Ung stemor - erfaringer?

[bubblefun]

Hei! Har i en alder av 23 år blitt stemor/bonusmor til to barn på 2 og 3 1/2. Har ingen barn fra før, men kan en del om barns utvikling m.m på grunn av studiet jeg går. Til tross for at dette er helt nytt for meg, synes jeg går bra. Da jeg ikke har venner eller bekjente som er i samme situasjon, hadde det vært fint å kunne snakke med/høre andres erfaringer om temaet.

Ønsker derfor å høre andres erfaring om det å være ung (uten egne barn) og innta rollen som stemor/bonusmamma til kjærestens barn. Alle bidrag er nyttige såfremt de er saklige og relatert til temaet 😊

[AnonymBruker]

Ville ha begynt med å la være å kalle meg stemor. Så tidlig i forholdet er du intet mer enn kjæresten til far.

Anonymkode: 48ede...32e

[duplexx]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ville ha begynt med å la være å kalle meg stemor. Så tidlig i forholdet er du intet mer enn kjæresten til far.

Anonymkode: 48ede...32e

Hvordan vet du hvor i stadiet de egentlig er?? 🤨🤨

[AnonymBruker]

1 minutt siden, duplexx skrev:

Hvordan vet du hvor i stadiet de egentlig er?? 🤨🤨

Hun skriver jo at dette er helt nytt for henne 🤔 så tolker det slik. Hun er ihvertfall i tidlig stadie med barna. Hun omtaler ham som kjæreste. Stemor er du ikke før du er i et så etablert forhold at du bor sammen med far og deltar i barnas hverdag.

Anonymkode: 48ede...32e

[AnonymBruker]

Stemor er et grusomt ord, bonusmamma er mye bedre

Anonymkode: 47310...eb9

[duplexx]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun skriver jo at dette er helt nytt for henne 🤔 så tolker det slik. Hun er ihvertfall i tidlig stadie med barna. Hun omtaler ham som kjæreste. Stemor er du ikke før du er i et så etablert forhold at du bor sammen med far og deltar i barnas hverdag.

Anonymkode: 48ede...32e

Kan være nytt å være bonusmamma? For alt vi vet er forholdet ett år allerede?

[AnonymBruker]

22 minutter siden, duplexx skrev:

Kan være nytt å være bonusmamma? For alt vi vet er forholdet ett år allerede?

Spiller ingen rolle. For tidlig og for lite involvert i barnas liv til å kunne kalle seg mamma av noe slag. 

Anonymkode: 48ede...32e

[bubblefun]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville ha begynt med å la være å kalle meg stemor. Så tidlig i forholdet er du intet mer enn kjæresten til far.

Anonymkode: 48ede...32e

Først av alt; slapp av. Når jeg er med og rundt barna kaller jeg meg på ingen måte for "stemor" eller "bonusmor", ei heller ellers. Dette er to begreper jeg valgte å bruke i innlegget mitt for å "forklare" situasjonen. Kunne sikkert ordlagt meg annerledes, men slik ble det nå. Når det er sagt ønsket jeg å høre andres erfaringer på området, ikke lage en teit diskusjon om valg av ord.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er kjæresten din? 

Jeg var 23 når jeg var sammen med en med to barn 0-3år. Kjempe koselig og den eldste ungen trivdes sammen med meg. Babyen så jeg aldri da hun måtte være med mor. 

Problemet hos oss var at moren ikke ville jeg skulle ha noe med barna å gjøre. Hun var sur og tok det ut over det eldste barnet. Hun mente jeg var for ung (hun var 4år eldre) og ødela mye for oss. Jeg holdt meg veldig i bakgrunnen for ikke å irritere henne, men det endte opp med brudd da jeg ikke orket det mer. Jeg var redd for ungene rett og slett. De fortjente en god barndom og ikke sure voksne. 

Håper du får en annen opplevelse en meg!

