Forbannet over at foreldrene mine ikke hjelper meg inn på boligmarkedet

[Husholdning1]

Bra foreldre ikke sponser barna så mye. Ansvarlighet må de lære selv. 

[Gjest Anonym Bruker]

På 27.5.2018 den 2.02, Mass skrev:

Enig i veldig mye av det du skriver, men likefullt, boligprisene nå er helt vanvittige. Og gidder egentlig ikke diskutere dette, så jeg lar være med å trekke frem flere forskjeller nå kontra før.

Men arbeidstidene har ikke forandret seg. Altså, men spørs jo hvor langt tilbake i tid du har gått nå. 

Ja, helt enig i at boligprisene er blitt vanvittig høge,  og det har selvsagt samanheng m/ etterhvert høye tomtekostnader, kommunale avgifter, miljøkrav fra staten, matrialkostnader , høgre lønninger , nøkkelferdige boenheter,  krav til standard m.v    .På midten av 80- vart det frislepp på både standard, og finansiering, og idag er det bare behovsprøvd sosialklienter som får tilsagn på husbanklån.     

1960 -1970- 1980 årene vart  99 %  av oppførte  boliger lånefinansiert igjennom den Norske Stats husbank,og det var Husbanken som sette normen for  standard på  boligen, og avvik kunne medføre at lånetilsagnet blei brutt.  

Bygde husbankbolig  på slutten av 70-tallet, ( tomtekostnader,grunnmurspakke,,kommunale avgifter m.m  var bassert på egenkapital, og betydeleg med egeninnsats for å holde kostnadene nede..  Mange var  heldig å få bygge på eget bruk , og  selvsagt penger spart på tomtekostnader.     På den tiden var det ikkje uvanleg å sjå annonser m/ overskriften  " Bil selges grunnet husbygging"  ,og folk flest foretok øvrige  innredningsarbeide , garasjebygging  etc  i takt med nedbetaling av  gjeldsbyrden.   Steg for steg maktet byggherren  å stable  på beina både kapital,  matrialer og betydeleg egeninnsats. til det som skulle bli en permanent bolig.       Kanskje må ein  etterhvert  begynne å ta noen "steg tilbake" for dermed å få ned kostnadene til kjøp av boliger.            

Da min far bygde hus midten av 50 tallet var "kun" kjøkken og stue  ferdigstilt  ,og øvrige rom var langtifra ferdigstilt. Vi  hadde m.a kun . 2 kw  disponibel strøm forbruk .  Hadde  ikkje :  fryser / kjøleskap,  TV-er, Data-utstyr,  vaskemaskin, Innlagt dusj,WC, varmvannsbreder.   Dugnadsånden var forøvri enetsående på den tiden. 

Det har etterhvert  oppstått  en dyp   genrasjonskløft holdningsmessig mellom mange av  de eldre og den yngre genrasjon   Mange yngre viser idag liten respekt og forståelse for at mange av de grunnleggende  holdninger  eldre genrasjon har vist .        Og det er   desse  mange av de  yngre idag omtaler som "Dessertgenrasjonen"    

 

  

 

 

Endret 30. mai 2018 av Anonym Bruker

[Husholdning1]

13 minutter siden, Anonym Bruker skrev:

Ja, helt enig i at boligprisene er blitt vanvittig høge,  og det har selvsagt samanheng m/ etterhvert høye tomtekostnader, kommunale avgifter, miljøkrav fra staten, matrialkostnader , høgre lønninger , nøkkelferdige boenheter,  krav til standard m.v    .     

1960 -1970- 1980 årene vart  99 %  av oppførte  boliger lånefinansiert igjennom den Norske Stats husbank,og det var Husbanken som sette normen for  standard på  boligen, og avvik kunne medføre at lånetilsagnet blei brutt.  

