Samboer med barn

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan ville dere løst det økonomiske?

Par som har vært sammen i 12 år, har to felles barn. Han tjener ca 1 million i året, hun er lavtlønnet med ca 150.000,- per år.
Han eier hus, hun eier ikke hus i det hele tatt.
Hun har studielån på ca 400.000,- han har ingen lån.

Hva ser dere på som en rettferdig løsning?
Hvordan bør man løse økonomien slik at det føles greit for begge?

Anonymkode: 

Felles konto. Slår sammen inntektene og lever som normalt. 

Anonymkode: 528fd...fff

[Gjest HanenIFlokken]

Sånn som jeg leser tråden her så antar jeg at alt bunner i at TS ønsker og føler hun har rett på eierandeler i huset. 

Min mening er at det har hun ikke. 

Om dette er en bolig han har kjøpt og betalt ned før han traff henne så er det hans eiendel alene. Det har ingenting med egoisme å gjøre. 

Å gifte seg og forvente å få halvparten av boligen er heller ikke riktig da det heter seg at det en tar med seg INN i giftermålet kan taes med ut igjen også uten å dele 50/50.

Tips om å ha en livsforsikring som begunstiget TS om mannen faller fra for å sikre TS virker derimot som en veldig god ide. 

Jeg antar at TS her nyter godt av at mannen tjener en million og at hun derfor har både en levestandard og forbrukstandard som ligger langt over det hun ville hatt ellers med 150.000 kr i året. 

Det var vel her snakk om bare etpar år å være hjemme med barna, likevel då er det også TS ansvar å komme seg ut i jobb om hun ikke syns at dette er riktig, 

Ja dette kan sees på som en kvinnefelle, men med bare 1-2 år hjemme med barna og at både inntekt og eiendeler er så forskjellig så er det sånn det blir om ikke TS tar fatt i det selv og øke inntekten sin. 

Edit : TS Studielånet bør han hjelpe deg med da, men det antar jeg at han indirekte gjør pga den skjeve inntekten. 

Edit2: Uansett om TS her selv hadde vert i jobb og tjent en million så har hun ingenting med huset hans å gjøre (om ikke han vil la henne kjøpe seg inn). Isåfall måtte hun ha satt vekk penger på sparing selv. 

Endret 16. oktober 2018 av HanenIFlokken

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan ville dere løst det økonomiske?

Par som har vært sammen i 12 år, har to felles barn. Han tjener ca 1 million i året, hun er lavtlønnet med ca 150.000,- per år.
Han eier hus, hun eier ikke hus i det hele tatt.
Hun har studielån på ca 400.000,- han har ingen lån.

Hva ser dere på som en rettferdig løsning?
Hvordan bør man løse økonomien slik at det føles greit for begge?

Anonymkode: 83365...752

Hun bør jobbe mer. Punktum.

Anonymkode: 3d8bb...505

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Atea skrev:

 

Man kan bli hjemme med barna, men da må man lage en egen avtale der man også blir trygget pensjonspoeng. Ellers enig. 

Eller at han er redd hun skal gå fra han. 

 

Ikke for å være slem, men hvis jeg var han ville jeg ikke risikert huset i tilfelle et samlivsbrudd, men hadde latt hun spare opp til sin egen egenkapital. For ganske mange år siden hadde en hjemmeværende kvinne større rettigheter dersom de var gift, men sånn er det ikke nå. Hvis ts sparer halvparten av lønnen sin vil det ta noen få år til hun kan kjøpe noe og leie ut. Det virker ikke som om boligprisene er så høye der de bor siden huset bare er verd fire millioner. Og utsiktene til arbeid, vil de bli bedre? Hva med å ta to jobber og /eller ekstravakter? Her tror jeg du må satse på å spare til din egen bolig du kan leie ut. 

TS: Han er tilsynelatende ikke villig til å la henne jobbe så mye hun vil og ønsker, da hun per i dag jobber i butikk som har til tider ukurant arbeidstid som gjør at han må hente på SFO/bhg, og det er problematisk for han med hans jobb.

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hun har få rettigheter juridisk.

