Foreldremøter blah!

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du valgt å få barn så bla bla bla... dere hørtes ut som en gjeng med teite barn selv når dere snakker sånn.

Hovedsaken er at barn har det godt i hjemmene og på skole. 

Om man drar på foreldremøte eller ikke har lite å si for en unges helhetlige velvære. Jeg har ikke tenkt å torturere meg selv i mange timer for ingen grunn, det hadde dere heller ikke gjort om dere var i samme situasjon. 

Anonymkode: e2396...c8f

Det vet du faktisk ingenting om. Jeg skjønner at du ikke har det lett, men det er vanvittig arrogant å innbille seg at du har det så mye vanskeligere enn alle andre. Du aner ikke hva andre sliter med eller ikke sliter med.

Det gjør forresten ikke læreren heller, så hvis du er så lammet av angst for skolestiuasjoner at du ikke kan gå på foreldremøter, så håper jeg du sender en mail til læreren og tar det opp. Hvis ikke ser du faktisk ut som en som bare ikke gidder, og det er ikke nødvendig når du har en grunn til å ikke møte på slike møter.

Anonymkode: 0ded4...ef9

[Fotballmamma]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke tenkt å torturere meg selv i mange timer for ingen grunn, det hadde dere heller ikke gjort om dere var i samme situasjon. 

Anonymkode: e2396...c8f

Altså... Hvis du mener foreldremøter er tortur så bør du sette deg litt inn i hva tortur egentlig er - for en sutrekopp du er! 

Det var noen i tråden som ikke skjønte hvorfor lærerne forsetter med disse møtene, og det skal jeg si: Vi er pålagt! For å si det sånn: Det er ganske mye annet jeg egentlig kunne tenkt meg å gjøre disse kveldene, men jeg møter dere foreldre med et sikkert smil og prøver å lage så effektive møter som mulig, så vi alle kan gå hjem så snart som mulig. 

Å kalle disse møtene for tortur er helt bak mål!

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

1. Kontakt lærer og forklar hvorfor du ikke møter opp. Så kan denne informere deg om det er noe viktig angående barna dine. 

2. Hva gjør du for å bli bedre? Terapi? Så langt har det ikke vært store problemer på skolen men ingen kan spå om framtiden. Plutselig kan det bli alvorlige situasjoner som krever at foreldrene møter opp og engasjerer seg. Da er det kjekt å være forberedt. 

Anonymkode: a0f83...3f3

1.Kontaktlærere kontakter oss uansett om det som gjelder våre barn  det gjør de uansett. 

2.Jeg jobber fulltid og har ikke tid til terapi. Har gått i terapi tidligere, men det fungerer ikke veldig bra. Dersom det oppstår situasjoner, tar jeg disse direkte med lærer akkurat når situasjonen skulle oppstå.Jeg kommer uansett ikke til å klare å få det ut i en klasseroms forsamling på en bra og konstruktiv måte. 

Det er mulig at foreldremøter er relevante og hjelper noen foreldre. Jeg trenger ingen til å forklare meg hva en sunn matpakke er, eller at jeg må snakke med barna mine, eller hvordan mobbing kan ødelegge mennesker... 

Noen foteldre koser seg også med disse møtene og gleder seg til de. 

Jeg bare sier, det er ikke fordi jeg heller vil se på tv at jeg ikke kommer. Så kan de med høyere utviklet empati/ sympati forstå det at slike som meg finnes. Og de med mindre empati kauke om hvor mye de ikke bryr seg og at har man fått unge så må man bare... Og jeg vil fortsette å gjøre det som er best for meg og mun familie.

 

Anonymkode: e2396...c8f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Fotballmamma skrev:

Altså... Hvis du mener foreldremøter er tortur så bør du sette deg litt inn i hva tortur egentlig er - for en sutrekopp du er! 

Det var noen i tråden som ikke skjønte hvorfor lærerne forsetter med disse møtene, og det skal jeg si: Vi er pålagt! For å si det sånn: Det er ganske mye annet jeg egentlig kunne tenkt meg å gjøre disse kveldene, men jeg møter dere foreldre med et sikkert smil og prøver å lage så effektive møter som mulig, så vi alle kan gå hjem så snart som mulig. 

