Tvunget til å fortelle barna om ny kjæreste for tidlig?

[Parasoll]

1 time siden, Finejosefine skrev:

 

Tusen takk for nyttige kommentarer - og noen krasse, men det tåler jeg. Jeg har engasjert advokat, booket runde hos psykolog og vi går til samtaler på familievernkontoret både sammen, så det er profesjonelle i bildet her. Men av og til er det fint å lufte tankene med vanlige mennesker på et forum også.

Selvfølgelig skulle jeg ønske at kjærligheten kom seilende om seks måneder, ikke nå. Dette er person jeg har kjent i nesten 10 år, og vært nær venn med i halvannet år. Så når følelsene slår til for oss begge, så er det ikke en liten "crush" som kan settes på pause i 6 måneder - han har hatt de samme følelsene for meg hele veien også. Jeg har gått med på å ikke treffe ham før jeg er etablert i nytt hus, men denne tvangspausen gjør bare følelsene enda sterkere for oss begge. 

Planen er å være 100% mamma i ukene jeg har barna, og bruke de andre ukene på å utvikle forholdet - pluss gå til advokat, psykolog, ta igjen det tapte på jobb etc. Jeg prøver å strekke det til nærmere nyttår med å informere barna, og ser ikke for meg at han skal inn i livet deres før nærmere sommeren, selv om de jo har truffet ham nesten hver uke det siste året. 

Uff, alt er rart og vanskelig og også veldig fint. 

Hva tenker du det vil gjøre med dine barn når de finner ut av at du har fått deg kjæreste allerede? 

[Finejosefine]

52 minutter siden, Parasoll said:

 

Hva tenker du det vil gjøre med dine barn når de finner ut av at du har fått deg kjæreste allerede? 

Jeg tenker at når vi nå, to måneder etter bruddet, ikke bor sammen eller har ligget sammen, så kan jeg definere oss som "veldig gode venner", og så kalle oss kjærester når vi tilbringer natten sammen. Vi er kjærester i hjertet, men ikke i handlinger ennå. Barna trenger ikke vite alle detaljer fra foreldrenes innerste liv. 

[Parasoll]

16 minutter siden, Finejosefine skrev:

 

Jeg tenker at når vi nå, to måneder etter bruddet, ikke bor sammen eller har ligget sammen, så kan jeg definere oss som "veldig gode venner", og så kalle oss kjærester når vi tilbringer natten sammen. Vi er kjærester i hjertet, men ikke i handlinger ennå. Barna trenger ikke vite alle detaljer fra foreldrenes innerste liv. 

Hvordan skal dine barn vite at din definisjon går på når dere har hatt sex?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Finejosefine skrev:

 

Jeg tenker at når vi nå, to måneder etter bruddet, ikke bor sammen eller har ligget sammen, så kan jeg definere oss som "veldig gode venner", og så kalle oss kjærester når vi tilbringer natten sammen. Vi er kjærester i hjertet, men ikke i handlinger ennå. Barna trenger ikke vite alle detaljer fra foreldrenes innerste liv. 

Med mindre barna dine er veldig små eller mindre begavet så skjønner de at det er mer mellom dere enn vennskap. 

At du ga opp forholdet til barnefar for flere år siden, men ble pga barna er bare dumt.

Du hopper fra den ene ril den andre, en rebound. Dette vet barna og alle rundt deg, klart det blir snakk av det.

 

Anonymkode: f5271...d76

[Finejosefine]

1 minutt siden, Parasoll said:

 

Hvordan skal dine barn vite at din definisjon går på når dere har hatt sex?

Hadde ikke akkurat tenkt å legge ut om bier og blomster til barna da... Men jeg kan forklare dem at vi har vært venner i flere år (det vet de jo allerede siden de kjenner ham godt), og at han har blitt en veldig god venn etter at pappa og jeg flyttet fra hverandre. Og at vi til slutt ble kjærester etter noen måneder, men ville vente med å fortelle dem det til vi visste at vi virkelig ville være kjærester. 

 

 

[Parasoll]

2 minutter siden, Finejosefine skrev:

 

Hadde ikke akkurat tenkt å legge ut om bier og blomster til barna da... Men jeg kan forklare dem at vi har vært venner i flere år (det vet de jo allerede siden de kjenner ham godt), og at han har blitt en veldig god venn etter at pappa og jeg flyttet fra hverandre. Og at vi til slutt ble kjærester etter noen måneder, men ville vente med å fortelle dem det til vi visste at vi virkelig ville være kjærester. 

 

 

Du har liten tiltro til dine barn. 

[Finejosefine]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Med mindre barna dine er veldig små eller mindre begavet så skjønner de at det er mer mellom dere enn vennskap. 