Samtidig har hun ved å ta ansvar for barna, og gått hjemme med de fasilitert hans karriere. Hun har bosatt seg på et sted han har gode jobbmuligheter, hun svært begrensede. Hun hadde nokså alminnelig inntekt de første årene de var samboere, og det har ikke helt kommet fram hva som gjorde at det endret seg (utdanning eller barn).

Hva som er rettferdig vet jeg ikke. Men han hevder han er raus, og der er jeg svært uenig. Raus ville vært å gifte seg med henne ca to år inn i samboerskapet og hatt felles økonomi derfra, samt opprette privat pensjonssparing for henne. Eller gifte seg nå og fordele alt han har opparbeidet seg de siste 10 årene likt, og spart til pensjon. Felles avgjørelser som at hun skulle være hjemme med barna, og han har frihet til å reise med jobben/jobbe mye/tjene mye har gitt ham store fordeler, men ført til at hun har blitt en slags hus-slave, bare med muligheter for høyere forbruk, men helt uten rettigheter.

Av det som kommer fram i tråden synes jeg samboeren din høres ut som en mega-egoist.

Anonymkode: 02ddd...9fb

TS: Det som endret seg mtp jobb var barn og dårlig arbeidsmiljø på jobb.
Hun har bosatt seg i hans miljø, nærmeste naboer er hans familie, flyttet fra sin egen familie og kontaktnett og større by.
Han synes han har vært raus med å la henne bo gratis og sørge for at hun har et høyere forbruk enn hva hennes inntekt skulle tilsi.

Han har sagt at han ikke har hatt noen fordeler med den jobben han har, fordi han ikke har steget veldig mye i lønn, ca 1-200.000,- i løpet av årene. Og at han har mistet mer enn fordelene, da han f.eks var på forretningsreise når ungene tok første skritt, sa de første ord osv.

6 minutter siden, HanenIFlokken skrev:

 

Sånn som jeg leser tråden her så antar jeg at alt bunner i at TS ønsker og føler hun har rett på eierandeler i huset. 

Min mening er at det har hun ikke. 

Om dette er en bolig han har kjøpt og betalt ned før han traff henne så er det hans eiendel alene. 

Å gifte seg og forvente å få halvparten av boligen er heller ikke riktig da det heter seg at det en tar med seg INN i giftermålet kan taes med ut igjen også uten å dele 50/50.

Tips om å ha en livsforsikring som begunstiget TS om mannen faller fra for å sikre TS virker derimot som en veldig god ide. 

Jeg antar at TS her nyter godt av at mannen tjener en million og at hun derfor har både en levestandard og forbrukstandard som ligger langt over det hun ville hatt ellers med 150.000 kr i året. 

Det var vel her snakk om bare etpar år å være hjemme med barna, likevel då er det også TS ansvar å komme seg ut i jobb om hun ikke syns at dette er riktig, 

Ja dette kan sees på som en kvinnefelle, men med bare 1-2 år hjemme med barna og at både inntekt og eiendeler er så forskjellig så er det sånn det blir om ikke TS tar fatt i det selv og øke inntekten sin. 

Edit : TS Studielånet bør han hjelpe deg med da, men det antar jeg at han indirekte gjør pga den skjeve inntekten. 

TS føler IKKE at hun har rett på eierandeler. Hun har derimot sagt at hun IKKE har mulighet til å ta opp et lån på 2 millioner for å kunne KJØPE seg inn i huset. I løpet av de første årene hadde hun heller ikke ønske om det, da husets nærmeste naboer er hans familie og huset har vært i hans familie i flere år. Da de fikk barn ønsket hun å finne en løsning på hvordan hun kunne KJØPE seg prosentvis inn i huset over år, f.eks ved å jobbe mer i hus og hjem (de har skjev fordeling der hun gjør det aller meste) eller ved å betale en sum per måned. Han har enten ikke skjønt hva hun har sagt, eller så har ikke hun fått frem skikkelig at det er det hun ønsker.

Det er helt riktig at hun har en levestandard som ligger over det man kan forvente med 150.00,-/per år.