Å kalle disse møtene for tortur er helt bak mål!

Empati er noe slike som deg bør jobbe med å utvikle 😉

Anonymkode: e2396...c8f

[Veslefrikk]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du valgt å få barn så bla bla bla... dere hørtes ut som en gjeng med teite barn selv når dere snakker sånn.

Hovedsaken er at barn har det godt i hjemmene og på skole. 

Om man drar på foreldremøte eller ikke har lite å si for en unges helhetlige velvære. Jeg har ikke tenkt å torturere meg selv i mange timer for ingen grunn, det hadde dere heller ikke gjort om dere var i samme situasjon. 

Anonymkode: e2396...c8f

Hvordan kan man omtale det å være engasjert i sine barns liv, skolehverdag, foreldresamarbeid osv. for tortur? Det burde både være et ønske og en selvfølge å vise interesse for hvordan barna har det i hverdagen. Og å kalle det for tortur er også en stor fornærmelse mot de som virkelig har blitt utsatt for det. Og de er det dessverre mange av i verden i dag.   

[Fotballmamma]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Empati er noe slike som deg bør jobbe med å utvikle 😉

Anonymkode: e2396...c8f

Empati har jeg i aller høyeste grad. 

Når noen sammenligner et foreldremøte med tortur... Vet ikke helt hvem som mangler empati da.

For sånn ellers har jeg full forståelse for at det ikke passer for alle, at noen synes disse sammenkomstene er kjipe. Tortur er det likevel ikke.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Veslefrikk skrev:

Hvordan kan man omtale det å være engasjert i sine barns liv, skolehverdag, foreldresamarbeid osv. for tortur? Det burde både være et ønske og en selvfølge å vise interesse for hvordan barna har det i hverdagen. Og å kalle det for tortur er også en stor fornærmelse mot de som virkelig har blitt utsatt for det. Og de er det dessverre mange av i verden i dag.   

Jeg kan være engasjert i alt dette uten å dra på foteldremøter, ja det kan jeg faktisk.

Anonymkode: e2396...c8f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Fotballmamma skrev:

Empati har jeg i aller høyeste grad. 

Når noen sammenligner et foreldremøte med tortur... Vet ikke helt hvem som mangler empati da.

For sånn ellers har jeg full forståelse for at det ikke passer for alle, at noen synes disse sammenkomstene er kjipe. Tortur er det likevel ikke.

Det er faktisk tortur å sitte i er klasserom/ sal med andre foreldre. Du vet lite om PTSD hvis du ikke forstår at det er tortur. 

Anonymkode: e2396...c8f

[Veslefrikk]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg kan være engasjert i alt dette uten å dra på foteldremøter, ja det kan jeg faktisk.

Anonymkode: e2396...c8f

Til en viss grad så kan du sikkert det,  men å kalle det for tortur er skammelig! 

[AnonymBruker]

Høres ut som ei som liker å unndra seg kjedelige ting, som et barn.

Anonymkode: 4a234...5c4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Veslefrikk skrev:

Til en viss grad så kan du sikkert det,  men å kalle det for tortur er skammelig! 

Ikke i mitt tilfelle, fordi i mitt tilfelle er det faktisk psykisk tortur å være inne i skolebygg i et klasserom med andre foreldre. Det er i mange tilfeller ikke noe vits i at jeg er der heller fordi jeg blir så satt ut at jeg ikke får med meg meg noe. Så om jeg bare sksl være der til pynt og for å tilfredsstille andre så gjør jeg ikke det. Det gjør meg ikke til en bedre mor på noe måte, jeg har mange års erfaring med det.

Fpr meg er det tortur pga. PTSD som følge av mobbing på skole som sagt.

Om du mener at det er skammelig så får det så være.

Anonymkode: e2396...c8f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som ei som liker å unndra seg kjedelige ting, som et barn.

