Kirken foran alt

[Gjest Ikketro]

Jeg er gift med en mann som er veldig religiøs. Det er viktig for ham å gå i kirken. Jeg er ikke interessert i religion i det hele tatt. Jeg respekterer at han tror og han respekterer at jeg ikke tror. Og slik har det gått bra.

Innimellom har det dukket opp et problem. Saken er den at vi begge jobber hele uken og jeg mener at vi da burde bruke helgene sammen. Han er enig bortsett fra at han må i kirken om søndag ettermiddag. Dette synes jeg stort sett er greit, men jeg mener at dersom noe annet dukker opp, så burde han kunne la være å gå i kirken den ene dagen. Men nei!

Slik som i morgen. Nå er det påske og vi er invitert i familiemiddag i morgen ettermiddag. Der kommer hele familien. Jeg mener at han kan droppe kirken denne ene dagen og være med i middagen. Han sier nei. Han mener at han kan komme dit etter kirken. Jeg har sagt at da kan han bare la være å komme. Han kan bare gå hjem etter kirken for han vil komme etter alle andre og når vi er ferdig å spise.

Jeg kan jo ikke be mine foreldre om å ringe alle gjestene for å be dem komme senere bare fordi min mann MÅ i kirken! :evil:

Dette ble det en stor diskusjon av og han spurte meg om jeg virkelig trodde at han satte det å spise foran det å gå i kirken. Jeg mente at familien kommer først. Han sa at kirken og Gud kommer først. Altså foran familien. :evil:

Nå er jeg så sint at jeg nesten eksploderer!

Hva mener dere andre?

[Gjest Madam Felle]

Jeg mener din mann har rett, for han har en dag i uken der han går i kirken og det er viktig for han å gjøre det. Dette er tydeligvis noe du respekterer, så lenge du ikke behøver å ha han med på andre ting. Men når det kommer noe du mener er viktigere enn kirken, så skal han være helt enig med deg og droppe sin dag i kirken.

Er det riktig av deg å kreve noe slikt av han? Har du da virkelig respekt for hans syn, eller respektere du den bare når det passer deg?

Respekterer du hans syn, gjør du det selv på dager troen hans ikke passer deg, som i morgen. Ønsker han å komme senere så syns jeg du kan respektere det, for han får jo litt tid sammen med familien din etter han har vært i kirken.

Og ja, de som tror på Gud, setter h*n foran familie og venner, og det er noe du kanskje aldri vil forstå. Derfor vil det bli vanskelig for deg å respektere hans tro fullt ut. Men det er mulig, men krever at du forstår, selv om du ikke forstår.

[Gjest celine]

Kan det kanskje være at han har et behov for å bli respektert av deg? Det kan jo være at dette behovet blir ekstra sterkt av den grunn at du ikke er kristen. Hvis dette er et hett diskusjonstema i hverdagen, kan jeg nok tenkte meg at han vil beskytte sin egen identitet og at dette kan komme til syne på en slik måte.

Jeg syns du skal la ham få gå i kirken med god samvittighet denne dagen. Ønsk ham velkommen til kaffen etterpå. Det kan vel være litt hyggelig å få prate litt med familien uten ham tilstede også

Hvis du viser ham at du elsker ham så ubetinget at du kan respektere hans tro uten selv å forstå den, kanskje han slapper mer av og firer litt på kravene neste gang?

Jeg skjønner du er skuffet over å ikke få ha ham der under middagen. Jeg er ikke kristen selv, og vet ikke helt om jeg ville ha taklet din situasjon. Du må være en sterk kvinne som klarer dette.

[Gjest Chrizzy]

Jeg tror jeg må si meg enig med de over her

[Gjest KFD]

Vel, han kan vel få komme til kaffen etterpå?

Jeg er ateist og ikke spesielt sympatisk innstilt til religion, men her synes jeg han viser vilje til kompromiss som du burde kunne følge opp.

(Om begeret ditt begynner å flyte over er en annen ting.)

[Gjest Ikketro]

Nei, det her er ikke et hett tema i hverdagen. Vi diskuterer ikke religion fordi vi vet at vi er uenige. Og min mann er heller ikke av den typen som går rundt og preker. Det er bare at hver søndag så går han i kirken.