Anonymkode: 90bad...d9f

[bubblefun]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun skriver jo at dette er helt nytt for henne 🤔 så tolker det slik. Hun er ihvertfall i tidlig stadie med barna. Hun omtaler ham som kjæreste. Stemor er du ikke før du er i et så etablert forhold at du bor sammen med far og deltar i barnas hverdag.

Anonymkode: 48ede...32e

Ja, vi er i et relativt tidlig stadie, men vi tilbringer mye tid sammen, både når barna er der og ikke. Jeg har min egen leilighet, men bor for det meste hos han. Så jeg vil si jeg deltar ganske mye i barnas hverdag den tiden de er hos han. Som jeg nevnte i et innlegg ovenfor, var jeg uheldig med måten jeg ordla meg på angående begrepene "stemor" og "bonusmamma".

[bubblefun]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er kjæresten din? 

Jeg var 23 når jeg var sammen med en med to barn 0-3år. Kjempe koselig og den eldste ungen trivdes sammen med meg. Babyen så jeg aldri da hun måtte være med mor. 

Problemet hos oss var at moren ikke ville jeg skulle ha noe med barna å gjøre. Hun var sur og tok det ut over det eldste barnet. Hun mente jeg var for ung (hun var 4år eldre) og ødela mye for oss. Jeg holdt meg veldig i bakgrunnen for ikke å irritere henne, men det endte opp med brudd da jeg ikke orket det mer. Jeg var redd for ungene rett og slett. De fortjente en god barndom og ikke sure voksne. 

Håper du får en annen opplevelse en meg!

Anonymkode: 90bad...d9f

Takk for svar og at du ville dele din erfaring! 😊

Kjæresten min er 26. Så synd at du opplevde det du gjorde. Vet at mange sliter med å forholde seg til barnas mor og omvendt etter å ha lest litt på forumene her. Det er jo en kompleks situasjon man befinner seg i. All respekt til deg som tenkte på barnas beste, selv om det endte slik.

Min erfaring hittil har kun vært positiv i møte med mor. Jeg stiller meg utrolig ydmyk til tilværelsen, samtidig som jeg tar del i hverdagen til barna. Jeg tror hun skjønner at jeg kun vil dem godt og at jeg ikke prøver å "ta over morsrollen" på noen som helst måte.

[Lycka]

Her er mitt råd:

Ikke vær redd for å være deg selv på godt og vondt. Barn merker det når du bare "later som" og ikke er ekte.

Ta det rolig nå i begynnelsen, ikke tving deg på dem, men bygg et tillitsforhold litt etter litt. La de nærme seg deg og ikke omvendt.

Involver deg, lek med dem og vis interesse for deres liv. Vær en trygg og tydelig voksenperson.

Hvor involvert du skal være i oppdragelsen, er noe du og far må bli enige om nå fra starten av. Da slipper du drama om ulike forventninger senere.

Synes forøvrig det er kjempehyggelig å høre at du har et positivt forhold til barnemor 😊 Det er en stor fordel for barna at dere har en ok tone så de slipper å føle på usikkerhet og lojalitetskonflikt.

Velkommen til stemorfamilien og lykke til ❤

[Sirinna]

Er i lignende situasjon for tiden, bare at jeg i tillegg venter eget barn med annen barnefar. Jada, kaos. Mitt råd er å la barna komme til deg, vær en venn og støttespiller først og fremst, forhold deg så udramatisk som mulig til barnemor, og forstå at det er vanskelig for alle parter at du plutselig er i bildet. Vær snill, oppriktig og raus mot barna. Lykke til ♡

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sirinna skrev:

Er i lignende situasjon for tiden, bare at jeg i tillegg venter eget barn med annen barnefar. Jada, kaos. Mitt råd er å la barna komme til deg, vær en venn og støttespiller først og fremst, forhold deg så udramatisk som mulig til barnemor, og forstå at det er vanskelig for alle parter at du plutselig er i bildet. Vær snill, oppriktig og raus mot barna. Lykke til ♡

Høres ut som en koselig svensk komiserie 😊

Anonymkode: 2dbab...c48

[Sirinna]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en koselig svensk komiserie 😊

Anonymkode: 2dbab...c48

Hehe, det kan du godt si. Du kan selv lese hele historien i dagboken min her inne om du vil.