Anonymkode: 4a234...5c4

Sier du at foreldremøter er kjedelige? 

Anonymkode: e2396...c8f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Forstår jeg veldig godt. Har aldri angst ellers i hverdagen.Men på disse tingene er det helt utholdelig. Gruer meg i flere uker før. Sitter alene der og etterpå er jeg helt ødelagt.Alltid smiler og hyggelig og spør og snakker. Men hele situasjonen blir bare klein.

Stille opp for barna og gå på alt mulig er greit. Men dette våset er bare tull. Avslutningene er selvfølgelig noe av det man bør få med seg. Og være med barna og se de opptre.MEN 3min med sang så 2timer med mingling er helt bak mål... Kaffe og julekjeks og en forestilling og hjem.Ja takk. Mingle kan jeg gjøre ellers.I garderoben,henting,levering,venner på besøk osv.Men dette er bare tull!

De som ikke ser vår side har aldri hatt den angsten for å forstå det!

 

Anonymkode: ff6f4...dad

Det har jeg aldri skjønt, det med mingling. Det blir jo bare at man sitter sammen med sin familie. Barna har bare meg som familie, så jeg blir sittende alene mens de leker med klassekompiser. Og poenget med det var? 

Jeg har forresten ikke sosial angst, men forstår ikke hva er vitsen med å sitte og glane i en vegg i to timer, og måtte avspasere fra jobb for å gjøre det. 

Anonymkode: 76a6b...95f

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Fotballmamma skrev:

Altså... Hvis du mener foreldremøter er tortur så bør du sette deg litt inn i hva tortur egentlig er - for en sutrekopp du er! 

Det var noen i tråden som ikke skjønte hvorfor lærerne forsetter med disse møtene, og det skal jeg si: Vi er pålagt! For å si det sånn: Det er ganske mye annet jeg egentlig kunne tenkt meg å gjøre disse kveldene, men jeg møter dere foreldre med et sikkert smil og prøver å lage så effektive møter som mulig, så vi alle kan gå hjem så snart som mulig. 

Å kalle disse møtene for tortur er helt bak mål!

Men legg opp tim kun fag i møtene, ikke påtvunget mingling! 

Anonymkode: 76a6b...95f

[AnonymBruker]

8 timer siden, Calypso skrev:

Det du sliter med sliter jeg også med (angst, PTSD + mer vi ikke trenger å gå inn på akkurat nå) så jeg forstår hvordan du har det og vet hvor vanskelig det kan være å gjøre ting andre tar for gitt å skulle gjøre.

MEN... forskjellen på oss to er at du har valgt å få barn og med den avgjørelsen så følger det med ting som å dra på foreldremøter.

Jeg tror faktisk ikke at fu kan slite med PTSD +angst og mene dette. Bare bløff.

Anonymkode: e2396...c8f

[AnonymBruker]

Å dra på foreldremøter gjør ikke til en bedre forelder!!!

Faktisk blir jeg en bedre en ved å ikke dra fordi jeg slipper å gå rundt sliten og traumatisert!

Skjønner du ikke dette så håper jeg ikke at du har barn fordi du mangler empati og forståelse for dine medmennesker, og det trenger man for å være en god forelder. 

Om du sier at jeg sutrer så gjør jeg overhode ikke det, dette er overhode ikke sutring. Jeg bare forklarer hvorfor jeg velger bort foreldremøter og det gjør jeh som en konsekvens av sutringen hos de som sutrer over at andre foreldre ikke kommer på møtene. 

Anonymkode: e2396...c8f

[AnonymBruker]

Nå høres det ut som de foreldremøtene du beskriver er helt annerledes enn våre.

Foreldremøter på vår skole er først en generell del fra skolens ledelse, der de informerer om hvilke store ting som skjer fremover og nye ting de fokuserer på nå. (Type: Skolen skal bygges om, eller vi har fått nye overordnede retningslinjer for mobbing: her er det viktigste som står i dem.) Her er det mulig å stille generelle spørsmål til ledelsen.
Hos oss foregår dette felles for hele klassetrinnet, og i en stor sal. Mange kommer sent, og må sette seg der det er plass, altså lite småprat mellom foreldre, og ikke noe krav å kjenne de du sitter med.

