Mamma takler ikke unge mødre

[AnonymBruker]

Fikk mine tidlig i 20 åra, det har jeg aldri angret på. Hadde derimot ikke orket småbarn sent i 30 åra. Livet endrer seg med barn ja, men enkelte får det jo til å høres ut som verdens undergang. 

Anonymkode: f739d...794

[I Grosny]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Okei, jeg er 21 år gammel. Har mange venninner som er unge og gravide, og mange som allerede har fått barn, noen etablerte, andre ikke. Men det går da fint med dem alle allikevel, med både utdanning og økonomi! Hver gang jeg forteller mamma at en av mine venner venter barn får jeg alltid den samme «åh, stakkars dem..» «tenk å ødelegge ungdomsårene med barneskrik» «du bør vente så lenge som mulig før du får barn».

Jeg kjenner at det stikker litt hver gang hun sier det da jeg tenker mye på barn selv. Jeg har jobb, mann med jobb, katt, bil, leier et hus, og føler at jeg er klar for barn. Det hadde rett og slett vært fint å bli gravide en gang i løpet av neste år. Det skremmer meg litt og kanskje skulle annonsere graviditet snart. På grunn av mamma vet jeg ikke om jeg hadde turt å si noe som helst før jeg absolutt måtte.  Jeg har aldri vært den som har delt mine innerste tanker med  mor, vi er  nære men hun er ikke den jeg ringer når jeg er lei meg eller trenger råd. 

  

Hva skal jeg gjøre???

 

Anonymkode: 6d86e...d92

Jeg ventet helt til jeg var 25 med å få barn , men det hadde vært helt greit ett par år tidligere. Når man først har slått seg til ro med varig partner og har muligheten praktisk og økonomisk så er det liten vits å vente. For noen kan det også ta sin tid, opptil flere år,  fra man slutter med prevensjon til man faktisk blir gravid. Jeg er glad jeg fikk barna mine mens jeg fortsatt var ung å sprek.

Det er ikke synd på småbarnsforeldre, rent bortsett  når de ikke får nok ro og søvn, og det med å tåle slik belastning går trolig bedre desto yngre man er.

En tredje fordel med å få barn ung er at besteforeldrene også er relativt unge og kan være en ressurs helt opp til dine barns voksenalder.

[Brunello]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg kommer til å være i 30 - åra når jeg får barn, på grunn av studier og andre årsaker (som at jeg ville ha 20 - åra for meg selv), men jeg kunne godt fått barn nå som 26 år uten at det hadde vært et problem annet enn økonomisk. Allikevel tenker jeg at jeg er glad jeg velger å vente, for da har jeg faktisk fått oppleve denne tiden uten å tenke på andre enn meg selv. Jeg har venninner som fikk barn da de var 20 og 21, og selv om de elsker barna sine over alt på jord, så ser jeg hvor mye de mistet når det gjelder den "ungdomstida", og alenetida/kjærestetida.

Du gjør det du vil! Det er jo det som er så fint med alt - du bestemmer dette selv, med kjæresten din  Ingen andre.

Anonymkode: b38a1...f35

De som får barn tidlig i 20-åra, får en helt annen ungdomstid enn de som venter. Til gjengjeld får de en utrolig mye friere tid i 40-åra. Da har man som oftest mye bedre økonomi enn man har i 20-åra. Og man føler seg fortsatt ganske ung.

Endret 29. oktober 2018 av Brunello
Feil

[Brunello]

8 minutter siden, I Grosny skrev:

 

Jeg ventet helt til jeg var 25 med å få barn , men det hadde vært helt greit ett par år tidligere. Når man først har slått seg til ro med varig partner og har muligheten praktisk og økonomisk så er det liten vits å vente. For noen kan det også ta sin tid, opptil flere år,  fra man slutter med prevensjon til man faktisk blir gravid. Jeg er glad jeg fikk barna mine mens jeg fortsatt var ung å sprek.

