Han synes ikke jeg er «familiekvinne»

[AnonymBruker]

Kranglet heftig med min samboer og far til mitt barn her om dagen. Han synes jeg er for lite kjærlig er vel beste måten å beskrive det på. Han sier han skulle ønske jeg var litt mere «hønemor» rett og slett. Han ble såret over å ha oppdaget at han hadde gått ut med en skjorte med flekk på ryggen, uten at jeg hadde sett det og sagt det til han.

Han vil nok at jeg skal være litt mere overbeskyttende, påpasselig og vise kjærlighet på denne måten med både han og vårt barn. Det sårer jo klart å høre dette og jeg skjønner hva han mener, jeg ser for meg denne kvinnen han snakker om. Som lever og ånder for familien sin, og jeg er nok ikke helt slik dessverre. Jeg elsker de begge og viser min kjærlighet på mange måter, men sånne ting er jeg ikke så god på. Merker at ting går så i bølger, til tider er jeg litt hønemor og veldig familiekjær, også irriterer de plutselig vettet av meg. Er dessverre litt morgengretten også, så om jeg glemmer å ta meg sammen blir mannen ofte sint og tar det som at jeg ikke har det bra, ikke er fornøyd med livet, men det stemmer jo ikke. Noen timer etterpå og jeg er ett annet menneske.. 

Jeg er veldig lei meg for at jeg ikke er slik og at jeg ikke blomstrer i rollen som mamma på denne måten. Det er helt fantastisk å være mor, jeg elsker han mere enn noe annet, og han er selvfølgelig verdens kuleste, smarteste beste gutt. Men så drømmer jeg om andre ting i livet også, savner hobbyer og min lidenskap til musikk blir sjelden dyrket for tiden, og det gjør nok noe med humøret mitt og det føles som om det er veldig feil? Skal livet være sånn at når man er mor så er det den hellige gral? 

Vi har vokst opp i forskjellige kulturer, hans mor og søster er veldig familiekjær mennesker. Så jeg tenker litt på at han kanskje hadde hatt det bedre med en kvinne som sto over grytene, syr i klærne til barna og maser om å kjøpe ulltøy til de, og som lever og ånder for sine barn og sin familie.

Jeg synes det er litt kjipt av han å velge meg også klage over hvordan jeg er og ikke er etterpå, han visste jo hvem han stiftet familie med. Jeg har mange andre gode egenskaper. Jeg vet at jeg gir min sønn masse kjærlighet og god lærdom i livet, jeg leser bøker Im barneoppdragelse, forskning om hvordan få emosjonelt stabile barn etc. Det er jo da vel bra..!

Jeg er sykepleier og er derfor ganske avslappet, har følt meg stødig i morsrollen, ikke så mye bekymringer egentlig etter småbarnsfasen, da jeg føler jeg vet hva man skal gjøre om noe skjer og jeg er løsningsorientert. Jeg er jo omsorgsfull, men tror nok at jeg deler ut nesten for mye empati, tålmodighet og omsorg på jobb, også får ikke de hjemme den beste versjonen av meg alltid dessverre.

Jeg grubler sånn over dette, fordi jeg vil gjerne lære meg å være mer familiekjær, men det må jo komme innenfra? Kan man lære seg dette, eller er det en del av en personlighet? Jeg har aldri vært en av de som vet hva deres barn skal hete mange år før de er påtenkt, planlagt bryllup i drømmene mine eller noe I den dur, det betyr vel da at jeg rett fo slett ikke er helt slik? Kan jeg da bli slik? 

Jeg tviler ikke på meg selv som mor, jeg elsker mitt barn og jeg tror han har godt av å ha en som meg som mor, så det er faktisk mest fordi jeg vil at min mann skal være stolt av meg. Være stolt av å ha valgt akkurat meg, jeg skjønner godt at han vil at mor til hans barn skal være slik, jeg vet bare ikke om jeg har det i meg. 

Anonymkode: 4881f...5dd

[AnonymBruker]

TS her. Kanskje det ble feil side å skrive dette på? Oppdaget det nå. Admim får bare flytte den om det er så..  Takk!

