Du i perm, hadde du godtatt dette fra mannen?

[Prøver18]

Hadde bedt han bidra, og om ikke kan han pelle seg til helvete bort, så slipper jeg hvertfall å måtte rydde etter han 

[FrodeF]

2 minutter siden, Rotemor skrev:

Det er mange menn som tror at å og hjemme med en baby bare er lalling og kos. Talk og lov for pappaperm så de får kjenne litt på det. Men kvinner har et behov for å ha kroppen i fred også!

Ikke alltid være parat med pupp eller matlaging...

Ts, du sutrer ikke. Jeg skjønner deg godt. Dere må kommunisere bedre. Sett av tid til en skikkelig prat. 

De fleste menn merker at det bare er dull og dall når de er i pappaperm... Ift jobb er det jo ren ferie

[Raven.Writingdesk]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner det koker litt over for meg og trenger å høre hva du hadde syntes om du var i samme situasjon.

Jeg er hjemme i perm med baby på 4mnd, har ett barn på 4år i tillegg. Mannen ukependler og er derfor kun hjemme i helgene. Denne sommeren/høsten har han sagt seg villig til å bruke fritiden sin på snekkerarbeid for sine foreldre. NEI!

Trengte ikke lese resten for å gi svar på spørsmålet ditt.

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, FrodeF skrev:

Mat kan du bestille på nett. Med mindre du 'jobber' hjemme like mye som mannen din jobber har du ikke noe å klage over. 

Hu har en 4 mnd gammel baby.. Da jobber man døgnet rundt.. 

Anonymkode: 770fe...c0e

[Rotemor]

2 minutter siden, FrodeF skrev:

De fleste menn merker at det bare er dull og dall når de er i pappaperm... Ift jobb er det jo ren ferie

[Sinsiew]

3 minutter siden, FrodeF skrev:

De fleste menn merker at det bare er dull og dall når de er i pappaperm... Ift jobb er det jo ren ferie

Hahahahaha.. Morsom du. 

Feilen med pappapermen er at den først tas ut når ungen er mer selvgåen. 

Min mann har ansvaret for vår 8 mnd gamle baby nå. Jeg kan love deg at han ikke bare syns det er dull og dall 24/7. Noe ferie med nattevåk og konstant babypass er det i hvert fall ikke. 

Sleng på husarbeid og matlaging, så har du marerittet hans. 

Han priser seg lykkelig når jeg kommer og han kan gå oå do i fred..  

Endret 20. august 2018 av Sinsiew

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Det er godt å høre deres sympati, det betyr mye! 

Foreldrene hans er gamle og syke, litt derfor han må snekre for å legge til rette for dem. Slik sett får jeg ikke avlastning, men det er enklere å la fireåringen gå rundt og evnt få barnevakt om jeg legger meg neppå. Det er likevel ikke «hotel» å være der. Jeg lager mat og hjelper til med vasking og slikt når vi er der såpass mye.

Mannen min er og har alltid vært en hjelpsom og omsorgsfull mann, som gjør mye hjemme. Han bruker tiden sin på oss, handler gjerne til helg, lager middag og mat generelt i helgene, støvsuger gulv ved behov, vasker hus om jeg ikke har det steøkent til helgen, bruker tid på barna og lar meg få trene. 

Men akkurat nå er det jo mye til han. Og dette gjør han ikke bare sliten, men også i dårlig humør. Kanskje er det fordi han både er fysisk og psykisk lei, og skulle ønske han fikk mer tid til oss og avslapping. Vi får knapt tid sammen for å prate. Så jeg må si meg enig i at det er dårlig kommunikasjon. Og helt ærlig, så så jeg ikke for meg på forhånd at han kom til å være så lite hjemme, derfor snakket vi ikke om ansvarsoppgaver før alt satte i gang.

Jeg ønsker gjerne mer tid til meg selv, ønsker han skal bruke mer tid med barna og jeg kunne selvfølgelig ønsket meg vaskehjelp. Så nå fikk jeg noe å tenke på.

