-

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker: Ordsalat.

Det er mange som kan høres mye smartere ut enn de er fordi de overtenker og overkompliserer ting. Jeg tror ikke han er smartere enn deg, han bruker bare flere ord.

Anonymkode: 67537...bbf

Dette tenkte jeg også! 

Det kan hende du ikke alltid forstår ham fordi han overkompliserer og/eller er dårlig på å formidle det han har lest. 

Anonymkode: e783b...127

[AnonymBruker]

17 timer siden, Badminta skrev:

Hei!

Jeg er en 28 år gammel kvinne som dater en fyr som jeg liker, men blir utrolig, vanvittig usikker på meg selv. Har datet ca en måned, og trenger innspill på hva jeg bør gjøre.

Han tar nå doktorgrad i filosofi. Han er utrolig begavet. Tar ting lynraskt, er utrolig morsom, lager fantastisk mat, er en fantastisk pianist, har generelt stor tro på seg selv og er utrolig opptatt av å være et godt menneske for de rundt seg. Opplever ham ikke arrogant, bare trygg på seg selv og sine evner. Jeg har også høy utdannelse, generelt glad i bøker, opplever meg selv som normalt oppegående og synes jeg har mange gode sider. Men jeg føler meg så ekstremt mindeverdig sammenlignet med ham når det kommer til det intellektuelle. Både mens vi er sammen, etterpå og mens hvis vi chatter, føler jeg at jeg kommer til kort med min forståelse av temaet vi snakker om. Det kan være om politikk, meninger, om bøker eller filmer, filosofi, psykologi (som til og med er mitt fag) og føler bare at jeg ikke henger med eller at jeg ikke klarer å uttrykke noe smart. Han har uttrykt tidligere at det er viktig for ham med samtaler der han blir utfordret, og dette stresser meg så vanvittig. Vi er fra ulike land, og snakker alltid engelsk sammen. Hans ordforråd og presisjon i språket er så mye større enn min, så det sliter jeg også med. Jeg beundrer ham så veldig, men føler bare ikke jeg er på hans nivå. Jeg blir engstelig for å si noe i frykt for at det er dumt, og blir flau i ettertid for ting jeg har sagt som var litt dumt eller feil. Han kan fortelle meg om hva han har lest om en dag, og det er på et så abstrakt og teoretisk nivå at jeg ikke forstår, og jeg kan nesten gå helt i kjelleren etterpå. Det er så vondt for meg å ikke forstå, jeg tenker at jeg ikke er intelligent og at jeg ikke kan gi ham de utfordrende samtalene. 

Når jeg har tatt opp dette med ham sier han bare at han opplever meg som interessant, morsom å prate med og peker på ting jeg kan. Han virker veldig interessert i meg og vil finne på mange ting. Jeg er glad for dette, men samtidig går jeg stadig med en vond og trist følelse inni meg, at det ikke kan leve med denne forskjellen i intelligens. Han er flinkere enn meg i det meste. Jeg er nok ganske selvkritisk, men mener virkelig at jeg ikke har så mye kunnskap og forståelse for ting, og sliter med å tenke så abstrakt/nyansert om temaer. Tenker at jeg kanskje ikke klarer å holde ut denne følelsen av å være underlegen Det verste er at jeg blir SÅ trist, gråter mye og bare vil gi opp ting.

Hva bør jeg gjøre? 😕 

Vel, for meg høres det ut som du har skutt gullfuglen. Jeg har lett etter en sånn mann leeeenge men finner bare overfladiske, dumme og enkle playere som stort sett interesserer seg for fotball, øl og pupp. Gresset er ikke grønnere på den andre siden, så nyt det du har. Du er svært heldig om kjæresten din er virkelig våken og opplyst. Han kommer til du å lære mye av dersom du vil. 

Om du ikke er like interelligent som han, så kan du alltids lese deg opp slik at du holder tritt. Hva om du spør han hvilke tenkere han liker og tar det derfra? 

Jeg er veldig glad i stoikere som Seneca, Marcus Aurelius og Epictetus. Den stoiske skolen har på mange måter lagt grunnlaget for vestlig før-kristen tenkning og er ganske enkel å sette seg inn i. Ellers er jeg glad i Heidegger og Hegel, men Nietzsche klarer jeg ikke helt å forstå. Dostojevskji og Tolstoy er også filosofer men skrev i mer litterær form og kan fungere som inngangsport til tyngre lesing. Om du er glad i politisk filosofi kan du lese Julius Evola og Oswald Sprengler, eventuelt feministisk filosofi som Simone du Bouvoir. Ayn Rand er en annen kvinnelig tenker jeg har sett referert til, men henne kjenner jeg ikke til. 

