Voldelig mann

[Tran09]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg vet egentlig svaret på dette, men føler meg likevel ganske rådvill.

Jeg har vært sammen med en mann i over 10 år og gift i 4 og vi har en 3 måneder gammel baby sammen. Han er ikke alltid grei mot meg og har drevet mye med psykisk vold og iblant også noe fysisk vold. Alt dette har jeg tålt fordi jeg vet at han absolutt ikke skal ha det bra uten meg.

I kveld kom han hjem etter en tur på byen, ganske full. Kalte meg en fitte, at jeg burde dø, ta selvmord mm., men det er jeg så vant til at jeg ikke blir provosert en gang. Lå i sengen med babyen vedsiden av meg og ignorerte ham. Det skulle jeg kanskje ikke ha gjort før plutselig blir han helt sprø og sier han skal kvele meg og kaste meg utfor balkongen. Han begynner å slå meg mens jeg ligger i sengen. Jeg er redd han skal bomme og treffe babyen og går litt ut av sengen. Han slår meg enda en gang og jeg tror han tar kvelertak rundt halsen min. Han kveler meg ikke hardt, men jeg blir redd for hva som vil skje med babyen min dersom jeg besvimer eller blir drept.

Han plukker opp babyen og tar babyen med ut i stuen. Jeg vil rive babyen ut av hendene hans, men lar være fordi jeg er redd babyen kan bli skadet. Han legger seg i sofaen med babyen og sier han skal sove der med babyen fordi det er kun hans barn og jeg har ikke noe rett til å være med babyen.

Jeg er redd han skal rulle over babyen eller skade den på noe vis ettersom han er beruset og blir værende ute i stuen og trygler og ber om at han ikke skal kvele meg og at jeg må få ta babyen som skriker og er sulten. Han truer med å drepe neg flere ganger og sier at ham bare behøver 2 sekunder for å kvele meg. Jeg vet ikke om han forstår at jeg tenker på å dra, men han sier at uansett hvor jeg drar så skal han eller noen andre finne meg og ta livet av meg og min familie (søsken og foreldre). 

Jeg tenker på å ringe hjelpelinjen for kvinner, men jeg aner ikke hvordan man ordner ting sånn rent praktisk. Hva skal jeg pakke med meg? Har jeg lov til å bare ta med meg vår felles barn? 

Noen som har vært i lignende situasjon som kan komme med råd? Dette er første gangen jeg virkelig har blitt redd. Jeg jar mange ganger tenkt på å dra, men ikke helt på ordentlig likevel. 

Anonymkode: ba47c...220

1. Verre hvordan? Dette er nesten så ille som det kan bli. Om han begynner å angripe ungen en dag ungen gråter for mye, hva da? 

2. Du har ikke bare lov til å ta med deres felles barn, du HAR EN PLIKT til å BESKYTTE BARNET DITT!

3. Dette er langt langt langt over grensen for hva noen må tåle! 

4. RING POLITIET! De er dyktige og har gjort dette uttalje ganger før. 

5. Løp ut i gaten om du må. La ungen bli igjen i fars armer til du er trygg, og politiet kan hente ut ungen. 

6. Krisesenteret har hemmelig adresse, umulig å spore leilighetene de disponerer. 

7. Mannen kan komme til å drepe deg. Drepe barnet ditt. Kom deg vekk mens du kan. 

8. Så til hva du sikkert lurer på: Hvordan ringe nødnummer i praksis og hva kan du forvente deg. Først kommer du deg bort fra huset. Enten alene om barn er med truende far, eller med barn om du holder den. Dra til nabo, butikk, en skole, cafe eller annet sted med andre mennesker. Ikke fortell ham hvor du går. Du ringer 112, politiets nødnummer. Du forteller dem hvem du er, at du har med dg/ikke har med deg barnet ditt, at mannen din er voldelig og holdt på å drepe deg og at du er redd for barnet ditt. Politiet sender en bil, og du og barnet ditt blir kjørt av enten politiet eller en ambulanse til krisesenter. Dersom barnet er igjen i leiligheten kommer politiet til å hente den ut. På krisesnteret får du tilbud om frivillig legeundersøkelse (si ja til den!) og deretter ett tilbud om hvor å bo. Politiet kan hente ut klær til deg fra huset ditt, det er ikke noe du må tenke på. 