Anonymkode: 4881f...5dd

[AnonymBruker]

Det er deg han ble sammen med, ikke en hønemor. Det vet han også. 

Bare vær deg selv. 

Anonymkode: 2d4e9...d14

[Lycka]

Din mann har misforstått. Selvfølgelig må man ikke slave over grytene og sy egne klær for å være en bra mamma og en god kone. Det finnes mange måter å vise kjærlighet på. Dessuten er han vel ikke blind, så flekker på skjorta kan han utmerket godt oppdage selv.

Din sønn er kjempeheldig som har deg som mamma. Det er ikke alltid en fordel å vokse opp med en overbeskyttende hønemor. Selv er jeg så langt ifra det og mine barn vet at jeg elsker dem betingelsesløst allikevel.

Å få barn er heller ikke ensbetydende med å måtte legge alle egne interesser på hylla. Jeg har fortsatt å dyrke min lidenskap for dans også etter at jeg ble mamma. Det gjør meg lykkelig og gir meg energi i hverdagen. Når jeg har det bra er jeg også en bedre mamma for dem. Prøv å finn litt tid til å holde på med musikken din også. Det vil gjøre underverker for humøret.

Og fortsett å være akkurat som du er. Det er mer enn bra nok ❤

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal behøve å gjøre noe som helst. Han visste hvem du var da han satset på deg, og det er han som må jobbe med seg selv for å leve med det. Man kan ikke gå rundt og forvente at andre mennesker forandrer seg til noe de ikke er. 

Jeg er også en sånn type kvinne. Jeg hater å lage mat, strikker ikke, stresser lite med vask og husarbeid, osv. Er gravid nå og lurer veldig på hva slags mamma jeg blir. Men jeg vet jeg er en omsorgsfull person og ville gjort hva som helst for de menneskene og dyrene jeg er glad i. Og det må jo være det viktigste. 

Av og til skulle jeg ønske jeg var litt mer som den tradisjonelle kvinnen som tok vare på hjemmet og kunne bake boller og stoppe sokker, men nå er jeg ikke sånn. Aldri vært. Og det må jeg bare akseptere, ellers får jeg det ikke bra med meg selv.

Anonymkode: 592fc...8e0

[Gjest theTitanic]

Mange menn ønsker seg en kvinne som er som sin mor. En som lager mat til ham, syr puter under armene hans og gladelig slipper alt de har i hendene for å dekke hans behov. En tjenestepike. Eller en mor. 

Noen finner tilogmed en kvinne som ligner på sin mor. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, theTitanic said:

Mange menn ønsker seg en kvinne som er som sin mor. En som lager mat til ham, syr puter under armene hans og gladelig slipper alt de har i hendene for å dekke hans behov. En tjenestepike. Eller en mor. 

Noen finner tilogmed en kvinne som ligner på sin mor. 

Hvorfor mener du at vi menn ønsker dette? Er det fordi du selv ønsker en mann som er som din far, og derfor tror at vi menn ønsker det samme motsatt vei?

Anonymkode: 43a1a...fab

[Gjest theTitanic]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor mener du at vi menn ønsker dette? Er det fordi du selv ønsker en mann som er som din far, og derfor tror at vi menn ønsker det samme motsatt vei?

Anonymkode: 43a1a...fab

Det blir ikke det samme. Og sier ikke alle menn, men MANGE menn. 

Så du ville ikke hatt en dame som gjorde alt for deg så du slapp å tenke på annet enn å ta på deg klærne om morgenen og gå på jobb? Mange vil det. 

[Chiyo]

Hvorfor skal DU oppdage flekker på HANS klær? Ærlig talt, du er moren til barnet ditt, ikke han. Han får da passe på at han tar på seg rene klær selv.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, theTitanic skrev:

 

Mange menn ønsker seg en kvinne som er som sin mor. En som lager mat til ham, syr puter under armene hans og gladelig slipper alt de har i hendene for å dekke hans behov. En tjenestepike. Eller en mor. 

Noen finner tilogmed en kvinne som ligner på sin mor. 

