Foreldremøter blah!

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er ei som aldri er på foreldremøte.Ei av de som de andre foreldre/ lærere frustrerer seg over fordi jeg aldri dukker opp. Og her skal jeg forklare hvorfor jeg aldri møter opp fordi jeg tror at mange har en oppfatning av at vi som ikke kommer kun er giddeløse og ikke bryr oss.

Jeg er flerbarns mor. Jeg har ikke mange venner men en del bekjente. Ingen kjenner meg egentlig. Jeg har sosial angst. Jeg har spesielt angst for skolebyggninger og skolesituasjoner. Jeg blir alltid sittende alene på slike møter, ingen er interessert i det jeg har å si  jeg har forsåvidt ikke noe spennende personlighet som trekker til seg mennesker heller.  Angsten er resultat av mobbing og utestenging på skolen som varte i 6 år. Nå har jeg vært heldig da barna mine har hatt det bra på skolen og de har kommet hjem i godt humør de siste årene, da tror jeg skolen gjør en god jobb. Jeg har ingen bekymringer for barna på skolen på vegne av mine barn. Jeg har kommet over mange ting i mitt liv, store deler av livet mitt har vært i kategorien uvanlig, jeg har altså hatt et uvanlig og delvis vanskelig liv som folk sjelden kan tro, fordi jeg virker så normal. Jeg får altså angst i foreldremøter. Angsten tapper meg totalt for energi slik at når jeg kommer hjem har jeg migrene og må legge meg. Av og til føler jeg sterkt for saker som tas opp på møtene, da hender det jeg bare MÅ si noe. For å kunne si noe må jeg først virkelig samle mot, mens andre foreldre snakker helt avslappet, må jeg virkelig samle mot jeg skjelver og rister og hjertet slår så hardt og fort at jeg nesten besvimer. Etter å ha sagt noe på et foreldremøte klarer jeg ikke å konsentrere meg lenger om noe som skjer rundt meg, så mye energi tar det, bare å si en ting. Da blir omverdnen bare en bevegende masse og jeg kan bare smile og nikke, jeg vet da ikke hva som foregår rundt meg. Når jeg kommer meg bort fra skolemiljøet er alt bra igjen, jeg føler meg trygg, men utmattet. 

Det er rart, slik er jeg ikke på jobb eller hjemme og hvis jeg kunne bli kjent med foreldre i mitt trygge miljø ville de ha fått et helt annet inntrykk av meg som person, men på foreldremøter får de se et engstelig og sliten person som sitter alene. Skolen får meg til å føle meg akkurat som på skolen på den tiden jeg ble mobbet utrygg uønsket dum og gal. Jeg er glad mine barn for det meste ikke opplever å bli mobbet. 

Dette er altså meg ei som ikke kommer på foreldremøter, for å skjerme meg selv fra dette. Det er slik PTSD kan være. Beklager min dårlige deltagelse, men jeg orker faktisk ikke å gå igjennom dette. 

Anonymkode: e2396...c8f

[Calypso]

Det du sliter med sliter jeg også med (angst, PTSD + mer vi ikke trenger å gå inn på akkurat nå) så jeg forstår hvordan du har det og vet hvor vanskelig det kan være å gjøre ting andre tar for gitt å skulle gjøre.

MEN... forskjellen på oss to er at du har valgt å få barn og med den avgjørelsen så følger det med ting som å dra på foreldremøter.

[AnonymBruker]

Hva med å gå på foreldremøte og bare sitt rolig, lytt til hva andre sier og dra hjem igjen? Flesteparten syntes nok foreldremøte er mas, da det ofte aldri passer eller det var så mye annet som skulle skje akkurat den dagen. Du kommer vel ikke på foreldremøter for å bevise noe? Eller å få venner? Du er der for barna dine. Ikke deg selv. Jo mer du utsetter deg for sånne ting, desto lettere blir det for deg selv neste gang. Beklager for å virke skarp. Men skjerp deg. 

