Lena Dunham: "Jeg var ikke lykkeligere som tynn."

[magikeren]

44 minutter siden, Petra75 said:

Nåja, riktig så enkelt er det som regel ikke for folk flest. Å gå tilbake til normal livsstil etter slanking fører som regel til at man går opp igjen. Det er jo en grunn til at man var feit i utgangspunktet. Varig vektnedgang krever at man er ekstremt bevisst på matinntaket over lang tid. 

Om man trener regelmessig styrke kan man spise mer kalorier enn om man er tynn og mindre trent/ utrent siden man får høyere hvileforbrenning. De som har store muskler spiser flere tusen kalorier hver dag uten å legge på seg. Så det er for så vidt mulig å være slank/ muskluløs og fortsatt spise masse mat, til og med snacks innimellom

Personlig synes jeg det er en win-win situasjon, kroppen din ser bedre ut, du føler deg sterkere og friskere, samt at du kan spise mye mat. 

Men skal sies at jeg lenge var skinnyfat og ikke ante fordelene av styrketrening, ei heller ante jeg at det egentlig ikke krever så forferdelig mye trening før man merker resultater. Tror mange tror man må være ekstrem for å få en bra kropp, men det er på mange måter lettere enn man tror når man bare har lagt til seg vanen med styrketrening noen ganger i uka + spise litt sunnere uten at man kutter ut alt av snacks

Du trenger selvsagt ikke trene og sånn om du ikke ønsker det, ville bare si fra om at man er ikke nødt å gå inn hardt for enten/ eller. Man kan få alt. 

Redigert: Åja, jeg aner ikke hvem dunham er så har ingen kommentar til den saken. 

Endret 11. juli 2018 av magikeren

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

32 minutter siden, veggteppe said:

Det er vel ingen som har påstått at man automatisk er miserabel av å være tynn, men heller forklart at for mange er det såpass mye oppofrelse at de blir ikke mer lykkelig av det heller.

Jeg skjønner du vil dele din erfaring, flott for deg! Men; du skriver samtidig at man må «gi det en sjanse» Premissen for den uttalelsen er jo at overvektige (generelt eller Lena) IKKE har «gitt det en sjanse». Og der sier jeg imot.

Vi er ikke alle like. Lena blant annet har vært åpen om psykiske lidelser/diagnose, og har vel stått på/står på medisiner som også kan påvirke vekta hennes. Så din fasit er ikke nødvendigvis allmenngyldig for alle andre. De fleste vet hvordan de går ned i vekt, men det kan være mange ulike individuelle årsaker til at de ikke lykkes slik du gjorde. Som for eksempel sykdom og medisiner. Det ligger en viss arroganse i å anta at de som er overvektig ikke har «gitt det en sjanse», for de aller fleste har nok gitt det mange sjanser, men fortsatt «feilet». Lena er ikke sykelig overvektig, hvorfor skal hun kjempe en evig kamp som hun genuint blir ulykkelig av, når hun kan være lykkelig med det livet hun lever nå..? 

Hun slår ikke meg som i nærheten av lykkelig.

[XaoS]

Ja, det er bemerkelsesverdig hvordan trenden har snudd, og at overvekt nå normaliseres i så stor grad. Tidligere handlet lignende artikler nesten utelukkende om vektnedgang. "Jeg var feit og ulykkelig, og nå er jeg slank og har aldri hatt det bedre". Nå skal tynnhet liksom sidestilles med asketisk bedrøvelse. 

Det er gjerne ikke så rart når normalkroppen faktisk er overvekt nå.

[Raven.Writingdesk]

38 minutter siden, HerrBæsjerumpehull skrev:

Hun slår ikke meg som i nærheten av lykkelig.

Så du kjenner selveste Dunham «in person»? 

Lykke er en subjektiv opplevelse, basert på individuelle preferanser.

Det er egentlig likegyldig om du tenker eller tror hun er ulykkelig, når hun opplever segselv som lykkelig. 