Og noen kvinner finner menn som ligner på sin far, hva er poenge ditt?

Anonymkode: 08256...532

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor mener du at vi menn ønsker dette? Er det fordi du selv ønsker en mann som er som din far, og derfor tror at vi menn ønsker det samme motsatt vei?

Anonymkode: 43a1a...fab

Jeg er ikke personen over, men vi er nok mange som har erfart dette. Mange menn elsker å bli puslet og dullet med som små barn selv om det kanskje ikke gjelder deg.

Anonymkode: 37113...509

[AnonymBruker]

Jeg jobber også innen helse og kjenner meg veldig igjen i at jeg bruker opp omsorgen på jobb.

Anonymkode: 59fe5...e82

[AnonymBruker]

Hadde valgt en som deg foran en hønemor any day. Det er så turn off med skikkelige hønemødre, som om de mangler personlighet. 

Anonymkode: f5697...68d

[AnonymBruker]

Og så var det disse kulturforskjellene...

Anonymkode: 5191a...17f

[AnonymBruker]

Om du er for lite kjærlig vet jeg ikke nok om, men han får ta ansvar for sin egen påkledning. Du kan jo ikke se over han hver gang han skal ut. 😅

Anonymkode: 8ea6b...765

[Trolltunge]

Hadde du vært veldig hønemor, så hadde han sikkert klaget på det også. Da hadde du sikkert vært for familiær og kjedelig. 

Forhold er vanskelig, men man må kunne kreve og få respekt for den man er. 

Her hadde min mann nettopp en utblåsning fordi jeg hadde kjøpt ny kommode til gangen oppe, og dette er et gammelt trehus med smale trapper. Vi måtte sage av halvparten av bena for å få den opp, og det oppdaget vi da vi sto med den halvveis oppi trappen.  Da fikk jeg høre det skal du tro! "Aldri er du fornøyd, og alltid skal du komme med nye ting. Kjøpe et så lite hus og bla bla bla...." 

Ok, dette er en side ved meg som mannen av og til HATER, men som du sier, han visste også hva han valgte da han valgte meg. Da må man ta det ene med det andre, og akseptere det mennesket som det er. 

Min mann elsker faktisk at det blir fint han også, og din mann er nok på mange måter glad for at du ikke går helt opp i morsrollen. Likevel kan man av og til blåse ut med ting som kunne være bedre, uten at man der og da tenker fullt over konsekvenser ved at kvinnen/mannen hadde vært som man der og da hevder at man ønsker. 

Så du må bare stå støtt i deg selv, og vite selv at det er ok at du er som du er. Det er overhodet ikke noe galt i å ikke være tippehønemor 100%, og det er absolutt ok at du har andre interesser enn å være kone og mor. Det synes nok han også... om han tenker seg litt om. Det hender nemlig at man buser ut med ønsker man egentlig ikke hadde ønsket seg.

[AnonymBruker]

Jeg orket ikke å lese alle og hele innleggene her ts. Men ser folk skriver du ikke er en "hønemor" og det synes jeg virker positivt. Hønemødre blir ofte veldig masete og plagsomme. Og er gjerne noe mennene i forholdet også går lei. Man skal ikke være uansvarlig og slik, men mange mødre holder nesten ungene sine bånd. 

Og så er det positivt at han synes du kunne vært litt mer familiekvinne, fordi da er han ikke en av de mennene som stikker av så fort du blir gravid..

Anonymkode: 636b5...071

[AnonymBruker]

Flott med tradisjonelle mødre, som steller hjemme og lever for familien og barna. Absolutt!

Men han valgte deg. Og du må være som du er. Han må slutte å plukke på deg.

Og så kulturelle forskjeller....Du må ha sett den komme.

 

Anonymkode: 96d6e...fb4

[AnonymBruker]

og hvilket land er han fra forresten?

Anonymkode: 636b5...071

[AnonymBruker]

Man er aldri i familie med den man er samboer eller gifter seg med, men mange like å leke det. Du er kun i familie med barnet ditt. 

Anonymkode: 8fd8f...616