Ts

Anonymkode: e9c23...fbd

[altflyter]

Jeg hadde ikke syntes det du beskriver hadde vært greit, men du har fått mange gode svar, så jeg trenger ikke gjenta det andre har sagt.

Det jeg lurer litt på er hva i alle dager foreldrene hans tenker med. Forstår ikke de at dere trenger familietid? Ser de ikke hvor urimelig det er at dere skal være hos dem og hjelpe hver bidige helg? Det får meg til å stusse litt på svigers sine sosiale antenner. En småbarnsfar har ikke tid til å holde på sånn og det er ganske drøyt å i det hele tatt spørre om det. 

[AnonymBruker]

Må slenge på dette. En helg går så fort. Det er mye en ønsker å gjøre. Fredag blir det gjerne middag og tid foran TV, slappe av før natten om mulig. Så spørs det hva vi finner på av alt vi vil ha tid til (møte/besøke/få besøk av familie og venner, ute å handler store ting (møbler/bil/baderomsinnredning, o.l.), gå turer i skog og mark, rusle i byen, gjøre husarbeid en ikke gjør i hverdagen (vaske vinduer, luke ugress, vaske «rundt» i div rom, rydde boder/loft/garasje, osv). Lørdagen går også fort. Søndag frem til 1700 er fritid, frem til mat, legging og forberedelser for ny uke.

Helgene bruker vi for det meste sammen. 

Ts

Anonymkode: e9c23...fbd

[AnonymBruker]

Men altså... kjenner han den minste ungen i det hele tatt?? Synes det her er helt sykt!

Anonymkode: 1b12d...b3d

[Pearl2.0]

27 minutter siden, FrodeF skrev:

Mat kan du bestille på nett. Med mindre du 'jobber' hjemme like mye som mannen din jobber har du ikke noe å klage over. 

Er ikke alle som bor slik at de kan bestille mat på nett, nei. Her vi bor leverer de kun i 4 km radius, og matkassene leveres heller ikke til oss, 5 km utenfor bysentrum.. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Sinsiew skrev:

Dersom min mann la vår baby i senga for å hyle alene, mens han la seg til å sove, ville jeg klikka i vinkel. DET gjør man ikke med en så liten baby. 

Du er jo alenemor slik det er nå. 

Fint ig snilt av din mann å hjelpe sine foreldre, men familie kommer først. 

Foreldre er også familie

Anonymkode: f6b6d...00b

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg aldri godtatt! Og jeg er ganske grei. Jeg hadde ihvertfall bedt om én dag med samarbeid, så kunne han gjøre hva f han ville ellers. 

At han hadde latt babyen gråte, er for meg en skilsmissegrunn. Det er et grunnleggende punkt i foreldrerollen som det burde være enighet om. Da hadde jeg ikke kunnet stole på ham og baby alene, og det er ingen god følelse, da ville jeg heller vært alene om omsorgen. 

Men jeg er kanskje veldig sensitiv når det kommer til små barn, har en baby selv. 

Jeg synes du burde sette noen krav. Om den snekringen er så viktig, som svigers ikke klarer å gjøre selv eller få hjelp av noen andre, greit, gi én dag til det. Men de må da også forstå at du trenger mannen din! Dere var to om pulinga (mest sannsynlig), da får han ta ansvar rundt dette også. 

Permisjon er ikke jeg er blitt hushjelp i tillegg til mor, mannen er fritatt fra å løfte en finger i et år fremover . Jobben din er å være der for babyen din. Han burde bidra i helgen. 

Anonymkode: a9ef6...1d7

[AnonymBruker]

21 minutter siden, FrodeF said:

De fleste menn merker at det bare er dull og dall når de er i pappaperm... Ift jobb er det jo ren ferie

De fleste menn har babyen 8 timer når mor er på jobb og så fort mor kommer hjem må far ha fri resten av kvelden. Men når mor er i permisjon så forventes det fra mannen sin side at mor tar fullt ansvar 24/7 med barn og hjem for mannen må jo få slappe av og gjøre andre ting etter jobb. 