Studielånet betjener hun alene.
Begge betaler 30 % av netto lønn inn på felles konto som dekker felles utgifter som strøm, mat, utstyr til ungene og lignende.

Anonymkode: 83365...752

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hun bør jobbe mer. Punktum.

Anonymkode: 3d8bb...505

Og hva om hun ikke får jobb?
 

Anonymkode: 83365...752

[Gjest HanenIFlokken]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS: Han er tilsynelatende ikke villig til å la henne jobbe så mye hun vil og ønsker, da hun per i dag jobber i butikk som har til tider ukurant arbeidstid som gjør at han må hente på SFO/bhg, og det er problematisk for han med hans jobb.

TS: Det som endret seg mtp jobb var barn og dårlig arbeidsmiljø på jobb.
Hun har bosatt seg i hans miljø, nærmeste naboer er hans familie, flyttet fra sin egen familie og kontaktnett og større by.
Han synes han har vært raus med å la henne bo gratis og sørge for at hun har et høyere forbruk enn hva hennes inntekt skulle tilsi.

Han har sagt at han ikke har hatt noen fordeler med den jobben han har, fordi han ikke har steget veldig mye i lønn, ca 1-200.000,- i løpet av årene. Og at han har mistet mer enn fordelene, da han f.eks var på forretningsreise når ungene tok første skritt, sa de første ord osv.

TS føler IKKE at hun har rett på eierandeler. Hun har derimot sagt at hun IKKE har mulighet til å ta opp et lån på 2 millioner for å kunne KJØPE seg inn i huset. I løpet av de første årene hadde hun heller ikke ønske om det, da husets nærmeste naboer er hans familie og huset har vært i hans familie i flere år. Da de fikk barn ønsket hun å finne en løsning på hvordan hun kunne KJØPE seg prosentvis inn i huset over år, f.eks ved å jobbe mer i hus og hjem (de har skjev fordeling der hun gjør det aller meste) eller ved å betale en sum per måned. Han har enten ikke skjønt hva hun har sagt, eller så har ikke hun fått frem skikkelig at det er det hun ønsker.

Det er helt riktig at hun har en levestandard som ligger over det man kan forvente med 150.00,-/per år.

Studielånet betjener hun alene.
Begge betaler 30 % av netto lønn inn på felles konto som dekker felles utgifter som strøm, mat, utstyr til ungene og lignende.

Anonymkode: 83365...752

Da bunner igrunn det hele ut i at du må komme deg ut i jobb, for du har ingen mulighet til å kjøpe deg prosentvis inn idag. Tror heller ikke du skal forvente at han ønsker å la deg kjøpe deg inn, isåfall må du sitte vekk penger når du får bedre inntekt slik at du er bedre rustet ved et eventuelt brudd senere. At han ønsker at du skal gå hjemme spiller vel ingen rolle, her må du ta fatt selv om du ønsker endring. Barnehagekabal er noe alle par som er i full jobb begge 2 klarer helt fint og må forholde seg til. 

Endret 16. oktober 2018 av HanenIFlokken

[Gjest HanenIFlokken]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Og hva om hun ikke får jobb?
 

Anonymkode: 83365...752

Da må hun fortsette å søke jobb som idag, det gir henne uansett ikke rettigheter i hans økonomi. 

Han støtter henne ganske mye økonomisk allerede såvidt jeg skjønner. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, HanenIFlokken skrev:

 

Da bunner igrunn det hele ut i at du må komme deg ut i jobb, for du har ingen mulighet til å kjøpe deg prosentvis inn idag. Tror heller ikke du skal forvente at han ønsker å la deg kjøpe deg inn, isåfall må du sitte vekk penger når du får bedre inntekt slik at du er bedre rustet ved et eventuelt brudd senere. At han ønsker at du skal gå hjemme spiller vel ingen rolle, barnehagekabal er noe alle par som er i full jobb begge 2 klarer helt fint. 

TS: Hun er klar over at hun må ut i jobb, og prøver og søker på mange jobber men uten hell..
Barnehagekabal er noe alle må gjennom, men han har vært bortskjemt med at hun har levert og hentet stort sett alltid og sier klart fra at han har en jobb som er krevende og gjør at han ikke alltid kan hente eller levere.

