Samboer med barn

[Gjest HanenIFlokken]

Akkurat nå, Atea skrev:

 

Har du glemt at ts ikke får jobber hun søker på, det er et lite sted og det er ofte ikke lett å få jobb, kanskje enda verre med høy utdannelse når det er janteloven som teller. 

Han er kanskje ikke egoist, men har du lest hele tråden? Det virker ikke som han støtter henne, men bare sørger for å ha ryggen fri selv.

Ja jeg har lest hele tråden, hva er ditt forslag til løsning da?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Atea skrev:

 

Vet at noen mindre kommuner ansetter hverandre basert på slekt og vennskap, og noen få ganger av ren nysgjerrighet. Søker han på jobber andre steder eller er det bare du som leter etter jobb? 

To tusen er ikke nok, merker jeg blir litt opprørt. Han har også satt deg i denne situasjonen. Tror jeg ville skrevet timelister for alt jeg gjorde hjemme, og med barna, og bedt han gjøre det samme. Absolutt alt fra å planlegge, skrive handlelister, kjøpe gaver, smøre matpakker. Alt skulle blitt loggført, også hvor mange ganger jeg tørket opp søl eller plukket opp en leke, og sendt faktura. Ville spurt hva han mener om jeg krever det som er gjennomsnittslønn her i landet. 

Håper du har nettverk rundt deg og ikke bare hans venner. For meg ville det nærmet seg skilsmissegrunn. 

TS: Det er bare jeg som søker jobb.
2000,- er det jeg har mulighet til, jeg må betale studielån og utgifter til felles, samt ha til drivstoff/frisør/tannlege/briller med mer.

Jeg har jo valgt dette selv. Det var mitt eget valg å flytte hit, det var mitt eget valg å få barn, det var mitt og hans valg å være hjemme med barn når de var små, så jeg er helt klar over min egen skyld og mitt eget ansvar.

Jeg er bare så jækla fortvilt over at jeg har vært så dum. Så vannvittig dum.

Anonymkode: 83365...752

[Gjest HanenIFlokken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS: Det er bare jeg som søker jobb.
2000,- er det jeg har mulighet til, jeg må betale studielån og utgifter til felles, samt ha til drivstoff/frisør/tannlege/briller med mer.

Jeg har jo valgt dette selv. Det var mitt eget valg å flytte hit, det var mitt eget valg å få barn, det var mitt og hans valg å være hjemme med barn når de var små, så jeg er helt klar over min egen skyld og mitt eget ansvar.

Jeg er bare så jækla fortvilt over at jeg har vært så dum. Så vannvittig dum.

Anonymkode: 83365...752

Nei du er på ingen måte dum, men du kunne gjort ting litt annerledes kanskje. Eller DERE kunne gjort ting litt annerledes. 

Ingenting er for sent, men du må jo prøve å bedre forholdene fra nå av. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, HanenIFlokken skrev:

 

Tror egentlig du har ganske urealistiske ønsker her så lenge ting er som du skisserer. 

2000 kr per mnd kjøper deg igrunn ingenting.

Og 2000 kr av hva? Årslønnen din på 150.000?

Og som sagt så tror jeg ikke du skal ha forventning om at han VIL at du skal kjøpe deg inn heller, uten at han er en egoist eller andre stygge ting av den grunn. 

Tenker at du bør konsentrere deg om å begynne i rett rekkefølge og få deg en jobb og en fast stabil høyere inntekt før du tenker på å foreslå å kjøpe deg inn. 

TS: Jeg er klar over at jeg ikke har krav på å FÅ noe av hans eiendeler, noe jeg heller ikke har krevd.
Og jeg har prøvd, på mange måter å få jobb. Jeg drar på arbeidsplasser, søker, skriver innlegg på Facebook, LinkedIn med mer, forteller alle at jeg her på utkikk, men jeg kommer ikke gjennom.
Jeg er for høyt utdannet til å få vanlige butikkjobber, men får heller ikke en vanlig kontorjobb.