9. Ta det derfra. Du få god veiledning underveis av personalet der. 

10. Vær trygg! Vær smart! Og vær fornuftig!
 

[AnonymBruker]

Ts. Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon, men ikke vær dum nå. DRA! Tenkt på barnet ditt. Skulle ikke behøve å si mer. Jeg dro fra min mann pga langt mindre årsaker, men siden jeg tenkte på sikkerheten til barnet ringte jeg politiet og fikk besøksforbud. Han fikk også pålegg om å flytte. Kjenner jeg blir rimelig sint pg frustrert over at du enda ikke har dratt.. Hvor er morsfølelsen.................

Anonymkode: 7d7ec...fe7

[Factum Factaria]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet forresten at han aldri ville ja skadet sitt barn. Men å drikke og så komme hjem å begynne å slå meg i sengen hvor det også ligger en baby er fullstendig galskap. Det er vel ikke mulig å skylde det kun på at han hadde drukket heller? 

Anonymkode: ba47c...220

Du har fått mange gode råd, så jeg skal ikke gjenta det samme som de andre har sagt. Men dette må jeg kommentere. 

Han skader allerede barnet sitt. Å utøve vold mot partner er i aller høyeste grad skadelig, selv om barnet ikke er direkte mottaker. 

[AnonymBruker]

Se nå for helvete å kom deg ut derfra! Du går ikke til hans familie! Krisesenter og politet er det eneste rette! NÅ!!!

Anonymkode: 3c687...2f7

[AnonymBruker]

Kom deg nå for pokker å komme deg avgårde til et krisesenter sammen med barnet. Du lar IKKE barnet være igjen hos han elller søsteren hans.

Du må slutte å unnskylde han og at du sier at han ikke vil skade bare skade barne barnet sitt. Han har allerede skadet barnet sitt. Jeg fatte ikke at du kan være så tafatt at du kontakter familien HANS. Du skal ta barnet og komme dere til et krisesenter.

Anonymkode: cea98...839

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som er verst, voldelig far, eller en så tafatt mor at hun står og ser på at barnevogna ruller utfor et stup fordi hun ikke vet hvilken fot hun skal sette først når hun skal begynne å løpe.

Anonymkode: 54aea...276

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at dere har helt rett. Har pakket pass og lommebok i stellebagen og vil gjerne dra. Men jeg vet at når han våkner så et han "normal" igjen. Var dritredd i natt og kommer til å dra.

Jeg vet forresten at han aldri ville ja skadet sitt barn. Men å drikke og så komme hjem å begynne å slå meg i sengen hvor det også ligger en baby er fullstendig galskap. Det er vel ikke mulig å skylde det kun på at han hadde drukket heller? 

Anonymkode: ba47c...220

Nei det vet du ikke!

Han kunne lett drept babyen ved et uhell!!!

Kom deg ut!

Du er med på å gi barna dine en helvetes oppvekst ved å bli. Om du ikke går for din egen skyld så skal du gå for barna dine!

[Svartfugl]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg vet egentlig svaret på dette, men føler meg likevel ganske rådvill.

Jeg har vært sammen med en mann i over 10 år og gift i 4 og vi har en 3 måneder gammel baby sammen. Han er ikke alltid grei mot meg og har drevet mye med psykisk vold og iblant også noe fysisk vold. Alt dette har jeg tålt fordi jeg vet at han absolutt ikke skal ha det bra uten meg.

