Vil ikke flytte sammen allikevel

[AnonymBruker]

Takk så masse 💕 

Jeg puster igjen nå. Heldigvis. Jeg har hørt på diverse podcaster i dag og gått en liten tur. Jeg har pustet ut og tatt et skritt tilbake for å roe ned angsten min. 

Nå må jeg finne tilbake til mitt gamle liv på et vis. Men mye har skjedd her det siste året. Med venner som har flyttet og også en god venn som har blitt borte. Så det jeg hadde som trygge hjemme er ikke der mer heller. Så jeg må på et vis plukke opp restene av dette livet nå. Jeg var så innstilt på å la alt dette ligge. Bare gå sin gang og forsvinne. Men det går jo ikke nå. Så da får jeg heller fokusere all energi på dette. Skape meg et nytt liv alene på et vis. Og heller gi rom for han om han vil være her med meg. Det blir tøft. Jeg aner ikke hvilken tråd jeg skal plukke opp først. Men jeg må på et vis få det til. 

Anonymkode: 9bbe1...e24

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet. Jeg trenger heller ikke flytte inn nå. Jeg trenger faktisk tid på meg på å flytte ut herfra. Det er tross alt et helt liv som skal avsluttes for å gå inn i et nytt. Og kontrastene er enorme. Jeg trenger tid på å omstille meg. Men jeg får ikke startet den prosessen før han er klar. Og for alt jeg vet kan den prosessen fort ta et år den også. 

Men det at han trenger tid og jeg selv blir satt på vent, er tungt. Det er dette jeg sliter med. Det å vente. Det å gå i dette vakuumet og ikke vite hvor jeg bør være og når jeg bør være der. Så jeg er alltid tilgjengelig nå. Og det sliter meg helt ut. Jeg tok helt avstand en stund nå men fikk et soft øyeblikk hvor jeg sa jeg savnet han. Men skal prøve og trekke meg helt vekk igjen. 

Jeg skal se hva jeg får til i dag med en «fluktrute» så jeg kan komme meg helt vekk for en stund. Et sted jeg ikke har tid til å tenke.  

Anonymkode: 9bbe1...e24

Jeg er også i et avstandsforhold og våre hjem er selvfølgelig helt åpne for hverandre.  Vi spør ikke om vi får komme på besøk. Jeg bor hos han ca 50%. 

I starten var jeg også litt ivrig, ville flytte inn, men han sa nei, selv om vi var som skapt for hverandre og var helt sikre på forholdet. Vi bor fortsatt ikke sammen pga barn. Ikke pga han, men pga meg faktisk. Sammen på 6. året. Ikke lenge til vi flytter sammen nå gudskjelov, og han har nå vært klar for det de siste tre årene. Så tiden kommer. Bare vær tålmodig. 

Anonymkode: d18e2...057

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk så masse 💕 

Jeg puster igjen nå. Heldigvis. Jeg har hørt på diverse podcaster i dag og gått en liten tur. Jeg har pustet ut og tatt et skritt tilbake for å roe ned angsten min. 

Nå må jeg finne tilbake til mitt gamle liv på et vis. Men mye har skjedd her det siste året. Med venner som har flyttet og også en god venn som har blitt borte. Så det jeg hadde som trygge hjemme er ikke der mer heller. Så jeg må på et vis plukke opp restene av dette livet nå. Jeg var så innstilt på å la alt dette ligge. Bare gå sin gang og forsvinne. Men det går jo ikke nå. Så da får jeg heller fokusere all energi på dette. Skape meg et nytt liv alene på et vis. Og heller gi rom for han om han vil være her med meg. Det blir tøft. Jeg aner ikke hvilken tråd jeg skal plukke opp først. Men jeg må på et vis få det til. 

Anonymkode: 9bbe1...e24

Men dere kan vel være masse sammen selv om dere ikke bor sammen enda?

Anonymkode: d18e2...057

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også i et avstandsforhold og våre hjem er selvfølgelig helt åpne for hverandre.  Vi spør ikke om vi får komme på besøk. Jeg bor hos han ca 50%. 