Jeg er HELT klar over at jeg har satt meg i ei gjørme selv, og jeg er så forbanna sur og sint på meg selv som har tillatt dette.
Jeg betaler studielånet mitt selv. Jeg sitter igjen med ca 4000,- per måned som er fritt disponibelt, og av de kunne, og burde, jeg ha spart 2000,-. Men det har ikke vært slik i alle år, jeg har i flere år ligget på 70-100.000,- brutto og ikke hatt den muligheten. I dag har jeg noe mer.

Og ja, 2000,- i måneden av min årslønn på 150.000,-

Anonymkode: 83365...752

[Hactar]

3 minutter siden, HanenIFlokken skrev:

 

Tror egentlig du har ganske urealistiske ønsker her så lenge ting er som du skisserer. 

2000 kr per mnd kjøper deg igrunn ingenting.

Og 2000 kr av hva? Årslønnen din på 150.000?

Og som sagt så tror jeg ikke du skal ha forventning om at han VIL at du skal kjøpe deg inn heller, uten at han er en egoist eller andre stygge ting av den grunn. 

Tenker at du bør konsentrere deg om å begynne i rett rekkefølge og få deg en jobb og en fast stabil høyere inntekt før du tenker på å foreslå å kjøpe deg inn. 

2000 pluss kompensasjon fordi hun passer hans barn mens han gjør karriere, hun blir boende på hans hjemplass der hun har dårlige jobbutsikter, den felles beslutningen om at hun mistet inntekt for å være hjemme et år ekstra med hans barn. Om ikke det rekker til eierandel, burde det i alle fall rekke til pensjonssparing for henne og gjerne kompensasjon på annet vis også.

Til nå har ikke mannen måttet tilpasse sin situasjon med tanke på at han har ansvar for barn. Han har ikke måttet gå ned i stilling for å få logistikken til å gå opp. Han har ikke måttet avstå fra jobbreiser og mulige jobbforfremmelser fordi han måtte være hjemme med barna. Han har ikke tatt ulønnet permisjon i to år fordi han var hjemme med barn. Han har ikke mistet sjansen til å jobbe fullt fordi partneren ikke vil flytte på seg.

Om de skiller seg, sitter hun igjen med nåla i veggen, og muligens gir det ham forspranget på å få hovedomsorgen for barna. Men da må han i så fall enten endelig gå ned i stilling for å rekke barnehagen til sine egne barn, eller skaffe seg aupair eller noe. Først da vil han få kjenne på at det faktisk koster, også i kroner og øre, å legge opp livet sitt rundt barn. Da kan han jo like godt kompensere sin kone for denne jobben i dag, hvis de nå ellers har et godt samliv rent bortsett fra at han er i overkant glad i å mele sin egen kake.

[Atea]

Just now, HanenIFlokken said:

 

Ja jeg har lest hele tråden, hva er ditt forslag til løsning da?

At de tegner forsikringer som sørger for at i alle fall gjelda på huset blir slettet. 

At han hjelper henne og betaler mest av studielånet. Sier det basert på at de hadde en felles drøm, og de har barn.

At de begge søker jobber andre steder - i tillegg - siden hun ikke ser ut til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen hvis de blir boende. Ev. at hun pendler, da kan hun få seg et lån til en liten leilighet, som hun betaler ned på selv. Da slipper hun å føle seg omtrent umyndiggjort, vi må huske på at de har barn, men denne gangen kan han stille opp mer; eller betale noen til å gjøre det. Det er mange som pendler. Hun tar hans bil, han får kjøpe seg en bruktbil. 

Hun må i alle fall begynne å stå opp for seg selv, og sette noen krav, som i starten høres urimelig ut, men som. Økonomi kan ødelegge forhold, når likevekta blir borte opplever den som har minst å bli passiv-aggressiv, og det merkes. Har opplevd det selv, og skal prøve å ikke blande inn kjønnsroller i denne tråden. 