Anonymkode: ad3ce...2ab

[AnonymBruker]

Forstår jeg veldig godt. Har aldri angst ellers i hverdagen.Men på disse tingene er det helt utholdelig. Gruer meg i flere uker før. Sitter alene der og etterpå er jeg helt ødelagt.Alltid smiler og hyggelig og spør og snakker. Men hele situasjonen blir bare klein.

Stille opp for barna og gå på alt mulig er greit. Men dette våset er bare tull. Avslutningene er selvfølgelig noe av det man bør få med seg. Og være med barna og se de opptre.MEN 3min med sang så 2timer med mingling er helt bak mål... Kaffe og julekjeks og en forestilling og hjem.Ja takk. Mingle kan jeg gjøre ellers.I garderoben,henting,levering,venner på besøk osv.Men dette er bare tull!

De som ikke ser vår side har aldri hatt den angsten for å forstå det!

 

Anonymkode: ff6f4...dad

[AnonymBruker]

6 timer siden, Calypso skrev:

 

MEN... forskjellen på oss to er at du har valgt å få barn og med den avgjørelsen så følger det med ting som å dra på foreldremøter.

+ jeg lærer ingenting nytt på møtene, som ikke kan skrives på et skriv som sendes til foreldrene. 

99% av det som blir sagt er vediløst til meg. 

Å dra på disse møtene er noe jeg aldri kommer til å gjøre om ikke det er noe spesielt som foregår med mitt barn. Så det er nok de andre foreldrene og lærerene som må leve med det at jeg ikke kommer ;-) ferdig med det. Det at du mener at jeg må dra  bryr jeg meg faktisk katta om. 

Jeg har som sagt flere barn, ingen av de er på noe måte påvirket av at jeg ikke drar på foreldremøter, så hvorfor dra? Bare for å tilfredstille andre foreldre og folk som deg? Nei der gjør jeg ikke. 

Anonymkode: e2396...c8f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å gå på foreldremøte og bare sitt rolig, lytt til hva andre sier og dra hjem igjen? Flesteparten syntes nok foreldremøte er mas, da det ofte aldri passer eller det var så mye annet som skulle skje akkurat den dagen. Du kommer vel ikke på foreldremøter for å bevise noe? Eller å få venner? Du er der for barna dine. Ikke deg selv. Jo mer du utsetter deg for sånne ting, desto lettere blir det for deg selv neste gang. Beklager for å virke skarp. Men skjerp deg. 

Anonymkode: ad3ce...2ab

Skjerp deg selv!

Sett deg inn i andre sinn situasjon først du!

Det er kafedialog og samtaler i grupper med foreldrene. Bare vås.Men så står lærerene og følger med. 

Teit men ja!

Hjelper ikke på agsten!

 

Og dere som sier vi valgte å få barn.JA det gjorde vi og de følges opp på alt.

Hos meg merker de ingen angst.

Men dette er noe lærerene kunne tatt opp..

 

Korte avslutninger og korte foreldremøter.. og så er det 10-15min mellom klassemøte og skolemøtr med sfo/fau/rektor feks. Hva gjør man da?sitter på do og håper tiden går?

Anonymkode: ff6f4...dad

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

+ jeg lærer ingenting nytt på møtene, som ikke kan skrives på et skriv som sendes til foreldrene. 

99% av det som blir sagt er vediløst til meg. 

Å dra på disse møtene er noe jeg aldri kommer til å gjøre om ikke det er noe spesielt som foregår med mitt barn. Så det er nok de andre foreldrene og lærerene som må leve med det at jeg ikke kommer 😉 ferdig med det. Det at du mener at jeg må dra  bryr jeg meg faktisk katta om. 

Jeg har som sagt flere barn, ingen av de er på noe måte påvirket av at jeg ikke drar på foreldremøter, så hvorfor dra? Bare for å tilfredstille andre foreldre og folk som deg? Nei der gjør jeg ikke. 

