Foreldremøter blah!

[AnonymBruker]

Og jeg jobber forresten dugnad. Ikke 17 mai, men idrett, reparasjoner i barnehagen, kjøring av andres barn osv. Så det at jeg ikke gidder tvungen sosialisering betyr ikke at jeg ikke bidrar. 

Anonymkode: 76a6b...95f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til den dagen du er alene med flere barn 100 %, og foreldremøter arrangeres kl 19 på kvelden. Skal man ta med seg kveldstrøtte barn som lager helvete på kvelden fordi de er overtrøtte? Nei takk. 

Anonymkode: 76a6b...95f

Da skaffer man barnevakt. Jeg er enke og har seks barn som skal følges opp både i skole og barnehage og jeg klarer alltid å lirke  det til på en måte. Fordi jeg er interessert i mine barns oppvekstvilkår og liv. 

Anonymkode: 05b06...9c7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til den dagen du er alene med flere barn 100 %, og foreldremøter arrangeres kl 19 på kvelden. Skal man ta med seg kveldstrøtte barn som lager helvete på kvelden fordi de er overtrøtte? Nei takk. 

Anonymkode: 76a6b...95f

Det er jeg faktisk. Og vet du. Jeg gikk. Fikk barnevakt og koste meg i 2 timer. Flere barn har jeg og. Prioriterer de alltid. Du kan få barnevakt. Dummeste unskyldning jeg har hørt. De fleste møter begynner og kl. 18. Noen varer maks en time og. 

Anonymkode: 7f32c...3ce

[Alvario]

Jeg har full forståelse for at det er noen som sliter sosialt m.m som har behov for å ikke komme på foreldremøter. Noen har også det i perioder ekstra travelt på jobb, fysisk sykdom, utfordringer på privaten som gjør at man ikke orker foreldremøte den dagen og slik. 

Det som irriterer meg er at sånne som deg TS tror at de som faktisk kommer på disse møtene gjør det fordi de elsker det og alt det sosiale. En av oss foreldre er stort sett alltid på foreldremøte om det da ikke er temamøte som vi allerede har vært gjennom med ett av de andre barna. Ja, fordi vi har også mange barn, og i motsetning til deg tenker jeg at da har vi også mer å stille opp på, ikke mer å slippe. Ingen av mine unger har utfordringer og alle klarer seg bra, også faglig. Hadde derimot en av de slitt hadde nettverket jeg har bygget med foreldrene på trinnet vært ett godt verktøy.

Ofte passer ikke foreldremøte inn i timeplanen vår, faktisk mest fordi vi også er fotballtrene, speiderledere og slikt, ofte for barn med de samme foreldrene som ikke kommer på foreldremøte. På foreldremøtene er det mange tema som går igjen ja, men gjerne også ting som er nødvendige å snakke om. Kanskje dine perfekte barn kan være en ressurs for en av ungene som sliter. Du forventer at andre skal ta hensyn til deg. Kanskje andre barn  har utfordringer som blir tatt opp på foreldremøte? 

Liker jeg foreldremøter? Tja, jeg synes det er viktig å være der, men det ligger langt nede på listen over foretrukne aktiviteter. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig. Har stilt opp på alle møter i 15 år. De som ikke møter blir snakket om. Spesielt de som aldri møter. Nytter ikke skylde på angst. Alle har noe, men å prioritere barna er første bud. Blir sjokkert over slappe foreldre som ikke gidder å gå. Er også de samme som ikke orker dugnad og 17.mai komité. Det er en dårlig forelder! 

Anonymkode: 7f32c...3ce

Jeg opplever ikke at det snakkes om enkeltforeldre som ikke møter. Men det snakkes generelt om foreldre som ikke deltar på noe.

Det blir jo litt oppfattet som om de ikke ønsker å ha kontakt med resten av foreldregruppa, noe som igjen betyr at de ikke synes skolemiljøet til barna er viktig. (Det er fort foreldrene til de verste mobberne som ikke stiller. Noe som lett tolkes som at disse barna ikke har foreldre som stiller opp hjemme heller.)

Det å bli kjent med de andre foreldrene før det blir konflikter i klassen, gjør det MYE lettere å snakke sammen hvis noe skulle skje. Det blir også lettere å forstå hverandre om man kjenner hverandre litt fra før. Da blir ikke det å nevne en hendelse mellom barna automatisk en beskyldning om at "det var ditt barns feil" eller "du er udugelig som forelder":

Anonymkode: ca813...74d

[AnonymBruker]

Bare møt opp. Ikke forvent noe på  forhånd. Ikke tenk, bare møt opp. For alt du vet kan det bli veldig koselig. Jeg skal på foreldremøte i dag, kl 19.00. Er alenemor, men har fått barnevakt. Men sitter de mer enn 1 time, reiser jeg. Barnet skal legges til rett tid, pga skole.