 

 

 

[Gjest HanenIFlokken]

4 minutter siden, Hactar skrev:

 

2000 pluss kompensasjon fordi hun passer hans barn mens han gjør karriere, hun blir boende på hans hjemplass der hun har dårlige jobbutsikter, den felles beslutningen om at hun mistet inntekt for å være hjemme et år ekstra med hans barn. Om ikke det rekker til eierandel, burde det i alle fall rekke til pensjonssparing for henne og gjerne kompensasjon på annet vis også.

Til nå har ikke mannen måttet tilpasse sin situasjon med tanke på at han har ansvar for barn. Han har ikke måttet gå ned i stilling for å få logistikken til å gå opp. Han har ikke måttet avstå fra jobbreiser og mulige jobbforfremmelser fordi han måtte være hjemme med barna. Han har ikke tatt ulønnet permisjon i to år fordi han var hjemme med barn. Han har ikke mistet sjansen til å jobbe fullt fordi partneren ikke vil flytte på seg.

Om de skiller seg, sitter hun igjen med nåla i veggen, og muligens gir det ham forspranget på å få hovedomsorgen for barna. Men da må han i så fall enten endelig gå ned i stilling for å rekke barnehagen til sine egne barn, eller skaffe seg aupair eller noe. Først da vil han få kjenne på at det faktisk koster, også i kroner og øre, å legge opp livet sitt rundt barn. Da kan han jo like godt kompensere sin kone for denne jobben i dag, hvis de nå ellers har et godt samliv rent bortsett fra at han er i overkant glad i å mele sin egen kake.

Poenget mitt er jo at her må man skille mellom epler og pærer. 

Huset er hans og hun har hverken juridiske, etiske eller moralske rettigheter til hans hus som er ervervet og betalt FØR de ble sammen. 

Ja er helt enig i at her burde det vert avtalt både pensjonssparing, livsforsikring osv, men huset må uansett holdes utenfor om han ønsker det uten at han blir sett på som en tulling av en egoist. 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, HanenIFlokken skrev:

 

Poenget mitt er jo at her må man skille mellom epler og pærer. 

Huset er hans og hun har hverken juridiske, etiske eller moralske rettigheter til hans hus som er ervervet og betalt FØR de ble sammen. 

Ja er helt enig i at her burde det vert avtalt både pensjonssparing, livsforsikring osv, men huset må uansett holdes utenfor om han ønsker det uten at han blir sett på som en tulling av en egoist. 

 

TS: Det er helt klart at om han ikke VIL at jeg skal kjøpe meg inn, så har han ALL rett til det. Uten tvil.

Men han sier at han har tilbudt meg det.
Og jeg har spurt han om hvordan han mener jeg skal få et lån som gjør at jeg KAN det...
Hvor jeg ikke har fått svar, eller jo, han sa han kunne LÅNE meg pengene.

Anonymkode: 83365...752

[Gjest HanenIFlokken]

11 minutter siden, Atea skrev:

 

At de tegner forsikringer som sørger for at i alle fall gjelda på huset blir slettet. 

At han hjelper henne og betaler mest av studielånet. Sier det basert på at de hadde en felles drøm, og de har barn.

At de begge søker jobber andre steder - i tillegg - siden hun ikke ser ut til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen hvis de blir boende. Ev. at hun pendler, da kan hun få seg et lån til en liten leilighet, som hun betaler ned på selv. Da slipper hun å føle seg omtrent umyndiggjort, vi må huske på at de har barn, men denne gangen kan han stille opp mer; eller betale noen til å gjøre det. Det er mange som pendler. Hun tar hans bil, han får kjøpe seg en bruktbil. 

Hun må i alle fall begynne å stå opp for seg selv, og sette noen krav, som i starten høres urimelig ut, men som. Økonomi kan ødelegge forhold, når likevekta blir borte opplever den som har minst å bli passiv-aggressiv, og det merkes. Har opplevd det selv, og skal prøve å ikke blande inn kjønnsroller i denne tråden. 

 

 

 

Hvilken gjeld? Mannen eide huset og det var nedbetalt før de traff hverandre. 

Og som jeg har skrevet tidligere så er jeg enig i både studielån og livsforsikring. 