I starten var jeg også litt ivrig, ville flytte inn, men han sa nei, selv om vi var som skapt for hverandre og var helt sikre på forholdet. Vi bor fortsatt ikke sammen pga barn. Ikke pga han, men pga meg faktisk. Sammen på 6. året. Ikke lenge til vi flytter sammen nå gudskjelov, og han har nå vært klar for det de siste tre årene. Så tiden kommer. Bare vær tålmodig. 

Anonymkode: d18e2...057

Takk så utrolig mye. Så godt å høre 💕

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dere kan vel være masse sammen selv om dere ikke bor sammen enda?

Anonymkode: d18e2...057

Vi er ikke akkurat naboer. Og jeg er den som må reise til og fra. Og dette koster meg noen tusenlapper i måneden. Så det er billigere for meg å bli mest mulig på ett sted og ikke farte frem og tilbake hele tiden. 

Anonymkode: 9bbe1...e24

[exictence]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for veldig mange gode svar 💕 

Ja nå føler jeg det som vi bryter hverandre ned fremfor å bygge opp. Og det er helt feil vei og gå. Jeg har tenkt jeg bare bør «forsvinne» fra hans radar. Men så sender han søte meldinger og sier hvor mye jeg betyr for han. Men jeg må allikevel holde igjen for ikke å skremme. Men innimellom blir jeg sliten og tung jeg også, selv om jeg virkelig prøver å ikke vise han dette. Men jeg er en jævlig dårlig løgner. 

Du skal absolutt si at du synes det er tungt. Noe av grunnen til at det er tungt, er jo det at han klandrer deg på en måte så du føler det er en belastning. Det må jo være kjempe tungt. Du må absolutt si det, men så gå for deg selv, vis at du vil være i fred for du har det tungt. Hvis han trøster deg og sier mye pent til deg, vær der og vi at du setter pris på det. 

Si hvor godt du får det, og har det, når han sender søte meldinger, viser at han bryr seg.  Nei, hold ikke igjen det du har på hjertet, men ikke gjenta og dvel ved det samme. Bli ferdig med det. Men si det igjen når det tynger, det som tynger, man gå din vei for at DU selv skal prøve å få indre ro, fred. Gå ut i naturen, gå tur alene, nyt det vakre rundt deg. Når du fokuserer på det fine, er det det fine du ser.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Men så ser jeg på de siste meldingene og han virker uberørt og har egentlig bare fokus på seg selv og sitt akkurat nå. 

La ham det da. Et forslag er at du kan si til ham at du gjerne vil hjelpe og være der for ham. Men han må selv spørre.

Ta en pause fra ham. Jeg tror han er redd for å miste deg. Samtidig er jeg litt redd han utnytter deg da du har lav selvtillit, sannsynligvis ikke med vilje (han har tydeligvis sitt å slite med). Men husk ta vare på deg selv. Husk du fortjener det beste. 

Behandle deg selv som du ville behandle det menneske du elsker høyest av alle. 

 

 

 

[AnonymBruker]

Klok far. 1 år alt for tidlig når det er barn involvert.

Anonymkode: 1f5be...bc1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, exictence skrev:

Du skal absolutt si at du synes det er tungt. Noe av grunnen til at det er tungt, er jo det at han klandrer deg på en måte så du føler det er en belastning. Det må jo være kjempe tungt. Du må absolutt si det, men så gå for deg selv, vis at du vil være i fred for du har det tungt. Hvis han trøster deg og sier mye pent til deg, vær der og vi at du setter pris på det. 

Si hvor godt du får det, og har det, når han sender søte meldinger, viser at han bryr seg.  Nei, hold ikke igjen det du har på hjertet, men ikke gjenta og dvel ved det samme. Bli ferdig med det. Men si det igjen når det tynger, det som tynger, man gå din vei for at DU selv skal prøve å få indre ro, fred. Gå ut i naturen, gå tur alene, nyt det vakre rundt deg. Når du fokuserer på det fine, er det det fine du ser.

La ham det da. Et forslag er at du kan si til ham at du gjerne vil hjelpe og være der for ham. Men han må selv spørre.

Ta en pause fra ham. Jeg tror han er redd for å miste deg. Samtidig er jeg litt redd han utnytter deg da du har lav selvtillit, sannsynligvis ikke med vilje (han har tydeligvis sitt å slite med). Men husk ta vare på deg selv. Husk du fortjener det beste. 

