Gå til innhold

Barn som ikke setter pris på ting


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest making.a.mess
20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du det, og hva er ditt råd til denne mora? Min sjuåring har helt lignende oppførsel og samme "unnskylding", vi er to foreldre som har desperat forsøkt å være knallharde på grensesetting fra hun var to og dette begynte. Aldri har noen vi har spurt om råd foreslått noen utredning for ADHD eller sett noen tegn til det, ikke helsesøster, pedleder, lærer, fastlege, psykolog eller spesialpedagog. Det er vi som har spurt om deres mening og hva vi skal gjøre, ingen har sett noe problem annet enn: dårlig på sinnemestring, sta, intelligent, moden på visse felt, umoden på andre. Lite med gode råd å få. Så derfor vil jeg gjerne følge denne tråden nøye. Hva i all verden er det du mener er ADHD her, dårlig på overgangssituasjoner?

Anonymkode: 1fdbe...feb

Litt vel rask diagnostisering, men ja, overgangssituasjoner er noe dritt for mange med adhd. En veileder ville sagt at du må forberede barnet på overgangene. Feks si: vi skal reise hjem om 15 min, og deretter : vi skal reise hjem straks.  Adhd eller ikke: er overganger vanskelig så må de forberedes bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

4 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Litt vel rask diagnostisering, men ja, overgangssituasjoner er noe dritt for mange med adhd. En veileder ville sagt at du må forberede barnet på overgangene. Feks si: vi skal reise hjem om 15 min, og deretter : vi skal reise hjem straks.  Adhd eller ikke: er overganger vanskelig så må de forberedes bedre. 

Her handler det ikke om «overganger». Her handler det om respekt. Som forelder må man gjøre seg fortjent til et barns respekt. Om mor forbereder barnet en halv dag på at de skal dra hjem vil ikke barnet oppføre seg annerledes. MEN om barnet vet at det å ikke adlyde sin mor får konsekvenser, da skal jeg love deg at barnet trenger ingen overgang/forberede barnet en halv dag på hva som skal skje.

min sønn kunne i 4-5års alderen være litt trassig. Så jeg ga ham beskjed om han ikke hørte etter så ble han satt i trappa til han lovte å høre etter. Etter å blitt satt i trappa 2-3 ganger, trengte vi bare å nevne ordet «trappa» så gjorde han som vi sa alltid. Han visste det fikk konsekvenser å ikke høre etter.

Man trenger ikke å rope og kjefte på barnet heller, men prate strengt og tydelig så barnet hører at mor/fars stemmeleie er annerledes og forstår ut ifra dette at nå er det viktig å gjøre som de sier.

TS bør nok bli mer tydelig overfor barnet. Og at det får konsekvenser for barnet å ikke høre etter!!

Anonymkode: 6b581...5c4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tanke er at dette handler f.o.f om testing av grenser og ikke at hun ikke forstår eller klarer å stoppe, hun vet nøyaktig hva hun må gjøre for å få viljen sin hos far og nå tester hun hvor langt hun må gå for å oppnå det samme hos deg. Jeg tenker at trenden vil fortsette så lenge hun har far rundt fingeren. Hvis du og far samarbeider godt, ville jeg jobbet med å  ta tak i problemet hos ham først og sett om ikke det vil bedre seg også hos deg da. Han bør være åpen for det, siden ingen av dere har noe å tjene på at en så stor jente er helt ut av kontroll. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her handler det ikke om «overganger». Her handler det om respekt. Som forelder må man gjøre seg fortjent til et barns respekt. Om mor forbereder barnet en halv dag på at de skal dra hjem vil ikke barnet oppføre seg annerledes. MEN om barnet vet at det å ikke adlyde sin mor får konsekvenser, da skal jeg love deg at barnet trenger ingen overgang/forberede barnet en halv dag på hva som skal skje.

min sønn kunne i 4-5års alderen være litt trassig. Så jeg ga ham beskjed om han ikke hørte etter så ble han satt i trappa til han lovte å høre etter. Etter å blitt satt i trappa 2-3 ganger, trengte vi bare å nevne ordet «trappa» så gjorde han som vi sa alltid. Han visste det fikk konsekvenser å ikke høre etter.

Man trenger ikke å rope og kjefte på barnet heller, men prate strengt og tydelig så barnet hører at mor/fars stemmeleie er annerledes og forstår ut ifra dette at nå er det viktig å gjøre som de sier.

TS bør nok bli mer tydelig overfor barnet. Og at det får konsekvenser for barnet å ikke høre etter!!

Anonymkode: 6b581...5c4

Dette er psykisk mishandling må du vel forstå. (Enig med deg.)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, absinthia skrev:

Jepp,samme med min gutt med ADHD - han har på de fleste områder været den mest lettvinte av mine barn. En av de 4 uten ADHD, har derimot minnet litt om dette barnet, bortsett fra at jeg aldri gadd å mase i 15-20 minutter, før jeg eventuelt. gikk.

Det hjalp en god del å forberede ham på at vi kom til å gå om f.rks 15 minutter og å snakke masse om neste program på lista.