Jeg er bare ikke enig i at TS har noensomhelst rettigheter i hans hus, ikke om jeg legger godviljen til engang. 

TS blir også kompensert av mannen ved at hun lever langt over inntekt ved at mannen bidrar og betaler det meste. 

Økonomiske løsninger burde ha vert lagt på utsiden av det som har med eiendom å gjøre, og TS har også et ansvar her for å ta tak i ting. 

Til dere andre som svarer her så må det ikke være sånn at HAN har så mye og HUN har så lite.. Derfor er han egoist fordi han ikke hiver eierandeler etter TS. 

 

Endret 16. oktober 2018 av HanenIFlokken

[AnonymBruker]

3 minutter siden, HanenIFlokken skrev:

 

Hvilken gjeld? Mannen eide huset og det var nedbetalt før de traff hverandre. 

Og som jeg har skrevet tidligere så er jeg enig i både studielån og livsforsikring. 

Jeg er bare ikke enig i at TS har noensomhelst rettigheter i hans hus, ikke om jeg legger godviljen til engang. 

Økonomiske løsninger burde ha vert lagt på utsiden av det som har med eiendom å gjøre, og TS har også et ansvar her for å ta tak i ting. 

TS: Jeg har heller aldri sagt at jeg har noen RETTIGHETER i hans hus
Det jeg har sagt er at jeg ser på det som en fordel og lur ting at jeg sakte men sikkert kunne kjøpt meg inn i huset, slik at jeg ikke står på bar bakke ved et eventuelt brudd. Og ved å f.eks betale 2000,- i måneden så kunne det på en måte være en innbetaling på et lån direkte til han som over tid kunne gi meg en eierandel i hus.

Anonymkode: 83365...752

[Atea]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

 

TS: Det er bare jeg som søker jobb.
2000,- er det jeg har mulighet til, jeg må betale studielån og utgifter til felles, samt ha til drivstoff/frisør/tannlege/briller med mer.

Jeg har jo valgt dette selv. Det var mitt eget valg å flytte hit, det var mitt eget valg å få barn, det var mitt og hans valg å være hjemme med barn når de var små, så jeg er helt klar over min egen skyld og mitt eget ansvar.

Jeg er bare så jækla fortvilt over at jeg har vært så dum. Så vannvittig dum.

Anonymkode: 83365...752

Du er ikke den eneste, jeg valgte også å være hjemme når barna var små. Men det jeg gjorde var å gi bf sparken etter par år. For barna har du aldri vært dum, alle kan ta valg man angrer på, det er en del av livet. 

12 minutter siden, HanenIFlokken said:

 

Nei du er på ingen måte dum, men du kunne gjort ting litt annerledes kanskje. Eller DERE kunne gjort ting litt annerledes. 

Ingenting er for sent, men du må jo prøve å bedre forholdene fra nå av. 

Enig. 

8 minutter siden, Hactar said:

 

2000 pluss kompensasjon fordi hun passer hans barn mens han gjør karriere, hun blir boende på hans hjemplass der hun har dårlige jobbutsikter, den felles beslutningen om at hun mistet inntekt for å være hjemme et år ekstra med hans barn. Om ikke det rekker til eierandel, burde det i alle fall rekke til pensjonssparing for henne og gjerne kompensasjon på annet vis også.

Til nå har ikke mannen måttet tilpasse sin situasjon med tanke på at han har ansvar for barn. Han har ikke måttet gå ned i stilling for å få logistikken til å gå opp. Han har ikke måttet avstå fra jobbreiser og mulige jobbforfremmelser fordi han måtte være hjemme med barna. Han har ikke tatt ulønnet permisjon i to år fordi han var hjemme med barn. Han har ikke mistet sjansen til å jobbe fullt fordi partneren ikke vil flytte på seg.

Om de skiller seg, sitter hun igjen med nåla i veggen, og muligens gir det ham forspranget på å få hovedomsorgen for barna. Men da må han i så fall enten endelig gå ned i stilling for å rekke barnehagen til sine egne barn, eller skaffe seg aupair eller noe. Først da vil han få kjenne på at det faktisk koster, også i kroner og øre, å legge opp livet sitt rundt barn. Da kan han jo like godt kompensere sin kone for denne jobben i dag, hvis de nå ellers har et godt samliv rent bortsett fra at han er i overkant glad i å mele sin egen kake.

