Jeg lot være fordi det var kulturelle forskjeller

[Tyrk40]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg lurer fremdeles på hvordan det kunne blitt. Jeg er flink til og tilpasse meg. Så små forandringer trenger ikke være noe problem. Men jeg forelsket meg altså i en muslimsk mann på min alder. Slutten av 20- årene. 

Men jeg bare prøvde å se for meg hverdagen og livet med han og evt barn. 

Og evt et forhold generelt. Det er ikke omskjæring og vold jeg er redd. Men mer makten i forholdet. Koranlesing osv, uten at jeg vet om dette ville blitt et krav. Så jeg turte ikke å bli godt kjent i frykt for at vi skulle få sterkere følelser. 

Jeg tar meg i å lure på om han faktisk blir sammen med en annen vestlig kvinne, og ikke oppdrar barna muslimsk. Da betyr det at jeg dømte han uten å kjenne.. 

Det er så slitsomt å ikke vite. 

Anonymkode: 4ebaf...3b3

Jeg er exmuslim og tror nok det med koranlesning og oppdra barna muslimsk stemmer for de fleste ja.Heldigvis kom jeg meg ut og enkelte (i norge også) mener jeg MÅ drepes p.ga.det.Nå er jeg heller med på EXMNorge..Og angrer ikke et sekund..

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Maleficenta skrev:

Ja prøvde å date en fra India. Nå var ikke han muslim men hindu. Og han var ikke spesielt religiøs av seg. Men sykt forskjellige kulturer. Sa bare total kræsj. Og forhomdet han hadde til foreldrene sine var bare helt uforståelig for meg. Der er det snakk om blind lojalitet. Typ som små barn har til foreldrene sine. Han hadde tatt utdannelse etter farens ønske f.eks. og lagde man mat til han var det ikke bra nok for det var ikke sånn mora hans gjorde det osv.. 

Hmm. Det er faktisk en del her inne som snakker positivt om å date indere faktisk. 
Jeg vet jo en del om denne mannen. Utdannelse er nok valgt selv. Han benytter seg ikke av den, men har vanlig jobb. 
Hans forhold til foreldre er sterkt vet jeg, men jeg vet ikke om det er så mye å henge seg opp i. 

Det jeg er mest redd for, er at han skulle kreve at evt barn ble muslimer. Lese koranen, for eksempel. Virker jo som enkelte har det helt greit med å lese koranen, men om jeg f.eks besøkte min familie i Norge, og mine søsken også hadde barn og de levde slik jeg gjorde som barn, så hadde jeg kanskje fort blitt den moren som gjorde verdens dummeste valg og lar barna mine leve etter hans ønske. Og det hadde jo ikke vært så ok følelse. Og at en evt jente måtte kle seg i hijab, men tviler da han har søstre som ikke bruker dette. Alkohol drikker han ikke da, og det er egentlig bare et pluss. 

Han var intressert i meg. Mulig han ville finne ut om vi kunne bli noe. Men jeg lot han ikke, og har på en  måte brent inne med følelsene. Men ser ingen vits i å kontakte han nå heller, fordi jeg har en jobb som krever at jeg reiser = får sett han veldig sjelden

Anonymkode: 4ebaf...3b3

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Tyrk40 skrev:

Jeg er exmuslim og tror nok det med koranlesning og oppdra barna muslimsk stemmer for de fleste ja.Heldigvis kom jeg meg ut og enkelte (i norge også) mener jeg MÅ drepes p.ga.det.Nå er jeg heller med på EXMNorge..Og angrer ikke et sekund..

Men han har masse kompiser som ikke er muslimer. I tillegg kompiser som er muslimer, men de drikker alkohol. 
Så jeg tviler på at han er under disse. men ja, jeg vet det finnes de som mener dette. 

Men det at jeg har fått følelser for en muslim har gjort alt så mye verre. Føles som det er en stor avstand mellom oss som ikke hadde trengt å vært. Har venninner som finner kjærligheten. Noen etnisk norske, noen finner dem i utlandet (men de er grerske, tyske, spanske eller amerikanere f.eks), noen finner seg menn fra muslimske land men som ikke praktiserer religionen. Uheldigvis var min en religiøs. :/ 
Men hva er galt med å be?
Så lenge han ikke krever at alle skal leve under Islam, slik som han tullingen i IS som vil forandre Norge. Og har også hørt at det IS driver med ikke er Islam, men noen ektremister som utnytter hele greia. Kanskje jeg bare burde få tilbake mine rasistiske holdninger? men da er jeg jo med på å vedlikeholde rasisme og krig i verden.

Anonymkode: 4ebaf...3b3