Ønsker å få kontakt med sønn på 4.

[Polly Ester]

7 minutter siden, Raven Emerald skrev:

Om han ikke har en stefar som har påtatt seg den rollen. I så fall kan det bli noe forvirring for gutten.

Mener ikke at TS ikke skal prøve å få en god relasjon til gutten, men det er ikke sikkert det er sånn at gutten savner å ha en pappa.

Ja, det kan jo også hende selvfølgelig, at en stefar har tatt den gode rollen som en far skulle hatt. Men jeg tenker at det kanskje er noe helt spesielt med den ekte pappaen allikevel? 

[Raven Emerald]

Akkurat nå, Polly Ester skrev:

Ja, det kan jo også hende selvfølgelig, at en stefar har tatt den gode rollen som en far skulle hatt. Men jeg tenker at det kanskje er noe helt spesielt med den ekte pappaen allikevel? 

I den alderen? Det er ikke sikkert, guttungen vet jo ikke akkurat hva det innebærer, tenker jeg. Så tenker TS må trå aldeles forsiktig i et sånt tilfelle.

[Gjest O.G.]

På 21.5.2018 den 9.13, Sonata76 skrev:

Jeg har en sønn på fire år som jeg fikk med ei jente som jeg aldri var sammen med. Jeg var og besøkte mor og barn i en periode på 6 mnd etter fødsel. Så måtte jeg ta en farskapstest for å få avgjort hvem som var far. Dette tok noen måneder å få avklart og da det var endelig avklart så tok jeg aldri opp kontakten igjen. Dette har jeg ingen gode unnskyldninger for, men noe av det som gjorde det vanskelig var at hun bodde hjemme hos sine foreldre og nektet og ta med barnet til meg. Dette fikk hun støtte for i ett møte vi hadde på familievernkontoret som fastslo at samvær skulle foregå hos mor i overskuelig fremtid. Jeg har betalt bidrag i hele perioden og overholdt mine forpliktelser der.

Det har plaget meg hver eneste dag at jeg ikke har kontakt med sønnen min og jeg kunne sikkert gjort mye i de fire årene som har gått for å gjenoppta kontakten, men det har jeg altså ikke gjort.

Nå prøver jeg å få kontakt med mor igjen, men hun svarer ikke på oppringer eller meldinger. Jeg har også prøvd å kontakte hennes mor uten å få noen respons der heller. Noen av vennene hennes har jeg kontaktet på Facebook uten at dem har kunnet hjelpe meg.

Har toget gått for meg når det gjelder å få kontakt med sønnen min igjen eller er det noen som har noen gode råd til meg?

Hilsen fortvilet "far".

Synes ikke synd på deg. Toget er nok godt.

[Gjest Mass]

Jeg synes det er helt supert at du ønsker å bli en del av din sønns liv. Han trenger faren sin, så jeg håper du har tenkt å bli værende for godt denne gangen. 

Jeg ville hatt en ydmykhet og forståelse for at fraværet ditt har satt sine spor, og vist en stor villighet til å jobbe (dvs vise over tid at du er der stabilt for barnet ditt permanent) for å skape trygghet og tillit for ditt barn igjen. 

Begynnelsen kan kanskje være vanskelig, men over tid vil det forhåpentligvis bli bedre viss du står det ut. Far står også sterkere i retten nå enn før. Barnet trenger begge og du har jo forsåvidt ikke brutt en skriftlig avtale. Det er viktig - få på plass en skriftlig avtale. Ta ingenting muntlig.

Masse lykke til! 

Endret 22. mai 2018 av Mass

[Polly Ester]

Akkurat nå, Raven Emerald skrev:

I den alderen? Det er ikke sikkert, guttungen vet jo ikke akkurat hva det innebærer, tenker jeg. Så tenker TS må trå aldeles forsiktig i et sånt tilfelle.

Kan hende at en evt stefar vil være et hinder, ja. Hvis moren har vært alene med gutten hele tiden og det ikke er noen god stefar i bildet så vil  det bli enklere å etablere kontakt. 

