Samboer med barn

[AnonymBruker]

1 minutt siden, HanenIFlokken skrev:

 

TS, syns du selv at mannen din er gjerrig eller noe i den gata? 

TS: Nei, han er ikke det man kan kalle for gjerrig.

Anonymkode: 83365...752

[Atea]

4 minutter siden, HanenIFlokken said:

 

Nå må du gi deg, det er vel ingenting som tyder på at mannen til TS er gjerrig? Denne tråden handler vel heller ikke om gjerrighet? 

Sånn jeg ser det så handler det mest om dårlige valg fra dem begge, og at de bør gjøre noe med det sammen.

Ser ingen grunn til å snakke ned mannen her eller prate om å gå fra hverandre. 

 

Jeg har heller ikke sagt det, hvis du leser alle mine svar. Prøvde sette ting litt på spissen. 

3 minutter siden, AnonymBruker said:

 

TS: Jeg har ingen mulighet til å spare 60 K i året, studielånet betaler jeg selv.

TS: Du har nok rett i det.
 

Anonymkode: 83365...752

 

2 minutter siden, AnonymBruker said:

 

TS: Helt rett, han er ikke det man kan si er gjerrig, men han er utrolig dårlig til å se ting fra en annen side enn hans egen, slik jeg opplever det.

Anonymkode: 83365...752

Da må du prate i klarere vendinger. 

2 minutter siden, HanenIFlokken said:

 

TS, syns du selv at mannen din er gjerrig eller noe i den gata? 

Eh, her motsier du deg selv på en måte. 

[Atea]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

 

TS: Nei, han er ikke det man kan kalle for gjerrig.

Anonymkode: 83365...752

Han virker likevel litt påholden. 

[Gjest HanenIFlokken]

4 minutter siden, Atea skrev:

 

Jeg har heller ikke sagt det, hvis du leser alle mine svar. Prøvde sette ting litt på spissen. 

 

Da må du prate i klarere vendinger. 

Eh, her motsier du deg selv på en måte. 

Hæ? Motsier meg selv fordi jeg spør om TS oppfatter mannen sin som gjerrig? 

Jeg er ganske tydelig i denne tråden. 

Endret 16. oktober 2018 av HanenIFlokken

[AnonymBruker]

3 minutter siden, HanenIFlokken skrev:

 

Ser du svarte på det jeg spurte om

Høres mest ut som et kommunikasjonsproblem, hva er han uenig med deg i da? 

TS: - Han er uenig med meg i at jeg har forsaket deler av egen karriere grunnet barn. 
--> Noe man på mange måter kan være enig i da vi i fellesskap har valgt at jeg skulle være hjemme med barna til de var ca 2. Men problemet mitt var at jeg ikke hadde noen jobb å gå til etter første og søkte jobber frem til nummer to kom, 6 år etterpå, uten hell.
- Han er uenig i at ved at jeg har vært hjemme med barna og tatt alt, så har han kunnet jobbe som han vil og bygge egen karriere.
- Han er uenig i at han skal ta vedlikehold av hus selv, men mener at jeg gjør alt for lite av vedlikehold.
--> Jeg kan se hva han mener, men han forstår ikke at jeg ikke er så veldig keen på å jobbe med å bevare hans eiendeler uten å få noe igjen for det. (Han gjør ikke mye vedlikehold selv heller.) Han mener at jeg burde gjøre det siden han lar meg bo i huset uten å betale husleie.
- Han synes jeg klager siden jeg synes det er vanskelig og tungt å være avhengig av han. Jeg har god utdanning og prøver fortvilt å komme meg inn i arbeidsmarkedet mer enn hva jeg gjør i dag, og jeg synes det er fortvilende å ikke få brukt meg. Når jeg har sagt at jeg muligens må flytte for å få jobb så har han svart at jeg ikke får ta ungene med meg. Og han har også sagt det at han flytter ikke til en annen plass om ikke jeg finner den jobben og den plassen som jeg ønsker å bo på. Jeg mener dette er noe man må gjøre i fellesskap. Altså at man BEGGE må se på å eventuelt finne en annen plass hvor man kan ha det bra BEGGE to. Han har nok vanskeligheter med å finne seg en jobb innen sitt yrke en annen plass.

Det er uten tvil kommunikasjonsproblemer.
 

Anonymkode: 83365...752

[AnonymBruker]

TS: Kommunikasjonsproblemer og forståelse... 

Jeg føler ikke at jeg selv er urimelig, men jeg får tilbakemeldinger fra mannen om at jeg er utakknemlig, så det jeg ville finne ut av, eller prøver å gjøre, er å se om jeg faktisk er så urimelig og utakknemlig som han antyder.
Jeg er jo klar over at det blir mer komplekst enn hva som er enkelt å svare på, men når vi har et såpass skjevt forhold økonomisk, så lurer jeg på hva som er vanlig.