Ts, les dette. Du må begynne å stole på at det vil ordne seg, samtidig som du innfører krav. Du har valg. Det virker som du mener at han behandler deg som en slave, og det gjør han, men det er ikke sikkert han ser det selv. Dere kan ha falt inn i de gamle tradisjonelle rollene. Det er aldri for sent å snu. Men når jeg sier det, er jeg redd en mann som ikke ser sin egen kone, om han er noe å beholde. 

Forstår godt ts som skriver i 3. person, og det sier ikke lite om hele situasjonen.

Ville sikkert tenkt skilsmisse selv, hvis følelsene var borte, men først satt krav og sett om ting endret seg. 

 

[Atea]

13 minutter siden, HanenIFlokken said:

 

Poenget mitt er jo at her må man skille mellom epler og pærer. 

Huset er hans og hun har hverken juridiske, etiske eller moralske rettigheter til hans hus som er ervervet og betalt FØR de ble sammen. 

Ja er helt enig i at her burde det vert avtalt både pensjonssparing, livsforsikring osv, men huset må uansett holdes utenfor om han ønsker det uten at han blir sett på som en tulling av en egoist. 

 

Det vet alle. 

9 minutter siden, AnonymBruker said:

 

TS: Det er helt klart at om han ikke VIL at jeg skal kjøpe meg inn, så har han ALL rett til det. Uten tvil.

Men han sier at han har tilbudt meg det.
Og jeg har spurt han om hvordan han mener jeg skal få et lån som gjør at jeg KAN det...
Hvor jeg ikke har fått svar, eller jo, han sa han kunne LÅNE meg pengene.

Anonymkode: 83365...752

Det er jo en god løsning hvis det blir gjort. At du får et rentefritt lån av han, uten gjeldsbrev. Jeg ville spurt hvilke betingelser han satte, eller hva han mente og lyttet til hva han sa. Ser for meg at han ville ristet på hodet og sett rart på meg. 

Et godt råd er å velge sine kamper, ts, men nå må du stå opp for deg selv, og for barna. Det fører ikke til skilsmisse, og hvis det gjør det åpnes det alltid en ny dør. 

8 minutter siden, HanenIFlokken said:

 

Hvilken gjeld? Mannen eide huset og det var nedbetalt før de traff hverandre. 

Og som jeg har skrevet tidligere så er jeg enig i både studielån og livsforsikring. 

Jeg er bare ikke enig i at TS har noensomhelst rettigheter i hans hus, ikke om jeg legger godviljen til engang. 

Økonomiske løsninger burde ha vert lagt på utsiden av det som har med eiendom å gjøre, og TS har også et ansvar her for å ta tak i ting. 

Det var studielånet jeg refererte til, men det kom kanskje feil ut i teksten. Da er vi jo enige da.  

[Gjest HanenIFlokken]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS: Jeg har heller aldri sagt at jeg har noen RETTIGHETER i hans hus
Det jeg har sagt er at jeg ser på det som en fordel og lur ting at jeg sakte men sikkert kunne kjøpt meg inn i huset, slik at jeg ikke står på bar bakke ved et eventuelt brudd. Og ved å f.eks betale 2000,- i måneden så kunne det på en måte være en innbetaling på et lån direkte til han som over tid kunne gi meg en eierandel i hus.

Anonymkode: 83365...752

Ja er forsåvidt enig med deg, men som sagt så er 2000 kr i mnd ingenting i boligsammenheng.. Og selv over lang tid vil det ikke kjøpe deg noe særlig.

Det du må gjøre er å foreslå akkuratt dette til mannen din,men godta om han eventuelt ikke ønsker dette. 

Om han ikke vil så burde dere ilag sette vekk en sum på sparekonto for å sikre deg. 