Tror det er veldig viktig å ta ting et babyskritt av gangen her. Nå har TS i hvert fall fått kontakt med moren så de har kommet et lite skritt videre der i hvert fall. 

[Raven Emerald]

4 minutter siden, Polly Ester skrev:

Kan hende at en evt stefar vil være et hinder, ja. Hvis moren har vært alene med gutten hele tiden og det ikke er noen god stefar i bildet så vil  det bli enklere å etablere kontakt. 

Tror det er veldig viktig å ta ting et babyskritt av gangen her. Nå har TS i hvert fall fått kontakt med moren så de har kommet et lite skritt videre der i hvert fall. 

Og det er jo bra. =)

[AnonymBruker]

Syns du skal tenke deg godt om før du involverer deg på ny, alt som skulle til sist for at du stakk var jo at du ikke fikk viljen din. Hvis det er like enkelt for deg å gi faen i nye 4 år en annen gang bør du seriøst bare holde deg langt unna. 

Anonymkode: 3adac...739

[AnonymBruker]

3 timer siden, Polly Ester skrev:

Nå er ikke barnet morens eiendel som bare hun bestemmer over. Denne faren hadde jo sett sønnen sin 2-3 ganger hver uke i lang tid, fram til gutten var nesten 1 år. Det var først da han trakk seg unna fordi han ikke kom noe lengre og FVK var bare på mor sin side.

Det er ikke bare mor som klarer å være forelder og barn trenger både mor og far i livet sitt. 

TS hadde heller ikke krevd å ha noe 50/50 eller overnatting, men at det kunne være mulig å ha samvær noen timer andre steder enn hos mor. Barn tåler å være sammen med faren sin uten mor noen timer innimellom. 

At en forelder kan treffe sitt barn første leveår flere ganger PR uke , for deretter å bare forsvinne i flere år mener jeg sier mye om hvilken omsorg en far føler for barnet sitt. Jeg ville vært utrolig skeptisk til en slik far, fordi jeg mener det er helt opplagt at man da ikke kan ha hatt farssfølelsen i det hele tatt, når man gjør noe slikt. Jeg ville vært veldig urolig for å overlate barnet mitt til en slik mann. Særlig mtp forsvarlig tilsyn og omsorgen et barn krever. 

Jeg synes det er flott at TS vil ha kontakt igjen, men ville nok som mor ikke vært trygg på om dette da var et plutselig innfall og mer et egosentrisk behov for å prøve seg frem med noe nytt  i livet, enn en sterk kjærlighetstilknytning til barnet. Den sterke tilknytningen man får til sitt barn første leveår er så ekstrem for foreldre at det er utenkelig å bare bli borte fra dem.

Ønsker likevel at TS klarer å få en så sterk følelse for sin sønn at han forstår hvor hinsides det er å bare bli borte fra sønnen slik at det aldri måtte skje igjen under noen omstendighet. Det kan i så fall gi fatale konsekvenser, og da er det bedre at far heller holder seg borte.

Anonymkode: af4a7...51d

[AnonymBruker]

Jeg har vært på den andre siden,faren kuttet ut kontakten å kommer tilbake etter flere år å ville se barnet igjen. Ikke nok med det,han skulle også prøve å bestemme hvordan jeg skulle gjøre ting anngående barnet! Kommer du krypende tilbake etter flere år så bør en i det minste være litt ydmyk! Det var tross alt jeg som kjente barnet best! 

Så får du kontakt med barnet igjen så vær litt ydmyk med moren ellers kan det fort skjære seg. Mor kjenner barnet best så følg det mor mener er best for barnet i begynnelsen. 

Anonymkode: f85f5...d9d

[Polly Ester]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

At en forelder kan treffe sitt barn første leveår flere ganger PR uke , for deretter å bare forsvinne i flere år mener jeg sier mye om hvilken omsorg en far føler for barnet sitt. Jeg ville vært utrolig skeptisk til en slik far, fordi jeg mener det er helt opplagt at man da ikke kan ha hatt farssfølelsen i det hele tatt, når man gjør noe slikt. Jeg ville vært veldig urolig for å overlate barnet mitt til en slik mann. Særlig mtp forsvarlig tilsyn og omsorgen et barn krever. 

