Gå til innhold

Bio-mor blir aldri ferdig


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Bakgrunn: Jeg er samboer med far. De har vært skilt i ni år. Far var alene i tre år før vi ble sammen. Da jeg kom inn i bildet var det en periode hvor hun forsøkte å få ham tilbake. De har to barn sammen og 50/50-ordning. Jeg har ingen problemer med barna, og de har ingen med meg.

Jeg begynner å bli drittlei av at det aldri er fred å få. Hver gang vi tror at nå er alle avtalene klare (FVK har vært inne i bildet), så er det noe nytt. Det nyeste er at vi hadde invitert alle guttene i klassen til minstemann på "skoleavslutning". Vi har en stor hage og god plass, og minstemann har hatt litt problemer med å få venner. Far sa fra til mor om dette, og da forlangte hun at det ikke skulle være hjemme hos oss. Hun har aldri hatt problemer med å komme hit før. Så nå er det FVK igjen, og ingen skoleavslutning.

Så er det alle de små sabotasjene. Og ikke sende med minstemann medisiner, slik at far må kjøre en ekstra tur for å hente. Å si at barna ikke trenger for eksempel gummistøvler, men når de har hatt dem på skolen og drar til henne, så blir de stående der. Å ikke gi beskjeder videre angående trening og skole når de er der (skolen har fått beskjed om å gi beskjeder til begge hjem, men det fungerer ikke alltid). Minstemann drar dit i hele og rene klær, men kommer tilbake i gamle lørver (eldste passer selv på slike ting). Å leve helt fint med at vi kjøper alt av klær, også regntøy og vinterklær, men ringe far og be om halvparten av beløpet når hun en sjelden gang kjøper et par sokker.

Etter seks år så begynner det å gå opp for meg at hun kommer til å fortsette på denne måten for alltid. 

Er det noen som har opplevd at slike folk forandrer seg?

Anonymkode: 64bdb...4ea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vil tro at dette hvertfall blir bedre når mor har fått seg ny mann.

Jeg er så glad vi ikka har det sånn.....I går var jeg som bio-mor og fars kone på min datters skoleavslutning sammen. Det fordi vi hadde begge veldig lyst og det kun var lov med 2 voksne pr barn.

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har kjæreste, og har hatt det i rundt 4 år.

Anonymkode: 64bdb...4ea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det nyeste er at vi hadde invitert alle guttene i klassen til minstemann på "skoleavslutning". Vi har en stor hage og god plass, og minstemann har hatt litt problemer med å få venner. Far sa fra til mor om dette, og da forlangte hun at det ikke skulle være hjemme hos oss. Hun har aldri hatt problemer med å komme hit før. Så nå er det FVK igjen, og ingen skoleavslutning.

Hadde dere invitert, men så måtte dere trekke tilbake invitasjonene fordi hun forlangte det? Hvorfor lar dere hun forlange det? 

Når hun har problemer med å komme, så må hun komme med forslag på et alternativ, eller hun må la være å komme.

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så er det alle de små sabotasjene. Og ikke sende med minstemann medisiner, slik at far må kjøre en ekstra tur for å hente. Å si at barna ikke trenger for eksempel gummistøvler, men når de har hatt dem på skolen og drar til henne, så blir de stående der. Å ikke gi beskjeder videre angående trening og skole når de er der (skolen har fått beskjed om å gi beskjeder til begge hjem, men det fungerer ikke alltid). Minstemann drar dit i hele og rene klær, men kommer tilbake i gamle lørver (eldste passer selv på slike ting). Å leve helt fint med at vi kjøper alt av klær, også regntøy og vinterklær, men ringe far og be om halvparten av beløpet når hun en sjelden gang kjøper et par sokker.

Kjedelig.Trist for barna hvis de opplever at det er kjedelige miner pga dem.

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:


Etter seks år så begynner det å gå opp for meg at hun kommer til å fortsette på denne måten for alltid. 

Er det noen som har opplevd at slike folk forandrer seg?

Anonymkode: 64bdb...4ea

Er ikke i en slik situasjon. Men har tro på at menneskene kan få åpnet opp øynene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hvordan det er, og hvordan dere har det; vi sliter med det samme. Hun var i begynnelsen veldig høflig og positiv, men da vi fikk barn, skiftet hun holdning totalt. Trøster meg med at barna blir eldre og at vi til slutt ikke trenger ha kontakt med bio-mor. Her har bio-mor gjort omtrent det meste av handlinger for å sabotere. Det tærer på oss alle og det tærer på forholdet. Hun er dessuten fremdeles bitter (etter 10 år) på min mann for å ha tatt initiativ til skilsmisse (fordi han ikke klarte leve mer i et destruktivt ekteskap med en kone som allerede da viste store personlighetsforstyrrelser,det var 5 år før vi traff hverandre). 