Deretter går hver klasse til "sitt" klasserom, der læreren forteller om hvordan skolehverdagen er. Hva de fokuserer på i de enkelte fagene, hvordan de jobber, viser eksempler på ting de bruker i læringen.
Det fortelles også om miljøet i klassen, om det er generelle utfordringer osv. Til slutt har gjerne klassekontaktene ordet og forteller om ting FAU jobber med, samt hva de fokuserer på, og evt. noe om leirskole eller andre ting som angår klassen som er saker for oss foreldre.
I klasserommet er det også åpning for spørsmål som angår hele klassen. Men jeg opplever ikke dette heller som noen sosial arena der man småprater med andre foreldre eller det legges merke til om man "sitter alene".

Generelt har jeg oppfattelsen av at foreldremøtene to ganger i året er informasjonsmøter for foreldre, og ikke så mye samtaler eller sosiale møter.
Jeg opplever sommeravslutninger og juleavslutninger som arrangeres av noen foreldre som langt mer "kleint" og litt mer tvangssosialisering. Jeg føler meg ofte "alene" på disse, for jeg er ikke så god på småprat og oppsøker det ikke. Men jeg må jo komme og se barna opptre, ellers ville de blitt skuffet.

Saker som gjelder enkeltbarn eller små grupper barn har ikke noe på foreldremøtene å gjøre. De spares til konferansetime/utviklingssamtale, eller tas opp i andre kanaler, stort sett via kontaktlærer.

Jeg opplever at mye av informasjonen som fortelles på foreldremøte er vanskelig å finne på andre måter, og at det er en fin arena å stille konkrete spørsmål om skolen eller klassetrinnet som helhet.

Om skolen kombinerer dette med påtvunget mingling, så hadde jeg tatt dette opp med kontaktlærer og sagt at dette var en av grunnene til at mange ikke møter på møtene. Og at det bør skilles på sosial mingling og informasjonsmøter slik at dette ikke tar mer av ettermiddagene enn det må.

Vi har sosiale foreldretreff utenom skole. Men da er det enkeltforeldre som er initiativtaker, og vi er gjerne på andre steder enn på skolen. Det er da frivillig oppmøte, men dette er situasjoner der vi kan snakke mer uformelt om hvordan vi opplever skolen og barnas hverdag, og bli kjent med hverandre som foreldre i en setting utenfor skolen.

Anonymkode: ca813...74d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å dra på foreldremøter gjør ikke til en bedre forelder!!!

 

Anonymkode: e2396...c8f

Helt riktig. Det er faktisk omvendt: det er de gode foreldrene som drar på foreldremøter.

Anonymkode: c09ce...ca7

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt riktig. Det er faktisk omvendt: det er de gode foreldrene som drar på foreldremøter.

Anonymkode: c09ce...ca7

Helt enig. Har stilt opp på alle møter i 15 år. De som ikke møter blir snakket om. Spesielt de som aldri møter. Nytter ikke skylde på angst. Alle har noe, men å prioritere barna er første bud. Blir sjokkert over slappe foreldre som ikke gidder å gå. Er også de samme som ikke orker dugnad og 17.mai komité. Det er en dårlig forelder!

Anonymkode: 7f32c...3ce

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig. Har stilt opp på alle møter i 15 år. De som ikke møter blir snakket om. Spesielt de som aldri møter. Nytter ikke skylde på angst. Alle har noe, men å prioritere barna er første bud. Blir sjokkert over slappe foreldre som ikke gidder å gå. Er også de samme som ikke orker dugnad og 17.mai komité. Det er en dårlig forelder!

Anonymkode: 7f32c...3ce

Lykke til den dagen du er alene med flere barn 100 %, og foreldremøter arrangeres kl 19 på kvelden. Skal man ta med seg kveldstrøtte barn som lager helvete på kvelden fordi de er overtrøtte? Nei takk. 

Anonymkode: 76a6b...95f