Gå til innhold

Hva tenker du om personer som banner svært ofte?


Oddy

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Selv om man er fra nordnorge trenger man ikke banne. Jeg har både bodd i Troms og kjenner mange fra nordnorge, ingen av disse banner nevneverdig. Men de har et stort utvalg av gloser når situasjonen er rett. 

Mye mer variert enn det enfoldige amerikanske "fuck". 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig foretrekker jeg ikke å banne, men dette er på grunn av mine barn som jeg alltid har rundt meg. Jeg lever i den tro at folk som banner mye istedenfor å uttrykke seg med andre ord ikke har et godt utviklet ordforråd. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskning sier de er smarte så 

Anonymkode: 3a237...ee2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis det er høylytt og kraftig banning i hytt og pine slik at alle kvepper og får vondt i hode og ører, er det grusomt å høre på. Er det derimot omtrent uhørbart og kun et utrykk personen bruker overfor seg selv blir det noe helt annet. 

Personlig har jeg aldri skjønt meg på mennesker med behov for å smelle til med bannord. Noe så udelikat. 

Anonymkode: cfe48...8e9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes banning er vulgært og harry. 

Anonymkode: b981a...60f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke brydd meg mindre..

Anonymkode: 81a5a...180

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker at det sikkert er noen som har gått på Livets harde skole 😉

Anonymkode: cb783...37d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal mye til før jeg reagerer. Jeg har aldri møtt noen som banner så mye at jeg tenker at det er for mye. Bryr meg generelt lite om det, men har vokst opp i en familie der det er normalt å banne litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer noe an påhvem, ståsted, status etc. Generelt liker jeg det ikke, og har gjort lite bruk av det selv.

Når folk du i utgangspunktet ser opp til, eller skal respektere gjør det, reagerer jeg negativt og opplever at de får noe simpelt ved seg. Det er slike som foreldre, slektninger, sjefer, diverse tjenesteytere, ekspeditører osv. I noen sliketilfeller, kjenner jeg det faktisk som et (bokstavelig)stikk i hjertet.

Når visse attraktive kvinner gjøre det, føler jeg det ofte som sexy/frekt og noe som gjør meg enda svakere for dem.
 

Anonymkode: c0633...46e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vokst opp i Nord-Norge, så er vant til at folk rundt meg banner mye. Det er en del av språket. Husker at lærerne på barneskolen reagerte dersom vi bannet, men de sluttet å bry seg da vi ble litt eldre. Foreldrene mine passet også på å ikke banne rundt meg da jeg var liten, men nå gjør både de og besteforeldrene mine det. Er ikke slik at det renner ut forferdelige gloser hele tiden, men vanlige ord som "faen, helvete, satan, jævla, og dæven" går det mye i. Tenker svært sjelden over at det faktisk er banneord, det brukes som regel for å forsterke et poeng i en setning. Mye brukt - "Nu hadde det vært jævli godt med en øl"/"Satan æ glede mæ til helga". 

Synes derimot ikke noe om folk som høylytt blander grove banneord inn i annenhver setning, det blir bare vulgært og vitner om et dårlig ordforråd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er jo forsket på dette selvsagt, og alt tyder på at de som banner har i snitt høyere intelligens og et mer velutviklet og rikt ordforråd enn de som ikke gjør det.

Nå er det ikke så sort/hvitt da, mye er jo f.eks. miljø, blant unger er det kanskje noe kult og så er det visse typer banning (som kvinnenedsettende) som er knyttet til lavere intelligens osv. 

Men generelt.. dere som tror banning er et tegn på lav intelligens eller dårlig ordforråd må justere på fordommene deres. For faen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at folk som banner fremstår mindre intelligente enn andre, og at de mangler vanlig høflighet. Det verste jeg hører er når folk skal fremstå med litt autoritet, for eksempel holde foredrag, og lirer av seg mye bannskap underveis. Da tenker jeg automatisk at denne personen ikke er verdt å høre på. Sikkert ikke det personen ønsker å oppnå med foredraget, men slik er det...