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

Just now, veggteppe said:

Så du kjenner selveste Dunham «in person»? 

Lykke er en subjektiv opplevelse, basert på individuelle preferanser.

Det er egentlig likegyldig om du tenker eller tror hun er ulykkelig, når hun opplever segselv som lykkelig. 

Jeg tror bare ikke at noen som snakker så mye om lykken ved å være overvektig egentlig er så lykkelig med å være overvektig. Flott at det er noen som virkelig er det, men Lena Dunham er ikke akkurat noen postergirl for det å gi en faen. Hun er bare mer av det samme maset, maset som vitner om at enkelte bryr seg mer enn de er villige til å innrømme. Og så skal disse menneskene liksom belære andre om hvordan ting henger sammen, og om hva som gjør en person lykkelig? Kjøper ikke den, altså.

[Raven.Writingdesk]

3 minutter siden, HerrBæsjerumpehull skrev:

Jeg tror bare ikke at noen som snakker så mye om lykken ved å være overvektig egentlig er så lykkelig med å være overvektig. Flott at det er noen som virkelig er det, men Lena Dunham er ikke akkurat noen postergirl for det å gi en faen. Hun er bare mer av det samme maset, maset som vitner om at enkelte bryr seg mer enn de er villige til å innrømme. Og så skal disse menneskene liksom belære andre om hvordan ting henger sammen, og om hva som gjør en person lykkelig? Kjøper ikke den, altså.

Nå er det jo du som belærer?

Lena Dunhem er et geni.

Hun har gjort mer for mange unge jenters psykiske helse og evne til å gi faen i kroppsidealer enn hva jeg vil si noen andre har, de siste 20-30 årene. 

Hvor mye vet du egentlig om Lena Dunham, for å kunne utale deg om dette? 

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

1 minutt siden, veggteppe said:

Nå er det jo du som belærer?

Lena Dunhem er et geni.

Hun har gjort mer for mange unge jenters psykiske helse og evne til å gi faen i kroppsidealer enn hva jeg vil si noen andre har, de siste 20-30 årene. 

Hvor mye vet du egentlig om Lena Dunham, for å kunne utale deg om dette? 

Jeg har sett alle sesongene av Girls, dersom det gjør meg kvalifisert til å mene noe som Kroppshysteriet 2.0.

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, HerrBæsjerumpehull skrev:

Jeg har sett alle sesongene av Girls, dersom det gjør meg kvalifisert til å mene noe som Kroppshysteriet 2.0.

Og med «kroppshysteriet 2.0» menes Generelt kroppspress blant unge jenter (og gutter) - i 2018?

Dunham er vel neppe årsaken til «kroppshysteriet 2.0» om du genuint mener det..

Hun er jo heller motvekten, til «influencere» som promoterer silikonpupper, rumpe og munn. Samtidig er hu jo åpen om at hun (som mange andre) drømmer om en slank og veldreid kropp. Men ikke alle er født til å se ut som modeller. Likevel kan de lykkes stort i livet, slik som Lena. Hun er knapt bikka 30, første kvinne til å vinne «directors guilt award», i en serie hvor hun både er manusforfatter, reggisør og hovedrolle. Hun har så vidt jeg vet skrevet bøker, produsert andre filmer, er internasjonalt berømt for en serie som tar opp tema særdeles viktig for dagens unge. Hun har provosert massiv vis å blottlegge egen kropp (den berømte Ping-poeng scenen) hvor hun ble hetset og nærmest drapstruet for å vise frem sin «avskyelige» kropp, og samtisig hyllet, fordi når kvinner viser frem uperfekte kropper er det jo «modig» (selv om menn gjør det kontinuerlig uten at det skaper noe furore) 

Dunham synes jeg er helt rå! Det er mange damer som snakker om vekta si offentlig, om anbefaler diverse slankekurer, piller og livsstilsendringer. Så at Lena uttaler seg om vekt er ikke noe annerledes enn andre, forskjellen er bare at hun promoterer faktisk noe helt annet; ikke en slankekur, pille eller diett, men evnen til å elske seg selv og være tilfreds. Selv om man ikke er helt så perfekt som man kanskje skulle ha ønska. 