Få på plass en livsforsikring, denne koster 2-300 kr per mnd altettersom hvor høy forsikringssum er osv, dette vil sikre deg og barna om han faller ifra. 

 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, HanenIFlokken skrev:

 

Ja er forsåvidt enig med deg, men som sagt så er 2000 kr i mnd ingenting i boligsammenheng.. Og selv over lang tid vil det ikke kjøpe deg noe særlig.

Det du må gjøre er å foreslå akkuratt dette til mannen din,men godta om han eventuelt ikke ønsker dette. 

Om han ikke vil så burde dere ilag sette vekk en sum på sparekonto for å sikre deg. 

Få på plass en livsforsikring, denne koster 2-300 kr per mnd altettersom hvor høy forsikringssum er osv, dette vil sikre deg og barna om han faller ifra. 

 

 

TS: Jeg er klar over at det er lite, men det er det jeg har...

Anonymkode: 83365...752

[Atea]

Just now, HanenIFlokken said:

 

Ja er forsåvidt enig med deg, men som sagt så er 2000 kr i mnd ingenting i boligsammenheng.. Og selv over lang tid vil det ikke kjøpe deg noe særlig.

Det du må gjøre er å foreslå akkuratt dette til mannen din,men godta om han eventuelt ikke ønsker dette. 

Om han ikke vil så burde dere ilag sette vekk en sum på sparekonto for å sikre deg. 

Få på plass en livsforsikring, denne koster 2-300 kr per mnd altettersom hvor høy forsikringssum er osv, dette vil sikre deg og barna om han faller ifra. 

 

 

Enig, men ts bør kunne ha mulighet til å spare 60K i året, samtidig som studielånet ble nedbetalt av han. Det er så pinlig med menn som er gjerrige.

[Gjest HanenIFlokken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

TS: Jeg er klar over at det er lite, men det er det jeg har...

Anonymkode: 83365...752

Ja jeg skjønner det, men da svarer jeg igjen at du har urealistiske ønsker sånn som det er idag. 

[Gjest HanenIFlokken]

Akkurat nå, Atea skrev:

 

Enig, men ts bør kunne ha mulighet til å spare 60K i året, samtidig som studielånet ble nedbetalt av han. Det er så pinlig med menn som er gjerrige.

Nå må du gi deg, det er vel ingenting som tyder på at mannen til TS er gjerrig? Denne tråden handler vel heller ikke om gjerrighet? 

Sånn jeg ser det så handler det mest om dårlige valg fra dem begge, og at de bør gjøre noe med det sammen.

Ser ingen grunn til å snakke ned mannen her eller prate om å gå fra hverandre. 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Atea skrev:

 

Enig, men ts bør kunne ha mulighet til å spare 60K i året, samtidig som studielånet ble nedbetalt av han. Det er så pinlig med menn som er gjerrige.

TS: Jeg har ingen mulighet til å spare 60 K i året, studielånet betaler jeg selv.

1 minutt siden, HanenIFlokken skrev:

 

Ja jeg skjønner det, men da svarer jeg igjen at du har urealistiske ønsker sånn som det er idag. 

TS: Du har nok rett i det.
 

Anonymkode: 83365...752

[AnonymBruker]

1 minutt siden, HanenIFlokken skrev:

 

Nå må du gi deg, det er vel ingenting som tyder på at mannen til TS er gjerrig? Denne tråden handler vel heller ikke om gjerrighet? 

Sånn jeg ser det så handler det mest om dårlige valg fra dem begge, og at de bør gjøre noe med det sammen.

Ser ingen grunn til å snakke ned mannen her eller prate om å gå fra hverandre. 

 

TS: Helt rett, han er ikke det man kan si er gjerrig, men han er utrolig dårlig til å se ting fra en annen side enn hans egen, slik jeg opplever det.

Anonymkode: 83365...752

[Gjest HanenIFlokken]

Ser du svarte på det jeg spurte om

Høres mest ut som et kommunikasjonsproblem, hva er han uenig med deg i da? 

Endret 16. oktober 2018 av HanenIFlokken