Det er ikke synd på småbarnsforeldre, rent bortsett  når de ikke får nok ro og søvn, og det med å tåle slik belastning går trolig bedre desto yngre man er.

En tredje fordel med å få barn ung er at besteforeldrene også er relativt unge og kan være en ressurs helt opp til dine barns voksenalder.

Det siste er egentlig veldig viktig. Jeg håper barna våre får barn tidligere enn oss. Vil gjerne være besteforeldre noen år.

[I Grosny]

6 minutter siden, Brunello skrev:

 

Det siste er egentlig veldig viktig. Jeg håper barna våre får barn tidligere enn oss. Vil gjerne være besteforeldre noen år.

Enig! jeg er bestefar  ,og ung nok til å leke med gutten. Til og med oldemor er ganske sprek og har glede av gutten!

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Er viktig å være forberedt på at det er en jobb med barn, lite søvn, forpliktelser og mye bekymringer. Mye kan gå galt og forholdet vil gå igjennom en test, og mange klarer ikke å få forholdet til å vare. MEN du som flere får det til å høres som verdens verste avgjørelse å få barn, og når jeg leser det du skriver skjønner jeg ikke hvorfor folk tørr å få barn, ikke som 30 åring heller! Jeg tror at hvis man har det meste på plass, og er realistisk med jobben med barn forstår jeg ikke hva som er problemet? Er nok av dem som ikke burde få barn som ikke har livet i orden, men det høres ut som at ts har ting på plass og har flere i kretsen som har barn, så da går hun kanskje ikke glipp av så mye egentlig (om hun ikke har andre drømmer med livet enn barn og familie.) Men man må være realistisk ja, men hun høres ikke dum ut liksom 

Anonymkode: 39d2d...f09

Alt det jeg skrev er jo sant. Og det brukeren lenger skrev ; at selv om unge synes de gjør en topp jobb, stemmer det ikke alltid. 

Det er fordi unge mangler livserfaring og nødvendig avstand til egen barndom. Modning er også et utrolig viktig aspekt. 

Sier overhode ikke at ts er dum. Men det er en fantastisk utfordrende oppgave å oppdra et barn. Og statistisk sett må unge mødre gjøre det alene ganske ofte. Ungt foreldreskap er også ansett som en risikofaktor for utvikling av vansker hos barna, dette ligger det mye forskning på. 

Det er også mye forskning på annen risiko; som svak økonomi, lav utdanning, bytte av boliger etc etc. Det er en overhyppighet av slike risikofaktorer hos unge foreldre. 

En kan glorifisere det og si at det kommer til å gå kjempebra. Men fakta er at det vil gå bra utfra de premissene man har. Om man venter feks 5-10 år, kan det gå BEDRE; utdannelse og i stand til å forsørge seg selv, samlivet er prøvd om en vet om det er liv laga, en har mer livserfaring og gledene ved å være ung har vært prøvd. 

Det er veldig mange eksempler på unge mødre som i førtiårene får sin andre ungdom. Eller barn og foreldre som er bestevenner og låner hverandres klær. 

Modenhet er perspektivet her. I voksen nok alder har en tilstrekkelig erfaring til å håndtere de fleste av oppdragelses-og omsorgsutfordringene som måtte dukke opp. Eller vite hvor man skal få slik hjelp. Det er også statistisk større sjanse for at eldre par holder sammen enn eldre. Eldre par har også forskningsmessig større sannsynlighet for godt samarbeid rundt barnefordeling ved skilsmisse enn med unge par. 

Igjen: derfor vent!

Anonymkode: 715fe...7d0

[AnonymBruker]

Min mor var akkurat lik som din. Jeg følte meg skikkelig såra av det, da jeg var i midten av 20-årene og skikkelig verpesyk. Klandret henne for å ikke støtte meg. Så rundt meg og tenkte akkurat det samme som deg, at "det går jo fint med de som starter tidlig, òg". 