Ja, jeg respekterer at han går i kirken og det kan kanskje være at det er slik at jeg synes det er greit så lenge det ikke krasjer med andre (mine) planer. Men det er jo stort sett slik at vi ikke gjør noe, vi er stort sett hjemme, så jeg synes at den ene gangen på kanskje 3-4 mnd. som vi skal noe, så kan han droppe kirken.

Han påstår at han har droppet kirken tidligere for å følge meg, men jeg husker ikke det. Det eneste jeg husker er at han har gått fra familiemiddager fordi han skal nå kirken.

Det kan være at jeg er veldig negativt innstilt fordi jeg selv ikke har en tro. Og jeg synes det er sårt når jeg sier at han og barna er det absolutt viktigste for meg. Mens for ham så er det kirken som er viktigst.

Nå har vi snakket mye i helgen og han sier at det er kirken som gjør ham til den mannen han er. At hadde han ikke hatt denne troen og blitt oppdratt etter dette, så hadde han ikke vært den ektemannen som han er. Jeg må jo si at han er den perfekte ektemann. Han er snill så dagen er lang, tar seg av barn, gjør husarbeid, er kjærlig og god mot meg, forteller meg hver dag at han elsker meg, forteller også det til alle han kjenner.

Kanskje jeg er for kravstor..

[Gjest Anonymous]

Jeg trodde gudstjeneste i kirken ble avholdt på formiddagen på søndager jeg da men.

[Gjest Anonymous]

Enkelte kirkelige messer blir i Påsken satt til andre tidspunkter enn det vanlige tidspunktet kl. 11. Dette er noe som det enkelte menighetsråd selv kan bestemme.

[Gjest Anonymous]

Enkelte kirkelige messer blir i Påsken satt til andre tidspunkter enn det vanlige tidspunktet kl. 11. Dette er noe som det enkelte menighetsråd selv kan bestemme.

Ok, men var det ikke her snakk om hver eneste søndag hele året ?

[Gjest Ikketro]

Han går på engelskspråklig gudstjeneste og de er her i byen på ettermiddagen.

[Fakse]

Jeg er heller ikke kristen, men jeg er like vel enig med de andre som har svart deg her. Å si at han setter troen forran familien blir kverulering, når han så åpenbart setter familien høyt hele resten av uka. Ville det vært bedre med en som sa han satte familien først, men ikke gjorde det når det kom til praksis? Dersom dine foreldre vet at han går i kirken på et bestemt tidspunkt burde de ha vært hensynsfulle nok til å selv tenke på å ha middagen litt tidligere eller litt seinere. Eller de kunne ha spurt når det passet dere før de fastsatte klokkeslettet. Vanskeligere hadde det ikke vært dersom de faktisk satte han og det å ha han til stede høyt.

Når det gjelder din lille familie så burde dere kanskje prioritere det å komme dere ut samme litt oftere? Helga er lang, og gudstjenesten varer jo bare en time, så dere må da kunne gjøre noe sammen på lørdagene eller en annen del av søndagene. Og kanskje burde du finne noe som gav deg litt spirituell fornyelse, selv om du ikke er religiøs. Det finnes mye meningsfult som man kan vokse på selv om man ikke tror på en gud, og det har alle mennesker godt av. Om du klarer det vil det sikkert være positivt både for deg, forholdet til din mann og resten av familien.

[Gjest Anonymous]

Jeg har det som din mann, her er det jeg som er troende og mannen min vel han går ikke i Kirken. Nå er Påsken den største høytiden i Kirken og for meg har det vært viktig å gå i Kirken hver dag nå i den Stille Uke. Mannen min har full forståelse for dette og vi har heller lagt planer til etter messen eller at jeg kommer litt siden. Dette har fungert for oss i mange år nå. Synes at man skal respektere at din mann vil gå i Kirken, dette er tross alt ganske viktig for oss som tror. Her har jeg gått i Kirken i Påsken alt fra klokka 19 om kvelden, 15 og klokka 23 så det er litt spesielt da.

[Gjest alisia ikke innlogget]

Jeg mener din mann har rett, for han har en dag i uken der han går i kirken og det er viktig for han å gjøre det. Dette er tydeligvis noe du respekterer, så lenge du ikke behøver å ha han med på andre ting. Men når det kommer noe du mener er viktigere enn kirken, så skal han være helt enig med deg og droppe sin dag i kirken.  

Er det riktig av deg å kreve noe slikt av han? Har du da virkelig respekt for hans syn, eller respektere du den bare når det passer deg?