Bygde husbankbolig  på slutten av 70-tallet, ( tomtekostnader,grunnmurspakke,,kommunale avgifter m.m  var bassert på egenkapital, og betydeleg med egeninnsats for å holde kostnadene nede..  Mange var  heldig å få bygge på eget bruk , og  selvsagt penger spart på tomtekostnader.     På den tiden var det ikkje uvanleg å sjå annonser m/ overskriften  " Bil selges grunnet husbygging"  ,og folk flest foretok øvrige  innredningsarbeide , garasjebygging  ettersom de fekk  råd.    Kanskje må vi etterhvert kanskje begynne å ta noen "steg tilbake"         

Da min far bygde hus midten av 50 tallet var "kun" kjøkken og stue  ferdigstilt  ,og øvrige rom var langtifra ferdigstilt. Vi  hadde m.a kun . 2 kw  disponibel strøm forbruk .  Hadde  ikkje :  fryser / kjøleskap,  TV-er, Data-utstyr,  vaskemaskin, Innlagt dusj,WC, varmvannsbreder.   Dugnadsånden var forøvri enetsående på den tiden. 

Det har etterhvert  oppstått  en slags  genrasjonskløft mellom de eldre og den yngre genrasjon   Mange yngre viser liten respekt og forståelse for at mange av  eldre ,og at mange av eldre  har en fortid å forholde,og de  ikkje bestandig  tatt kvardagen som en selvfølge .    Og det  er desse mange yngre idag omtaler som "Dessertgenrasjonen"    

 

  

 

 

Dette med å ta noen steg tilbake er en fornuftig tanke. At kravene, og da spesielt  til ansvarsrett, er blitt så store er et samfunnsproblem. 

[AnonymBruker]

Mine foreldre kan ikke og kommer ikke til å hjelpe meg inn på boligmarkedet. Har aldri forventet det uansett. Men jeg er utrolig takknemlig for at foreldrene til samboeren min stiller opp som kausjonist for oss da vi skal kjøpe vår første leilighet i år. 

Anonymkode: a23a2...505

[Gjest Raggy]

For de som kan så burde forskudd på arv være en selvfølge å gi ut til barnas egenkapital. Har selv foreldre i nevnte generasjon som lever god, mye utenlandsturer, nye biler osv. Ikke det at jeg ikke unner dem det, men jeg kan ikke fatte å begripe at de ikke parallelt med sin egen velstand ønsker å hjelpe barna, da særlig med tanke på å komme seg inn på boligmarkedet. Jeg eier hus nå, men har stridd økonomisk i noen år(ble syk, ufør og enslig) mens mine foreldre kun har snakket om sitt liv, ferieturer, fester mm. Ble det i det hele tatt utdelt empati på den tiden? Greit at man skal være selvstendig, men litt respekt og forståelse i forhold til det økonomiske kunne vært på sin plass. Min far overtok gården uten vederlag i sin tid å fikk enkelt et eget hjem. Greit at det var harde tider m renter en periode, men alikevel, denne generasjonen har gått fra utedass til vannklosett å blitt preget av det. Så ja ts, vær litt forbanna, jeg støtter deg i det! 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre kan ikke og kommer ikke til å hjelpe meg inn på boligmarkedet. Har aldri forventet det uansett. Men jeg er utrolig takknemlig for at foreldrene til samboeren min stiller opp som kausjonist for oss da vi skal kjøpe vår første leilighet i år. 

Anonymkode: a23a2...505

Men det er jo en HELT annen situasjon. Kan man ikke så kan man ikke. Det er jo fullt forståelig.

det er noe annet å se på sine foreldre leve et liv i luksus, masse penger på bok de ikke har noen spesifikke planer for, men likevel nekte å på noen måte hjelpe deg.

slik jeg tolker TS ville det vært et relativt lite offer for foreldrene hans/hennes å hjelpe på en eller annen måte, men de sitter å ser på at hun/han strever og velger å ikke hjelpe av prinsipper. 

Anonymkode: c5baa...603

[AnonymBruker]

2 timer siden, Raggy skrev:

For de som kan så burde forskudd på arv være en selvfølge å gi ut til barnas egenkapital. Har selv foreldre i nevnte generasjon som lever god, mye utenlandsturer, nye biler osv. Ikke det at jeg ikke unner dem det, men jeg kan ikke fatte å begripe at de ikke parallelt med sin egen velstand ønsker å hjelpe barna, da særlig med tanke på å komme seg inn på boligmarkedet. Jeg eier hus nå, men har stridd økonomisk i noen år(ble syk, ufør og enslig) mens mine foreldre kun har snakket om sitt liv, ferieturer, fester mm. Ble det i det hele tatt utdelt empati på den tiden? Greit at man skal være selvstendig, men litt respekt og forståelse i forhold til det økonomiske kunne vært på sin plass. Min far overtok gården uten vederlag i sin tid å fikk enkelt et eget hjem. Greit at det var harde tider m renter en periode, men alikevel, denne generasjonen har gått fra utedass til vannklosett å blitt preget av det. Så ja ts, vær litt forbanna, jeg støtter deg i det! 

