Mine tanker om de som er konfliktsky.

[AnonymBruker]

Det går ikke an å stole på dem. En vet aldri hva de egentlig tenker om ting, og jeg tror de er av de som er mest passiv aggressive. De er som andre mennesker når det gjelder å føle normale følelser som fks sinne, så hvordan får de det ut? Ved baksnakking og som nevnt å gi stikk og uttalelser som sårer bak en uskyldig mine? 

Det samme gjelder de som har unnvikende personlighetsforstyrrelse. Jeg har sympati med det å lide under det, men det går jo ikke an å vite hvor en har dem. Jeg klarer ikke stole på dem, og selv om de pga diagnosen fremstår som snille og greie, så tror jeg at de i tankene kan være skikkelig aggressive og bære mye mer nag enn andre.

Hva tenker dere? Hva med dere som har diagnosen, og dere som er konfliktsky. Er det feil det jeg tenker, og i så fall hvordan? Det er jo ikke sånn at dere aldri blir sinte eller reagerer på andres utsagn og oppførsel? Hva gjør dere med de følelsene? 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

Forteller du om dine tanker til de det gjelder eller er du...konfliktsky? 🤔

Anonymkode: f34f6...53a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forteller du om dine tanker til de det gjelder eller er du...konfliktsky? 🤔

Anonymkode: f34f6...53a

Jeg er nok en konfronterende type, og ja, jeg har sagt fra og kuttet ut en venn av den grunn jeg skriver om i HI. 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

Nå velger jeg å omgås mennesker, jeg ikke trenger å bli sint på. Hva gjør du da, som du mener er grunn til at folk skal bli sint på deg jevnlig?

Er det noe galt, så sier jeg ifra, men på en rolig måte. De som hele tiden skal bli sint for alt, og krangle om alt, holder jeg meg langt unna.

Anonymkode: a0b82...df8

[lille humla]

Jeg tenker at de som er konfliktsky er smarte, reflekterte og funker fint i sosiale miljøer. De ser ingen løsning med å konfrontere en som er rigid, det blir bare unødvendig diskusjon. Jeg stoler mer på dem, enn folk som må gape for å få frem sin mening, og ikke enser noe annet en sitt standpunkt. Hilsen en som virkelig ikke er konfliktsky 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå velger jeg å omgås mennesker, jeg ikke trenger å bli sint på. Hva gjør du da, som du mener er grunn til at folk skal bli sint på deg jevnlig?

Er det noe galt, så sier jeg ifra, men på en rolig måte. De som hele tiden skal bli sint for alt, og krangle om alt, holder jeg meg langt unna.

Anonymkode: a0b82...df8

Nå er det helt naturlig å bli sint på mennesker nå og da. Folk kan bli sinte av ymse grunner, som bare det å si nei til noe kun fordi en ikke har lyst. En har full rett til det, men noen blir sinte fordi jeg ikke oppgir annen grunn. De kan bli sinte fordi jeg mener visse ting og sier hva jeg mener. Denne vennen min lot da være å kontakte meg på en stund, for så å late som om ingenting hadde skjedd. Han fikk også ut frustrasjon ved å baksnakke meg, og sånt orker jo en ikke i lengden. Har jo sett de tendensene hos andre også. 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok en konfronterende type, og ja, jeg har sagt fra og kuttet ut en venn av den grunn jeg skriver om i HI. 

Anonymkode: d2ed5...296

Beklager, men det er forskjell på å ikke være konfliktsky og å være konfronterende. Og det jeg ofte ser er at mange av dere som påstår at dere ikke er konfliktsky heller er unødvendig aggressive. En som hele tiden skal konfrontere er bare slitsomt å forholde seg til, både i privatlivet og arbeidslivet. Kanskje særlig sistnevnte, fordi det kan være vanskelig å unngå konfronterende personer på jobb samtidig som det ofte er veldig uproduktivt, mens man på privaten kan unnlate å holde kontakten med folk som er unødvendig aggressive.

Jeg kan være enig i at det i noen tilfeller er nødvendig å ta en konfrontasjon, men det er hvis noen angriper en direkte, enten fysisk, psykisk eller begge deler. Da har man selvfølgelig lov å forsvare seg selv. 