I kveld kom han hjem etter en tur på byen, ganske full. Kalte meg en fitte, at jeg burde dø, ta selvmord mm., men det er jeg så vant til at jeg ikke blir provosert en gang. Lå i sengen med babyen vedsiden av meg og ignorerte ham. Det skulle jeg kanskje ikke ha gjort før plutselig blir han helt sprø og sier han skal kvele meg og kaste meg utfor balkongen. Han begynner å slå meg mens jeg ligger i sengen. Jeg er redd han skal bomme og treffe babyen og går litt ut av sengen. Han slår meg enda en gang og jeg tror han tar kvelertak rundt halsen min. Han kveler meg ikke hardt, men jeg blir redd for hva som vil skje med babyen min dersom jeg besvimer eller blir drept.

Han plukker opp babyen og tar babyen med ut i stuen. Jeg vil rive babyen ut av hendene hans, men lar være fordi jeg er redd babyen kan bli skadet. Han legger seg i sofaen med babyen og sier han skal sove der med babyen fordi det er kun hans barn og jeg har ikke noe rett til å være med babyen.

Jeg er redd han skal rulle over babyen eller skade den på noe vis ettersom han er beruset og blir værende ute i stuen og trygler og ber om at han ikke skal kvele meg og at jeg må få ta babyen som skriker og er sulten. Han truer med å drepe neg flere ganger og sier at ham bare behøver 2 sekunder for å kvele meg. Jeg vet ikke om han forstår at jeg tenker på å dra, men han sier at uansett hvor jeg drar så skal han eller noen andre finne meg og ta livet av meg og min familie (søsken og foreldre). 

Jeg tenker på å ringe hjelpelinjen for kvinner, men jeg aner ikke hvordan man ordner ting sånn rent praktisk. Hva skal jeg pakke med meg? Har jeg lov til å bare ta med meg vår felles barn? 

Noen som har vært i lignende situasjon som kan komme med råd? Dette er første gangen jeg virkelig har blitt redd. Jeg jar mange ganger tenkt på å dra, men ikke helt på ordentlig likevel. 

Anonymkode: ba47c...220

Ring krisesenteret, de gir deg råd om både det praktiske og det sikkerhetsmessige.

[Gjest HankySpanky]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har ikke dratt. Han ligger i et annet rom og sover ut rusen. Jeg kommer til å dra, men jeg vet ikke om det blir for han våkner. Jeg vil ringe hans søster og få henne bort slik at vi kan prate. 

Anonymkode: ba47c...220

Hvorfor det?

 

Hva er det du tror din tilstedeværelse gjør, som forhindrer deg å ta til fornuften å pakke snippesken og forlate denne drittsekken for godt?

 

Ignorer Stockholmsyndromet du innehar og kom deg til helsike UT fra dette, man kan ikke kontrollere noen andre enn seg selv, du vil ALDRI kunne forandre et svin som slår, ALDRI.

Og slike er ikke "gode på bunn", de er psykopatiske kvinnemishandlere og ditt ansvar er at du og ditt barn kommer dere i sikkerhet, NÅ!

[Måbarefåsiat...]

Du sitter seriøst ikke og venter på søstra hans så dere kan sitte i leiligheten og prate??? Kom deg avgårde! 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg vet egentlig svaret på dette, men føler meg likevel ganske rådvill.

Jeg har vært sammen med en mann i over 10 år og gift i 4 og vi har en 3 måneder gammel baby sammen. Han er ikke alltid grei mot meg og har drevet mye med psykisk vold og iblant også noe fysisk vold. Alt dette har jeg tålt fordi jeg vet at han absolutt ikke skal ha det bra uten meg.

I kveld kom han hjem etter en tur på byen, ganske full. Kalte meg en fitte, at jeg burde dø, ta selvmord mm., men det er jeg så vant til at jeg ikke blir provosert en gang. Lå i sengen med babyen vedsiden av meg og ignorerte ham. Det skulle jeg kanskje ikke ha gjort før plutselig blir han helt sprø og sier han skal kvele meg og kaste meg utfor balkongen. Han begynner å slå meg mens jeg ligger i sengen. Jeg er redd han skal bomme og treffe babyen og går litt ut av sengen. Han slår meg enda en gang og jeg tror han tar kvelertak rundt halsen min. Han kveler meg ikke hardt, men jeg blir redd for hva som vil skje med babyen min dersom jeg besvimer eller blir drept.