Det er så utrolig mye bak fasaden som du ikke får se, og det negative ved å få barn er så lite akseptert å snakke om. Samtidig er det nesten ikke vits å snakke det, for de fleste må oppleve det for å faktisk forstå hvilket slit og offer det virkelig er.

Etter jeg fikk barn, klandrer jeg ikke moren min lenger. Hun var visst langt klokere enn jeg forsto, jeg var bare for ung og umoden til å forstå det. Jeg kunne godt ha ventet et par år, og jeg var 26.

 

Anonymkode: f14f9...525

[Brunello]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Alt det jeg skrev er jo sant. Og det brukeren lenger skrev ; at selv om unge synes de gjør en topp jobb, stemmer det ikke alltid. 

Det er fordi unge mangler livserfaring og nødvendig avstand til egen barndom. Modning er også et utrolig viktig aspekt. 

Sier overhode ikke at ts er dum. Men det er en fantastisk utfordrende oppgave å oppdra et barn. Og statistisk sett må unge mødre gjøre det alene ganske ofte. Ungt foreldreskap er også ansett som en risikofaktor for utvikling av vansker hos barna, dette ligger det mye forskning på. 

Det er også mye forskning på annen risiko; som svak økonomi, lav utdanning, bytte av boliger etc etc. Det er en overhyppighet av slike risikofaktorer hos unge foreldre. 

En kan glorifisere det og si at det kommer til å gå kjempebra. Men fakta er at det vil gå bra utfra de premissene man har. Om man venter feks 5-10 år, kan det gå BEDRE; utdannelse og i stand til å forsørge seg selv, samlivet er prøvd om en vet om det er liv laga, en har mer livserfaring og gledene ved å være ung har vært prøvd. 

Det er veldig mange eksempler på unge mødre som i førtiårene får sin andre ungdom. Eller barn og foreldre som er bestevenner og låner hverandres klær. 

Modenhet er perspektivet her. I voksen nok alder har en tilstrekkelig erfaring til å håndtere de fleste av oppdragelses-og omsorgsutfordringene som måtte dukke opp. Eller vite hvor man skal få slik hjelp. Det er også statistisk større sjanse for at eldre par holder sammen enn eldre. Eldre par har også forskningsmessig større sannsynlighet for godt samarbeid rundt barnefordeling ved skilsmisse enn med unge par. 

Igjen: derfor vent!

Anonymkode: 715fe...7d0

Du glemmer flere forhold når statistikk nevnes. Det mest sentrale er at det er ulike grupper av befolkningen som får barn på ulike stadier i livet. Eksempelvis er de med lav eller ingen utdannelse overrepresentert i gruppen som får barn tidlig, mens de med lang utdannelse i gruppen som får barn sent.  

[Khloe P.T]

Gjør det som du synes er riktig. Selv ble jeg mor som 18-åring og det har jeg aldri angret på. Jeg var veldig klar for å bli mor. Kan kanskje legge til at jeg tok både videregående og 5 års høyere utdanning med etter hvert 2 barn. Studentlivet med barn er veldig fint og fellesskapet i "studentbyen" er en tid jeg tenker på som den beste i mitt liv.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Brunello skrev:

 

Du glemmer flere forhold når statistikk nevnes. Det mest sentrale er at det er ulike grupper av befolkningen som får barn på ulike stadier i livet. Eksempelvis er de med lav eller ingen utdannelse overrepresentert i gruppen som får barn tidlig, mens de med lang utdannelse i gruppen som får barn sent.  