Anonymkode: e2396...c8f

Eneste grunnen til at barna vet om du går eller ikke eller at det er. Er at lærerene gjør så mye ut av det. Skriv,mail,lekseplanen og sier det til elevene..

Og møtene kunne de kortet grundig ned. Ingenting med barna og gjøre ofte.Masse fjas og mas....Har gått mange år no. Hjelpes ..Kanskje lærerene skulle tatt seg ett kurs og så ble det bedre?og mer effektivt?

Anonymkode: ff6f4...dad

[AnonymBruker]

Da bør du snakke med læreren og forklare situasjonen. Så læreren forstår at du har en grunn, det er ikke slik at du gir f. 

Anonymkode: 42519...dca

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

+ jeg lærer ingenting nytt på møtene, som ikke kan skrives på et skriv som sendes til foreldrene. 

99% av det som blir sagt er vediløst til meg. 

Å dra på disse møtene er noe jeg aldri kommer til å gjøre om ikke det er noe spesielt som foregår med mitt barn. Så det er nok de andre foreldrene og lærerene som må leve med det at jeg ikke kommer ;-) ferdig med det. Det at du mener at jeg må dra  bryr jeg meg faktisk katta om. 

Jeg har som sagt flere barn, ingen av de er på noe måte påvirket av at jeg ikke drar på foreldremøter, så hvorfor dra? Bare for å tilfredstille andre foreldre og folk som deg? Nei der gjør jeg ikke. 

Anonymkode: e2396...c8f

Du har mindre barn da skjønner jeg, for når barna blir eldre er de faktisk avhengige av en aktiv foreldregruppe om de skal ha avslutninger på div trinn, om det skal samles inn til klassetur etc. stiller du da opp?

Jeg er foreldrekontakt i en klasse med en skikkelig tafatt foreldregruppe - og sorry ass - sånne som sniker seg unna hele tiden uten å stille opp burde fått dugnadsbot

Anonymkode: dd27b...4da

[AnonymBruker]

Å hvor er far oppi dette? Du vet at det ikke bare en mødre som kan dukke opp på foreldremøter?

Anonymkode: dd27b...4da

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare sende en e-post til læreren og forklare situasjonen? Si du har PTSD, sosial angst eller kraftig migrene som forhindrer deg i å delta, og be om at læreren tar det direkte opp med deg via telefon/e-post dersom det er noe som direkte berører ditt barn som bør diskuteres? 

Anonymkode: c2c74...c87

[AnonymBruker]

Enda en sutretråd. Fysj. Får dere barn så er det bare til å ta seg sammen. Ingen som skal ta dere på foreldremøter. Tror dere med angst er meget selvsentriske. Alt skal dreie seg om dere. Se dere ut i verden. Ingen bryr seg. Får man barn så er det plikt å stille opp. Ingen sympati herfra.

Anonymkode: 7f32c...3ce

[AnonymBruker]

Her gidder ikke over halve klassens foreldre å dra på foreldremøter, og jeg er en av dem. Ingenting av interesse blir tatt opp. De kunne fint ha sent en mail med info istedenfor. Nå vet ikke jeg grunnen til de andre foreldrene, men det er den samme lille gjengen som er der hver gang. Har vært der et par ganger. Vi får et skriv etterpå om hva som ble tatt opp, finnes ikke interessant og har ingenting med skolehverdagen å gjøre. 

Jeg forstår ikke at lærerne gidder. De klager over at de må bruke ettermiddager og kvelder, men når det er så totalt meningsløse ting som blir tatt opp så kan de egentlig bare droppe det. 

Så du går nok ikke glipp av noe. 

Anonymkode: eeb1e...26c

[AnonymBruker]

Slutt å gnål om angsten din. Du har valgt å få unger å da må du bare stille opp.