Han plukker opp babyen og tar babyen med ut i stuen. Jeg vil rive babyen ut av hendene hans, men lar være fordi jeg er redd babyen kan bli skadet. Han legger seg i sofaen med babyen og sier han skal sove der med babyen fordi det er kun hans barn og jeg har ikke noe rett til å være med babyen.

Jeg er redd han skal rulle over babyen eller skade den på noe vis ettersom han er beruset og blir værende ute i stuen og trygler og ber om at han ikke skal kvele meg og at jeg må få ta babyen som skriker og er sulten. Han truer med å drepe neg flere ganger og sier at ham bare behøver 2 sekunder for å kvele meg. Jeg vet ikke om han forstår at jeg tenker på å dra, men han sier at uansett hvor jeg drar så skal han eller noen andre finne meg og ta livet av meg og min familie (søsken og foreldre). 

Jeg tenker på å ringe hjelpelinjen for kvinner, men jeg aner ikke hvordan man ordner ting sånn rent praktisk. Hva skal jeg pakke med meg? Har jeg lov til å bare ta med meg vår felles barn? 

Noen som har vært i lignende situasjon som kan komme med råd? Dette er første gangen jeg virkelig har blitt redd. Jeg jar mange ganger tenkt på å dra, men ikke helt på ordentlig likevel. 

Anonymkode: ba47c...220

Jeg har vært igjennom det samme. Dog uten barn. Jeg fikk et familiemedlem til å hente meg med bil midt på natten når han forsvant ut av leiligheten dritings etter at han fortalte hvordan han skulle drepe og partere meg. Høres veldig likt ut som det din mann sier til deg. Han kastet sko etter meg, kalte meg jævla fitte, sa at jeg  ikke er verdt noe, ingen bryr seg om meg, truet med å kaste en koffert på meg etc. Så den natta rømte jeg etter 3 jævlige år. Det var bare noen få måneder før bryllupet vårt. Anbefaler deg å rømme når han ikke er hjemme, ta med baby og selvfølgelig har du rett til å ta baby med, baby er bitteliten og må skjermes fra han. BV kan komme inn i bildet om du ikke skjermer barnet. Du kan ringe nærmeste krisesenter som vil ta i mot deg og baby. Jeg gikk med nummeret til krisesenteret på en lapp i veska mi,men ringte aldri. 

Jeg vil råde deg til å dra når han ikke er hjemme og uten at du sier noe på forhånd. Noe annet kan bli veldig farlig. Pakk alt du og baby trenger i kofferter og bager-ta med det du klarer. Og involver andre, enten krisesenter eller gode venner av deg eller familie som kan hjelpe deg. 

Det skjedde ingenting annet etter at jeg dro, enn at han prøvde forgjeves med både krokodilletårer og invitasjoner til prat. 

Jeg stod i mot og så meg aldri tilbake. Han har ringt mange ganger opp igjennom årene og jeg har blokka tlfnr hans, fått hemmelig nr og sperret han på FB og messenger. 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 1aed3...dfa

[AnonymBruker]

Dersom du ikkje drar til krisesenter og tar med barnet ditt så vil du, barnet ditt eller begge to ha ein alt for stor risiko for å enda opp drept. Det han gjør mot deg og barnet ditt er ikkje greitt, måten han snakker til deg er ikkje greitt. Ingenting av detta er greitt, du har ei plikt å hjelpa barnet ditt å komma vekk frå ein sånn far før det er for seint.

Detta kjem til å skje igjen og det blir berre verre og verre. Det blir ikkje bedre det lover eg deg. Det blir aldri bedre, detta veit du eigentlig om du tenkjer over det. Du veit at det ikkje blir bedre.

Hold deg unna han og familien hans. Ta kontakt med politiet sånn at du kan få voldsalarm.

