Voldelig mann

[AnonymBruker]

PS! Jeg fikk anbefalt å gå i en støttegruppe for voldsutsatte kvinner. Det er vel ikke nødvendig, tenkte jeg da, men det var faktisk utrolig godt å dele mine opplevelser med kvinner som hadde opplevd det samme. Det var ikke forholdet han ble anmeldt for som satte dypest i meg, men alle episodene med stygge ord og utskjelling. Det satte i meg, lenge. Det var først gjennom denne gruppen jeg ble bevisst på hvor mye det hadde preget meg, og jeg fikk bearbeidet mye som sikkert hadde plaget meg lenge dersom jeg ikke hadde fått tatt del i denne gruppen. Jeg hadde på en måte vendt meg til vonde ord og urimelig sinne. Det var viktig å få bearbeidet det! 

Anonymkode: 4abcb...841

[jabx]

Og husk: Alltid, alltid, alltid anmeld. Tenk at han kanskje får seg ny kjæreste en dag. Så blir hun utsatt for det samme. Hvis alle anmelder slikt så blir det mer å gå på for politiet, for eksempel. Det finnes også eksempler på at noen har anmeldt en voldelig eks, og på den måten reddet den nye kjæresten hans ut av et voldelig forhold. For når politiet begynner å grave og f.eks. kaller inn den nye kjæresten til avhør så blir det fort enda en sak ut av det, og den nye kjæresten kan få hjelp i stedet for at hun selv må finne veien ut av helvetet.

Endret 22. juli 2018 av jabx

[AnonymBruker]

Hvor er det damer finner disse loserne tenker jeg da🙄kom deg til helvete vekk og vær glad du ikke ble drept i natt. Ren flax, vil jeg påstå. 

Anonymkode: cde56...ddd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor er det damer finner disse loserne tenker jeg da🙄kom deg til helvete vekk og vær glad du ikke ble drept i natt. Ren flax, vil jeg påstå. 

Anonymkode: cde56...ddd

Og jeg tenker hvor deilig det må være å sitte uten mer kunnskap og forståelse for hvor sammensatte vi mennesker og slike forhold er. Håper du slipper å lære den tunge veien, men håper du blir litt klokere og empatisk etterhvert

Anonymkode: cbb8a...84e

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg vet egentlig svaret på dette, men føler meg likevel ganske rådvill.

Jeg har vært sammen med en mann i over 10 år og gift i 4 og vi har en 3 måneder gammel baby sammen. Han er ikke alltid grei mot meg og har drevet mye med psykisk vold og iblant også noe fysisk vold. Alt dette har jeg tålt fordi jeg vet at han absolutt ikke skal ha det bra uten meg.

I kveld kom han hjem etter en tur på byen, ganske full. Kalte meg en fitte, at jeg burde dø, ta selvmord mm., men det er jeg så vant til at jeg ikke blir provosert en gang. Lå i sengen med babyen vedsiden av meg og ignorerte ham. Det skulle jeg kanskje ikke ha gjort før plutselig blir han helt sprø og sier han skal kvele meg og kaste meg utfor balkongen. Han begynner å slå meg mens jeg ligger i sengen. Jeg er redd han skal bomme og treffe babyen og går litt ut av sengen. Han slår meg enda en gang og jeg tror han tar kvelertak rundt halsen min. Han kveler meg ikke hardt, men jeg blir redd for hva som vil skje med babyen min dersom jeg besvimer eller blir drept.

Han plukker opp babyen og tar babyen med ut i stuen. Jeg vil rive babyen ut av hendene hans, men lar være fordi jeg er redd babyen kan bli skadet. Han legger seg i sofaen med babyen og sier han skal sove der med babyen fordi det er kun hans barn og jeg har ikke noe rett til å være med babyen.

Jeg er redd han skal rulle over babyen eller skade den på noe vis ettersom han er beruset og blir værende ute i stuen og trygler og ber om at han ikke skal kvele meg og at jeg må få ta babyen som skriker og er sulten. Han truer med å drepe neg flere ganger og sier at ham bare behøver 2 sekunder for å kvele meg. Jeg vet ikke om han forstår at jeg tenker på å dra, men han sier at uansett hvor jeg drar så skal han eller noen andre finne meg og ta livet av meg og min familie (søsken og foreldre). 

