF er noe overrepresentert mtp. dette

Personlig skal det mye til før jeg direkte misliker folk, og sitter ikke å tenker stygt om dem eller bærer nag. Da er det snakk om folk som virkelig har vært fæl med meg, og de vet godt hva jeg synes om dem. Jeg kan jo selvsagt kan like noen mer eller mindre, men jeg tenker ikke vondt om dem. Selv uten min EUPF tror jeg det er i min natur å tenke det beste om mennesker, og er de kanskje litt pussig, så er det gjerne en grunn til at de er det. Jeg tror det har å gjøre med opplevelser jeg har hatt, og da mener jeg ikke opplevelser som er linket til at jeg utviklet EUPF, men andre ting(hos meg er min PF miljøbasert). Men det er også mulig at jeg "berger" meg litt med at jeg har hatt svært gode venner, hadde jeg ikke hatt det så ville det kanskje vært annerledes. Mulig det er min EUPF som snakker men jeg fatter ikke at jeg fortjener vennene jeg har

Anonymkode: 8e13a...873

Er eupf og upf (som nevnt i hi, det samme?)

Anonymkode: ad606...253

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Både av egne erfaringer og ut fra tekster fra bla. psykologi. Det å velge sine kamper kan vel knapt kalles ny kunnskap, det er et meget kjent verktøy i det dagligdagse, som mange av de som "liker å hevde seg" ofte ikke behersker. 

Anonymkode: 81418...302

Ingen snakker om kamper her. Jeg snakker om å vite hvem en forholder seg til. Da er det viktig at en viser hvem en er. Ikke unngå det fordi en er redd for å såre eller at det kan bli ubehagelig en sjelden gang. 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

Det skulle vært flere konfliktsky mennesker her i verden. Det å være konfronterende og "outspoken" er ganske oppskrytt i mine øyne.

Ja, det et flott å være ærlig, men mennesker som fremhever viktigheten av å "ta en fight" har ofte en lang rekke negative egenskaper som følger med.

Slår et slag for de bluferdige, usikre og tilbakeholde. Irriterende og tvetydige kan dere være, men dere skaper ikke verdens største problemer.

Anonymkode: 70c73...10a

[AnonymBruker]

Vi er jo forskjellige alle mann. Jeg har unnvikende pf og er konfliksky. Har venner som er ganske like meg og vi setter pris på å slippe konfrontasjoner og drama. Jeg kunne f.eks ikke vært venn med en som deg, ikke fordi jeg ser ned på deg, men fordi det for meg ville oppleves stressende. Ellers baksnakker jeg ikke venner, og vi er generelt veldig rause og gode med hverandre.

Anonymkode: 02e46...2cb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er eupf og upf (som nevnt i hi, det samme?)

Anonymkode: ad606...253

Jeg skriver ut fra erfaringer. Hva jeg har opplevd med disse personlighetstypene. Jeg skrev heller ikke at de *må* være aggressive. Jeg skrev at de også blir sinte osv som alle andre, og noe om hvordan dette innestengte sinnet kommer ut. 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen snakker om kamper her. Jeg snakker om å vite hvem en forholder seg til. Da er det viktig at en viser hvem en er. Ikke unngå det fordi en er redd for å såre eller at det kan bli ubehagelig en sjelden gang. 

Anonymkode: d2ed5...296

Altså, det betyr ikke nødvendigvis helt bokstavelig talt. "Å velge sine kamper" er et generelt begrep som brukes i mange sammenhenger, men det betyr ikke alltid at det dreier seg om hverken psykisk eller fysisk kamp i ordets rette forstand, men at man må velge hvilke sammenhenger, mennesker og diskusjoner man bruker sin energi på eller ikke. Og når det gjelder akkurat det, så projiserer du jo nettopp dine egne meninger på andre her inne. At noen kanskje fremstår som konfliktsky for deg, betyr ikke nødvendigvis at de faktisk er det, det kan like gjerne bety at de ikke er så interessert i dag eller det du ønsker å diskutere der og da. Det er ikke verre enn det. 

Anonymkode: 81418...302