 

[Atea]

7 hours ago, bubblefun said:

Ja, vi er i et relativt tidlig stadie, men vi tilbringer mye tid sammen, både når barna er der og ikke. Jeg har min egen leilighet, men bor for det meste hos han. Så jeg vil si jeg deltar ganske mye i barnas hverdag den tiden de er hos han. Som jeg nevnte i et innlegg ovenfor, var jeg uheldig med måten jeg ordla meg på angående begrepene "stemor" og "bonusmamma".

Men man forstår når man leser mer enn overskriften. 

Bare vær deg selv. Så små barn trenger kjærlighet og grenser og kan være tidkrevende. Godt å høre at du har et greit forhold til barnas mor. 

Jeg har ikke vært i samme rollen, bare til tenåringer. Men jeg fikk samboer når jeg hadde småbarn. Han ble ikke med på foreldremøter og slikt og det forventet jeg heller ikke, men tok del av hverdagen ellers. Han var kunstner og var en flink lærer i både innen tegning og musikk - på barnets nivå. Men alle er ikke det. Vær deg selv, er du f.eks. glad i å lage mat, la barna delta, det gjelder alt omtrent, driver du med orientering, la barna bli med når de er store nok. 

Jeg hadde også en ung stemor fra jeg var tolv år. Hun ble mer som en venninne, lærte meg å sminke meg, lånte og ga meg klær, men hun forlot oss. Det var et savn som varte i mange år. Jeg tenker på henne når jeg skriver nå. Noen steforeldre mener at den dagen de gjør det slutt med den andre voksne, er barna ute av livet. Den kjøper jeg ikke. Men det var ikke bare hennes feil, det så jeg selv om jeg var ung. Ikke noe vold men hun ble mer som en alenemor til tenåringer uten å ha barn selv. Det kommer selvsagt an på bruddet og grunnene også, men jeg synes at det er kynisk å ikke holde kontakt med barna etter et brudd, samme hvem som har gjort det slutt. 

 

Endret 4. august 2018 av Atea

[AnonymBruker]

Forholdet kommer neppe til å vare, så mitt beste råd er å ligge lavt.

Anonymkode: b2f25...e0f

[AnonymBruker]

Ta del i hverdagen til barna som en venn, ikke sett regler, men ha normale krav. Håper du har en ordentlig mor å forholde deg til å ikke ei som vil ødelegge. Håper far er flink til å oppdra egne barn uten å legge ansvar på deg.

Var selv kjæreste med en som hadde sønn på 6 år da jeg selv var 22. 

Anonymkode: f1970...46d

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spiller ingen rolle. For tidlig og for lite involvert i barnas liv til å kunne kalle seg mamma av noe slag. 

Anonymkode: 48ede...32e

Har barna dine nylig fått stemor, siden du er så på hugget?? 

Anonymkode: e08fe...c30

[bubblefun]

7 timer siden, Lycka skrev:

Her er mitt råd:

Ikke vær redd for å være deg selv på godt og vondt. Barn merker det når du bare "later som" og ikke er ekte.

Ta det rolig nå i begynnelsen, ikke tving deg på dem, men bygg et tillitsforhold litt etter litt. La de nærme seg deg og ikke omvendt.

Involver deg, lek med dem og vis interesse for deres liv. Vær en trygg og tydelig voksenperson.

Hvor involvert du skal være i oppdragelsen, er noe du og far må bli enige om nå fra starten av. Da slipper du drama om ulike forventninger senere.

Synes forøvrig det er kjempehyggelig å høre at du har et positivt forhold til barnemor 😊 Det er en stor fordel for barna at dere har en ok tone så de slipper å føle på usikkerhet og lojalitetskonflikt.

Velkommen til stemorfamilien og lykke til ❤

Tusen takk for et supert svar og gode råd 🖤 Absolutt noe jeg kommer til å ta med meg videre!