Jeg tenker på å ringe hjelpelinjen for kvinner, men jeg aner ikke hvordan man ordner ting sånn rent praktisk. Hva skal jeg pakke med meg? Har jeg lov til å bare ta med meg vår felles barn? 

Noen som har vært i lignende situasjon som kan komme med råd? Dette er første gangen jeg virkelig har blitt redd. Jeg jar mange ganger tenkt på å dra, men ikke helt på ordentlig likevel. 

Anonymkode: ba47c...220

Dra fra tufsen! Ta alle barna med på krisesenter, og få hjelp videre med alt det praktiske, rettigheter og beskyttelse. 

Anonymkode: bdf35...bb2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg tenker hvor deilig det må være å sitte uten mer kunnskap og forståelse for hvor sammensatte vi mennesker og slike forhold er. Håper du slipper å lære den tunge veien, men håper du blir litt klokere og empatisk etterhvert

Anonymkode: cbb8a...84e

Men er det en ting de ikke evner, så er det å tenke preventivt. Det MÅ jo være noen røde flagg før en velger å få barn med en sadist?

Anonymkode: cde56...ddd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er det en ting de ikke evner, så er det å tenke preventivt. Det MÅ jo være noen røde flagg før en velger å få barn med en sadist?

Anonymkode: cde56...ddd

De får ikke barn med en sadist, han viser ikke den siden før de har vært sammen en stund.

Anonymkode: 4bdc3...cf6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men er det en ting de ikke evner, så er det å tenke preventivt. Det MÅ jo være noen røde flagg før en velger å få barn med en sadist?

Anonymkode: cde56...ddd

Folk med sinneproblemer er ikke nødvendigvis sadister. De kan være verdens søteste når de ikke er sinna, men miste fullstendig hodet når de blir sinna. 

Tror det hadde vært mye enklere å forlate en ren sadist enn en som er verdens beste kjæreste når han /hun er i godt humør /normalt humør, enn det er å forlate en som stort sett er verdens beste, men som av og til blir helt rabiat. 

Nå har jeg aldri forlatt en rendyrket sadist, og det er sikkert mye redsel forbundet med å forlate en slik, men det er fælt å måtte forlate sin store kjærlighet fordi han /hun av og til opptrer helt ufyselig, og skremmende der og da. Man håper gjerne til det siste at det gode i personen skal vinne, men folk som har sinneproblemer blir sjelden bedre. Oftere blir de verre, lar fanden i seg slippe mer til, når det har vært noen episoder der de burde ha blitt forlatt, men ikke ble det. Da begrenser de seg mindre. Tillater seg selv å bli en djevel oftere. Føler seg tryggere på at de ikke blir forlatt, og slipper hemninger. 

Har vel egentlig aldri hørt om at noen blir bedre med årene. Bedre av tilgivelse. 

Anonymkode: 4abcb...841

[AnonymBruker]

Hvorfor svikter det i oppveksten til slike menn. Jeg tror det blir verre. Pga babyer blir forlatt hver dag i opptil 8 timer i bhg. Der får de ikke tryggheten og kjærligheten de trenger. Gode snille menn har fått en barndom full av trygge og nære voksne. Dette er et samfunnsproblem. Du må flytte fra denne sinte mannen. Han må gå i terapi. Mange tåler ikke alkohol, så han her må aldri drikke alkohol.

Anonymkode: 4d639...740

[Papirfly]

Tråden er ryddet for personangrep.

Papirfly, mod.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Folk med sinneproblemer er ikke nødvendigvis sadister. De kan være verdens søteste når de ikke er sinna, men miste fullstendig hodet når de blir sinna. 

Tror det hadde vært mye enklere å forlate en ren sadist enn en som er verdens beste kjæreste når han /hun er i godt humør /normalt humør, enn det er å forlate en som stort sett er verdens beste, men som av og til blir helt rabiat. 

