Gå til innhold

Er det normalt å tenke på å ta selvmord i løpet av livet?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det er normalt å i løpet av livet tenke at man ikke ønsker å leve. 

Det er ikke normalt, og alvorlig, å planlegge at man skal ta livet sitt. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er nok ganske normalt, ja. På samme måte som at man kan ha tanker om å skade/drepe andre når man er skikkelig forbanna, selv om man på ingen måte har et reelt ønske om det. Selv tenker jeg på selvmord relativt ofte når livet butter imot. Livet er vanskelig for alle, og alle vil havne i situasjoner man ser på som håpløse, og da kan tanken om å slippe være befriende. Jeg har bipolar lidelse og blir suicidal under depresjoner og har tidligere forsøkt å ta mitt eget liv, men jeg har også selvmordstanker i friske perioder. Selv uten et snev av depresjon kan jeg tenke at det hadde vært fint å slippe.

Anonymkode: 99964...cfc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/24/2018 at 10:09 AM, AnonymBruker said:

Det er normalt, iallefall å ha flyktige tanker rundt det, og terskelen for å snakke om det burde være mye lavere enn den er i dag. Spesielt her inne blir mennesker som har et desperat behov for å snakke om det brutalt avvist, noe jeg vet bare gjør vondt verre. Mer åpenhet!

Selvmordstanker handler som regel ikke om et ønske om å dø, men om å ikke forstå hvordan man i huleste skal orke å leve. Å ha noen å snakke med, uten å møte fordommer, kan redde liv.

Anonymkode: 3e525...d91

Dette var bare så godt sagt, jeg er helt enig i hvet ord.

Anonymkode: 38b1d...93a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med depresjon og angst. For meg har tankene ofte vært "jeg vil bare slippe denne kampen" og "jeg vil ikke være til byrde mer", og dette er nok ganske vanskelige tanker for mange av oss som sliter psykisk. 
Jeg har vært såpass langt nede at jeg har tenkt på ulike metoder. Men samtidig med tankene om metoder, så kommer tankene på hva som blir igjen. Joa, jeg er kanskje en byrde nå som jeg sliter, men å la disse pårørende sitte igjen med sorgen og i tillegg alt det praktiske? Det vil nok være en større byrde for dem! Flink pike som jeg er, så kan jeg ikke legge den byrden på noen, så da får jeg bare fortsette den forbanna kampen.

Jeg har snakket med psykolog, lege og psykiatrisk sykepleier om disse tankene,  deres konklusjon "det er helt vanlig og du er ikke suicidal" 

Anonymkode: 6b12a...a6e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...