Hva hadde du gjort om bestevenninnen slo barna sine?

[AnonymBruker]

På 25.9.2018 den 17.33, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk ris, ørefiker og har opplevd et smekk i fjeset. Alt dette av min mor. Hater henne for dette. 

Har i dag en baby, og det kunne aldri falt meg inn å bruke vold.

Anonymkode: 50767...e08

Samme her. Ble slått selv, men kunne aldri gjort det selv mot mine 💔

Anonymkode: 25d4d...45f

[AnonymBruker]

8 timer siden, Skogkløver skrev:

Altså hvis denne moren kan tillate seg å gjøre disse tingene utenfor husets 4 vegger. Tenk hvor mye verre det kan være når de ikke har vitner. 

Nei det er ikke normalt, alle som mener det er innafor å gi fysisk avstraffelse til små barn burde meldes inn til barnevernet. 

Mener du venninnen jeg omtaler i hovedinnlegget? Hun har aldri gjort det utendørs. Merk at hun hentet barnet utenfor hotellet og bar det med seg inn, før hun der la det over kneet og ga ris på blanke messingen. Hun gjorde det altså ikke ute der folk kunne se det.

 

TS

Anonymkode: 34a1d...58d

[Skogkløver]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener du venninnen jeg omtaler i hovedinnlegget? Hun har aldri gjort det utendørs. Merk at hun hentet barnet utenfor hotellet og bar det med seg inn, før hun der la det over kneet og ga ris på blanke messingen. Hun gjorde det altså ikke ute der folk kunne se det.

 

TS

Anonymkode: 34a1d...58d

Ah. Tenkte hun gjorde det på hotellet jeg. Men uansett. Dersom hun faktisk våger å dele dette med bekjente, så kan jeg garantere deg at dette ikke var det verste hun hadde gjort mot barna sine. 

[Gjest theTitanic]

På 25.9.2018 den 16.55, AnonymBruker skrev:

Denne må jeg ta som anonym.

Saken er mange år gammel nå, for barna til venninnen min som det gjelder er nå alle tenåringer og den eldste er blitt 20. Det er derfor mange år siden venninnen min "kunne" slå barna sine. Hun sluttet med det når barna ble større, enten fordi de lystret på det hun sa etterhvert og sluttet å være "umulige", eller fordi hun ble redd de ville enten ta igjen eller sladre til andre.

Et par eksempler:

En gang for mange år siden satt venninnen min i stuen hjemme hos meg og kom til å fortelle om en episode der datteren deres på kanskje 3-5 år (husker ikke nøyaktig alder) hadde vært umulig ved leggetid. Barnet hadde så svingt en pysj som en pisk i lufta, og kom til å treffe faren i ansiktet over øyet. Det gjorde selvsagt vondt. Så, for å "oppdra barnet til at å slå skal man ikke", så slo de barnet, og sendte henne i seng. De ga henne rett og slett fysisk avstraffelse for å straffe henne for det samme de selv så gjorde...! Noen som skjønner logikken i den lærdommen?

En annen gang var de i syden, og barnet var i trassalderen og løp fra moren sin på hotellområdet og forsvant bortover. Moren (min venninne) satt med søsteren i fanget, et spedbarn, og kunne ikke løpe etter trass-ungen med spedbarnet. Hun måtte derfor løpe på rommet, legge spedbarnet fra seg der, og så styrte etter trass-barnet. Da hun fikk tak i ungen, bar hun henne med på hotellrommet der hun la henne over knærne og ga henne skikkelig ris på baken. Skikkelig ris, altså.

Denne venninnen min fikk selv fysisk avstraffelse av sine foreldre (mest faren) da hun vokste opp, og det sies jo at sånt går i arv. Man skulle tro man for alt i verden ville unngå å la sine egne barn lide samme skjebne, men nei. 

Jeg vet ikke helt, men jeg fikk plutselig nok og klikket helt da hun fortalte meg om den førstnevnte episoden. Jeg hevet stemmen og skjelte henne regelrett ut. Vi har vært venninner i flere tiår, men plutselig fikk jeg nok. Fortalte henne akkurat hva jeg synes om folk som bryter loven og slår ungene sine, det mest forsvarsløse vi har. Hun ble dødsfornærmet, og hevdet at hun hadde fortalt om episoden i syklubben sin. To av fem kjerringer i syklubben har ikke egne unger, men alle hadde visst vært enige om at "sånt kunne skje alle, og alle har da gitt ungene sine ris en gang i blant"..... Vi ble kjempeuvenner den kvelden, og hun gikk. Vi snakket ikke på flere måneder etter det, jeg var rasende på henne.