Om jeg måtte velge hadde jeg glatt buret meg inne  med "Meditations" av Marcus Aurelius ❤️

Anonymkode: cbcca...332

[AnonymBruker]

Jeg har nok mer kompetanse på de fleste akademiske områder enn min kone. Hun er imidlertid et fantastisk menneske og har mange kvaliteter som jeg ikke har i samme grad. 

Det er ikke slik at dere trenger å ha akkurat de samme egenskapene, men kan være et godt par som utfyller hverandre.

 

Anonymkode: 6f3d5...2f9

[AnonymBruker]

7 timer siden, Fjolleri skrev:

Jeg kjenner en masse folk med doktorgrad, og det er virkelig ingen av de som bruker hele sin fritid på å sitere filosofiske problemstillinger.

Det er nok litt mer vanlig å snakke mye om filosofi, når man faktisk skriver en doktorgrad i filosofi... Doktorgradsprosjektet hans er jo per definisjon arbeid med filosofiske problemstillinger. Det er da virkelig naturlig å prate mye om det man er opptatt av.

Jeg var en gang sammen med en som avla eksamen i steinarbeid/anleggsgnartner - du vil ikke tro hvor mye det er mulig å SNAKKE om stein. Men han har faktisk fått meg til å se forskjellen på en god og en dårlig mur. 

Anonymkode: 780bd...22c

[regine]

Beklager om jeg høres lite empatisk ut, men jeg har mest lyst til å si SKJERP DEG!

Du DATER en fyr, og du "føler deg underlegen" "dum" "går i kjelleren" etter samtaler - da er ikke dette fyren for deg. Hvis du føler så mye negativitet rundt datingen, da kan ikke dette bli et forhold, fordi det er ødeleggende for deg. Det er jo helt tydelig at dette "forholdet" kun gir deg negative følelser så da fatter jeg ikke at du fortsetter med det.

En svært viktig ting i et forhold er å være komfortabel med seg selv. Hvis du ikke kan være den du er, med både gode og dårlige sider, da er ikke dette en mann å være sammen med. Så enkelt er det.

så min anbefaling er at du bare avslutter hele greia - dette er ikke mannen for deg.

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, regine skrev:

Beklager om jeg høres lite empatisk ut, men jeg har mest lyst til å si SKJERP DEG!

Du DATER en fyr, og du "føler deg underlegen" "dum" "går i kjelleren" etter samtaler - da er ikke dette fyren for deg. Hvis du føler så mye negativitet rundt datingen, da kan ikke dette bli et forhold, fordi det er ødeleggende for deg. Det er jo helt tydelig at dette "forholdet" kun gir deg negative følelser så da fatter jeg ikke at du fortsetter med det.

En svært viktig ting i et forhold er å være komfortabel med seg selv. Hvis du ikke kan være den du er, med både gode og dårlige sider, da er ikke dette en mann å være sammen med. Så enkelt er det.

så min anbefaling er at du bare avslutter hele greia - dette er ikke mannen for deg.

 

Helt fullkomment enig!

Blir mildt sagt SJOKKERT over hvor mange her inne, som regelrett forsøker forsøker å PUSHE henne til å fortsette å være sammen med en som hun har det VONDT sammen med. Herregud! Er det såå gildt med smarte menn, at man er villig til å lide for å være sammen med en av de?

Trådstarter, er det EN TING som er dumt og idiotisk her i verden, så er det å ha en kjæreste man har det vondt sammen med.

Anonymkode: b4e32...754

[AnonymBruker]

15 minutter siden, regine skrev:

Beklager om jeg høres lite empatisk ut, men jeg har mest lyst til å si SKJERP DEG!

Du DATER en fyr, og du "føler deg underlegen" "dum" "går i kjelleren" etter samtaler - da er ikke dette fyren for deg. Hvis du føler så mye negativitet rundt datingen, da kan ikke dette bli et forhold, fordi det er ødeleggende for deg. Det er jo helt tydelig at dette "forholdet" kun gir deg negative følelser så da fatter jeg ikke at du fortsetter med det.