Anonymkode: 83365...752

[AnonymBruker]

2 minutter siden, HanenIFlokken skrev:

 

Da må hun fortsette å søke jobb som idag, det gir henne uansett ikke rettigheter i hans økonomi. 

Han støtter henne ganske mye økonomisk allerede såvidt jeg skjønner. 

TS: Han støtter henne ved å la henne få bo gratis, det er riktig.
Og gir henne en høyere levestandard enn hva hun kan forvente med sin inntekt.

Samtidig så gir hun han muligheten for å jobbe akkurat som han vil, med reiser, ofte en uke og med en dags varsel, kundemiddager med mer..

Anonymkode: 83365...752

[Gjest HanenIFlokken]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS: Hun er klar over at hun må ut i jobb, og prøver og søker på mange jobber men uten hell..
Barnehagekabal er noe alle må gjennom, men han har vært bortskjemt med at hun har levert og hentet stort sett alltid og sier klart fra at han har en jobb som er krevende og gjør at han ikke alltid kan hente eller levere.

Anonymkode: 83365...752

Det endrer jo ingenting, dere klarer vel å organisere henting og levering om dere er i full jobb begge 2, det er ikke noe forskjell på dere og alle andre som får det til hver eneste dag. 

De fleste alenemødre klarer det tilogmed for å sette det på spissen. 

Edit:

Hva er det du egentlig vil ha svar på her? Sympati for at du bør ha rett på eierandeler fordi dere har ønsket at du skulle gå hjemme i etpar år med barn + studering? 

Isåfall er mitt svar at nei det har du ikke på noensomhelst måte rett på så lenge han har ervervet og betalt ned bolig før dere flyttet sammen. 

Hadde huset vert belånt i denne perioden hadde situasjonen vert annerledes. 

 

Endret 16. oktober 2018 av HanenIFlokken

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS: Hun er klar over at hun må ut i jobb, og prøver og søker på mange jobber men uten hell..
Barnehagekabal er noe alle må gjennom, men han har vært bortskjemt med at hun har levert og hentet stort sett alltid og sier klart fra at han har en jobb som er krevende og gjør at han ikke alltid kan hente eller levere.

Anonymkode: 83365...752

Når han ikke vil/kan hente levere sine egne barn og dermed setter mor i en vanskelig situasjon i henhold til arbeid må han da kompensere for dette økonomisk. Dette kan ikke far kreve uten å gi mor andre fordeler. Tar det som en selvfølge at det er egen pensjonssparing til mor pga tapte inntekt. I forhold til å få arbeid stiller en ikke sterkt når en har vært hjemmeværende i årevis samt ikke er flyttbar. Dette må også tas høyde for. Her har mor ofret sin egen karriere for å legge til rette for far sin. Dette må selvsagt kompenserer slik at  begge parter blir ivaretatt ved eventuelt dødsfall/brudd. Her går alt i fars fordel dessverre og mor risikerer å havne på sosialstønad ved eventuelt brudd. 

Anonymkode: b3823...5a5

[Atea]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

 

TS: Han er tilsynelatende ikke villig til å la henne jobbe så mye hun vil og ønsker, da hun per i dag jobber i butikk som har til tider ukurant arbeidstid som gjør at han må hente på SFO/bhg, og det er problematisk for han med hans jobb.

TS: Det som endret seg mtp jobb var barn og dårlig arbeidsmiljø på jobb.
Hun har bosatt seg i hans miljø, nærmeste naboer er hans familie, flyttet fra sin egen familie og kontaktnett og større by.
Han synes han har vært raus med å la henne bo gratis og sørge for at hun har et høyere forbruk enn hva hennes inntekt skulle tilsi.

Han har sagt at han ikke har hatt noen fordeler med den jobben han har, fordi han ikke har steget veldig mye i lønn, ca 1-200.000,- i løpet av årene. Og at han har mistet mer enn fordelene, da han f.eks var på forretningsreise når ungene tok første skritt, sa de første ord osv.