Glemte de ikke . Skrev det jo over👆

Anonymkode: 715fe...7d0

[AnonymBruker]

Hei! Har ikke hatt tid til å svare dere da jeg har vært på jobb😄 1. Ja jeg har jobb, jobber utrolig hardt og så mye som jeg kan for å kunne spare så mye som mulig! Jeg og sambo har vært sammen i 6 år og elsker hverandre så inderlig mye! Vi klarer å å ha et balansert forhold med fritid og jobb, derfor har vi det så fint 😄 Noen vil kanskje mene det er feil av meg å kvalifisere oss som mer voksen enn andre på min alder, «siden det er det man tror man er». Men jeg mener at vi er det. Vi er ikke ute på byen, da vi heller velge å kose oss hjemme med ei potetgullskål og Pepsi Max, og trives med det. Vi er begge vokst opp i et avholdshjem, kan kanskje ha noe med det å gjøre.   

Vi som alle andre er nødt til å spare opp egenkapital før vi kan kjøpe oss hus, så nå jobbes det på sånn at vi får muligheten til det allerede om noen år! Vi leier et hus som foreldrene til han eier, og vi kommer til å kjøpe dette etter hvert. Vi får leie rimelig til vi kjøper😄 

Min mor fikk meg da hun var 28.   

Ja, vi bor i en liten by der alle kjenner alle.

Vi har god økonomi, begge i full jobb. 

Vi bor i et stort, nytt hus på landet. 

Nei, jeg har ikke skrevet noe innlegg om dette tidligere😄 

Jeg flyttet for meg selv da jeg var 15 år gammel, pga liten bygd må vi flytte når vi begynner på VGs. 

Jeg føler at ungdomsårene mine er litt ferdige og at jeg har levd livet selv om jeg bare er 21. Tror ikke det blir noe annerledes de neste årene, vi blir jo boende her vi bor, og jobbe med det vi jobber med. Jeg føler meg klar og ser egentlig forskjellen med å vente noen år vs nå. Jeg er godt rusta, og vet jeg vil bli en god mamma. Barnet vil være nr 1, alltid. 

Håper dere har fått svar på det dere lurer på! 

TS

 

Anonymkode: 6d86e...d92

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn som 20 åring(ikke planlagt) har selv en tenåringsdatter og hun har fått høre nok ganger at det lønner seg å vente.  Hvor mange forhold blir langvarige i den alderen? Ikke mange.... Det vil si at flesteparten ender opp som alenemødre. Jeg gjorde og det og de aller fleste jeg kjenner som fikk barn tidlig endte opp alene. 

Kan virkelig ikke forstå at det er noe hast med å få barn så ung. 

Anonymkode: a01c0...18b

[AnonymBruker]

8 timer siden, Brunello skrev:

 

Det siste er egentlig veldig viktig. Jeg håper barna våre får barn tidligere enn oss. Vil gjerne være besteforeldre noen år.

Det er toppen av egoisme å be barna sine om å få barn fordi det er så koselig å være besteforeldre. Barn skal være ønsket for sin egen del, ikke fordi de skal være leketøy for besteforeldre som kjeder seg i siste fase av livet. Skremmende uttalelse du kommer med.

Anonymkode: 8c8ac...a70

[Brunello]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er toppen av egoisme å be barna sine om å få barn fordi det er så koselig å være besteforeldre. Barn skal være ønsket for sin egen del, ikke fordi de skal være leketøy for besteforeldre som kjeder seg i siste fase av livet. Skremmende uttalelse du kommer med.

Anonymkode: 8c8ac...a70

Hvor i all verden får du det fra at jeg ber barna mine om å få barn tidlig?

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er toppen av egoisme å be barna sine om å få barn fordi det er så koselig å være besteforeldre. Barn skal være ønsket for sin egen del, ikke fordi de skal være leketøy for besteforeldre som kjeder seg i siste fase av livet. Skremmende uttalelse du kommer med.

Anonymkode: 8c8ac...a70

Rolig, nå. Pust med magen. 

Anonymkode: f14f9...525

[Alice123]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

(...)

Jeg føler at ungdomsårene mine er litt ferdige og at jeg har levd livet selv om jeg bare er 21. Tror ikke det blir noe annerledes de neste årene, vi blir jo boende her vi bor, og jobbe med det vi jobber med. Jeg føler meg klar og ser egentlig forskjellen med å vente noen år vs nå.