[matrobot]

Personlig bryr jeg meg ikke om folk er tykk eller tynn - men jeg synes at alle bør trene. Bare finn noe gøy aktivitet å gjøre og gjør det 1-2 ganger i uken. Gåtur, sykkeltur, ballsport eller tur med hund - hva som helst  

[Petra75]

22 minutter siden, HerrBæsjerumpehull skrev:

Jeg tror bare ikke at noen som snakker så mye om lykken ved å være overvektig egentlig er så lykkelig med å være overvektig. Flott at det er noen som virkelig er det, men Lena Dunham er ikke akkurat noen postergirl for det å gi en faen. Hun er bare mer av det samme maset, maset som vitner om at enkelte bryr seg mer enn de er villige til å innrømme. Og så skal disse menneskene liksom belære andre om hvordan ting henger sammen, og om hva som gjør en person lykkelig? Kjøper ikke den, altså.

Nå er det sikkert ikke selve overvekten som gjør en lykkelig, men det at man heller velger å være litt overvektig slik at man kan leve litt mer som man ønsker og blir mer lykkelig av det. 

[Tockit]

2 timer siden, Arabella3 skrev:

https://www.minmote.no/#!/artikkel/24390997/lena-dunham-jeg-var-ikke-lykkeligere-som-tynn

Jeg føler vi må snakke om dette. Jeg vil understreke at det ikke er bare Lena Dunham som er fokuset her, men den typen ytringer hun representerer, som er å prøve å få overvekt til å høres sunt ut, mens normalvekt skal sykliggjøres. Hun er ikke den eneste som har ytret dette, jeg ser dette jevnlig. 

Det er to bilder i artikkelen av Lena Dunham, ett hvor hun var såkalt tynn, (hun hadde forøvrig en BMI på 24,5) men legger det fram som at hun var syk fordi hun ikke spiste annet enn piller, koffein og noe sukker. 

På det andre bildet sier hun at hun er 10 kg tyngre, (BMI på 28) men sier hun er så mye sunnere og har det så mye bedre.

Det er mulig det gjelder for akkurat henne at hun er sunnere nå som overvektig enn hun var som normalvektig, for det tidligere kostholdet og pillemisbruken var åpenbart ikke bra. Men, generelt sett er det jo langt fra sannheten at man er sunnere som overvektig enn som normalvektig. 

Jeg føler det har blitt litt en trend å rakke ned på normalvekt, og det syns jeg ikke er greit! Det er veldig flott at fokuset har gått litt vekk fra at undervekt og er idealet, men jeg syns det har gått for langt den andre veien. 

Deres tanker?

Helt enig! Hvorfor kan ikke all vekt og kroppsfasonger bli normalisert enn å bare fokusere på én ting?

[Raven.Writingdesk]

3 minutter siden, Petra75 skrev:

Nå er det sikkert ikke selve overvekten som gjør en lykkelig, men det at man heller velger å være litt overvektig slik at man kan leve litt mer som man ønsker og blir mer lykkelig av det. 

For de av oss som faktisk har lest artikkelen så kommer det jo tydelig frem at det ikke er overvekta hun er lykkelig av, men å slippe det presset som skulle til for å holde vekta såpass lav som den var på sitt laveste.

Det er helt absurd at det tolkes som at hun snakker ned normalvekt og heier frem fedme, hun er jo ikke overvektig nå en gang. 

[Tockit]

3 minutter siden, veggteppe skrev:

For de av oss som faktisk har lest artikkelen så kommer det jo tydelig frem at det ikke er overvekta hun er lykkelig av, men å slippe det presset som skulle til for å holde vekta såpass lav som den var på sitt laveste.