Helt enig i dette! Har STOR forståelse for at de som har lite ikke kan hjelpe barna sine, men om man virkelig har det romslig økonomisk så skjønner jeg ikke at de ikke vil hjelpe. Det ville kostet dem SÅ lite.

Anonymkode: c5baa...603

[Gjest Anonym Bruker]

På 25.5.2018 den 19.17, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine har god råd, typisk 68ere som bare har vært heldige med tiden de var født. Kjøpte bolig da prisene var lave og har vært med på stigningen. De har spart opp 7-8 millioner i tillegg til huset som er verdt rundt 15 mill. De mener at man skal klare seg selv fordi de selv gjorde det uten å anerkjenne at man faktisk ikke konkurrerer med andre på ens egen alder (er 25) men med foreldrene deres, altså folk fra dessertgenerasjonen som har spart opp midler. Forskjellen mellom de som kommer inn og ikke er nettopp foreldrene. Leste at 80 prosent måtte ha hjelp av foreldrene for å klare det, resterende er antagelig veldig gamle når de endelig får spart opp nok. 

Er jeg kjip eller er de?

Anonymkode: f0b48...cef

   Foreldrene til TS  er henholdsvis 70 og 64 år og forhåpentlegvis fortsatt oppgående pensjonister.  Vil oppfordre TS om å legge ned "stridsøksa" og forbannelsen  overfor foreldrenes besluttning,og  heller vise takknemlighet, og glede seg over dagene hun fremdeles  får oppleve å vera  saman med dem.   De har mest sansynleg støttet dei hele veien på andre vis .   

Endret 27. mai 2018 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

På 26.5.2018 den 21.26, AnonymBruker skrev:

Kan du utdype noe mer da TS? 

Har du spurt de om kun et midlertidig lån eller annen form for hjelp?

Eller forventer du faktisk bare at de fikser til deg?

Anonymkode: 84d99...406

Jeg synes at de kunne gitt meg en 2-300 k enten som lån eller gave da det ikke engang er noe de merker. 

Anonymkode: f0b48...cef

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er heldig som har foreldre som er godt etablert med god økonomi. Her i gården så var mora mi blakk fra ende til annen hver eneste måned, og var jeg heldig kunne jeg kanskje få en 100lapp en gang i blant..

Anonymkode: 0c8a5...234

Hva hjelper det når jeg ikke ser noe til pengene? Moren din var vel kanskje empatisk og støttende selvom hun var fattig?

Anonymkode: f0b48...cef

[AnonymBruker]

2 timer siden, Anonym Bruker skrev:

   Foreldrene til TS  er henholdsvis 70 og 64 år og forhåpentlegvis fortsatt oppgående pensjonister.  Vil oppfordre TS om å legge ned "stridsøksa" og forbannelsen  overfor foreldrenes besluttning,og  heller vise takknemlighet, og glede seg over dagene hun fremdeles  får oppleve å vera  saman med dem.   De har mest sansynleg støttet dei hele veien på andre vis .   

Synes det er rart at folk tror at de liksom er så fantastiske på andre måter utenom dette. Hvor sannsynlig er det egentlig at noen som sitter på millioner og ikke kan avse noen usle 2-300 k er spesielt støttende og hjelpsomme på andre områder? Nei, de har vært nedlatende, kritiske, kommenterende og nedrakkende på utseende mitt mm hele livet. Snokete og uten respekt for privatlivet mitt men uten å hjelpe hvis jeg hadde problemer så de snoket ikke fordi de var redd for meg og ønsket å hjelpe. 

Jeg gleder meg overhodet ikke over å være sammen med dem.

Anonymkode: f0b48...cef

[AnonymBruker]

20 timer siden, SesameStreet skrev:

De har jo jobbet for tingene de har i livet, så hvorfor skal ikke jeg?