Behandle deg selv som du ville behandle det menneske du elsker høyest av alle. 

 

 

 

Dette var godt å lese. Dette varmer 💕 

Han bryr seg masse. Anatgelig for mye. Vi er begge for oppfattet av andre og glemmer oss selv. Han har nok skjønt at han må ta vare på seg selv nå for å være der for barna. Og så eventuelt meg. Vi bryr oss mye om hverandre. Og det kan jo være litt tung for man glemmer seg selv. 

Anonymkode: 9bbe1...e24

[AnonymBruker]

Må også si at vi har hatt en fantastisk tid mellom første gang jeg skrev innlegget og frem til nå. Men at jeg dro temaet opp nå nylig fordi han ble mer og mer «borte» og jeg synes det er vondt å ikke skjønne hva som skjer. Men nå ser jeg mer og mer at han er syk og sliten. Og jeg er jo av den typen som blir «hva kan jeg gjøre for at han skal bli frisk?» og maser og jager og stresser litt med å finne en løsning. For jeg vil at han skal ha det bra. 

Anonymkode: 9bbe1...e24

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klok far. 1 år alt for tidlig når det er barn involvert.

Anonymkode: 1f5be...bc1

Hvertfall når det gjelder en dame med angstproblemer, som skal begynne i ny jobb når hun flytter, og kommer inn i et nytt miljø på et nytt sted, der hun skal bygge opp en vennekrets og samtidig gå inn i rollen som bonusmor/ansvarlig voksen i hjemmet til to barn. Det er ganske slitsomt å få til alt dette.

Og når man har slik angst at man ikkræe får sove i sitt eget hjem, tenker jeg at det er bedre å løse de problemene før man skal inn i et samliv med barn.

Anonymkode: 843d1...434

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvertfall når det gjelder en dame med angstproblemer, som skal begynne i ny jobb når hun flytter, og kommer inn i et nytt miljø på et nytt sted, der hun skal bygge opp en vennekrets og samtidig gå inn i rollen som bonusmor/ansvarlig voksen i hjemmet til to barn. Det er ganske slitsomt å få til alt dette.

Og når man har slik angst at man ikkræe får sove i sitt eget hjem, tenker jeg at det er bedre å løse de problemene før man skal inn i et samliv med barn.

Anonymkode: 843d1...434

Nja. Det var litt voldsomt. Jeg trenger ikke bygge opp noe nytt liv der på den måten. Jeg har allerede et stabilt og stort nettverk der. Før jeg møtte han. Jeg har nesten like mye tilknytning til det stedet som mitt. Så jeg skal ikke snu alt på hodet. 

Er heller mer at det nærmeste i mitt hjem har gått i oppløsning. Ikke hele nettverket. 

Ja jeg har lett angst nå. Og det kjipe er at denne hadde jeg fiksa.  Den var reparert og jobbet med og jeg var ferdig med denne. Frem til den ble trigget av det å bli holdt litt utenfor. Eller ikke ha kontroll på eget liv. Noe skjedde. Noe trigga den. Jeg prøver iherdig å forstå. Jeg vurderer så klart å få hjelp for denne igjen. Jeg hater styggen på ryggen. Men han er en del av meg og vil alltid være. Og kun noen få rundt meg ser dette. Jeg er ikke unormal eller sykere enn de fleste. Jeg bare tør å innrømme at jeg er redd. At jeg er sårbar og bare lille meg. 

Anonymkode: 9bbe1...e24

[AnonymBruker]

Du høres både oppkavet og krevende ut Ts. Du har mange grunner til å ville flytte inn hos ham, men du må virkelig respektere at han ikke vil! Du sanksjonerer mot ham ved å pakke tingene dine, holde deg borte osv. Det er veldig lite voksent å drive med slike pressmidler. Han har to barn, og dere har kun vært sammen i et år! 

Det er jo mye bedre at dere blir enige om når du skal være der. Få inn litt system og rutiner. Det du beskriver er bare rot. Og så får du finne deg en annen leilighet om du ikke får roet deg der du bor!