Anonymkode: 18968...072

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til den dagen du er alene med flere barn 100 %, og foreldremøter arrangeres kl 19 på kvelden. Skal man ta med seg kveldstrøtte barn som lager helvete på kvelden fordi de er overtrøtte? Nei takk. 

Anonymkode: 76a6b...95f

Jeg har gjort dette, og latt barna leke i på uteplassen utenfor mens jeg fikk med meg det viktigste av møtet før jeg unnskyldte meg og gikk. Tror alle hadde forståelse for det.

Ja, det ble en litt slitsom kveld, men det gikk jo bra. Må man så må man. Jeg har også feid idrettshall med baby i sele på magen, vært trivselsvakt på cup med småsøsken i lekestativet osv. Å være alene med flere barn gjør ting vanskeligere og noen ganger må det være lov å si at noe faktisk ikke lar seg gjøre. Men det er IKKE noe frikort til å slippe unna alle møter og forpliktelser fordi man ikke gidder å anstrenge seg. Ofte er det så mulig/umulig som man gjør det til selv.

Anonymkode: 0ded4...ef9

[Brunhilde]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror faktisk ikke at fu kan slite med PTSD +angst og mene dette. Bare bløff.

Anonymkode: e2396...c8f

Hahahahaha. Så andre skal ha empati, men du, med alle dine "plager", er unntatt det også?

Jeg tror du troller. Du har ikke svart på om det er en far inne i bildet, og du går til angrep på de fleste som er uenige med deg. Kjeder du deg?

[Bæreposemedekstra]

Foreldremøter er stort sett ubrukelige. Det kommer overhodet INGENTING ut av dem! Virker som de kun har foreldremøter "fordi de må ha det", og så prøver de å finne på et eller annet man kan snakke om der. Det er aldri noen fra alle familiene tilstede her. 

Du får jo referat. Og hvis det er noe spesielt, så tar du jo det opp. Regner med du følger opp på alle andre måter, så null stress? Skjønner ikke hva lærerne maser om. 

[Bæreposemedekstra]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort dette, og latt barna leke i på uteplassen utenfor mens jeg fikk med meg det viktigste av møtet før jeg unnskyldte meg og gikk. Tror alle hadde forståelse for det.

Ja, det ble en litt slitsom kveld, men det gikk jo bra. Må man så må man. Jeg har også feid idrettshall med baby i sele på magen, vært trivselsvakt på cup med småsøsken i lekestativet osv. Å være alene med flere barn gjør ting vanskeligere og noen ganger må det være lov å si at noe faktisk ikke lar seg gjøre. Men det er IKKE noe frikort til å slippe unna alle møter og forpliktelser fordi man ikke gidder å anstrenge seg. Ofte er det så mulig/umulig som man gjør det til selv.

Anonymkode: 0ded4...ef9

Foreldremøter er faktisk frivillig, da

[AnonymBruker]

1 time siden, Fotballmamma skrev:

Altså... Hvis du mener foreldremøter er tortur så bør du sette deg litt inn i hva tortur egentlig er - for en sutrekopp du er! 

Det var noen i tråden som ikke skjønte hvorfor lærerne forsetter med disse møtene, og det skal jeg si: Vi er pålagt! For å si det sånn: Det er ganske mye annet jeg egentlig kunne tenkt meg å gjøre disse kveldene, men jeg møter dere foreldre med et sikkert smil og prøver å lage så effektive møter som mulig, så vi alle kan gå hjem så snart som mulig. 

Å kalle disse møtene for tortur er helt bak mål!

Du aaaner jo ikke en dritt om hva enkelte foreldre må igjennom, så jo, foreldremøter kan i aller høyeste grad være tortur. 

Hvis du ikke greier å se for deg diverse forferdelige scenarioer som kan oppstå på et foreldremøte så.. ja.. da er det synd på deg og din manglende fantasi.

 

Anonymkode: 3b4af...8d7

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg faktisk. Og vet du. Jeg gikk. Fikk barnevakt og koste meg i 2 timer. Flere barn har jeg og. Prioriterer de alltid. Du kan få barnevakt. Dummeste unskyldning jeg har hørt. De fleste møter begynner og kl. 18. Noen varer maks en time og. 

Anonymkode: 7f32c...3ce

Tro meg, da jeg var helt alene med to barn var ingen interessert i å sitte barnevakt for meg. Har prøvd alt. Nå er jeg gift på nytt, og bruker å gå på foreldremøter, men går hjem når minglingen begynner. 

Anonymkode: 76a6b...95f

[AnonymBruker]

For de som bruker hersketeknikker her, rimelig godt utøvde hersketeknikker, jeg kan ikke ta dere seriøst. 

