Umulige barn!?

[september-rain]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat som min mann.. Vi to kan snakke rolig sammen om hvordan ting bør håndteres og da er han enig, men så fort noe ikke går helt etter planen blir det kjefting og smelling for småting, hvilket bare hisser opp barna. Jeg må gå inn og slukke brannen. Da er det som å snakke med et barn «jammen han gjorde det og det, og han gidder jo ikke høre på meg, så da blir det jo til at jeg kjefter da» Kurs, veiledig eller å lese seg opp på linker jeg finner frem er jo helt uaktuelt...

Anonymkode: e444f...c9e

Haha, ja sånn er det :D

[september-rain]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg lurer litt på er hvor ofte får mannen en time out fra å være familiefar? Får han en kveld/helg med gutta? Har dere som par noe særlig alenetid lebgre enn et døgn av gangen. 

Før du rettledet han mer om barnas oppdragelse så kanskje dere skulle tatt dere en ferie sammen? Eller at han kunne tatt seg en ferie? Hender det motiverer veldig for hverdagen, vi gjør det slik. Ser jeg at samboer har jobbet mye, bidratt mye hjemme og begynner å få kort lunte. Så fort første helg kommer da så sender jeg han ut med gutta. Han gjør det samme for meg.

Anonymkode: 4708d...7fc

Som par har vi ikke allverdens alenetid, om man ikke regner kveldene. Men vi klarer oss   Han er ute av huset på egenhånd som regel flere kvelder i uken, og har absolutt rom for å reise bort om han vil. Det morsomme er at han ikke liker å reise bort fra barna.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, september-rain skrev:

Som par har vi ikke allverdens alenetid, om man ikke regner kveldene. Men vi klarer oss   Han er ute av huset på egenhånd som regel flere kvelder i uken, og har absolutt rom for å reise bort om han vil. Det morsomme er at han ikke liker å reise bort fra barna.

Tving han avgårde en tur? 

Anonymkode: 4708d...7fc

[september-rain]

Nå er han forresten omsider tilbake hjemme, og har ikke nevnt temaet med et pip  Jeg lar det ligge for i kveld.

[september-rain]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tving han avgårde en tur? 

Anonymkode: 4708d...7fc

Han var på guttetur i januar, det er snakk om en ny en i juni. I tillegg har han hatt et par jobbreiser i det siste. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, september-rain skrev:

Nå er han forresten omsider tilbake hjemme, og har ikke nevnt temaet med et pip  Jeg lar det ligge for i kveld.

Vent til han tar det opp, fortsett med å ikke nevne det. Se hvordan han tar det opp, se humøret. Kanskje han blir litt mer happy om det ikke blir tatt opp akkurat i kveld. Spesielt med tanke på klokka.

Anonymkode: 4708d...7fc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, september-rain skrev:

Han var på guttetur i januar, det er snakk om en ny en i juni. I tillegg har han hatt et par jobbreiser i det siste. 

Hva med en langhelg bare dere to?

Anonymkode: 4708d...7fc

[AnonymBruker]

Snakker han om dette med "unormalt og umulig" FORAN ungene?? For det er jo helt forjævlig isåfall, stakkars barn!!

Jeg ville gitt ultimatum, enten blir han med på COS-kurs, ellers kan han kjøre seg en tur til, til en annen plass å bo.

Anonymkode: 9ed5e...33b

[september-rain]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med en langhelg bare dere to?

Anonymkode: 4708d...7fc

Det er ikke lett å skaffe barnevakt til tre stykker, men det ser ut til at det blir en tur før sommeren. Vi får oftest en til to alenehelger i året. Det synes jeg er luksus 

Jeg synes jo hverdagene våre stort sett er fine og ordinære. Han har bare en tendens til å stresse seg opp over ting, og da ligger alltid løsningene utenfor han selv (slik han virker å se det). 

[september-rain]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Snakker han om dette med "unormalt og umulig" FORAN ungene?? For det er jo helt forjævlig isåfall, stakkars barn!!

Jeg ville gitt ultimatum, enten blir han med på COS-kurs, ellers kan han kjøre seg en tur til, til en annen plass å bo.