TS føler IKKE at hun har rett på eierandeler. Hun har derimot sagt at hun IKKE har mulighet til å ta opp et lån på 2 millioner for å kunne KJØPE seg inn i huset. I løpet av de første årene hadde hun heller ikke ønske om det, da husets nærmeste naboer er hans familie og huset har vært i hans familie i flere år. Da de fikk barn ønsket hun å finne en løsning på hvordan hun kunne KJØPE seg prosentvis inn i huset over år, f.eks ved å jobbe mer i hus og hjem (de har skjev fordeling der hun gjør det aller meste) eller ved å betale en sum per måned. Han har enten ikke skjønt hva hun har sagt, eller så har ikke hun fått frem skikkelig at det er det hun ønsker.

Det er helt riktig at hun har en levestandard som ligger over det man kan forvente med 150.00,-/per år.

Studielånet betjener hun alene.
Begge betaler 30 % av netto lønn inn på felles konto som dekker felles utgifter som strøm, mat, utstyr til ungene og lignende.

Anonymkode: 83365...752

Hvorfor omtaler du deg selv i tredje person? Eller snakker du om en annen? Er du mannen? Jeg velger å tro at du er kvinnen. Hvilke studier valgte du, en som er rettet om en hobby eller et der man er rimelig sikker på å få arbeid innenfor? Tenker at siden du jobber på butikk kan det i alle fall ikke være særlig gjennomtenkt, men flere år hjemme er ikke ideelt. Studielånet bør han være med å betjene. 

2 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Når han ikke vil/kan hente levere sine egne barn og dermed setter mor i en vanskelig situasjon i henhold til arbeid må han da kompensere for dette økonomisk. Dette kan ikke far kreve uten å gi mor andre fordeler. Tar det som en selvfølge at det er egen pensjonssparing til mor pga tapte inntekt. I forhold til å få arbeid stiller en ikke sterkt når en har vært hjemmeværende i årevis samt ikke er flyttbar. Dette må også tas høyde for. Her har mor ofret sin egen karriere for å legge til rette for far sin. Dette må selvsagt kompenserer slik at  begge parter blir ivaretatt ved eventuelt dødsfall/brudd. Her går alt i fars fordel dessverre og mor risikerer å havne på sosialstønad ved eventuelt brudd. 

Anonymkode: b3823...5a5

Dette. Mor kan risikere at far får hovedomsorgen i tillegg hvis det blir brudd selv om det vil bli tatt seriøst at hun har ofret mye for barna. 

Tror jeg ville søkt arbeid andre steder og gått fra han, regner med at du fremdeles er ung og kan spare opp til egenkapital. 

[Atea]

16 minutter siden, HanenIFlokken said:

 

Det endrer jo ingenting, dere klarer vel å organisere henting og levering om dere er i full jobb begge 2, det er ikke noe forskjell på dere og alle andre som får det til hver eneste dag. 

De fleste alenemødre klarer det tilogmed for å sette det på spissen. 

Edit:

Hva er det du egentlig vil ha svar på her? Sympati for at du bør ha rett på eierandeler fordi dere har ønsket at du skulle gå hjemme i etpar år med barn + studering? 

Isåfall er mitt svar at nei det har du ikke på noensomhelst måte rett på så lenge han har ervervet og betalt ned bolig før dere flyttet sammen. 

Hadde huset vert belånt i denne perioden hadde situasjonen vert annerledes. 

 

Ts sier ikke noe om når boligen ble kjøpt, men hvis han har forsørget henne og samtidig betalt ned lån stiller hun svakt, jeg er ikke sikker på om det samme gjelder når man har barn? Det kan virke som ts har inntatt offerrollen, for hvorfor kan ikke bf hente i barnehage og på sfo. 

[Gjest HanenIFlokken]

Her må en uansett skille mellom hans bolig og hennes eventuelle ønsker om pensjonssparing og andre ting. 

Boligen hans må i alle tilfeller holdes utenfor, her har hun ikke rett på noenting. Det er heller ikke urettferdig at hun ikke får eierandeler her. 