Vi har barn sammen, så å skille oss er helt utelukket. Han er dessuten en fantastisk mann og pappa til alle sine barn. Men hadde vi ikke fått barn, så hadde jeg ikke orket å stå mer i dette. Da hadde vi vært særboere frem til barna hans var blitt myndige. 

 

Vi har fått helt konkrete råd fra FVK om å ikke "gi henne noe". Altså ikke bli med i kranglene hun igangsetter. Svar på en tydelig måte, unngå diskusjoner. Les deg opp på hvordan du skal forholde deg til manipulerende mennesker. 

 

 

Anonymkode: d3f83...e04

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil ikke være sånn for alltid. Barna blir store en dag og vil da ha kontroll på disse tingene selv. 

Anonymkode: cb458...48d

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, exictence said:

Hadde dere invitert, men så måtte dere trekke tilbake invitasjonene fordi hun forlangte det? Hvorfor lar dere hun forlange det? 

Når hun har problemer med å komme, så må hun komme med forslag på et alternativ, eller hun må la være å komme.

Kjedelig.Trist for barna hvis de opplever at det er kjedelige miner pga dem.

Er ikke i en slik situasjon. Men har tro på at menneskene kan få åpnet opp øynene.

Jeg tror virkelig ikke alle mennesker får opp øynene, noen forblir bitre og full av denne typen faenskap. Viktigste er å finne en måte å leve med det på, og ikke sitte og vente på at hun skal gi seg. 

Anonymkode: d3f83...e04

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt av samme erfaringen som deg. Min manns barn er nå så store at det sjelden er et problem lenger, men da de var mindre opplevde vi også forsøk på sabotasje.

Vi skulle f.eks. på ferie til USA, og hun hadde latt 9-åringen pakke selv. Han kom med 24 boxere og en one-piece. Det var det. Og passet kunne hun selvfølgelig ikke finne. Det var borte. Har hundrevis av sånne eksempler.

Har dessverre ingen trøstende ord til deg da hun fortsatt prøver etter 7 år og sabotere det hun kan 😕

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bakgrunn: Jeg er samboer med far. De har vært skilt i ni år. Far var alene i tre år før vi ble sammen. Da jeg kom inn i bildet var det en periode hvor hun forsøkte å få ham tilbake. De har to barn sammen og 50/50-ordning. Jeg har ingen problemer med barna, og de har ingen med meg.

Jeg begynner å bli drittlei av at det aldri er fred å få. Hver gang vi tror at nå er alle avtalene klare (FVK har vært inne i bildet), så er det noe nytt. Det nyeste er at vi hadde invitert alle guttene i klassen til minstemann på "skoleavslutning". Vi har en stor hage og god plass, og minstemann har hatt litt problemer med å få venner. Far sa fra til mor om dette, og da forlangte hun at det ikke skulle være hjemme hos oss. Hun har aldri hatt problemer med å komme hit før. Så nå er det FVK igjen, og ingen skoleavslutning.

Så er det alle de små sabotasjene. Og ikke sende med minstemann medisiner, slik at far må kjøre en ekstra tur for å hente. Å si at barna ikke trenger for eksempel gummistøvler, men når de har hatt dem på skolen og drar til henne, så blir de stående der. Å ikke gi beskjeder videre angående trening og skole når de er der (skolen har fått beskjed om å gi beskjeder til begge hjem, men det fungerer ikke alltid). Minstemann drar dit i hele og rene klær, men kommer tilbake i gamle lørver (eldste passer selv på slike ting). Å leve helt fint med at vi kjøper alt av klær, også regntøy og vinterklær, men ringe far og be om halvparten av beløpet når hun en sjelden gang kjøper et par sokker.

Etter seks år så begynner det å gå opp for meg at hun kommer til å fortsette på denne måten for alltid. 

Er det noen som har opplevd at slike folk forandrer seg?

Anonymkode: 64bdb...4ea

Herregud! Folk må slutte å dra til FVK for alt muulig! Spar det til de som virkelig trenger det.. drit i moren, og gjennomfør.

Anonymkode: 853d1...9ac

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Herregud! Folk må slutte å dra til FVK for alt muulig! Spar det til de som virkelig trenger det.. drit i moren, og gjennomfør.