En svært viktig ting i et forhold er å være komfortabel med seg selv. Hvis du ikke kan være den du er, med både gode og dårlige sider, da er ikke dette en mann å være sammen med. Så enkelt er det.

så min anbefaling er at du bare avslutter hele greia - dette er ikke mannen for deg.

 

Og en ting til; Jeg er uenig i at du er lite empatisk. Du er en av de svært få i tråden, som faktisk viser empati med trådstarter i stedet for å «aiie og oiie deg over denne fantastiske muligheten til å være sammen med en lærd mann, uansett hvordan hun selv har det», som høres ut som noe fra en fjern fortid, og som altfor mange iler til med. 

Anonymkode: b4e32...754

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir mildt sagt SJOKKERT over hvor mange her inne, som regelrett forsøker forsøker å PUSHE henne til å fortsette å være sammen med en som hun har det VONDT sammen med. Herregud! Er det såå gildt med smarte menn, at man er villig til å lide for å være sammen med en av de?

Trådstarter, er det EN TING som er dumt og idiotisk her i verden, så er det å ha en kjæreste man har det vondt sammen med.

Anonymkode: b4e32...754

Spørsmålet er jo også hvorfor det gjør så vondt å være sammen med noen som er bedre enn henne i noe - og som hun selv sier at er hyggelig, omgjengelig og ikke nedlatende. Men det er jo ikke bare  hans faglige dyktighet som plager henne, men også at han er musikalsk og god på å lage mat. Så da er det bare å styre unna alle musikere, kokkker og generelt folk som er god på yrket sitt og i andre ting, så blir det nok bra. 

Anonymkode: 780bd...22c

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet er jo også hvorfor det gjør så vondt å være sammen med noen som er bedre enn henne i noe - og som hun selv sier at er hyggelig, omgjengelig og ikke nedlatende. Men det er jo ikke bare  hans faglige dyktighet som plager henne, men også at han er musikalsk og god på å lage mat. Så da er det bare å styre unna alle musikere, kokkker og generelt folk som er god på yrket sitt og i andre ting, så blir det nok bra. 

Anonymkode: 780bd...22c

Det at hun ikke har det noe bra med han handler om at de to ikke er noen god match. Sånn er det bare av og til. Er man smart da, så går man, og finner noen man har det fint sammen med, går og smiler av, får sommerfugler i magen av - UANSETT hva slags intelligens eller utdanning eller yrke han har.

Anonymkode: b4e32...754

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at hun ikke har det noe bra med han handler om at de to ikke er noen god match. Sånn er det bare av og til. Er man smart da, så går man, og finner noen man har det fint sammen med, går og smiler av, får sommerfugler i magen av - UANSETT hva slags intelligens eller utdanning eller yrke han har.

Anonymkode: b4e32...754

Det er kanskje ikke den beste matchen. Men det er usedvanlig at hun føler seg så dritt bare for at de har data i en måned - når hun ikke mener at han er slem mot henne. Det virker mer som at hun i det forholdet er slem mot seg selv...  Kanskje hun som har studert psykologi kunne bruke litt av fagkunnskapen sin for å finne ut hvorfor forholdet trigger henne sånn? 

Anonymkode: 780bd...22c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er kanskje ikke den beste matchen. Men det er usedvanlig at hun føler seg så dritt bare for at de har data i en måned - når hun ikke mener at han er slem mot henne. Det virker mer som at hun i det forholdet er slem mot seg selv...  Kanskje hun som har studert psykologi kunne bruke litt av fagkunnskapen sin for å finne ut hvorfor forholdet trigger henne sånn? 

Anonymkode: 780bd...22c

Jeg synes ikke det. Jeg synes hun skal være snill med seg selv og gå.

Anonymkode: b4e32...754

[AnonymBruker]

Hahaha. En psykolog og filosof må jo være en glimrende match😁

Forstår frykten din, men tror ikke at du trenger å tenke på det som en konkurranse heller. Eller "ååh han er sååå dyp ass,  han kan så mye om metafysikk og politikk".  Han liker deg vel den du er som person,  den totale pakken. Ikke stress med mindreverdighetskomplekser og heller kos deg med at du har truffet en person som du liker og som liker deg.

 

Anonymkode: c9ec5...4f6

[I Grosny]

19 timer siden, Badminta skrev:

å uttrykke noe smart. Han har uttrykt tidligere at det er viktig for ham med samtaler der han blir utfordret, og dette stresser meg så vanvittig. Vi er fra ulike land, og snakker alltid engelsk sammen. Hans ordforråd og presisjon i språket er så mye større enn min, så det sliter jeg også med. Jeg beundrer ham så veldig, men føler bare ikke jeg er på hans nivå. Jeg blir

Dere snakker engelsk, ergo er du på bortebane.