Men virkelig? Gjør "alle" det? Er det så vanlig å slå unger i dag? Jeg trodde vi var kommet lenger enn som så i Norge.

Folk kan svare anonymt på dette om de vil, men jeg håper på sannferdige svar. Har det skjedd at du har slått barna dine? Og skjedde det flere ganger? Hva følte du etterpå? Selvrettferdighet eller anger?

Jeg har et barn selv, og har aldri slått han, uansett hvor uspiselig, umulig og trassig han var som liten og i oppveksten.

 

Anonymkode: 34a1d...58d

Å slå er ikke greit bare så det er sagt.  Men tenker du burde tatt det opp med henne litt mer diplomatisk og sett det fra en annen vinkel. - i gamle dager var fysisk avstraffelse vanlig, både hjemme og på skole. Verden har blitt mer opplyst og funnet ut at dette gjør mer skade enn gavn. Folk blir rettledet. Likevel har generasjonene ført dette videre i noen familier med et mer satt mønster. Venninnen din tror nok ikke at hun gjorde noe veldig galt, hun gjorde det hun hadde blitt lært og følte seg nok angrepet av deg. Du burde snakket rolig med henne om hvilke skader dette gjør og at barneoppdragelsen har endret seg og blitt modernisert. Og også tips til riktig håndtering av situasjonen. Og om hun husker hvordan det var når hun var liten. 

Missforstå meg rett, jeg skjønner godt at du ble sint, men folk endrer seg oftere med en fornuftig rettledning enn et angrep. Et angrep fører mest sannsynlig til at hun fortsetter men skjuler det mer. 

Og - du sa at hun burde ikke ønsket dette for sine barn når hun visste hvordan det var å bli slått av egen erfaring. Men det er sånn at man trekkes mot kjente situasjoner og følelser selv om man er klar over hvor dårlige de er. Derfor har barn av alkoholikere lettere for å bli det selv, barn som blir missbrukt gjør dette ofte mot egne barn, barn av rusmissbrukere har lett for å havne på kjøret osv.  Det ubevisste drar oss mot gamle kjente følelser. 

Det sies at bare noen få av oss klarer å bryte en ond sirkel som har gått i generasjoner. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk selv ris av mine foreldre som barn, og det er først nå når jeg har fått egne barn at jeg ser hvor latterlig feil det var. Det kunne ikke falle meg inn å fysisk gå til angrep på noe som er så totalt forsvarsløst. Hvis du ikke har flere verktøy til å håndterte umulighet barn enn ris så er du ikke rare forelderen...

Anonymkode: 8a1d4...68e

[AnonymBruker]

Jeg har smikket/knipset noen fingre, og tatt de hardt i armen som små og trassige. Men hatt utrolig dårlig samvittighet for det. Nå er de rundt 10 år gamle, og jeg husker ikke sist jeg følte at jeg måtte gjøre noe slik, heldigvis. Det finnes mer hensiktsmessig måte å oppdra barn på, og vi er så godt opplyst idag.

Jeg fikk selv regelrett juling som barn, av mor. Ikke av far.

Anonymkode: 1f1b1...121

[jabx]

På 25.9.2018 den 20.57, AnonymBruker skrev:

Jeg ble klappet til et par ganger, fikk litt ris og ble dyttet så jeg falt, ble løftet etter armen, men har ikke tatt skade av det.

Det vet du ikke. Se f.eks. hva du selv skriver:

Sitat

jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke tør å heve stemmen så veldig mot foreldrene mine lenger

Dette vitner ikke om et 100% sunt sinn.

[jabx]

På 26.9.2018 den 14.43, AnonymBruker skrev:

De fleste barn i verden vil oppleve fysiske avstraffelser i sin barndom, men det vil gå bra med de fleste heldigvis. Det som VIL skade omtrent uansett, er foreldre med alvorlige personlighetsforstyrrelser som bedriver enten grov psykisk eller fysisk vold, den er så impulsiv og lite konkret at barnet  ikke finner noen sammenheng i avstraffelsen  .Dette siste var det en psykiater som fortalte meg.

Anonymkode: c2e85...1b8

At de fleste barn mishandles betyr ikke at det er greit. At det "går bra med de fleste" er en floskel. Du vet ikke hvordan det ville vært hvis de ikke ble mishandlet. At man overlever og ikke ender opp med overdose i en grøft betyr ikke at man ikke har tatt skade på en eller annen måte.

Men det er klart, mindre alvorlig mishandling i mer begrensede mengder vil gjøre mindre skade enn grovere vold.