Anonymkode: 513a1...fe8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men svarte faen, det er jo bare ord for faen! Du kommer ikke til helvete av å banne om det er det du tror. Jeg har en satans, fuckings høy IQ på 140, så det er faen meg sant det at de som tør å banne har helvetes mye høyere intelligens enn de blautfiskene som ikke tør å si søren klype en gang. For svarte faens ballerusken! 

Anonymkode: 3fac4...938

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Oppvokst i bøkenes verden, der bannes det særdeles lite. Banning forbinder jeg med sinne. Banner noen mye så faller jeg rett og slett ut. Forstår egentlig ikke hva som er poenget med mye av det de sier, hvis forsterkende banneord kommer ofte, for hvilket ord/mening er det de prøver å formidle ?

Banning er ikke pent å høre på, og har for meg ingenting i vanlig samtale å gjøre. 

Anonymkode: 3d3d6...3d3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel greit å avklare hva man legger i banning også her, da, for jeg tror enkelte snakker litt forbi hverandre. Det er forskjell på banning i betydningen stå og rope "Faen i helvete for noen jævla fuckings idioter!!!" og å bruke banneord i vanlig språk, som f.eks. å si "Jeg er så jævlig lei av [et eller annet]". Jeg kan banne om jeg er irritert, men stort sett er det bare ord som ellers er banneord som er en del av språket mitt.

Jeg banner altså en god del, men tilpasser jo også språket etter hvem jeg snakker med og situasjonen jeg er i. Jeg banner aldri når jeg er i retten, men jeg banner mye når jeg ser fotball. Jeg banner litt iblant når jeg snakker med mine foreldre, mer når jeg snakker med venner og mindre når jeg snakker med fremmede. Jeg banner mer eller mindre aldri til noen, altså som skjellsord, men heller som en form for adjektiv ("jævlig trøtt"). 

Jeg tenker overhodet ikke negativt om andre som banner, sånn i alminnelighet, og som andre har vært inne på er tendensen motsatt av det enkelte legger til grunn: De som banner en del har i snitt et over middels ordforråd og er over gjennomsnittlig intelligente. Da skulle det tatt seg ut om jeg så på det som et tegn på dumskap. Men jeg forventer at man klarer å tilpasse språket sitt der det er nødvendig, og banning er intet unntak. Jeg bytter ut "jævlig" med "veldig" om jeg snakker med folk jeg ikke kjenner spesielt godt eller i en situasjon der jeg merker at "jævlig" passer veldig (jævlig?) dårlig. Det forventer jeg at andre også gjør.

Anonymkode: 36ff2...0e9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oppvokst i bøkenes verden, der bannes det særdeles lite. Banning forbinder jeg med sinne. Banner noen mye så faller jeg rett og slett ut. Forstår egentlig ikke hva som er poenget med mye av det de sier, hvis forsterkende banneord kommer ofte, for hvilket ord/mening er det de prøver å formidle ?

Banning er ikke pent å høre på, og har for meg ingenting i vanlig samtale å gjøre. 

Anonymkode: 3d3d6...3d3

Javel? Bokhylla di er tydeligvis klinisk fri for Steinbeck, Stephen King, Joseph Heller, Irvine Welsh, Faulkner, Hemingway, Lars Saabye Christensen, Erica Jong, Vonnegut, Aldous Huxely og alt av beat poesi osv. Jeg er også oppvokst i bøkenes verden, men kanskje på den litt mer radikale eller avant garde siden enn ren mainstream klassisk litteratur.

Det bannes også mer og mer i moderne litteratur, bøker reflekterer jo sin samtid, samt før så ble de jo forbudt for den minste ting imens vi nå har ytringsfrihet. Du må jo sensurere veldig når du kjøper bøker om du skal unngå banning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...