Du tror litt for dårlig om deg selv. Korriger det.

Han trives med  deg, og du er faktisk temmelig oppegående. Det holder i massevis.

Dama mi har på gode dager minst 40 mer enn meg i IQ, men det går greit. Hun kan millioner ting mer. Det går også greit, jeg lærer mye.

[Gjest Fjolleri]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok litt mer vanlig å snakke mye om filosofi, når man faktisk skriver en doktorgrad i filosofi... Doktorgradsprosjektet hans er jo per definisjon arbeid med filosofiske problemstillinger. Det er da virkelig naturlig å prate mye om det man er opptatt av.

Jeg var en gang sammen med en som avla eksamen i steinarbeid/anleggsgnartner - du vil ikke tro hvor mye det er mulig å SNAKKE om stein. Men han har faktisk fått meg til å se forskjellen på en god og en dårlig mur. 

Anonymkode: 780bd...22c

Det avhenger jo veldig av sosial intelligens, da.

De jeg kjenner best har jo tilsvarende sosial intelligens, og ville ikke snakket i timesvis med andre utenfor fagmiljøet om emnene. 

Å avlegge en eksamen i anleggsgartnerfag er virkelig ikke det samme, men ja.

Jeg har og en utdanning og kunne nok tatt en doktorgrad, kunne ikke falt meg inn å snakke stort sett om forskningsemnet med en date/kjæreste. 

Men; nå er denne mannen sannsynligvis typen som jo setter pris på å bli beundret, men TS mistrives i rollen. 

[I Grosny]

16 minutter siden, Fjolleri skrev:

Det avhenger jo veldig av sosial intelligens, da.

De jeg kjenner best har jo tilsvarende sosial intelligens, og ville ikke snakket i timesvis med andre utenfor fagmiljøet om emnene. 

Å avlegge en eksamen i anleggsgartnerfag er virkelig ikke det samme, men ja.

Jeg har og en utdanning og kunne nok tatt en doktorgrad, kunne ikke falt meg inn å snakke stort sett om forskningsemnet med en date/kjæreste. 

Men; nå er denne mannen sannsynligvis typen som jo setter pris på å bli beundret, men TS mistrives i rollen. 

Mange liker å bli beundret. Jeg elsker det  

Normale menn sprudler over med skryting og briljering når de er stormforelska.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Fjolleri skrev:

Det avhenger jo veldig av sosial intelligens, da.

De jeg kjenner best har jo tilsvarende sosial intelligens, og ville ikke snakket i timesvis med andre utenfor fagmiljøet om emnene. 

Å avlegge en eksamen i anleggsgartnerfag er virkelig ikke det samme, men ja.

Jeg har og en utdanning og kunne nok tatt en doktorgrad, kunne ikke falt meg inn å snakke stort sett om forskningsemnet med en date/kjæreste. 

Men; nå er denne mannen sannsynligvis typen som jo setter pris på å bli beundret, men TS mistrives i rollen. 

Det er normalt å snakke om jobben sin med andre. TS sier heller ikke at det er alt han prater om - men hun forstår naturlig nok ikke alt av begreper og problemstillinger innenfor et fag hun ikke selv har studert.

TS framstiller ikke kjæresten som en som er spesielt ute etter beundring, og hun mer enn antyder faktisk det motsatte - det at han er så sikker på seg selv at han ikke trenger hennes beundring. Kanskje hun føler seg litt overflødig fordi han har "alt", så hva skal han med henne?

Anonymkode: 780bd...22c

[Gjest Fjolleri]

7 minutter siden, I Grosny skrev:

Mange liker å bli beundret. Jeg elsker det  

Normale menn sprudler over med skryting og briljering når de er stormforelska.

We know  

Det og komplimenter for minihjernen deres gjør rent bord. 

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal fokusere på det han sier om deg - han synes jo åpenbart du er bra nok? Dette handler kanskje helst om din egen dårlige selvfølelse? Den er det bare du som kan gjøre noe med. 

Anonymkode: 0ef53...a48

[AnonymBruker]

Hvor er han fra, forresten?

Anonymkode: cbcca...332

[AnonymBruker]

er han tysk? føler meg alltid dum sammen med tyskere

Anonymkode: 333c9...f91