Dette barnet ble rett og slett litt ekstra oppjaget av ting som skjedde litt utenfor skjema, han elsker å være sammen med masse folk, men blir samtidig sliten av det. 

Dette barnet er av den energiske typen, som alltid står på for det han mener er rett, når det kreves mot til å stå i mot grupper osv. Han gir deg katten i om halve verden er i mot ham, og står ofte på de svakeste side. 

Jeg har ADHD, jeg var som ungen hi.

Bare fordi din/dere unge ikke er sånn betyr ikke at ungen ikke har adhd (ikke det at jeg sier at ungen har det, bare så det er sagt).

TS ta dette videre kan hende ungen din har og det kan hun ikke har det-umulig for oss å svare på det, og i tillegg er ikke jeg særlig fan av disse spørsmålene, da det bllir masse svar uten kompetanse og kan gjøre det vondt verre,

snakk med fagpersoner istede,

Anonymkode: 80f8b...32b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Litt vel rask diagnostisering, men ja, overgangssituasjoner er noe dritt for mange med adhd. En veileder ville sagt at du må forberede barnet på overgangene. Feks si: vi skal reise hjem om 15 min, og deretter : vi skal reise hjem straks.  Adhd eller ikke: er overganger vanskelig så må de forberedes bedre. 

Dette er svar på en som vet, mens de andre svarer har ikke peiling.

Anonymkode: 80f8b...32b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ADHD, jeg var som ungen hi.

Bare fordi din/dere unge ikke er sånn betyr ikke at ungen ikke har adhd (ikke det at jeg sier at ungen har det, bare så det er sagt).

TS ta dette videre kan hende ungen din har og det kan hun ikke har det-umulig for oss å svare på det, og i tillegg er ikke jeg særlig fan av disse spørsmålene, da det bllir masse svar uten kompetanse og kan gjøre det vondt verre,

snakk med fagpersoner istede,

Anonymkode: 80f8b...32b

Så når barn ikke oppfører seg slik som man vil så skal man begynne å diagnostisere de i stedet???

Tror man først begynner med skikkelig grensesetting og se om det fungerer. Gjør det ikke det så kan man se på om det kan være en diagnose inn i bildet. 

Kjenner flere med ADHD og vil si at et barn som ikke hører etter og kaller sine foreldre stygge ting automatisk har ADHD(slik mange på KG tydeligvis mener).

Barn med adhd har ofte litt adferdsproblemer også. Gjerne ingen grenser for å sette seg bak rattet på pappas bil 10-år gammel og kjøre....eller klatre opp på hustaket for å sjekke sine balansekunster....eller sykle ned en bratt bakke uten bremser for å sjekke hva som skjer. 

Anonymkode: 6b581...5c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så når barn ikke oppfører seg slik som man vil så skal man begynne å diagnostisere de i stedet???

Tror man først begynner med skikkelig grensesetting og se om det fungerer. Gjør det ikke det så kan man se på om det kan være en diagnose inn i bildet. 

Kjenner flere med ADHD og vil si at et barn som ikke hører etter og kaller sine foreldre stygge ting automatisk har ADHD(slik mange på KG tydeligvis mener).

Barn med adhd har ofte litt adferdsproblemer også. Gjerne ingen grenser for å sette seg bak rattet på pappas bil 10-år gammel og kjøre....eller klatre opp på hustaket for å sjekke sine balansekunster....eller sykle ned en bratt bakke uten bremser for å sjekke hva som skjer. 

Anonymkode: 6b581...5c4

Det er ingen skam å spørre om hjelp fra fagpersoner.

Aldri!

Anonymkode: 80f8b...32b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Igår f.eks var vi på bowling. Vi hadde det kjempehyggelig! Spilte bowling, spiste is og spilte litt spill. Så var hun klar over at vi skulle hjem etterpå. Men da ville hun ikke. Begynner å løpe rundt i lokalet, rekke tunge og kalle meg slem. Etter 15-20min, så gikk jeg bare ut og stilte meg utenfor, for da kommer hun etter

Hvorfor tok du henne ikke i armen og dro henne med deg?

Anonymkode: 24cf0...78f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest making.a.mess
48 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Litt vel rask diagnostisering, men ja, overgangssituasjoner er noe dritt for mange med adhd. En veileder ville sagt at du må forberede barnet på overgangene. Feks si: vi skal reise hjem om 15 min, og deretter : vi skal reise hjem straks.  Adhd eller ikke: er overganger vanskelig så må de forberedes bedre. 

Legger til at ungen ikke bør få slippe unna med slik oppførsel,ingen vits å ta han med på noe på en stund. Men å forberede kan minske utbruddet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ADHD, jeg var som ungen hi.

Bare fordi din/dere unge ikke er sånn betyr ikke at ungen ikke har adhd (ikke det at jeg sier at ungen har det, bare så det er sagt).

TS ta dette videre kan hende ungen din har og det kan hun ikke har det-umulig for oss å svare på det, og i tillegg er ikke jeg særlig fan av disse spørsmålene, da det bllir masse svar uten kompetanse og kan gjøre det vondt verre,

snakk med fagpersoner istede,

Anonymkode: 80f8b...32b

Det jeg mener er at helt normale barn, kan ha ekstra vansker med overganger og si stygge ting uten å tenke  seg om, uten at det er noe grunnlag for diagnose. Jenta er jo midt i den såkalte " lille pubertet" og da er man ofte litt mer krakilsk enn man er når man først.eks er 9 år. 