Istedenfor å rette finger mot mannen her så syns jeg heller at TS burde ta mer ansvar for sitt, det er lov å tenke selv og gjøre egne valg. Samt ta ansvar for tidligere valg. 

At far i de fleste tilfeller hevder å ikke kunne hente og levere i barnehage er en helt annen diskusjon. Det stopper uansett ikke TS fra å kunne ha en fulltidsjobb. 

Og dersom TS er arbeidssøkende men ikke FÅR jobb umiddelbart, så gir det ikke henne noen rettigheter i hans økonomi. Hun lever likevel godt på at han tjener bra, og det skulle bare mangle. 

 

Endret 16. oktober 2018 av HanenIFlokken

[AnonymBruker]

Er det i våre dager seriøst mulig å være så dumt at man frivillig setter seg i en slik situasjon hvor man totalt ødelegger sine egne muligheter for inntjening og selvstendig liv for alltid?

Anonymkode: 75fce...065

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Atea skrev:

 

Hvorfor omtaler du deg selv i tredje person? Eller snakker du om en annen? Er du mannen? Jeg velger å tro at du er kvinnen. Hvilke studier valgte du, en som er rettet om en hobby eller et der man er rimelig sikker på å få arbeid innenfor? Tenker at siden du jobber på butikk kan det i alle fall ikke være særlig gjennomtenkt, men flere år hjemme er ikke ideelt. Studielånet bør han være med å betjene. 

Dette. Mor kan risikere at far får hovedomsorgen i tillegg hvis det blir brudd selv om det vil bli tatt seriøst at hun har ofret mye for barna. 

Tror jeg ville søkt arbeid andre steder og gått fra han, regner med at du fremdeles er ung og kan spare opp til egenkapital. 

TS: Av den enkle grunn at jeg er klar over at jeg har tatt vannvittige feile grep ved å stole på en mann og at vi skulle bygge en felles fremtid og det er noe lettere å akseptere det når jeg omtaler meg selv i tredjeperson....

Jeg er utdannet innen markedsføring, har en bachelor, i tillegg har jeg juss, ledelse og økonomi, og her i løpet av de siste årene tatt noen fag innen IT. Men markedet er noe snevert her på hans hjemplass.
Jeg er ikke det man kan kalle ung, og det gjør det jammen ikke noe bedre at jeg har vært så dum.

Anonymkode: 83365...752

[AnonymBruker]

1 time siden, HanenIFlokken skrev:

 

Det endrer jo ingenting, dere klarer vel å organisere henting og levering om dere er i full jobb begge 2, det er ikke noe forskjell på dere og alle andre som får det til hver eneste dag. 

De fleste alenemødre klarer det tilogmed for å sette det på spissen. 

Edit:

Hva er det du egentlig vil ha svar på her? Sympati for at du bør ha rett på eierandeler fordi dere har ønsket at du skulle gå hjemme i etpar år med barn + studering? 

Isåfall er mitt svar at nei det har du ikke på noensomhelst måte rett på så lenge han har ervervet og betalt ned bolig før dere flyttet sammen. 

Hadde huset vert belånt i denne perioden hadde situasjonen vert annerledes. 

 

TS: Han hadde hus fra før.

Jeg har ikke noe problem med å få organisert henting og bringing, og du har helt rett, i det tilfellet har jeg nok satt meg selv inn i en offerrolle for hvilke jobber jeg kan ta. 

Jeg har aldri ment at jeg skal FÅ eierandeler, men ved å betale f.eks 2000,- i måneden sakte men sikkert kunne kjøpe meg inn i eiendommen. Med en så lav lønn som jeg har hatt så har ikke jeg hatt mulighet til å få noe lån som kunne gjøre at jeg kunne kjøpe meg direkte inn i boligen.

Anonymkode: 83365...752

[Gjest HanenIFlokken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS: Han hadde hus fra før.

Jeg har ikke noe problem med å få organisert henting og bringing, og du har helt rett, i det tilfellet har jeg nok satt meg selv inn i en offerrolle for hvilke jobber jeg kan ta. 