Anonymkode: 9f7bc...56c

[AnonymBruker]

Fy faen du er gal hvis du ikke drar. Stakkars, stakkars barnet ditt!! Du er en jævlig mor hvis du fortsetter med den gale mannen av en psykopat. Kom deg ut og se aldri tilbake!

Anonymkode: e18f2...455

[AnonymBruker]

Kom deg ut, moren min holdt ut i 12 år, vi barna sliter like mye..han blir ikke bedre, han vil komme til å skade deg og i verste fall skade barnet deres. 

Anonymkode: 2b3e4...d5b

[AnonymBruker]

Har du dratt ennå Ts? Eller fortsetter du å leve i fornektelse og håp om bot og bedring?

Anonymkode: cde56...ddd

[AnonymBruker]

Han har dratt. Angrer veldig og virket til å forstå alvoret og flyttet ut på eget initiativ. Ringte dessuten politiet.

Dere som mener jeg er uskikket som mor; dette er noe som har kommet gradvis. Det har ikke vært mye fysisk vold, det er noe som har tilkommet den senere tiden (Da i form av klaps, smådytting og lignende). Det er først i går at jeg har vært redd for barnet mitt. Og meg.

Barnet mitt er hele min verden. Jeg skulle aldri fortsette å bo sammen med en mann som har utsatt det for fare. Jeg visste bare ikke hva som skjedde og hva å gjøre. Hele min verden raste sammen i natt.

Jeg er en helt vanlig jente med jobb og utdannelse, og ikke noen idiot bare for å poengtere det.

Anonymkode: ba47c...220

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har dratt. Angrer veldig og virket til å forstå alvoret og flyttet ut på eget initiativ. Ringte dessuten politiet.

Dere som mener jeg er uskikket som mor; dette er noe som har kommet gradvis. Det har ikke vært mye fysisk vold, det er noe som har tilkommet den senere tiden (Da i form av klaps, smådytting og lignende). Det er først i går at jeg har vært redd for barnet mitt. Og meg.

Barnet mitt er hele min verden. Jeg skulle aldri fortsette å bo sammen med en mann som har utsatt det for fare. Jeg visste bare ikke hva som skjedde og hva å gjøre. Hele min verden raste sammen i natt.

Jeg er en helt vanlig jente med jobb og utdannelse, og ikke noen idiot bare for å poengtere det.

Anonymkode: ba47c...220

Jeg håper fortsatt at du tar kontakt med krisesenter og får snakket med noen som forstår dynamikken i slike situasjoner. Som kan hjelpe deg å sortere tanker og følelser og forberede deg på hvilke reaksjoner du og han kan få i ettertid.

Hva om han etter en stund synes det er dårlig gjort at du ikke er trygg på han igjen? Hva om han drikker seg full en dag og synes at du egentlig overreagerte eller kanskje var litt ansvarlig fordi *et eller annet*, hva om han påpeker *alt du gjør feil for du er jo heller ikke feilfri*? Hva om han ikke klarer å takle egne problemer og etter en stund kommer til konklusjonen at du har ødelagt livet hans? Stemplet ham slik at andre synes han er en dritt? 

Det er så mye som kan skje av tanker og følelser hos dere begge. Du bør ha kunnskap om det, og vite på forhånd hvordan du skal takle ting som kan skje.

Det var godt å se at han selv innså at han hadde gått for langt, men det kan være at han ble redd og at den innsikten forsvinner sakte men sikkert. Han skal leve med seg selv fremover, og for noen så er det lettere å fornekte deler av hvem man er om det man har gjort ikke passer inn i selvbildet. 

Ingen med kunnskap om partnervold/familievold tror at noen er idiot for at de har vært utsatt for det. Det er mange ressurssterke mennesker som har blitt sittende fast i slike situasjoner i lang tid.

Fortsatt lykke til!

Anonymkode: cbb8a...84e

[jabx]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Virkelig, politiet? Det vil ikke gjøre vondt verre? 

Jeg hadde egentlig tenkt å bare dra mens han sover. Men kanskje er det alkoholrusen som gjorde at han ble helt sprø. Skal sies at vi har vært litt uenige i det siste og at det nok har bygget opp under. 