Når det kommer til deg hi var jeg i helt lik situasjon, og uansett hvor mange samtaler og kommunikasjon forsto ikke mannen at han måtte ta i et tak med hus og barnet når han kom hjem i helgene. Han klagde på at han var sliten, men sannheten var at han jobbet fra 8 til 16, og resten av kveldene kunne han gjøre akkurat hva han ville da han sov på hotell og fikk maten servert i ukedagene. Jeg gikk hjemme med kolikk barn som gråt det meste av tiden, og sov svært lite på natta. Når barnet var 14 måneder og far ikke hadde tatt barnet en natt i løpet av de 14 månedene (selv ikke når han var i permisjon) hadde jeg fått nok av hele mannen og jeg krevde skilsmisse. Da våknet mannen til og ba på sine knær og lovde at alt skulle forandre seg, men det var helt uaktuelt å ta han tilbake da han hadde drept alt av følelser jeg hadde for han og jeg følte kun avsky.

Anonymkode: 7b120...88a

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!

Det er godt å høre deres sympati, det betyr mye! 

Foreldrene hans er gamle og syke, litt derfor han må snekre for å legge til rette for dem. Slik sett får jeg ikke avlastning, men det er enklere å la fireåringen gå rundt og evnt få barnevakt om jeg legger meg neppå. Det er likevel ikke «hotel» å være der. Jeg lager mat og hjelper til med vasking og slikt når vi er der såpass mye.

Mannen min er og har alltid vært en hjelpsom og omsorgsfull mann, som gjør mye hjemme. Han bruker tiden sin på oss, handler gjerne til helg, lager middag og mat generelt i helgene, støvsuger gulv ved behov, vasker hus om jeg ikke har det steøkent til helgen, bruker tid på barna og lar meg få trene. 

Men akkurat nå er det jo mye til han. Og dette gjør han ikke bare sliten, men også i dårlig humør. Kanskje er det fordi han både er fysisk og psykisk lei, og skulle ønske han fikk mer tid til oss og avslapping. Vi får knapt tid sammen for å prate. Så jeg må si meg enig i at det er dårlig kommunikasjon. Og helt ærlig, så så jeg ikke for meg på forhånd at han kom til å være så lite hjemme, derfor snakket vi ikke om ansvarsoppgaver før alt satte i gang.

Jeg ønsker gjerne mer tid til meg selv, ønsker han skal bruke mer tid med barna og jeg kunne selvfølgelig ønsket meg vaskehjelp. Så nå fikk jeg noe å tenke på.

Ts

Anonymkode: e9c23...fbd

Selv om foreldrene er gamle og syke, burde ikke de legge det ansvaret over på han. Han jobber fulltid og har en familie på 3 som venter hjemme på han, såpass burde de skjønne. Så-sant de ikke er gamle og egoistiske/trangsynte.

Har dere vurdert å få dem på et slags gamlehjem? Hvor de kan bo sammen. Høres enklere ut hvis de har sykdom og legger ansvaret noen andre kunne tatt, over på din mann. Han må nesten sette ned foten og si nei, kjenner igjen mannen din i faren min. Sier alltid ja og skal hjelpe alt og alle, han har overarbeidet så mye at han nesten ikke har vært hjemme med meg i det hele tatt. Utenom på søndager og noen ferier. Han har unnskyldt seg for dette i de senere årene, at han prioriterte jobb og hjelpsomhet ovenfor å skape kvalitets tid med datteren sin. (Han er alenefar for meg.)

Anonymkode: b5900...835

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner det koker litt over for meg og trenger å høre hva du hadde syntes om du var i samme situasjon.

Jeg er hjemme i perm med baby på 4mnd, har ett barn på 4år i tillegg. Mannen ukependler og er derfor kun hjemme i helgene. Denne sommeren/høsten har han sagt seg villig til å bruke fritiden sin på snekkerarbeid for sine foreldre. Dvs at all tid med han, har blitt brukt hos foreldrene i sommer. Og det gikk veldig fint i sommer, hvor vi andre kunne ta litt ferie og bare være der.

Nå derimot når hverdagen er i gang og eldste skal i barnehage, et hus skal holdes i orden, innkjøp skal gjøres osv, så kjenner jeg mer på at jeg virkelig er helt alene om alt og synes han burde satt av noen få timer i helgene til å bistå hjemme, eller hva? 