Anonymkode: 81418...302

[AnonymBruker]

7 minutter siden, lille humla skrev:

Jeg tenker at de som er konfliktsky er smarte, reflekterte og funker fint i sosiale miljøer. De ser ingen løsning med å konfrontere en som er rigid, det blir bare unødvendig diskusjon. Jeg stoler mer på dem, enn folk som må gape for å få frem sin mening, og ikke enser noe annet en sitt standpunkt. Hilsen en som virkelig ikke er konfliktsky 

Så du vil ikke jobbe mer med å bli smart, reflektert og funke bedre i sosiale settinger da, som du mener de som er konfliktsky gjør? En trenger ikke være rigid for at folk vil diskutere med en. Jeg syns diskusjoner er givende jeg. Få frem sitt syn og høre andres. Kan lære mye av en diskusjon. Folk må stå opp for meningene sine mener nå jeg. Så hender det at andre belyser ting på en annen måte. Det er givende. Hvor fikk du rigid fra egentlig? 

Anonymkode: d2ed5...296

[lille humla]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så du vil ikke jobbe mer med å bli smart, reflektert og funke bedre i sosiale settinger da, som du mener de som er konfliktsky gjør? En trenger ikke være rigid for at folk vil diskutere med en. Jeg syns diskusjoner er givende jeg. Få frem sitt syn og høre andres. Kan lære mye av en diskusjon. Folk må stå opp for meningene sine mener nå jeg. Så hender det at andre belyser ting på en annen måte. Det er givende. Hvor fikk du rigid fra egentlig? 

Anonymkode: d2ed5...296

Jeg synes også at diskusjoner er givende. Jeg trenger ikke å jobbe med de tingene du skriver. Jeg svarte på hva jeg mener om konfliktskye personer.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, men det er forskjell på å ikke være konfliktsky og å være konfronterende. Og det jeg ofte ser er at mange av dere som påstår at dere ikke er konfliktsky heller er unødvendig aggressive. En som hele tiden skal konfrontere er bare slitsomt å forholde seg til, både i privatlivet og arbeidslivet. Kanskje særlig sistnevnte, fordi det kan være vanskelig å unngå konfronterende personer på jobb samtidig som det ofte er veldig uproduktivt, mens man på privaten kan unnlate å holde kontakten med folk som er unødvendig aggressive.

Jeg kan være enig i at det i noen tilfeller er nødvendig å ta en konfrontasjon, men det er hvis noen angriper en direkte, enten fysisk, psykisk eller begge deler. Da har man selvfølgelig lov å forsvare seg selv. 

Anonymkode: 81418...302

Jeg er ikke aggressiv. De som kjenner meg ville ledd godt om noen kalte meg det. Jeg konfronterer ikke hele tiden heller, hverken privat eller på jobb. Jeg sier hva jeg mener på en ordentlig måte når jeg syns jeg må. Om en jeg kjenner begynner å misbruke fks piller eller alkohol, så sier jeg det. Jeg lar ikke vær fordi jeg er redd for å såre eller fornærme. 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du vil ikke jobbe mer med å bli smart, reflektert og funke bedre i sosiale settinger da, som du mener de som er konfliktsky gjør? En trenger ikke være rigid for at folk vil diskutere med en. Jeg syns diskusjoner er givende jeg. Få frem sitt syn og høre andres. Kan lære mye av en diskusjon. Folk må stå opp for meningene sine mener nå jeg. Så hender det at andre belyser ting på en annen måte. Det er givende. Hvor fikk du rigid fra egentlig? 

Anonymkode: d2ed5...296

Det er en forskjell på diskusjon og konfrontasjon. Førstnevnte er gjerne konstruktive og kan tilføre viktige ting på jobb eller privat, mens sistnevnte ikke er konstruktivt. 

Anonymkode: 81418...302

[AnonymBruker]

2 minutter siden, lille humla skrev:

Jeg synes også at diskusjoner er givende. Jeg trenger ikke å jobbe med de tingene du skriver. Jeg svarte på hva jeg mener om konfliktskye personer.

Det er aldri dumt å jobbe for å bli et bedre menneske. Men hvis du ikke ser noe poeng i å være smart og reflekterende så..