Anonymkode: ba47c...220

Det viktigste her er at du kommer deg unna, og at barnet ditt ikke må utsettes for videre fare eller mishandling.

Ta kontakt med nærmeste krisesenter:

https://www.bufdir.no/vold/Krisesentre_incestsentre_og_botilbud_for_utsatt_ungdom/Krisesentre/

De vil kunne gi deg veiledning videre. Dette bør politianmeldes. Tenk på barnet ditt - du kan ikke utsette den uskyldige lille skapningen for denne mannen.

Jeg ser du prøver å unnskylde mannen dine, men det er irrelevant om det er i alkoholrus eller ikke. Det får dere ta en annen gang. Dessuten sa du at han har vært voldelig flere ganger.

Endret 22. juli 2018 av jabx

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har dratt. Angrer veldig og virket til å forstå alvoret og flyttet ut på eget initiativ. Ringte dessuten politiet.

Dere som mener jeg er uskikket som mor; dette er noe som har kommet gradvis. Det har ikke vært mye fysisk vold, det er noe som har tilkommet den senere tiden (Da i form av klaps, smådytting og lignende). Det er først i går at jeg har vært redd for barnet mitt. Og meg.

Barnet mitt er hele min verden. Jeg skulle aldri fortsette å bo sammen med en mann som har utsatt det for fare. Jeg visste bare ikke hva som skjedde og hva å gjøre. Hele min verden raste sammen i natt.

Jeg er en helt vanlig jente med jobb og utdannelse, og ikke noen idiot bare for å poengtere det.

Anonymkode: ba47c...220

Jeg føler med deg, og forstår dette med at verden raste sammen. Jeg har selv vært der, og politiet kom og hentet mannen. Håper de har ivaretatt deg like godt som de gjorde ovenfor meg! 

Jeg anmeldte ikke mannen, men var inneforstått med at politiet gjorde det. Samarbeidet også med dem, og vitnet i saken. Jeg vet at han angret dypt, men jeg er glad for at jeg ikke tok det til etterretning, og at han fikk kjenne på konsekvensene. Tror det har vært viktig for ham for fremtiden. 

Han trodde ikke at jeg ville bekrefte og vitne. Trodde at jeg var så glad i ham at jeg ville trekke meg. Forstå hvor dypt han angret. Jeg trakk meg ikke, FORDI jeg brydde meg om ham, og hans fremtid og eventuelle nye kvinner i hans liv. 

Flere år senere takket han meg faktisk, for å ha vært så hard. Det fikk ham virkelig til å skjønne alvoret, og han tok tak i sine sinneproblemer. Gikk til psykolog og sinnemestringskurs. 

Hadde jeg veket unna den gangen ville han ikke ha forstått alvoret, sa han selv da han takket. 

Anonymkode: 4abcb...841

[AnonymBruker]

Jeg vet hvor vanskelig  det er å dra. 

Jeg har vært der selv. Så mange ganger ønsket jeg å gå fra han. Men jeg klarte det ikke. Jeg hadde ingen å snakke med. Jeg hadde selvsagt venner og venninner, men jeg var flau. Hvordan forteller  man slikt til noen? Alle  andre var så lykkelige. Og skammet meg over å ha en mann som slo meg. Jeg trodde det var min feil, jeg måtte jo gjøre ting feil, han måtte  jo ha en grunn for å slå meg. Mine venninner hadde jo ikke en mann som slo. De måtte være bedre.

Jeg bestemte meg kvelden før jeg og dattera vår dro. Planen var ikke stor, vi skulle til mamma og pappa. Jeg var så redd den kvelden. Redd for at han skulle forstå at vi skulle dra. Jeg hadde sex med han den natten. Alt skulle virke normalt.

Vi dro neste morgen. Jeg pakket ikke mye. Vi måtte bort fort, jeg var redd han skulle komme hjem fra jobb.

Anonymkode: 8317a...bc3