Anonymkode: e2396...c8f

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort dette, og latt barna leke i på uteplassen utenfor mens jeg fikk med meg det viktigste av møtet før jeg unnskyldte meg og gikk. Tror alle hadde forståelse for det.

Ja, det ble en litt slitsom kveld, men det gikk jo bra. Må man så må man. Jeg har også feid idrettshall med baby i sele på magen, vært trivselsvakt på cup med småsøsken i lekestativet osv. Å være alene med flere barn gjør ting vanskeligere og noen ganger må det være lov å si at noe faktisk ikke lar seg gjøre. Men det er IKKE noe frikort til å slippe unna alle møter og forpliktelser fordi man ikke gidder å anstrenge seg. Ofte er det så mulig/umulig som man gjør det til selv.

Anonymkode: 0ded4...ef9

La en toåring være alene ute på lekestativ i mørket? Jaha... Kjempeansvarlig. 

Jeg ble også pålagt vakt på 17. Mai der jeg måtte stå i oppvasken. Fikk baby 25. April, og var verken i form til å stå i 4 timer eller noe plass å gjøre av babyen. Mannen ble også pålagt oppgaver, så han kunne ikke ta babyen han heller. Jeg sa med en gang at det går jo ikke å vaske opp med baby i bæresele. Samtidig satt de fleste andre foreldre og spiste og koste seg, uten å bli bedt om å bidra. Men jeg som akkurat har født ble pålagt 4 timers stående jobb. 

Anonymkode: 76a6b...95f

[AnonymBruker]

9 timer siden, Calypso skrev:

Det du sliter med sliter jeg også med (angst, PTSD + mer vi ikke trenger å gå inn på akkurat nå) så jeg forstår hvordan du har det og vet hvor vanskelig det kan være å gjøre ting andre tar for gitt å skulle gjøre.

MEN... forskjellen på oss to er at du har valgt å få barn og med den avgjørelsen så følger det med ting som å dra på foreldremøter.

Dette kan være en angst som oppstod ETTER at hun fikk barn. En angst hun ikke visste ville komme....., så dette synes jeg var litt stygt sagt. Ting kan oppstå senere i livet. Jeg har angst også - det hadde jeg ikke før. Jeg har samme angst som TS har, men går på møter. Jeg har lært meg å takle det. Men Jeg hadde ikke snøring om at jeg kom til å grue meg til slike ting før jeg fikk barn. 

Anonymkode: c7a06...379

[AnonymBruker]

Skal på foreldremøte i kveld, og jeg gleder meg faktisk, jeg. Jeg og mannen pleier å diskutere hvem av oss som skal gå, og den som går pleier ikke akkurat ha  "vunnet",men det er ikke SÅ interessant og givende å rydde opp etter middagen og ta kveldsrutinen med ungene alene heller, det må jeg si kan karakteriseres som mas og fjas og bortkastet . I dag derimot, har gutten min en ny lkontaktærer jeg aldri har møtt, og nytt klasserom i ny bygning, og mange av foreldrene har jeg ikke sett siden før sommeren, så det blir greit å hilse på dem igjen. Jeg har tenkt (før/etter) å ta en liten prat med to av dem om vi kan samarbeide om en bursdagsfeiring som kommer snart. Forrige møte i denne klassen var ok informativ, vi hadde ekstern foredragsholder som snakket om nettvett, og ellers litt info. Jeg syns det lærerne sier om det generelle miljøet i klassen er veldig viktig, og det snakker de lite om på foreldresamtalene, antageligvis fordi de ikke kan si noe om andre barn. Jeg skjønner godt de ikke kan skrive ned alt og sitte å svare på skriftlige spørsmål fra foreldre, være seg faglige ting, organisatoriske, eller sosiale.

Vi har null servering, og null mingling, et møte kan alltikeveø ta 2 timer, for føærst er det hele trinnet, så er det klassen..

I den andre klassen jeg har barn, er foreldrene skikkelig ivrige, både i diskusjon, privat, faglig og what not (bursdager, mat, fritidsaktiviteter, rydding i garderoben, miljøvennlighet, barnas lek i friminutt osv osv) Heldigvis er det en ganske positiv tone, og det er nå bare for meg å sitte å høre på. Det er to timer jeg ellers ville brukt på oppvask og legging, og det er to timer jeg danner meg et inntrykk av både lærere og andre foreldre, lærer noen navn og fjes til senere. Vi har 1-10-skole, så det er ikke dumt å vite hvem alle er.