Det er helt absurd at det tolkes som at hun snakker ned normalvekt og heier frem fedme, hun er jo ikke overvektig nå en gang. 

Det har med måten det kommer frem på som gjør at folk tror at hun snakker ned normalvekt.

[Petra75]

4 minutter siden, veggteppe skrev:

For de av oss som faktisk har lest artikkelen så kommer det jo tydelig frem at det ikke er overvekta hun er lykkelig av, men å slippe det presset som skulle til for å holde vekta såpass lav som den var på sitt laveste.

Det er helt absurd at det tolkes som at hun snakker ned normalvekt og heier frem fedme, hun er jo ikke overvektig nå en gang. 

Men slik er det nå hver gang noen forsøker å si at de har det bedre med noen kilo for mye. 

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, Tockit skrev:

Det har med måten det kommer frem på som gjør at folk tror at hun snakker ned normalvekt.

Hva da med «måten det kommer frem på»? Kan du spesifisere hva du mener? 

Hun skriver at hun har lagt på seg 10 kg (fortsatt ganske normalvektig vil jeg si) og at hun er lykkeligere NÅ selv om hun veier mer. 

Om det er noe hun snakker ned er det jo spiseforstyrrelse.

Å bare leve på piller, sukker og kaffe er jo en spiseforstyrrelse.

Så nå er det galt å snakke ned spiseforstyrrelser? Da heier man på fedme? Forstå det den som kan.. 

 

[Petra75]

3 minutter siden, Tockit skrev:

Det har med måten det kommer frem på som gjør at folk tror at hun snakker ned normalvekt.

Jeg tolker det ikke slik i det hele tatt. 

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, Petra75 skrev:

Men slik er det nå hver gang noen forsøker å si at de har det bedre med noen kilo for mye. 

Hun sier jo egentlig ikke det heller, hun sier ikke at det generelt er bedre med noen kilo for mye, men at HUN har det bedre med noen kilo for mye, ikke fordi kiloene gjør henne glad, men å ikke sulte seg eller poppe piller (ha en spiseforstyrrelse) - gjorde henne ulykkelig. 

[XaoS]

9 minutter siden, Tockit skrev:

Helt enig! Hvorfor kan ikke all vekt og kroppsfasonger bli normalisert enn å bare fokusere på én ting?

Mener du det samme om undervekt? Bør det også bli normalisert? Eller er det bare overvekt som skal normaliseres?

[Tockit]

1 minutt siden, veggteppe skrev:

Hva da med «måten det kommer frem på»? Kan du spesifisere hva du mener? 

Hun skriver at hun har lagt på seg 10 kg (fortsatt ganske normalvektig vil jeg si) og at hun er lykkeligere NÅ selv om hun veier mer. 

Om det er noe hun snakker ned er det jo spiseforstyrrelse.

Å bare leve på piller, sukker og kaffe er jo en spiseforstyrrelse.

Så nå er det galt å snakke ned spiseforstyrrelser? Da heier man på fedme? Forstå det den som kan.. 

 

Det å rakke ned på en som har spiseforstyrrelse er ikke greit. Å heie på fedme er egentlig ikke greit det heller siden det kan forårsake synlige sykdommer det også (om man da er sykling overvektig). Hvorfor er den så vanskelig for folk å unngå å rakke ned på folk som er undervektig eller overvektig og heller bare tenke at alle er forskjellig, folk legger på vekt forskjellig og slik er det.

[Tockit]

3 minutter siden, XaoS skrev:

Mener du det samme om undervekt? Bør det også bli normalisert? Eller er det bare overvekt som skal normaliseres?

Jeg er undervektig og jeg ser ikke sykling tynn ut. Jeg mener normalvekt, undervekt og overvekt bør bli normalisert. Om en er sykling over eller undervektig er det en annen ting, men det er fortsatt ikke greit å rakke ned på noen selv om en er det.