(...)

TS

 

Anonymkode: 6d86e...d92

Om du føler du har "levd livet" i en alder av 21 år er du enten eksnarkoman eller har for lave forventninger.

Livet har akkurat begynt når du er 21 år! Det er NÅ det kule starter, alt frem til nå har bare vært forbredelser!

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Alice123 skrev:

 

Om du føler du har "levd livet" i en alder av 21 år er du enten eksnarkoman eller har for lave forventninger.

Livet har akkurat begynt når du er 21 år! Det er NÅ det kule starter, alt frem til nå har bare vært forbredelser!

 

Hva legger du i at der er nå det kule starter? Hva er kult? 

TS

Anonymkode: 6d86e...d92

[AnonymBruker]

Har selv ei datter på 21 år,  og min drøm for henne er ikke at hun skal få barn enda, men hadde det skjedd så ville hun fått min fulle støtte. 

Det er nok ikke aktuelt for henne med barn enda da hun ikke har kjæreste og hun studerer enda, men man vet jo aldri når/om hun får barn. 

Anonymkode: c32e1...40c

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg var 20 da jeg fikk min første, og har aldri angret. Jeg får oppleve barna mine i så mange år ekstra ved å få dem som ung. Nå er jeg 35 og eldste er 15. Hadde jeg ventet til nå med å få barn, ville jeg jo lett ha vært 60 før minstemann var 20. 

Jeg har hatt masse energi, og tatt med ungene på teltturer, fjellturer, badeland osv. Jeg elsker å være mor og føler ikke jeg går glipp av noe. Men når det skal sies begynte jeg voksenlivet allerede som 16 åring, flyttet på hybel med kjæresten, gikk på skole, festet, jobbet og reiste mye i årene fram til jeg ble mor som 20 åring. Har man kun bodd hjemme og aldri forsøkt seg på egenhånd før man vil ha barn, så vil også jeg si stopp. Prøv deg litt på egenhånd, fest gjerne litt (så du blir ferdig med det og), reis og opplev litt.

Så utifra det du skriver så ser jeg ikke noen grunn til at du skulle vente. Lykke til

Anonymkode: b0881...8f8

Du virker som ei fantastisk dame! Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, flyttet for meg selv som 15 åring og starta voksentilværelsen tidlig😄  Jeg vet at de neste årene og årene etter der igjen vil gå i jobb, så jeg tenker.. hvorfor vente når jeg ønsker meg det nå. For meg utgjør det ingen forskjell, det vil være den samme inntekten, samme boplass nå som om 10 år. Føler meg veldig settled down og så klar som en kan bli for barneskrik og våkne netter😄 

TS

Anonymkode: 6d86e...d92

[AnonymBruker]

Åh, det siste jeg ønsker for mine døtre her i livet er at de skal sitte som 21-åringer med samboer, i bygda de kommer fra, være glad for et leid hus de kan vaske og stelle med, mene at de er ferdig med å leve livet, nyte potetgull og TV i helgene og få barn. 

Hva skal du lære dette barnet? At det der er selve LIVET? Vet du at det ikke finns andre mer spennende menn? Har du ikke lyst til å bo i London, NewYork, Jerusalem eller Tikyo? Finns det ikke ett eneste emne på universitetet som det kunne vært interessant å lære noe om? Er jobben du har så fantastisk at å gjøre noe annet de neste 40 år er helt utelukket(og i så fall, hvorfor ødelegge det med en baby nå)? Er forholdet så godt at det er det eneste du ønsker å være sammen med ham de neste 40 år (og i så fall, hvorfor ødelegge med en baby allerede nå)? 

Jeg forstår din mor godt, man har gjernelitt større drømmer for sitt barn og deres liv. 

Anonymkode: e0f86...930