Jeg synes det er flott at TS vil ha kontakt igjen, men ville nok som mor ikke vært trygg på om dette da var et plutselig innfall og mer et egosentrisk behov for å prøve seg frem med noe nytt  i livet, enn en sterk kjærlighetstilknytning til barnet. Den sterke tilknytningen man får til sitt barn første leveår er så ekstrem for foreldre at det er utenkelig å bare bli borte fra dem.

Ønsker likevel at TS klarer å få en så sterk følelse for sin sønn at han forstår hvor hinsides det er å bare bli borte fra sønnen slik at det aldri måtte skje igjen under noen omstendighet. Det kan i så fall gi fatale konsekvenser, og da er det bedre at far heller holder seg borte.

Anonymkode: af4a7...51d

Jeg er helt enig med deg. Det var sånn han var da, og han har lagt seg flat (i hvert fall her på forumet) og han angrer på det han gjorde og vil gjøre det riktige nå. 

 

Jeg tror alle mødre hadde vært skeptiske og det må denne moren også være. For gutten sin skyld. Samtidig som hun må åpne for at det kan hende at sønnen og faren nå blir kjent med hverandre på nytt og alt går bra. Også for gutten sin skyld. 

[Gjest O.G.]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns du skal tenke deg godt om før du involverer deg på ny, alt som skulle til sist for at du stakk var jo at du ikke fikk viljen din. Hvis det er like enkelt for deg å gi faen i nye 4 år en annen gang bør du seriøst bare holde deg langt unna. 

Anonymkode: 3adac...739

Dette.

[AnonymBruker]

On 5/21/2018 at 9:13 AM, Sonata76 said:

Jeg har en sønn på fire år som jeg fikk med ei jente som jeg aldri var sammen med. Jeg var og besøkte mor og barn i en periode på 6 mnd etter fødsel. Så måtte jeg ta en farskapstest for å få avgjort hvem som var far. Dette tok noen måneder å få avklart og da det var endelig avklart så tok jeg aldri opp kontakten igjen. Dette har jeg ingen gode unnskyldninger for, men noe av det som gjorde det vanskelig var at hun bodde hjemme hos sine foreldre og nektet og ta med barnet til meg. Dette fikk hun støtte for i ett møte vi hadde på familievernkontoret som fastslo at samvær skulle foregå hos mor i overskuelig fremtid. Jeg har betalt bidrag i hele perioden og overholdt mine forpliktelser der.

Det har plaget meg hver eneste dag at jeg ikke har kontakt med sønnen min og jeg kunne sikkert gjort mye i de fire årene som har gått for å gjenoppta kontakten, men det har jeg altså ikke gjort.

Nå prøver jeg å få kontakt med mor igjen, men hun svarer ikke på oppringer eller meldinger. Jeg har også prøvd å kontakte hennes mor uten å få noen respons der heller. Noen av vennene hennes har jeg kontaktet på Facebook uten at dem har kunnet hjelpe meg.

Har toget gått for meg når det gjelder å få kontakt med sønnen min igjen eller er det noen som har noen gode råd til meg?

Hilsen fortvilet "far".

Så du hadde kontakt frem til barnet var 6 måneder og etterpå gadd du ikke mer fordi mor ikke ønsket å komme til deg med barnet da det var 1 år og du ikke hadde hatt kontakt på 6 måneder? 

Som mor hadde jeg vært veldig skeptisk til å bare slippe deg inn i barnets liv igjen. Du har stukket før, det er ingenting som tyder på at du ikke vil gjøre det igjen hvis dette av en eller annen grunn ikke passer deg likevel. Din livssituasjon er den samme som før, du har hatt bolig, jobb og god økonomi hele tiden, det har altså ikke skjedd noen forandringer eller som tyder på at du er mer seriøs (til sammenligning med en far som går fra udugelig døgenikt til mann med jobb og bolig etc og dermed har gjort forandringer i livet sitt som tyder på at vedkommende også har modnet som menneske...). 

Anonymkode: 8177e...cec