Nå har jeg aldri forlatt en rendyrket sadist, og det er sikkert mye redsel forbundet med å forlate en slik, men det er fælt å måtte forlate sin store kjærlighet fordi han /hun av og til opptrer helt ufyselig, og skremmende der og da. Man håper gjerne til det siste at det gode i personen skal vinne, men folk som har sinneproblemer blir sjelden bedre. Oftere blir de verre, lar fanden i seg slippe mer til, når det har vært noen episoder der de burde ha blitt forlatt, men ikke ble det. Da begrenser de seg mindre. Tillater seg selv å bli en djevel oftere. Føler seg tryggere på at de ikke blir forlatt, og slipper hemninger. 

Har vel egentlig aldri hørt om at noen blir bedre med årene. Bedre av tilgivelse. 

Anonymkode: 4abcb...841

Har aldri møtt en sånn mann heldigvis. Men tenker det går litt ut på flere ting. Hvor sterk kvinnen er blant annet, om det er et mangel på nettverk ellers, og man har gjort seg veldig avhengig av denne mannen både sosialt og økonomisk. For jeg tenker at mange hadde ikke godtatt dette når de skjønte hva som var i emning. Eller kanskje de var for unge, for naive. Alle menn er ikke snille. Bratt læringskurve, men kvinner som ts må komme seg vekk og bort fra offerrollen. Empowerment og ledelse i eget liv er stikkord, på lengre sikt.

Anonymkode: cde56...ddd

[AnonymBruker]

Du er vel klar over at du blir medskyldig hvis han skader/dreper barnet, når du ikke klarer å ta deg sammen og komme deg bort

Anonymkode: cea98...839

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri møtt en sånn mann heldigvis. Men tenker det går litt ut på flere ting. Hvor sterk kvinnen er blant annet, om det er et mangel på nettverk ellers, og man har gjort seg veldig avhengig av denne mannen både sosialt og økonomisk. For jeg tenker at mange hadde ikke godtatt dette når de skjønte hva som var i emning. Eller kanskje de var for unge, for naive. Alle menn er ikke snille. Bratt læringskurve, men kvinner som ts må komme seg vekk og bort fra offerrollen. Empowerment og ledelse i eget liv er stikkord, på lengre sikt.

Anonymkode: cde56...ddd

Jeg var og er veldig sterk. Høyt utdannet, god jobb, veldig selvstendig. Likevel gikk jeg i denne fellen. Trodde også at det var svake kvinner som ble for lenge i slike forhold, før jeg plutselig befant meg i situasjonen selv. 

At jeg er sterk ble faktisk en negativ ting. Jeg trodde at jeg tålte det. Taklet det. At jeg ikke lot det gå inn på meg når han var urimelig sinna. Jeg visste jo at problemet lå hos ham. Det vedrørte ikke meg, sa jeg til meg selv. Han fikk bare rase fra seg. 

Det gikk innpå meg! Vonde ord fra en som liksom skal elske deg trenger under huden, om man er sterk eller ikke! Flere år senere kjenner jeg fremdeles at jeg blir redd når noen er høyrøstet. At det vekker svært vonde minner, og jeg takler det dårlig. 

Anonymkode: 4abcb...841

[Ylva Virvla]

Vær så snill å gå så fort som mulig. Han behandler deg jævlig. Han kunne ha bommet og drept eller skadet babyen. En far som behandler deg slik fysisk og psykisk vil gi barnet en jævlig oppvekst.

[Gjest HankySpanky]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du er vel klar over at du blir medskyldig hvis han skader/dreper barnet, når du ikke klarer å ta deg sammen og komme deg bort

Anonymkode: cea98...839

Nei, det blir hun så absolutt ikke, flåsete å komme drassende med også.

Skyldfølelse ja, juridisk skyld? Nei.

Endret 22. juli 2018 av HankySpanky

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var og er veldig sterk. Høyt utdannet, god jobb, veldig selvstendig. Likevel gikk jeg i denne fellen. Trodde også at det var svake kvinner som ble for lenge i slike forhold, før jeg plutselig befant meg i situasjonen selv. 

At jeg er sterk ble faktisk en negativ ting. Jeg trodde at jeg tålte det. Taklet det. At jeg ikke lot det gå inn på meg når han var urimelig sinna. Jeg visste jo at problemet lå hos ham. Det vedrørte ikke meg, sa jeg til meg selv. Han fikk bare rase fra seg. 