Anonymkode: 853d1...9ac

"For alt mulig"...dette er ikke bagateller. Det er barn involvert, og TS har da lov å ønske seg et konfliktløst familieliv. Slike bitre ekskoner (eller eksmenn, men i dette tilfellet er det ekskone) er det ikke lett å stoppe, de fortsetter som ugress. Da må man ha hjelp av FVK for å sette grenser, hjelp til å skjerme barna og for å få lufte frustrasjon. 

De gjennomfører jo....

 

Dette er typisk respons gift. hersketeknikker som TS sin familie lider unna. "Bare gjennomfør", "ikke bry dere". Ofte er det nesten umulig; uansett hva man gjør, så vender eksen på det gjør et eller annet negativt ut av det. 

 

 

Anonymkode: d3f83...e04

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Lycka said:

Har litt av samme erfaringen som deg. Min manns barn er nå så store at det sjelden er et problem lenger, men da de var mindre opplevde vi også forsøk på sabotasje.

Vi skulle f.eks. på ferie til USA, og hun hadde latt 9-åringen pakke selv. Han kom med 24 boxere og en one-piece. Det var det. Og passet kunne hun selvfølgelig ikke finne. Det var borte. Har hundrevis av sånne eksempler.

Har dessverre ingen trøstende ord til deg da hun fortsatt prøver etter 7 år og sabotere det hun kan 😕

Uff, mitt håp (jeg som er i veldig lik situasjon) er at det gir seg litt når barna er eldre. Hva gjør hun nå som de er store? er de myndige? 

Anonymkode: d3f83...e04

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere prøvd å gi henne minst mulig makt? F.eks si at skoleavslutning er for barnets skyld og blir ikke avlyst. Hun er velkommen. Hun kan arrangere noe annet en annen gang. Sånn blir det.

Klær kan være litt vanskelig, kanskje foreslå at begge betaler inn samme sum til felles konto?

Viktige ting som pass kan hentes et par uker i forveien for å ha kontroll, frigjøre seg fra avhengighet til mors lune.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, exictence skrev:

Hadde dere invitert, men så måtte dere trekke tilbake invitasjonene fordi hun forlangte det? Hvorfor lar dere hun forlange det? 

Når hun har problemer med å komme, så må hun komme med forslag på et alternativ, eller hun må la være å komme.

Fordi hun øyeblikkelig ringte FVK og de ringte far. Mor følte seg ubekvem hjemme hos oss, så det var bedre om vi kunne ta det et annet sted.

Anonymkode: 64bdb...4ea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har fått helt konkrete råd fra FVK om å ikke "gi henne noe". Altså ikke bli med i kranglene hun igangsetter. Svar på en tydelig måte, unngå diskusjoner. Les deg opp på hvordan du skal forholde deg til manipulerende mennesker.

Jeg forholder meg ikke til henne lenger, det er det far som gjør. Hans mantra er at ungene kommer først, så han lar henne heller få det som hun vil, enn å diskutere noe. Det er jo slik det har blitt sånn at vi kjøper alt av klær etc.

Anonymkode: 64bdb...4ea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror virkelig ikke alle mennesker får opp øynene, noen forblir bitre og full av denne typen faenskap. Viktigste er å finne en måte å leve med det på, og ikke sitte og vente på at hun skal gi seg

Jeg tror du har rett. Men jeg finner ingen måter å leve (godt) med dette på. Men hvis jeg drar, så blir det kun én vinner her, og jeg er slett ikke sikker på at det vil føles som et vinn for henne heller når alt kommer til alt. Kanskje hun bare har vennet seg til å være så jævlig hun får til mot eksmannen.

Anonymkode: 64bdb...4ea

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnemor må få seg en ny kjæreste og din samboer må slutte å la seg herske med. Da kan det bli stopp. 

 

Anonymkode: 45aac...1c8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

28 minutter siden, ViljaH skrev:

Har dere prøvd å gi henne minst mulig makt? F.eks si at skoleavslutning er for barnets skyld og blir ikke avlyst. Hun er velkommen. Hun kan arrangere noe annet en annen gang. Sånn blir det.

Klær kan være litt vanskelig, kanskje foreslå at begge betaler inn samme sum til felles konto?

Felles konto ble forsøkt, hun satte aldri noe inn der. det neste ble at de får ha to sett av alt som ikke er "vanlige klær", hun betaler for det de har der, og vi her. Resultatet av det er at de for eksempel ikke har regntøy der, og når de tar det med herfra, så blir det ikke tatt med tilbake.

Hun vet at hun er velkommen. Hun vet også at når hun ringer og klager til FVK, så får hun støtte der, og de ringer far og ber ham jenke seg. Denne gangen skal han jenke seg ved å arrangere avslutning et annet sted enn hjemme. Slik blir det ikke.