Fordi 15 av de 20 millionene foreldrene til TS sitter på, kommer fra flaks, ikke dyktighet. Med de økende forskjellene i samfunnet er det ekstremt egoistisk å ikke gi barna noen års forsprang i livet, slik at man øker sannsynligheten for at de kan bli blant de øverste 20-30% som har litt økonomisk pusterom, i stedet for de nederste 70-80%, som kontinuerlig vil ha økonomiske bekymringer.

Anonymkode: a9946...63b

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er feil å tro at det generelt er vanskeligere å etablere seg nå enn det var før i tiden. Det som evt gjør det værre, er kravene førstegangsetablerere stiller til sin første bolig. 

Anonymkode: 7b02b...211

Men kjære deg. En leilighet på 30 kvadrat kostet én årslønn for 30 år siden, men seks årslønner i dag. Det er mye vanskeligere i dag. Ja, renta var høyere, men på den tiden var det realistisk å faktisk spare opp penger for å kjøpe en bolig. Hadde man litt sparedisiplin, kunne man fint spart opp penger til å kjøpe bolig uten lån i løpet av noen få år. Husk at man fikk 8-10% rente i banken også.

Anonymkode: a9946...63b

[SesameStreet]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi 15 av de 20 millionene foreldrene til TS sitter på, kommer fra flaks, ikke dyktighet. Med de økende forskjellene i samfunnet er det ekstremt egoistisk å ikke gi barna noen års forsprang i livet, slik at man øker sannsynligheten for at de kan bli blant de øverste 20-30% som har litt økonomisk pusterom, i stedet for de nederste 70-80%, som kontinuerlig vil ha økonomiske bekymringer.

Anonymkode: a9946...63b

Jada, den yngre (dvs. min generasjon) generasjonen skal ha dyre ferier, dyre mobiler, merkeklær, spise ute, feste og drikke hver helg, men egenkapital det skal foreldrene sponse fordi at ungene ikke klarer å spare selv. 

Endret 28. mai 2018 av SesameStreet

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes at de kunne gitt meg en 2-300 k enten som lån eller gave da det ikke engang er noe de merker. 

Anonymkode: f0b48...cef

Min første tanke når jeg leste første innlegget var at TS er kjip som forventer å få penger av foreldrene. Men i mine øyne ble dette synet balansert med dette innlegget.

Så først for meg at TS nærmest forventet at foreldrene skulle betale ut en hel leilighet, men det TS egentlig ønsker er et lite forskudd på arv eller til og med bare et lite lån av foreldrene. Her synes jeg det er foreldrene som er kjipe. 

Blir også litt feil å sammenligne med boligprisene for 30-40 år siden da boligprisene har økt veldig mye mer enn lønninger har økt på samme tid.

Anonymkode: 3a96a...9bf

[Gjest Anonym Bruker]

På 28.5.2018 den 9.08, AnonymBruker skrev:

Men kjære deg. En leilighet på 30 kvadrat kostet én årslønn for 30 år siden, men seks årslønner i dag. Det er mye vanskeligere i dag. Ja, renta var høyere, men på den tiden var det realistisk å faktisk spare opp penger for å kjøpe en bolig. Hadde man litt sparedisiplin, kunne man fint spart opp penger til å kjøpe bolig uten lån i løpet av noen få år. Husk at man fikk 8-10% rente i banken også.

Anonymkode: a9946...63b

Ja,en leilighet for 30 år siden kostet nok  igjennomsnittleg 2018 årslønn.   For 30 år siden kostet også en liter bensin kr. 7, og den igjennomsnittleg timelønnen omlag på  halvparten  idag.   Når ein samanligner priser før og no må ein sjølvsagt forholde seg til kroneverdien før og no.    I 1973-74 betalte vi  omlag kr. 7000,- for en ny fargetv. og den igjennomsnittlege industrilønnen på kr. 15 pr. time.   Hvor lenge måtte da en industriarbeider jobbe for å  ha råd  tid å kjøpe fargetv i motsettning til idag. når igjennomsnittleg lønn ligg på omlag kr. 200,-.  Dessverre så har   nok mange ungdomer  idag som ikkje har fått med seg noe av  historien, og  tror  de svever på en sky..

Endret 30. mai 2018 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men kjære deg. En leilighet på 30 kvadrat kostet én årslønn for 30 år siden, men seks årslønner i dag. Det er mye vanskeligere i dag. Ja, renta var høyere, men på den tiden var det realistisk å faktisk spare opp penger for å kjøpe en bolig. Hadde man litt sparedisiplin, kunne man fint spart opp penger til å kjøpe bolig uten lån i løpet av noen få år. Husk at man fikk 8-10% rente i banken også.