Det gikk innpå meg! Vonde ord fra en som liksom skal elske deg trenger under huden, om man er sterk eller ikke! Flere år senere kjenner jeg fremdeles at jeg blir redd når noen er høyrøstet. At det vekker svært vonde minner, og jeg takler det dårlig. 

Anonymkode: 4abcb...841

Interessant å høre at styrken din gjorde at du godtok situasjonen lenger fordi du trodde du kunne stå i det. Rammer nok alle samfunnsklasser dette her, med aggressive menn. Prøver bare å forstå hva man kan gjøre for å unngå det. Er det psykopater så viser de ikke sitt sanne jeg før de er på trygg grunn, gjerne. Man skal kanskje være glad man slipper unna, iallefall - og tenke på røde flagg man ikke så dengang, så vet man hva man skal se etter neste gang.

Anonymkode: cde56...ddd

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har sovnet nå og jeg har babyen hos meg må jeg nesten tillegge. 

Anonymkode: ba47c...220

Ta babyen i armene, veska over armen og dra. Kom aldri tilbake til denne mannen!

Anonymkode: 79079...689

[AnonymBruker]

HVOR ER DU NÅ, ER ANMELDELSE LEVERT?. 

DU VÅGER IKKE Å TA HAN TILBAKE!

Om det skjer håper jeg KG finner ut ID til TS og ringer politi og BV!!

Anonymkode: 763ac...a09

[AnonymBruker]

Nå har ikke ikke jeg lest hele tråden, men jeg vil få si at jeg har jobbet med mange som har opplevd det samme som deg, og har vært der til en viss grad selv også. 

Felles for kvinner og menn i din situasjon er at de tror de har det bedre enn de har det. For dem er det å bli kalt ei fitte normalt, og trusler om vold bare en heads up om å trå forsiktig. Barnet ditt blir skadd av å oppleve at mamma blir behandlet dårlig. Trusler om vold, materiell vold, psykisk og fysisk vold mot mamma eller pappa er like ille for dem som om det skulle skjedd dem selv. 

Jeg jobber i barneverntjenesten, og hadde jeg møtt deg i min jobb ville jeg gitt deg et ultimatum. Kom deg ut, ta barnet med deg og flytt på krisesenter. Hvis ikke du gjør barnet ditt trygt får du ikke ha det hos deg. Da vil bv fremme sak om omsorgsovertagelse for da evner ikke du å skjerme barnet ditt. Din mann er livsfarlig for deg og barnet ditt. 

Anonymkode: 4bfd9...147

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper fortsatt at du tar kontakt med krisesenter og får snakket med noen som forstår dynamikken i slike situasjoner. Som kan hjelpe deg å sortere tanker og følelser og forberede deg på hvilke reaksjoner du og han kan få i ettertid.

Hva om han etter en stund synes det er dårlig gjort at du ikke er trygg på han igjen? Hva om han drikker seg full en dag og synes at du egentlig overreagerte eller kanskje var litt ansvarlig fordi *et eller annet*, hva om han påpeker *alt du gjør feil for du er jo heller ikke feilfri*? Hva om han ikke klarer å takle egne problemer og etter en stund kommer til konklusjonen at du har ødelagt livet hans? Stemplet ham slik at andre synes han er en dritt? 

Det er så mye som kan skje av tanker og følelser hos dere begge. Du bør ha kunnskap om det, og vite på forhånd hvordan du skal takle ting som kan skje.

Det var godt å se at han selv innså at han hadde gått for langt, men det kan være at han ble redd og at den innsikten forsvinner sakte men sikkert. Han skal leve med seg selv fremover, og for noen så er det lettere å fornekte deler av hvem man er om det man har gjort ikke passer inn i selvbildet. 

Ingen med kunnskap om partnervold/familievold tror at noen er idiot for at de har vært utsatt for det. Det er mange ressurssterke mennesker som har blitt sittende fast i slike situasjoner i lang tid.

Fortsatt lykke til!

Anonymkode: cbb8a...84e

Dette er veldig godt skrevet og utrolig viktig!!! 

Jeg leste historier fra virkeligheten om voldelige forhold for 30 år siden. Selv om kvinner kommer ut og forteller sine utrolige historier om hvordan volden startet og utviklet seg, går stadig nye kvinner i akkurat den samme fella.

Anonymkode: 7e186...7a2