Anonymkode: 64bdb...4ea

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnemor må få seg en ny kjæreste og din samboer må slutte å la seg herske med. Da kan det bli stopp. 

 

Anonymkode: 45aac...1c8

Barnemor HAR ny kjæreste, og far sier han lar seg herse med for barnas skyld. For ikke å sette de i klem.

Anonymkode: 64bdb...4ea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bakgrunn: Jeg er samboer med far. De har vært skilt i ni år. Far var alene i tre år før vi ble sammen. Da jeg kom inn i bildet var det en periode hvor hun forsøkte å få ham tilbake. De har to barn sammen og 50/50-ordning. Jeg har ingen problemer med barna, og de har ingen med meg.

Jeg begynner å bli drittlei av at det aldri er fred å få. Hver gang vi tror at nå er alle avtalene klare (FVK har vært inne i bildet), så er det noe nytt. Det nyeste er at vi hadde invitert alle guttene i klassen til minstemann på "skoleavslutning". Vi har en stor hage og god plass, og minstemann har hatt litt problemer med å få venner. Far sa fra til mor om dette, og da forlangte hun at det ikke skulle være hjemme hos oss. Hun har aldri hatt problemer med å komme hit før. Så nå er det FVK igjen, og ingen skoleavslutning.

Så er det alle de små sabotasjene. Og ikke sende med minstemann medisiner, slik at far må kjøre en ekstra tur for å hente. Å si at barna ikke trenger for eksempel gummistøvler, men når de har hatt dem på skolen og drar til henne, så blir de stående der. Å ikke gi beskjeder videre angående trening og skole når de er der (skolen har fått beskjed om å gi beskjeder til begge hjem, men det fungerer ikke alltid). Minstemann drar dit i hele og rene klær, men kommer tilbake i gamle lørver (eldste passer selv på slike ting). Å leve helt fint med at vi kjøper alt av klær, også regntøy og vinterklær, men ringe far og be om halvparten av beløpet når hun en sjelden gang kjøper et par sokker.

Etter seks år så begynner det å gå opp for meg at hun kommer til å fortsette på denne måten for alltid. 

Er det noen som har opplevd at slike folk forandrer seg?

Anonymkode: 64bdb...4ea

Argh, kjenner jeg blir veldig irritert av å lese dette.

Det er kjempe leit når man ikke får samarbeide fordi at den andre forelderen er lite villig til det. 

Selv er jeg bio-mor og har barn med en mann som ikke evner å kommunisere eller å samarbeide. Men han ønsker hvertfall at vi skal ha dobbelt opp med alt i begge hjem, og bare separere det helt. At vi begge skulle vært tilstede på et slikt arrangement hadde ikke kommet på tale, men det er helt greit for meg det. Jeg kunne arrangert noe annet en annen gang. Men dersom han hadde arrangert noe slikt så hadde jeg etter all sannsynlighet ikke fått høre noe om det heller (hverken i forkant eller i etterkant) da han ønsker to sololøp i oppveksten til barna - et hos mor og et hos far. Han tror oppdragelsen er et sololøp, at vi kan kjøre hver vår greie i hvert vårt hjem uten å holde den andre oppdatert eller kommunisere om noe som helst. 

Jeg vet egentlig ikke lengre hva som er normalt, jeg. For meg er ikke dette normalt da jeg ønsker samarbeid. Men jeg forholder meg bare til ham som om han ikke eksisterer siden vi ikke kan samarbeide eller kommunisere om noe, og så snakker jeg heller bare med barna om hva de har gjort på når de har vært med faren. De er små så svarene (som kun den ene kan gi) er jo noe man må ta med en klype salt. 

Men kan ikke dere bare arrangere ting og tang når barna er hos dere da? Kanskje ta en tur på fvk alene og lufte denne frustrasjonen? Dere kan be om time med veileder alene. 

Det er jo ikke barna som skal ta hensyn til henne, men hun som skal ta hensyn til barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer har også en syk eks. Hun dumpa han for 4-5 år siden fordi hun ville ha en sommerflørt. Nå er hun fly forbanna fordi vi har flyttet sammen. Og hun påstår ungene ikke liker meg og har alt i mot meg, så dette er ikke lett. Jeg føler meg slem som leser eventyr for de og lager mat. Så ond er jeg 😂 Blander meg aldri noe inn i konflikter eller noe. Er bare her. Hjelper til med lekser og alt. Ikke kjefta på de engang for noe. Snakker bare rolig. Ikke lett med disse eksene.

Anonymkode: b7846...e5e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...