Anonymkode: a9946...63b

Å kjøpe bolig var billigere tidligere, men man kan ikke bare se på en enkelt faktor, man må se på helheten.

Denne artikkelen er fra 2006, men er fremdeles gyldig.

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/vekst-og-velstand-gjennom-50-aar

Sitat

 

Mens utgiftene til mat var den dominerende posten på budsjettet til husholdningene i 1958 er det i dag boutgiftene som krever de største utbetalingene. I 1958 brukte en gjennomsnittshusholdning drøye 13 prosent på bolig, lys og brensel, som da utgjorde 1 500 kroner eller 15 700 i 2007-kroner. Husholdningen 2006 bruker drøye 28 prosent eller 97 500 kroner på å bo, eller i 2007-kroner, 98 200 kroner. Dette er mer enn en seksdobling i realverdi.

Riktignok har det i perioden vært en endring i metoden for hvordan vi beregner denne utgiften i statistikken. I tillegg har boligstandarden og boligflaten per person økt. Resultatet gir allikevel en god indikasjon på hvor mye det betyr å bo.

 

 

Så at det var billigere å bo tidligere er udiskuterbart, og det kan ikke bare forklares med at standard og boareal har økt, men til gjengjeld var det mye dyrere å leve for 30 år siden, enn det er i dag.

Blant annet har mat og klær blitt prosentvis billigere de siste 30 årene, og aldri før har nordmenn brukt mer penger på ferie og fritid (luksus).

Anonymkode: 2f4ff...50a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men kjære deg. En leilighet på 30 kvadrat kostet én årslønn for 30 år siden, men seks årslønner i dag.

Anonymkode: a9946...63b

Jeg må også legge til, i 1985 kostet en leilighet foreldrene mine kjøpte (90 m2) 585 000.  Gjennomsnittlig årslønn var da 135 000 kr.  Boligen kostet da merr enn 4 ganger gjennomsnittlig årslønn.

Vi kjøpte vår første bolig i 2001, den kostet 1,5 mill, og gjennomsnittlig årslønn var da ca 300 000 kr.  Igjen, mer enn 4 ganger gjennomsnittlig årslønn.

Anonymkode: 2f4ff...50a

[AnonymBruker]

5 timer siden, Anonym Bruker skrev:

Ja,en leilighet for 30 år siden kostet nok  igjennomsnittleg 2018 årslønn.   For 30 år siden kostet også en liter bensin kr. 7, og den igjennomsnittleg timelønnen omlag på det halvparten en idag.   Når ein samanligner priser før og no må ein sjjølvsagt forholde seg til kroneverdien før og no.   

Ok. Jeg slurvet litt. Inflasjonsjustert er biligprisene omtrent har boligprisene omtrent seksdoblet seg. Men etterson reallønna også har doblet seg, så har de kjøpekraftsjusterte boligprisene omtrent tredoblet seg.

Anonymkode: a9946...63b

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å kjøpe bolig var billigere tidligere, men man kan ikke bare se på en enkelt faktor, man må se på helheten.

Denne artikkelen er fra 2006, men er fremdeles gyldig.

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/vekst-og-velstand-gjennom-50-aar

 

Så at det var billigere å bo tidligere er udiskuterbart, og det kan ikke bare forklares med at standard og boareal har økt, men til gjengjeld var det mye dyrere å leve for 30 år siden, enn det er i dag.

Blant annet har mat og klær blitt prosentvis billigere de siste 30 årene, og aldri før har nordmenn brukt mer penger på ferie og fritid (luksus).

Anonymkode: 2f4ff...50a

Godt innlegg. Vi kan på ingen måte si at folk har mindre penger tilgjengelig nå enn de hadde for 30-40 år siden, selv om det koster mer å bo.

Kanskje på tide å slutte å sutre over at det er så mye vanskeligere for unge i dag? Det er heller ingen menneskerett å kjøpe leilighet i Oslo. Vi valgte helt bevisst å bosette oss i en mindre by framfor en av storbyene, og boligprisene var en viktig del av det. 

 

Anonymkode: a76ba...a88