Jeg har aldri ment at jeg skal FÅ eierandeler, men ved å betale f.eks 2000,- i måneden sakte men sikkert kunne kjøpe meg inn i eiendommen. Med en så lav lønn som jeg har hatt så har ikke jeg hatt mulighet til å få noe lån som kunne gjøre at jeg kunne kjøpe meg direkte inn i boligen.

Anonymkode: 83365...752

Tror egentlig du har ganske urealistiske ønsker her så lenge ting er som du skisserer. 

2000 kr per mnd kjøper deg igrunn ingenting.

Og 2000 kr av hva? Årslønnen din på 150.000?

Og som sagt så tror jeg ikke du skal ha forventning om at han VIL at du skal kjøpe deg inn heller, uten at han er en egoist eller andre stygge ting av den grunn. 

Tenker at du bør konsentrere deg om å begynne i rett rekkefølge og få deg en jobb og en fast stabil høyere inntekt før du tenker på å foreslå å kjøpe deg inn. 

[Atea]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

 

TS: Av den enkle grunn at jeg er klar over at jeg har tatt vannvittige feile grep ved å stole på en mann og at vi skulle bygge en felles fremtid og det er noe lettere å akseptere det når jeg omtaler meg selv i tredjeperson....

Jeg er utdannet innen markedsføring, har en bachelor, i tillegg har jeg juss, ledelse og økonomi, og her i løpet av de siste årene tatt noen fag innen IT. Men markedet er noe snevert her på hans hjemplass.
Jeg er ikke det man kan kalle ung, og det gjør det jammen ikke noe bedre at jeg har vært så dum.

Anonymkode: 83365...752

Vet at noen mindre kommuner ansetter hverandre basert på slekt og vennskap, og noen få ganger av ren nysgjerrighet. Søker han på jobber andre steder eller er det bare du som leter etter jobb? 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

 

TS: Han hadde hus fra før.

Jeg har ikke noe problem med å få organisert henting og bringing, og du har helt rett, i det tilfellet har jeg nok satt meg selv inn i en offerrolle for hvilke jobber jeg kan ta. 

Jeg har aldri ment at jeg skal FÅ eierandeler, men ved å betale f.eks 2000,- i måneden sakte men sikkert kunne kjøpe meg inn i eiendommen. Med en så lav lønn som jeg har hatt så har ikke jeg hatt mulighet til å få noe lån som kunne gjøre at jeg kunne kjøpe meg direkte inn i boligen.

Anonymkode: 83365...752

To tusen er ikke nok, merker jeg blir litt opprørt. Han har også satt deg i denne situasjonen. Tror jeg ville skrevet timelister for alt jeg gjorde hjemme, og med barna, og bedt han gjøre det samme. Absolutt alt fra å planlegge, skrive handlelister, kjøpe gaver, smøre matpakker. Alt skulle blitt loggført, også hvor mange ganger jeg tørket opp søl eller plukket opp en leke, og sendt faktura. Ville spurt hva han mener om jeg krever det som er gjennomsnittslønn her i landet. 

Håper du har nettverk rundt deg og ikke bare hans venner. For meg ville det nærmet seg skilsmissegrunn. 

[Atea]

2 minutter siden, HanenIFlokken said:

 

Tror egentlig du har ganske urealistiske ønsker her så lenge ting er som du skisserer. 

2000 kr per mnd kjøper deg igrunn ingenting.

Og 2000 kr av hva? Årslønnen din på 150.000?

Og som sagt så tror jeg ikke du skal ha forventning om at han VIL at du skal kjøpe deg inn heller, uten at han er en egoist eller andre stygge ting av den grunn. 

Tenker at du bør konsentrere deg om å begynne i rett rekkefølge og få deg en jobb og en fast stabil høyere inntekt før du tenker på å foreslå å kjøpe deg inn. 

Har du glemt at ts ikke får jobber hun søker på, det er et lite sted og det er ofte ikke lett å få jobb, kanskje enda verre med høy utdannelse når det er janteloven som teller. 

Han er kanskje ikke egoist, men har du lest hele tråden? Det virker ikke som han støtter henne, men bare sørger for å ha ryggen fri selv.