Det er flere av oss som ikke ønsker noe samboerskap. Flere velger å bo alene, og det er bare tullete å prøve og presse seg inn. Vil du ikke være særboer, så må du tenke etter om dette forholdet er det du vil. Bli litt mer selvstendig og ro deg ned noen hakk. Jobb med problemene dine, og finn ut hva du vil. 

Anonymkode: 038cc...ebf

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres både oppkavet og krevende ut Ts. Du har mange grunner til å ville flytte inn hos ham, men du må virkelig respektere at han ikke vil! Du sanksjonerer mot ham ved å pakke tingene dine, holde deg borte osv. Det er veldig lite voksent å drive med slike pressmidler. Han har to barn, og dere har kun vært sammen i et år! 

Det er jo mye bedre at dere blir enige om når du skal være der. Få inn litt system og rutiner. Det du beskriver er bare rot. Og så får du finne deg en annen leilighet om du ikke får roet deg der du bor!

Det er flere av oss som ikke ønsker noe samboerskap. Flere velger å bo alene, og det er bare tullete å prøve og presse seg inn. Vil du ikke være særboer, så må du tenke etter om dette forholdet er det du vil. Bli litt mer selvstendig og ro deg ned noen hakk. Jobb med problemene dine, og finn ut hva du vil. 

Anonymkode: 038cc...ebf

Det var han som i starten pusha på dette med å flytte sammen. Så når jeg endelig begynte å venne meg til tanken så gikk han tilbake. 

Jeg pakket vekk fordi jeg ikke liker å ha mine ting flytende rundt uten at jeg kan ha orden på de. At mine ting skal være i veien og skape rot for andre mens jeg ikke er der. Så det er bare ryddet vekk så det ikke ligger i veien. Men det er også viktig for han å kjenne på hvordan det er å fri fra meg også. At han skal få puste litt bedre. 

Anonymkode: 9bbe1...e24

[Mona123]

Jeg var i samme situasjon. Han har barn, var sammen i litt over ett år... Pendlet frem og tilbake hele tiden. Slitsomt å "flytte" hele tiden og ikke vite hvor man er fremover. Til slutt sluttet jeg å være hos han i hverdagen og brukte heller tiden på meg selv, og jammen meg endret han helt mening. Nå som jeg heller vil bruke tiden jeg brukte å pendle/pakke på å trene og lage god mat hjemme hos meg trygler han og ber om at jeg skal flytte inn.

 

Gi han space. Fokuser på deg selv og bli den beste versjonen av deg selv. Du kan ikke endre hans meninger, han må føle det er riktig for han. Men du kan godt bruke tiden på ventingen til å gjøre ting bedre for deg selv.

[Gjest Nina1975]

Kan du få deg en leilighet nærmere han? 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Mona123 skrev:

Jeg var i samme situasjon. Han har barn, var sammen i litt over ett år... Pendlet frem og tilbake hele tiden. Slitsomt å "flytte" hele tiden og ikke vite hvor man er fremover. Til slutt sluttet jeg å være hos han i hverdagen og brukte heller tiden på meg selv, og jammen meg endret han helt mening. Nå som jeg heller vil bruke tiden jeg brukte å pendle/pakke på å trene og lage god mat hjemme hos meg trygler han og ber om at jeg skal flytte inn.

 

Gi han space. Fokuser på deg selv og bli den beste versjonen av deg selv. Du kan ikke endre hans meninger, han må føle det er riktig for han. Men du kan godt bruke tiden på ventingen til å gjøre ting bedre for deg selv.

Takk 💕 ja det er det jeg tenker jeg må gjøre også. 

Jeg har jo gjort det slik mesteparten av forholdet. Men vært mye mer hos han i høst. Jeg fikk faktisk litt dårlig samvittighet for at jeg var så aktiv og supersosial mens han aldri gjorde «sine ting». Jeg følte mitt aktive liv forsterker hans inaktive liv når jeg vet han trives med å være aktiv. Og det er feil for den må han faktisk ta på egen kappe. 

Anonymkode: 9bbe1...e24

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nina1975 skrev:

Kan du få deg en leilighet nærmere han? 

Kikker litt nå. Tungt å komme igang men kanskje det vokser litt på meg. 

Anonymkode: 9bbe1...e24