Hvordan kan man løse i et fellesskap en slik sak? Hva vil være rimelig?
Er det rimelig at jeg betaler husleie til han for at jeg bor i hans hus?
Er det rimelig at vi betaler en prosentsats inn til en felleskasse og på den måten bidrar likt? Eller blir det ulikt? Skal man betale en lik sum?
Hvem skal betale vedlikehold på hus og kommunale avgifter? Den som eier huset eller begge?

Anonymkode: 83365...752

[Gjest HanenIFlokken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS: - Han er uenig med meg i at jeg har forsaket deler av egen karriere grunnet barn. 
--> Noe man på mange måter kan være enig i da vi i fellesskap har valgt at jeg skulle være hjemme med barna til de var ca 2. Men problemet mitt var at jeg ikke hadde noen jobb å gå til etter første og søkte jobber frem til nummer to kom, 6 år etterpå, uten hell.
- Han er uenig i at ved at jeg har vært hjemme med barna og tatt alt, så har han kunnet jobbe som han vil og bygge egen karriere.
- Han er uenig i at han skal ta vedlikehold av hus selv, men mener at jeg gjør alt for lite av vedlikehold.
--> Jeg kan se hva han mener, men han forstår ikke at jeg ikke er så veldig keen på å jobbe med å bevare hans eiendeler uten å få noe igjen for det. (Han gjør ikke mye vedlikehold selv heller.) Han mener at jeg burde gjøre det siden han lar meg bo i huset uten å betale husleie.
- Han synes jeg klager siden jeg synes det er vanskelig og tungt å være avhengig av han. Jeg har god utdanning og prøver fortvilt å komme meg inn i arbeidsmarkedet mer enn hva jeg gjør i dag, og jeg synes det er fortvilende å ikke få brukt meg. Når jeg har sagt at jeg muligens må flytte for å få jobb så har han svart at jeg ikke får ta ungene med meg. Og han har også sagt det at han flytter ikke til en annen plass om ikke jeg finner den jobben og den plassen som jeg ønsker å bo på. Jeg mener dette er noe man må gjøre i fellesskap. Altså at man BEGGE må se på å eventuelt finne en annen plass hvor man kan ha det bra BEGGE to. Han har nok vanskeligheter med å finne seg en jobb innen sitt yrke en annen plass.

Det er uten tvil kommunikasjonsproblemer.
 

Anonymkode: 83365...752

Jeg er på en måte enig og uenig med dere begge 2 i enkelte ring, og at eneste måten å finne ut av dette på er å sette dere ned sammen og bli enige om veien videre. 

Virker som dere begge står ovenfor et retningsvalg som dere i ytterste konsekvens må ta hver for dere om dere ikke blir enig. 

Dette blir uansett et retningsvalg som kommer helt på siden av både innkjøp i bolig, pensjonssparing og livsforsikring. 

 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Atea skrev:

Da må du prate i klarere vendinger. 

TS: Det har du rett i, jeg snakker nok på en måte som gjør at han ikke forstår.
Det er litt av grunnen til at jeg tar opp denne tråden, fordi jeg er usikker på hva som er rett og rimelig.
Og da er det greit å få flere innspill.

Anonymkode: 83365...752

[Gjest HanenIFlokken]

Og så må du skille mellom tiden dere var enig om at du skulle være hjemme med barn og den tiden du var hjemme og søkte jobb uten å få jobb. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, HanenIFlokken skrev:

 

Og så må du skille mellom tiden dere var enig om at du skulle være hjemme med barn og den tiden du var hjemme og søkte jobb uten å få jobb. 

TS: Ja, det er helt riktig.

Vi er forresten også uenig om deler av studielånet mitt. Han har såpass høy formue at jeg ikke fikk omgjort store deler av mitt lån til stipend siden vi har felles barn. Det synes han er helt greit siden jeg bor gratis (eller egentlig er jeg usikker på hvorfor han mener det er helt greit), mens jeg synes selvsagt det er blodig urettferdig. Det er selvsagt at det er slik lovene er fra Lånekassen, men han kunne da i det minste ha forstått meg... 😕

Anonymkode: 83365...752

[Gjest HanenIFlokken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS: Ja, det er helt riktig.

Vi er forresten også uenig om deler av studielånet mitt. Han har såpass høy formue at jeg ikke fikk omgjort store deler av mitt lån til stipend siden vi har felles barn. Det synes han er helt greit siden jeg bor gratis (eller egentlig er jeg usikker på hvorfor han mener det er helt greit), mens jeg synes selvsagt det er blodig urettferdig. Det er selvsagt at det er slik lovene er fra Lånekassen, men han kunne da i det minste ha forstått meg... 😕

Anonymkode: 83365...752

Han bør uansett hjelpe deg å betale på studielånet ditt enn så lenge det er noe du har tatt opp etter at dere flyttet ilag. 

[AnonymBruker]

Vær så snill, ikke skriv om deg selv i tredjeperson 

Anonymkode: 9464e...c8f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, HanenIFlokken skrev:

 

Han bør uansett hjelpe deg å betale på studielånet ditt enn så lenge det er noe du har tatt opp etter at dere flyttet ilag. 