Anonymkode: 4a234...5c4

[AnonymBruker]

7 timer siden, Calypso skrev:

Det du sliter med sliter jeg også med (angst, PTSD + mer vi ikke trenger å gå inn på akkurat nå) så jeg forstår hvordan du har det og vet hvor vanskelig det kan være å gjøre ting andre tar for gitt å skulle gjøre.

MEN... forskjellen på oss to er at du har valgt å få barn og med den avgjørelsen så følger det med ting som å dra på foreldremøter.

Når skal vi gå inn på det?

Anonymkode: 7d58e...d69

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enda en sutretråd. Fysj. Får dere barn så er det bare til å ta seg sammen. Ingen som skal ta dere på foreldremøter. Tror dere med angst er meget selvsentriske. Alt skal dreie seg om dere. Se dere ut i verden. Ingen bryr seg. Får man barn så er det plikt å stille opp. Ingen sympati herfra.

Anonymkode: 7f32c...3ce

Jepp at ingen bryr seg har jeg lært for lenge siden 😉 Jeg har ingen plikt for å stille opp. Barna har det bra. Faktisk kan de fleste skoler og foreldre ta nytte av å lære fra meg hvordan man skaper velbalanserte og lykkelige barn. 

Dette er ikke en sutretråd. Jeg bare forklarer hvorfor det er sånn at jeg ikke kommer og aldri vil komme. Bryr du deg ikke så er det greit for meg. 

Anonymkode: e2396...c8f

[Brunhilde]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jepp at ingen bryr seg har jeg lært for lenge siden 😉 Jeg har ingen plikt for å stille opp. Barna har det bra. Faktisk kan de fleste skoler og foreldre ta nytte av å lære fra meg hvordan man skaper velbalanserte og lykkelige barn. 

Dette er ikke en sutretråd. Jeg bare forklarer hvorfor det er sånn at jeg ikke kommer og aldri vil komme. Bryr du deg ikke så er det greit for meg. 

Anonymkode: e2396...c8f

Jeg syns at man, som forelder, har en plikt til å stille opp. Jeg ser at noen andre i tråden etterlyser far, hvorfor kan ikke han stille opp i stedet for deg?

Jeg tenker at læreren også syns det kan være både slitsomt og kjedelig med foreldremøter, men de stiller opp - for DINE barn blant annet, og da er det rimelig arrogant av deg at du/dere alltid glitrer med deres fravær.

Det er bra at du har velbalanserte og lykkelige barn. Ettersom de tilbringer en del tid på skolen, så har kanskje også læreren bidratt til at det fortsetter slik?

Du har angst. Det er synd for deg. Det betyr allikevel ikke at du bare kan la være, så jeg spør en gang til; hvor er faren til barna og hvorfor går han ikke på foreldremøter når du ikke "kan"?

[AnonymBruker]

1. Kontakt lærer og forklar hvorfor du ikke møter opp. Så kan denne informere deg om det er noe viktig angående barna dine. 

2. Hva gjør du for å bli bedre? Terapi? Så langt har det ikke vært store problemer på skolen men ingen kan spå om framtiden. Plutselig kan det bli alvorlige situasjoner som krever at foreldrene møter opp og engasjerer seg. Da er det kjekt å være forberedt. 

Anonymkode: a0f83...3f3

[AnonymBruker]

Har du valgt å få barn så bla bla bla... dere hørtes ut som en gjeng med teite barn selv når dere snakker sånn.

Hovedsaken er at barn har det godt i hjemmene og på skole. 

Om man drar på foreldremøte eller ikke har lite å si for en unges helhetlige velvære. Jeg har ikke tenkt å torturere meg selv i mange timer for ingen grunn, det hadde dere heller ikke gjort om dere var i samme situasjon. 

Anonymkode: e2396...c8f

[AnonymBruker]

Enda en tråd om dette? 🤨

Anonymkode: 05b06...9c7