Eksempel fra i helgen: Vi dro direkte til svigers i helgen da han kom hjem fra jobb fredag. Søndagskveld kommer vi hjem, lager kveldsmat og bader barna og få eldste i seng. Babyen er urolig og vil bare ha nærhet og kos. Mannen lager mat mens jeg ammer og etterpå gjør han det klart at han nå vil spise og se film også skal han legge seg, for han er sliten. Alt jeg tenker på er hva jeg håper på å få gjort mens han holder babyen eller babyen sover før jeg må legge meg. Fordi jeg kunne tenkt meg å få gjort noe annet om dagene, enn bare husarbeid. For det tar mye lengre tid nå med en baby som ikke ligger lenge alene.

Jeg kunne tenkt meg å få pakket ut fra helgen, gjøre klar bhg-bagen, brettet tøy som hang til tørk i helgen, ja i det minste alt dette. I tillegg er oppvaskmaskinen ferdig vasket og det må ryddes litt her og der.

Babyen nekter å ligge alene og må bli holdt, men mannen nekter å ta henne. Så jeg går å busser babyen helt til filmen er ferdig. Da sier jeg han må ta henne, slik at jeg i det minste får pakket bhg-bagen. Jeg hører fra soverommet at babyen hyler. Han har tydeligvis bare lagt henne i sengen sin og der gråter hun av full hals. Jeg gir de fem min, vil ikke virke som jeg ikke stoler på han. Men hun hyler så høyt. Når jeg kommer inn, har jeg rett. Rommet er mørkt, han har lagt seg for å sove og hun ligger fortvilt alene i sengen sin.

frustrasjonen min blir bare større og større. I dag mens eldste var i bhg fikk jeg gjort alt det jeg nevnte ovenfor, og tok en powernap etter en slitsom natt med babyen. Trilleturen jeg hadde ønsket ble det ingenting av og hadde ikke tid til noe som helst annet før henting i bhg. Kvelden alene me barna går så fort med alt som skal gjøres, og jeg er helt alene.

Er jeg sutrete som ønsker å få litt hjelp av mannen i helgene? Jeg vasker tross alt klær, vasker hus og handler inn ellers i uken, i tillegg til alt annet. Men jeg føler ikke jeg kan si jeg «koser» meg i permisjon. Ingen tid til kafébesøk, tid med andre i perm/venner, trening eller hva jeg skulle brukt tiden til. Og det er litt trist synes jeg. 

Skjønner at han jobber mye og jobber også i helgene og er sliten. Men når han legger seg før 2130 søndagskveld, kunne jeg tenkt meg en times tid med hjelp om ikke annet.

Anonymkode: e9c23...fbd

Fy faen for en gubbe da!! Hadde min mann bare lagt ungen sånn så hadde jeg banka på lyset for han og krevd ræva ut av sengen. Det der er virkelig ikke ok.  Han får heller dra å jobbe hos andre når barna er lagt hadde jeg sagt.

Har selv en mann som jobber mye, mye overtid og jeg er hjemme med hund og barn. Han har fint mulighet til å ta med hunden på jobb så lenge temperaturene tillater det. Så da gjør han det for å hjelpe meg. Har selv slitt litt med måten han passer baby så jeg får gjort andre ting. Det har hendt at ungen skriker mens han er bortevekk i tvn. Da kommer jeg inn og tar demastrativt med meg barnet og går. Vi styrer da vår egen hverdag og han får styre sin.

Etter å ha gjort dette en stund har han kommet krypende, kuttet ut mye overtid og jobb utenom. Han har med seg barnet en helgedag alene så jeg får tid til annet. Da jeg fikk dette så fikk han middag hver dag. Da han tok flere leggingen så fikk jeg mer energi til annet renhold i hjemmet. Da han tok et par nattevåk i ny og ne så orket jeg å tenke på sex igjen. Jeg sa ifra at sex er det siste jeg tenker på sånn som ting er. Jeg sa at jeg ville ha tid til min hobby så middag utgikk. 