TS: Det har jeg aldri krevd og jeg har sett på det som mitt eget, og noe jeg har valgt selv.
Hvorfor skal han betale på mitt studielån?

Anonymkode: 83365...752

[Gjest HanenIFlokken]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS: Det har jeg aldri krevd og jeg har sett på det som mitt eget, og noe jeg har valgt selv.
Hvorfor skal han betale på mitt studielån?

Anonymkode: 83365...752

Nei sa ikke at du har krevd det, men jeg ville sagt fordi du har har studert samtidig som dere har bodd ilag og hatt felles barn tenker iallefall jeg

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

TS: Ja, det er helt riktig.

Vi er forresten også uenig om deler av studielånet mitt. Han har såpass høy formue at jeg ikke fikk omgjort store deler av mitt lån til stipend siden vi har felles barn. Det synes han er helt greit siden jeg bor gratis (eller egentlig er jeg usikker på hvorfor han mener det er helt greit), mens jeg synes selvsagt det er blodig urettferdig. Det er selvsagt at det er slik lovene er fra Lånekassen, men han kunne da i det minste ha forstått meg... 😕

Anonymkode: 83365...752

Jeg har lest gjennom hele tråden og kjenner jeg blir oppgitt over hele situasjonen. Du har vært naiv, men også uheldig i forhold til jobb, vil jeg si. Mannen din virker lite fleksibel og ganske utakknemlig over innsaten du faktisk har gjort for familien.

Ang studielånet, så synes jeg han burde ta på seg den delen av studielånet som ikke ble omgjort til stipend pga hans formue. Dette kan f.eks gjøres på en slik måte at du fortsetter å betale på studielånet, men at han gir deg en eierandel i huset tilsvarende summen som hadde blitt omgjort til stipend om du bodde for deg selv. I tillegg tanker jeg at samboeren din bør kompensere deg for all ekstra innsats du har lagt i barna og huset, noe som har gjort at han har kunnet jobbe mer enn om du gikk i full jobb. Her må dere bli enige om en sum og da kan dere ta hensyn til at du ikke har betalt husleie, men likevel bør du ende opp i pluss etter 10 år altså (du har jo bidratt noe til fellesutgifter også og han har vært med på at denne ordningen fungerer for dere). Summen dere blir enige om, kan også legges til som en eierandel i huset. 

Jeg vil også anbefale dere å snakke med en nøytral tredjeperson om deres økonomiske situasjon. Dere kan f.eks bestille en time til økonomisk rådgivning i banken. Dere må også få på plass en samboerkontrakt og et testamente, om dere ikke har dette.

Ønsker deg lykke til! Du må ikke gi opp før dere har kommet fram til en løsning som er rettferdig og sikrer din økonomiske framtid bedre.

 

 

Anonymkode: a85bc...2a0

[regine]

og jeg syns denne mannen rett og slett er en stor kødd.

HAN har i 12 år kunnet jobbe så mye han vil, tjene gode penger og gjøre karriære. Nå sitter han og gnurer på sine penger - som han faktisk har greid å bygge seg opp FORDI hun har bidratt med ALT hjemme.

Det triste er at så lenge dere ikke er gift, så er han i  sin fulle rett til å oppføre seg som at "alt mitt er MITT", fordi selv om han har hatt den opptjeningen og den karriæreutviklingen han har hatt mens de var sammen, så er det ikke noe som heter felleseie eller opparbeidet i fellesskap når man bare er samboere.

Jeg tror at du TS bare må gi beskjed om at du MÅ flytte for å få deg en jobb som du kan 1) betjene ditt studielån med (og der også - han er en kødd som ikke bidrar til betaling når det er hans "skyld" at du ikke får avskrevet noe av det) 2) få pensjonspoeng (for mannen kommer jo aldri til å bidra til at de i fellesskap kan ha god økonomi, det er kun han som har det) 3) får mulighet til å komme deg inn på arbeidsmarkedet. Du kan jo si at det er greit at barna blir boende hos han, han kan jo ikke ta seg av de samtidig som han fortsetter å jobbe som før.

Generelt så mener jeg at når man har skaffet seg 2 barn sammen og var enige om at den ene skulle være lengre hjemme - så begtyr dette også at BEGGES økonomi rammes. Jeg er fullstendig klar over at han etter loven ikke har noen som helst forsørgerplikt overfor henne så lenge de ikke er gift, men i anstendighetens navn så burde han likevel bidra. Hvordan kan han si at han elsker henne og vil dele livet med henne (2 barn!!) når han samtidig mener det er helt OK at hun lider økonomisk?

Det er helt klart at du også TS har et ansvar for at det har blitt som det har blitt, du burde satt ned foten langt tidligere. Men du må iallfall gjøre det nå, dette forholdet har du rett og slett ikke råd til.