Anonymkode: d2ed5...296

[lille humla]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er aldri dumt å jobbe for å bli et bedre menneske. Men hvis du ikke ser noe poeng i å være smart og reflekterende så..

Anonymkode: d2ed5...296

Jeg skrev at jeg trenger ikke å jobbe med det, vekst er en del av livet håper jeg tilegner meg mer for hver dag. 🙂 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er en forskjell på diskusjon og konfrontasjon. Førstnevnte er gjerne konstruktive og kan tilføre viktige ting på jobb eller privat, mens sistnevnte ikke er konstruktivt. 

Anonymkode: 81418...302

Jo, sistnevnte kan så absolutt det! Når du ser at en person blir behandlet dårlig, så konfronterer man den som gjør det. Om noen behandler en selv dårlig, så er det også riktig å gjøre det. Eller? 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke aggressiv. De som kjenner meg ville ledd godt om noen kalte meg det. Jeg konfronterer ikke hele tiden heller, hverken privat eller på jobb. Jeg sier hva jeg mener på en ordentlig måte når jeg syns jeg må. Om en jeg kjenner begynner å misbruke fks piller eller alkohol, så sier jeg det. Jeg lar ikke vær fordi jeg er redd for å såre eller fornærme. 

Anonymkode: d2ed5...296

Det hele kommer an på hvordan man legger frem med en sak, men det var jo du som brukte ordet "konfronterende" når du beskrev deg selv, og det har gjerne negative assosiasjoner. Å si hva man mener er ikke nødvendigvis å konfrontere, det kommer an på hvordan man sier det og hva det gjelder. Er det noe ekstremt viktig, eller noe som er veldig farlig for en selv eller en man kjenner (som f. eks. pillemisbruk som du nevner som eksempel) så er det ikke nødvendigvis feil å ta opp saken siden man da ønsker noen andres beste. 

Men det finnes også mange bagateller man overhodet ikke trenger å konfrontere eller diskutere i det hele tatt. Man bør velge sine kamper, og det er kanskje der jeg opplever at mange som alltid skal si sine meninger kommer litt til kort. Alt er ikke like viktig. Noe er, men slett ikke alt. 

Anonymkode: 81418...302

[AnonymBruker]

2 minutter siden, lille humla skrev:

Jeg skrev at jeg trenger ikke å jobbe med det, vekst er en del av livet håper jeg tilegner meg mer for hver dag. 🙂 

Spørsmålet er da hvordan en vokser. Men ok. 

Anonymkode: d2ed5...296

[AnonymBruker]

Jeg er konfliktsky og er i grenseland for unnvikende personlighetsforstyrrelse, men jeg baksnakker ikke, jeg har ikke stygge tanker om folk og jeg er alt annet en aggressiv. Venner kjenner meg som et rolig, stabilt og trygt menneske som de kan stole på. 

Anonymkode: cfe71...215

[AnonymBruker]

Jeg er konfliktsky, men jeg baksnakker ikke sv den grunn. Jeg bare velger å ikke lage en konflikt eller krangel fordi jeg ikke synes det er verdt det.  Det er veldig ubehagelig. Det meste er bagateller i grunn. Er det noe som er viktig for meg eller som opprører meg veldig, så tar jeg konflikten. Men jeg tror jeg krangler en gang annenhvert år eller noe sånt. 

Men jeg liker å diskutere. 

Anonymkode: 9c715...ee5

[lille humla]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet er da hvordan en vokser. Men ok. 

Anonymkode: d2ed5...296

Det er vel på forskjellige måter. Empati, forståelse og erfaring. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, sistnevnte kan så absolutt det! Når du ser at en person blir behandlet dårlig, så konfronterer man den som gjør det. Om noen behandler en selv dårlig, så er det også riktig å gjøre det. Eller? 

Anonymkode: d2ed5...296

Men det du beskriver er situasjoner som allerede er en konfrontasjon, men som man ikke starter selv. Når en annen oppfører seg dårlig mot deg eller noen man kjenner uten grunn, så er det den andre parten som konfronterer. Og da har man selvfølgelig rett til å forsvare seg og sine, som jeg var inne på tidligere. 

Det er stor forskjell på det jeg skrev over og det å starte en konfrontasjon selv uten noen god grunn. 

Anonymkode: 81418...302