At du ga opp forholdet til barnefar for flere år siden, men ble pga barna er bare dumt.

 Du hopper fra den ene ril den andre, en rebound. Dette vet barna og alle rundt deg, klart det blir snakk av det.

  

Anonymkode: f5271...d76

Barne er verken små eller ubegavet, men de har ikke sett min nye kjæreste siden bruddet for halvannen måned siden, så de har ikke sett oss sammen. Du må gjerne synes det er dumt å si at man ble i et forhold pga barna, men du kan prøve å bryte ut av et forhold der du blir utskjelt regelmessig og herset med både fysisk og psykisk, og se hvor lett du synes det er å bryte ut. 

Det nye forholdet er til en jeg har kjent i nesten 10 år, kjent nært i halvannet år, så jeg opplever det ikke som et rebound-forhold i det hele tatt. 

Endret 21. oktober 2018 av Finejosefine

[Gjest Mass]

18 timer siden, Finejosefine skrev:

 

Tenker det er best at jeg forteller det alene. Ja... kjapp i avtrekkeren, vet ikke helt... jeg ga opp ekteskapet for 3-4 år siden, men ble pga barna og fordi jeg fryktet det ville bli mye konflikt om jeg gikk. Men selvfølgelig vanskelig for eksen, det kom brått på for ham. 

Og for å være "rettferdig" tenkte du at det var helt greit å kaste salt i såret sånn at det gjorde ekstra vondt?

Hva tenkte du egentlig på? Hvilke forventninger hadde du egentlig her? 

Jeg tenker at du burde sett denne reaksjonen komme - og du valgte å gjøre vondt mye verre fremfor å la det ene sjokket legge seg og stabilisere situasjonen. Dere har barn sammen, og her satte du dine egne behov først. 

Du får bare stå i det og fortelle det til barna da. Hvem ønsker du at de skal høre det fra?

[Finejosefine]

4 minutter siden, Mass said:

 

Og for å være "rettferdig" tenkte du at det var helt greit å kaste salt i såret sånn at det gjorde ekstra vondt?

Hva tenkte du egentlig på? Hvilke forventninger hadde du egentlig her? 

Jeg tenker at du burde sett denne reaksjonen komme - og du valgte å gjøre vondt mye verre fremfor å la det ene sjokket legge seg og stabilisere situasjonen. Dere har barn sammen, og her satte du dine egne behov først. 

Du får bare stå i det og fortelle det til barna da. Hvem ønsker du at de skal høre det fra?

Jeg fortalte det ikke for å kaste salt i såret, men fordi eksen min betrodde seg og søkte trøst/støtte min nye kjæreste (de er også venner) - derfor mente jeg det minst ille alternativet var å fortelle det. På sikt ville det blitt et enda større svik og bedrag om vi hadde latt dette fortsette og latt som ingenting. 

Eksen min tok det pent og sa han forsto det godt pga måten han har behandlet meg på. Det som har skapt problemer etterpå er at jeg ikke har akseptert å bryte all kontakt med den nye i 6-12 måneder. 

[Gjest Mass]

14 minutter siden, Finejosefine skrev:

 

Jeg fortalte det ikke for å kaste salt i såret, men fordi eksen min betrodde seg og søkte trøst/støtte min nye kjæreste (de er også venner) - derfor mente jeg det minst ille alternativet var å fortelle det. På sikt ville det blitt et enda større svik og bedrag om vi hadde latt dette fortsette og latt som ingenting. 

Eksen min tok det pent og sa han forsto det godt pga måten han har behandlet meg på. Det som har skapt problemer etterpå er at jeg ikke har akseptert å bryte all kontakt med den nye i 6-12 måneder. 

Okei, så i og med vennen deres er såpass nær venn av eksen din at han søker støtte og trøst der - så kunne du ikke forutse hvilke reaksjoner som ville komme? Dobbelt svik..? Først forholde seg til et brått brudd og så dette sviket? 

Han tar det ikke fint dersom han "nekter" dere å treffes. Jeg er ikke enig i at han skal kunne kontrollere den slags - for det kan han ikke - men jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke du prioriterte å stabilisere en situasjon og latt det gå litt tid før du satte igang en ny situasjon mtp barna. De vil jo bli preget av dette når far, forståelig nok vil jeg si, ikke klarer å være rasjonell når han får to sjokk å takle etter hverandre. 

Det vil jo forhåpentligvis gå bra med dere begge med tiden når alt roer seg, og får håpe at det går like bra med barna også.

[AnonymBruker]

Urovekkende at du trenger ny kjæreste for å avslutte et forhold. Du bør lære deg å håndtere livet før du anskaffer nye støttehjul. 

Anonymkode: 38a5c...854