Anonymkode: 514fa...7b2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal på foreldremøte i kveld, og jeg gleder meg faktisk, jeg. Jeg og mannen pleier å diskutere hvem av oss som skal gå, og den som går pleier ikke akkurat ha  "vunnet",men det er ikke SÅ interessant og givende å rydde opp etter middagen og ta kveldsrutinen med ungene alene heller, det må jeg si kan karakteriseres som mas og fjas og bortkastet . I dag derimot, har gutten min en ny lkontaktærer jeg aldri har møtt, og nytt klasserom i ny bygning, og mange av foreldrene har jeg ikke sett siden før sommeren, så det blir greit å hilse på dem igjen. Jeg har tenkt (før/etter) å ta en liten prat med to av dem om vi kan samarbeide om en bursdagsfeiring som kommer snart. Forrige møte i denne klassen var ok informativ, vi hadde ekstern foredragsholder som snakket om nettvett, og ellers litt info. Jeg syns det lærerne sier om det generelle miljøet i klassen er veldig viktig, og det snakker de lite om på foreldresamtalene, antageligvis fordi de ikke kan si noe om andre barn. Jeg skjønner godt de ikke kan skrive ned alt og sitte å svare på skriftlige spørsmål fra foreldre, være seg faglige ting, organisatoriske, eller sosiale.

Vi har null servering, og null mingling, et møte kan alltikeveø ta 2 timer, for føærst er det hele trinnet, så er det klassen..

I den andre klassen jeg har barn, er foreldrene skikkelig ivrige, både i diskusjon, privat, faglig og what not (bursdager, mat, fritidsaktiviteter, rydding i garderoben, miljøvennlighet, barnas lek i friminutt osv osv) Heldigvis er det en ganske positiv tone, og det er nå bare for meg å sitte å høre på. Det er to timer jeg ellers ville brukt på oppvask og legging, og det er to timer jeg danner meg et inntrykk av både lærere og andre foreldre, lærer noen navn og fjes til senere. Vi har 1-10-skole, så det er ikke dumt å vite hvem alle er.

Anonymkode: 514fa...7b2

Det er ikke noe problem med sånne foreldremøter. Men det blir et problem når det for tyvende gang skal diskuteres hva som skal være i matpakka og hva ungene bør spise hjemme (!) der lavkarboidiotene messer og messer, hvorvidt trettenåringene bør ha Facebook og lignende ting som jeg ikke synes andre foreldre har noe med. Og i tillegg skal man ha "fri prat" med andre foreldre etterpå. Der alle prater med sine venner og man blir sittende alene. 

Anonymkode: 76a6b...95f

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da skaffer man barnevakt. Jeg er enke og har seks barn som skal følges opp både i skole og barnehage og jeg klarer alltid å lirke  det til på en måte. Fordi jeg er interessert i mine barns oppvekstvilkår og liv. 

Anonymkode: 05b06...9c7

Ikke alle har baarnevakt eller mulighet for det.Og noen har kanskje opplevd overgrep og lar ikke andre passe barna.. Derfor ting skjer vettu . For sånne som deg sitter de vekk til gu og hvermansen

Anonymkode: ff6f4...dad

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle har baarnevakt eller mulighet for det.Og noen har kanskje opplevd overgrep og lar ikke andre passe barna.. Derfor ting skjer vettu . For sånne som deg sitter de vekk til gu og hvermansen

Anonymkode: ff6f4...dad

Nope, vi setter dem vekk til SFO-ansatte, og, hold deg fast: skolebarna selv: er bare hjemme hos en av de andre i klassen som har en foreldrer som er hjemme, fordi de kjenner dem godt!  Småsøsken: Får en av storesøstrene til noen i klassen til å komme og passe akkurat de to timene. Fordi: Det er ikke hvermannsen, vi og barna (også småsøsken)  kjenner disse storesøstrene, fordi vi kjenner foreldrene, fordi vi går på foreldremøtene, foreldretreffene og sitter i kopsstyret sammen. Og de bor rett nedi gata. Og vi bor i Oslo sentrum, og en kjent og trygt nærmiljø syns jeg er gull verdt.

Anonymkode: 514fa...7b2

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nope, vi setter dem vekk til SFO-ansatte, og, hold deg fast: skolebarna selv: er bare hjemme hos en av de andre i klassen som har en foreldrer som er hjemme, fordi de kjenner dem godt!  Småsøsken: Får en av storesøstrene til noen i klassen til å komme og passe akkurat de to timene. Fordi: Det er ikke hvermannsen, vi og barna (også småsøsken)  kjenner disse storesøstrene, fordi vi kjenner foreldrene, fordi vi går på foreldremøtene, foreldretreffene og sitter i kopsstyret sammen. Og de bor rett nedi gata. Og vi bor i Oslo sentrum, og en kjent og trygt nærmiljø syns jeg er gull verdt.

Anonymkode: 514fa...7b2

Haha ja du om det. Du har ikke vært borti mye du som er så godtroende!

Anonymkode: ff6f4...dad