Jeg mente kke at alle barn med ADHD er englebarn. Jeg jobber med barn, og ser de som har andre og større problemer enn mitt barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må bli strengere, sette klarere grenser og innføre konsekvenser. Oppdragelsesmetoden du bruker nå virker tydeligvis ikke.

Anonymkode: 897f4...e4d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Senil

Tyder på at konsekvenser ikke er blitt fulgt opp. Hadde mitt barn oppført seg slik hadde jeg løftet opp, bært ungen ut og sagt at nå blir det ikke bowling på 2mnd. Ellers ignorert. Mange flere "truer" barn med at hvis du ikke hører så drar vi hjem o.l, men velger å ikke dra hjem selv om barnet trasser. 

Barn vil alltid trasser litt, men får deres oppførsel konsekvenser vil de lære å oppføre seg deretter.

Endret av Senil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vet ikke med TS, men man skal ikke være redd for å vise hvem som er sjefen. Jeg er enig i at man skal holde roen og være "stram i maska", men hadde mine unger begynt å løpe rundt og skape seg sånt blant folk hadde jeg blitt rimelig streng i stemmen. Det er nulltoleranse for sånt, og absolutt ingen grunn for at det er greit.

Anonymkode: e8fb5...3d4

Problemet med denne type tråder er at veldig mange folk der ute ikke skjønner at barn kommer med personlighet. Og at når du skriver denne type tråder som TS gjør, så har TS sannsynligvis et barn som bryr seg nøkken om at mor blir "rimelig streng i stemmen". Folk som fnyser og sier at "det hadde de aldri tolerert" har som regel barn som f.eks blir engstelige hvis foreldrene viser sinne. Ikke alle barn er sånn - eller man må vise sinne av type "ring barnevernet, kjære!" før de reagerer (og det er ikke jo så veldig ok ...).

Anonymkode: 43cdf...8f7

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har definert problemet som overgangssituasjoner, da forbereder du henne på den både før dere drar og når dere er der slik at hun kan forberede seg og vite hendelseaforløpet.

Din datter sier at problemet er at hun ikke klarer å regulere sinnet, da må du hjelpe henne med det. Skaff dere hjelp og snakk med henne om hva hun føler og hvorfor. Også anerkjenner du følelsene ved å si at du skjønner hun gjerne vil bli lenger, men det kan dere ikke fordi slik og sånn.

Anonymkode: b4310...674

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Problemet med denne type tråder er at veldig mange folk der ute ikke skjønner at barn kommer med personlighet. Og at når du skriver denne type tråder som TS gjør, så har TS sannsynligvis et barn som bryr seg nøkken om at mor blir "rimelig streng i stemmen". Folk som fnyser og sier at "det hadde de aldri tolerert" har som regel barn som f.eks blir engstelige hvis foreldrene viser sinne. Ikke alle barn er sånn - eller man må vise sinne av type "ring barnevernet, kjære!" før de reagerer (og det er ikke jo så veldig ok ...).

Anonymkode: 43cdf...8f7

+1

Men dette forstår nok ikke de fleste her inne. Barn har ulik personlighet. 

Anonymkode: b550a...219

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

3 hours ago, AnonymBruker said:

Problemet med denne type tråder er at veldig mange folk der ute ikke skjønner at barn kommer med personlighet. Og at når du skriver denne type tråder som TS gjør, så har TS sannsynligvis et barn som bryr seg nøkken om at mor blir "rimelig streng i stemmen". Folk som fnyser og sier at "det hadde de aldri tolerert" har som regel barn som f.eks blir engstelige hvis foreldrene viser sinne. Ikke alle barn er sånn - eller man må vise sinne av type "ring barnevernet, kjære!" før de reagerer (og det er ikke jo så veldig ok ...).

Anonymkode: 43cdf...8f7

Så personlighet er en unnskyldning for at unger kan oppføre seg slik? Hadde det vært en diagnose hadde jeg muligens skjønt det, men å utagere på den måten og snakke stygt til sin mor er ikke personlighet. Her må foreldre gjøre det klart at slik oppførsel ikke er greit. Eller skaffe hjelp hvis det virkelig er en diagnose. 

Forlvrig kjenner jeg noen hvor det var mistenkt at barnet hadde en diagnose pga dårlig oppførsel. Et barn godt over barnehagealder som fremdeles var i trassalderen. Type legge seg og hyle på gulvet når det ikke ville noe. Det ble gjort kartlegginger og undersøkelser av ppt/bup og skole, men de fant ingen diagnose. Konklusjonen var at barnet trengte tydeligere grenser. Dette ble jobbet med, og det funket.

Jeg aner ikke om TS har en lignende "sak", men det er noe å tenke over. 

Barn som utagerer så kraftig, OFTE, har en vanskelig familiesituasjon eller diagnose. Det er ikke en personlighet. 

Anonymkode: e8fb5...3d4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...