Respekterer du hans syn, gjør du det selv på dager troen hans ikke passer deg, som i morgen. Ønsker han å komme senere så syns jeg du kan respektere det, for han får jo litt tid sammen med familien din etter han har vært i kirken.  

Og ja, de som tror på Gud, setter h*n foran familie og venner, og det er noe du kanskje aldri vil forstå. Derfor vil det bli vanskelig for deg å respektere hans tro fullt ut. Men det er mulig, men krever at du forstår, selv om du ikke forstår.  

Syntes du fortjener en stående applus for innlegget dit. Jeg mener det samme.

[Gjest Anonymous]

Syntes du fortjener en stående applus for innlegget dit. Jeg mener det samme.

[Elle Melle]

Man er ikke mer eller mindre troende avhengig av hvor mye man går i kirken vel?

Jeg kan egentlig ikke skjønne at han skulle bli noe mindre troende selv om han ikke gikk på gudstjeneste en dag, hvis han går regelmessig ellers?

Men det er en fin vane da, som er lett å komme ut av hvis man begynner å prioritere andre ting på dette tidspunktet.

Men at man MÅ i en bestemt kirke på et bestemt klokkeslett på en bestemt dag, har med vane å gjøre, ikke med tro.

(Etter min oppfatning selvsagt, men han er vel sikkert ikke så fundamentalistisk at han tror det er kirkegangen som frelser ham...)

Bare noen tanker, jeg synes ellers det er fint om du bare lar ham ha denne dagen slik som de andre sier, respekt i et forhold er en god ting!

[Gjest Anonymous]

Jeg synes trådstarter får for mye motbør her!

Han går i kirken hver søndag, og hun respekter/godtar det, og strekker seg sikkert litt for at han skal få det til. De kan jo ikke reise bort sammen i helgene, for eksempel.

En eneste dag ber hun om at han forandrer sine vaner og blir med henne på noe som er viktig for henne - familien hennes!

Det er ikke trådstarter som kverulerer når hun sier han setter gud forran familien, det er faktisk mannens egne ord. Og det må være vanvittig sårt å få høre noe slikt sagt i fullt alvor.

Jeg er sint på dine vegne, jeg... på grunn av svarene du får her inne.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det skurrer litt når han ikke en eneste søndag kan sløyfe Kirken. Det setter jo svært mange begrensninger for ferier, weekendturer etc. Han virker også litt fanatisk når han setter familien som nummer to og heller ikke skammer seg for å innrømme det.

[Gjest KR]

Har du aldri tenkt på å bli med mannen din til kirken, slik at du kanskje kunne forstå grunnen til at han er en så god familiefar som du skriver?

Jeg tror ikke at noen har vondt av å høre Guds ord, bortsett fra at det av og til kan plage samvittigheta litt.

Men det gjelder jo alle, kristne ller ikke.

[ashera]

Jeg skjønner at du er irritert. Mnage opplever det samme problemet, ikke bare mht. til kirka, men f.eks. i forhold til fotballkamper. Å svikte Klanen for et familieselskap+ Et ihuga Klanmedlem gjør ikke det...

Men nå er jo 1. påskedag den viktigste kirkelige festdagen bortsett fra jula, da. Så jeg skjønner at han vil gå. Men sånn du framstiller det viser han litt for liten vilje til å kompromisse.

[Gjest Ikketro]

Har du aldri tenkt på å bli med mannen din til kirken, slik at du kanskje kunne forstå grunnen til at han er en så god familiefar som du skriver?

Jeg tror ikke at noen har vondt av å høre Guds ord, bortsett fra at det av og til kan plage samvittigheta litt.

Men det gjelder jo alle, kristne ller ikke.

Jeg sa en gang at jeg ville være med for å se på når han skulle synge. Han var med i koret en stund. Han sa at så lenge jeg ikke trodde, så trengte jeg ikke å være med. Jeg skulle ikke gå i kirken for å se på ham, men fordi jeg tror.

Må si jeg er litt lei av hele kirken. Har aldri sett noe positivt med den. Men det er greit for meg at han gjør det. Og det er virkelig greit for meg at han går i kirken om søndagene. Det plager meg ikke vanligvis, men det plager meg litt at når vi er så lite ute ellers, så kan han ikke sløyfe kirken den ene gangen når vi skal noe.

Men han VAR med i familieselskap den dagen i påsken. Han sløyfet kirken fordi han så at jeg var veldig skuffet. Så vi ble vel enig..