Baby er 5 mnd og ting har vært bedre de siste to månedene. Jeg sier rett ut at jeg kjenner babyen best når jeg er der hele tiden. Slik og sånn bør du gjøre for at babyen har det best. Han får høre alt det nye babyen gjør hver dag og har nå lyst til å være den som er der eller oppdager det nye først.

Sett krav, vær åpen så ser du fort hvor du har han. Var han slik på første også? Eventuelt, har han alltid vært mest borte fra dere/deg før barn og?

Anonymkode: 00a45...f5f

[AnonymBruker]

Det å være i mammaperm er å være på jobb 24/7, så fort babyen trenger noe så spretter jeg opp. Sover babyen på dagtid så er det husstell. Å være på jobb i 8 timer, kose med baby i 30 min også sove 8 timer før neste arbeidsdag er ingenting i forhold. Jeg har jobbet MYE i mitt liv og aldri vært så sliten som i de første månedene nå. Selv ikke med nyoppstartet firma der jeg jobbet 7 dager i uken og gjorde alt alene. Selv ikke da var jeg så trøtt som nå. 

Anonymkode: 00a45...f5f

[Perle]

Dette hadde jeg ALDRI giddet!!!  Du er er jo dumsnill på grensen til selvutslettende. Blir du ikke sint!? Jeg hadde eksplodert!

Du må jo ha merket før dere fikk den minste at han er totalt likegyldig? Han fortjener ikke å ha en familie i det hele tatt. 

Endret 22. august 2018 av Perle

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Må slenge på dette. En helg går så fort. Det er mye en ønsker å gjøre. Fredag blir det gjerne middag og tid foran TV, slappe av før natten om mulig. Så spørs det hva vi finner på av alt vi vil ha tid til (møte/besøke/få besøk av familie og venner, ute å handler store ting (møbler/bil/baderomsinnredning, o.l.), gå turer i skog og mark, rusle i byen, gjøre husarbeid en ikke gjør i hverdagen (vaske vinduer, luke ugress, vaske «rundt» i div rom, rydde boder/loft/garasje, osv). Lørdagen går også fort. Søndag frem til 1700 er fritid, frem til mat, legging og forberedelser for ny uke.

Helgene bruker vi for det meste sammen. 

Ts

Anonymkode: e9c23...fbd

Nå må dere huske på at dere er i en unntakstilstand. Det å ha baby er krevende, og da vil noen ting falle bort. Kanskje dere ikke får vasket vinduer dette året, men det overlever dere. Senk krav til alt som må gjøres. Som jeg skrev i andre innlegget er det viktig å prioritere. Det høres ut som dere sliter dere ut, ikke klarer å samarbeider, og går rundt med dårlig humør. Dette er oppskriften på å drive bort fra hverandre, og slite på forholdet. Det dere må gjøre er å finne ut hvordan dere kan binde dere sammen som et team når det er så mye som kreves av dere.

Når det kommer til omsorg, og hjelpsomhet kan det fort tråkke over til dumsnill. Det er flott han vil hjelpe gamle syke foreldre, men da må han planlegge bedre. Det er ikke forsvarlig å la deg stå alene i flere mnd fordi han skal drive med oppussing. Har ikke svigerforeldre flere som kan stille opp og hjelpe? Har ikke du foreldre eller noen som kan stille opp å avlaste nå mens mannen er opptatt? Det handler om å være kreativ, og finne løsninger. Går dere inn i dette utslitt med dårlig humør så vil det dette gå utover barna. Opp i alt dette må dere tenke på at barna er de viktigste, og det er ikke forsvarlig at fordi far har hjulpet sine foreldre så skal baby 4 mnd ligge å skrike alene. Man må ta steget ut å få litt perspektiv på det.

Anonymkode: 9d3b5...34c

[HerKommerMummi]

Liker så utrolig dårlig at kvinner kaller det for at mannen skal hjelpe til. Allerede der har dere satt standarden, som forøvrig er helt latterlig! Det er ingen mann som sier at kvinner er flinke til å hjelpe til med ungen.