Anonymkode: 9ed5e...33b

Nei, så direkte er han ikke foran barna. Men han gir jo tydelig uttrykk for sin frustrasjon, og jeg tipper de plukker opp at han føler de er skyld i noe av denne frustrasjonen. Jeg synes han bør skjerpe seg, men jeg tror ikke akkurat jeg og barna får det bedre av en evt skilsmisse;)

[AnonymBruker]

3 minutter siden, september-rain skrev:

Det er ikke lett å skaffe barnevakt til tre stykker, men det ser ut til at det blir en tur før sommeren. Vi får oftest en til to alenehelger i året. Det synes jeg er luksus 

Jeg synes jo hverdagene våre stort sett er fine og ordinære. Han har bare en tendens til å stresse seg opp over ting, og da ligger alltid løsningene utenfor han selv (slik han virker å se det). 

Han har nok litt følelsene utenpå kroppen han, som den eldste. Jeg er slik selv som lett stresser meg opp, men jeg hadde aldri klagd på barna mine slik. Jeg har jo valgt å få de, jeg oppdrar de. Barn blir slik de oppdras.

Anonymkode: 4708d...7fc

[september-rain]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har nok litt følelsene utenpå kroppen han, som den eldste. Jeg er slik selv som lett stresser meg opp, men jeg hadde aldri klagd på barna mine slik. Jeg har jo valgt å få de, jeg oppdrar de. Barn blir slik de oppdras.

Anonymkode: 4708d...7fc

Hehe, ja jeg synes de er ganske like der. Det synes ikke han, så jeg har sluttet å påpeke det...

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men for meg høres det ut som om barna dine er ganske vanlige og normale barn. Men det kan være barna også enser far sin mening, at de er slitsomme, at han blir irritert, og deres krangling vedrørende det. Og det vil absolutt påvirke oppførselen til alle barn.

Jeg hadde det som de fleste vil beskrive som to veldig veloppdragne englebarn. Men vi har gjennomgått noen tøffe år nå, med dødsfall i nær familie, pengeproblemer, dårlig helse og ett forhold som har hanglet litt. Mannen min har gått fra å være den morsomme, tålmodige pappaen som fant på mye gøy, til å bli oppfarende, irritert, og ikke særlig tålmodig med barna. Og barna, vel de oppfører seg ikke som veloppdragne englebarn lenger for å si det slik. De krangler seg i mellom, med oss foreldre, er sure, kan være frekke osv. Og for meg så er det tydelig at dette er en reaksjon pga sorg, og delvis pga farens oppførsel. Jeg tror de sørger like mye over tapet av faren sin, for å si det slik, for han er ikke som før. Og jeg tviler på at barna blir bedre i oppførselen før min mann finner tilbake til gleden og tålmodigheten han før hadde sammen med barna.

Så jeg tror absolutt at din manns oppførsel her påvirker barna dine sin oppførsel. For det er tydelig for meg at det gjør det med mine barn. 

Anonymkode: 77ac4...9d6

[AnonymBruker]

Mannen din er umoden. Du burde ikke ha produsert så mange barn med han.

Anonymkode: 854f1...171

[september-rain]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen din er umoden. Du burde ikke ha produsert så mange barn med han.

Anonymkode: 854f1...171

[AnonymBruker]

Føler at det er noe som feiler mannen din, og ikke barna dine. Kanskje starte med en blodprøvekontroll av vitaminer, jern og litt diverse? Man kan gå helt i kjelleren av visse mangler, og da blir tålegrensen helt ekstremt lav. 

Anonymkode: 5dd4e...43a

[AnonymBruker]

Hvilke konkrete løsninger forsøker dere da? Må alle tre hentes sammen, det er jo oppskrift på katastrofe? Kan eldste gå hjem tidlig alene og begynne med leksene(du var jo hjemme og lagde mat), og barnehagebarnet få en banan i handa? Mellomste også noe mat, et headset på ørene, en pastill? Vi har to barn, og mange sånne situasjoner er veldig vanskelige. Eneste løsningene er mat, søvn(begge deler for oss alle fire, ikke bare barna som har lavt blodsukker kl16.30), "belønning"/triks, dele oss. Det spiler da ingen rolle om de er spesielt umulige eller helt vanlige, unormale som sykelige og ekstreme er de ikke, men om så var: det hjelper da verken deg eller faren å fastslå:"dette er helt normalt, eller dette er unormalt". Hva så? Blir han mindre sliten av det? Dere må forebygge, hente tre unger sammen på en mandag, det ER vanskelig og slitsomt. Så endre det, ikke holdningen. Ikke ta dem med i butikken. Del dere best mulig. Vær pragmatiske, ikke over-forståelsesfulle eller overautoritære. Hva ønsker dere oppnå? Å ikke bli så slitne, eller å bli enige om "klassifiseringen" av barna? 

Anonymkode: de8e1...f00