Barn som ikke setter pris på ting

[AnonymBruker]

Jeg har en 7-åring, som jeg har vært alene med i ett år. Jeg og far gikk fra hverandre når hun var 2 år og har hatt delt omsorg, frem til for ett år siden. 

Hun har alltid vært en bestemt frøken, liker å få viljen si og takler dårlig ett nei. Jeg skal ikke skylde alt på far, men jeg vet at han vært veldig ettergivende, dårlig på grensesetting og dette har også jenta sagt til andre.

Etter jeg ble alene med henne, har jeg testet ut diverse kurs/veiledning i kommunen, om grensesetting. Cos-kurs og PMTO bl.a. Men det er tidkrevende å gjennomføre.

Vi sliter med at hun blir trassen og frekk når hun ikke får viljen si. Hvis vi skal hjem fra ett sted, om det er fra skolen, fra trening eller fra noe gøy, blir det fullt oppstyr. Hun forstår ikke at vi må hjem! Hun kan løpe fra meg, dytte meg og bare trasse når vi er med andre.

Igår f.eks var vi på bowling. Vi hadde det kjempehyggelig! Spilte bowling, spiste is og spilte litt spill. Så var hun klar over at vi skulle hjem etterpå. Men da ville hun ikke. Begynner å løpe rundt i lokalet, rekke tunge og kalle meg slem. Etter 15-20min, så gikk jeg bare ut og stilte meg utenfor, for da kommer hun etter. Så gikk vi 15-20min til bussen, og hele veien gikk hun å slepte jakka si i bakken og ropte alskens etter meg. "Drittmamma, møkkamamma, den j**ligste mammaen, jeg hater deg!"

Fikk henne omsider på bussen, og hun ba om unnskyldning. Men den standard forklaringen, er alltid at hun "klarer ikke å styre hva hun sier når hun er sint" og "klarer ikke å roe seg ned".

Og jeg har prøvd begge metoder: Holde meg rolig og snakke om ting når hun har roet seg ned. Og det å fysisk måtte håndtere det med én gang det skjer og få henne med hjem. Var en periode jeg drev med bestikkelser også som lokkemiddel, bare for å få henne med meg, men det var jo ikke lønnsomt i lengden. Vi har ikke bil heller, så det har litt å si. Så det er veldig tidkrevende å komme seg fra A-Å, og med trass i tillegg.. 

Har dere noen råd?

Anonymkode: c5e87...726

[AnonymBruker]

ADHD.

Anonymkode: f9e37...05d

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ADHD.

Anonymkode: f9e37...05d

Hvorfor tror du det, og hva er ditt råd til denne mora? Min sjuåring har helt lignende oppførsel og samme "unnskylding", vi er to foreldre som har desperat forsøkt å være knallharde på grensesetting fra hun var to og dette begynte. Aldri har noen vi har spurt om råd foreslått noen utredning for ADHD eller sett noen tegn til det, ikke helsesøster, pedleder, lærer, fastlege, psykolog eller spesialpedagog. Det er vi som har spurt om deres mening og hva vi skal gjøre, ingen har sett noe problem annet enn: dårlig på sinnemestring, sta, intelligent, moden på visse felt, umoden på andre. Lite med gode råd å få. Så derfor vil jeg gjerne følge denne tråden nøye. Hva i all verden er det du mener er ADHD her, dårlig på overgangssituasjoner?

Anonymkode: 1fdbe...feb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du det, og hva er ditt råd til denne mora? Min sjuåring har helt lignende oppførsel og samme "unnskylding", vi er to foreldre som har desperat forsøkt å være knallharde på grensesetting fra hun var to og dette begynte. Aldri har noen vi har spurt om råd foreslått noen utredning for ADHD eller sett noen tegn til det, ikke helsesøster, pedleder, lærer, fastlege, psykolog eller spesialpedagog. Det er vi som har spurt om deres mening og hva vi skal gjøre, ingen har sett noe problem annet enn: dårlig på sinnemestring, sta, intelligent, moden på visse felt, umoden på andre. Lite med gode råd å få. Så derfor vil jeg gjerne følge denne tråden nøye. Hva i all verden er det du mener er ADHD her, dårlig på overgangssituasjoner?

Anonymkode: 1fdbe...feb

Dårlig oppdragelse, og manglende respekt for foreldre. Det er det jeg mener om både dere og ts.

 

Anonymkode: e1a19...e12

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig oppdragelse, og manglende respekt for foreldre. Det er det jeg mener om både dere og ts.

 

Anonymkode: e1a19...e12

Ok, noe feil i oppdragelsen er det sikkert siden den ikke fungerer så godt på akkurat dette barnet, men hva er ditt råd? Andre har ikke kunnet hjelpe, du mener åpenbart du kan det. Hva skal TS gjøre slik at datteren blir bedre oppdratt og får mer respekt? Og hvor kommer ADHD inn i bildet, bruker du det som synonymt med "bortskjemt" eller uoppdragen?

Anonymkode: 1fdbe...feb

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om min situasjon. Har en gutt på snart fire, å tross alderen er han meget bestemt. Her er også jeg alene, og far er lite involvert, når han er det er det ingen grenser, gir etter for trass og gråt. Det du beskriver Ts, er akkurat som å lese om min gutt. Jeg kan snakke til han, gi han konsekvenser (levere tilbake boken vi akkurat kjøpte) men han bryr seg ikke og bare fortsetter. Jeg har tenkt at det kan være både det at far er lite delaktig i livet, og at det ikke er grenser og trygge rammer de få gangene han er med far. Kan det være sånn for jenta de å tror du?

Anonymkode: d4ffc...f44

[AnonymBruker]

Vår jente på 6 er også sånn, og vi har et harmonisk ekteskap, trygge rammer og stort sett klare grenser. Broren er ikke slik. Barnehagen er ikke bekymret, så jeg tenker vel egentlig at dette bare er litt slik hun er. 

Anonymkode: 1d9f5...910

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

ADHD.

Anonymkode: f9e37...05d

Min gutt med ADHD har aldri oppført seg sånn.Faktisk en drøm å ha med på ting,elsker når noe skjer.

Anonymkode: 807a5...ef3

[exictence]

Synes ikke du skal la henne få løpe i 20 minutter rundt i lokalet etter at du har sagt at dere skal gå. Er det vanlig at du sier at dere skal gå, så går dere ikke før det er gått en stund? Det kan høres sånn ut. Da lærer hun at dette er måten hun kan oppføre seg på og strekke ut tiden. Det blir negativt for henne og negativt for deg.

Du må begynne å handle etter det du sier. Du sier ikke at dere skal gå før du virkelig skal gå. Når hun da skaper seg (sannsynligvis siden hun har lært at det nytter), tar du henne bestemt i hånden og går. Hyler hun og sparker, så får du heller bære henne med deg. Ikke kjeft, men vær bestemt på og vis at det skjer det du sier. Ikke nødvendigvis bruk mange ord, og ikke gjenta det du har sagt. Det holder med at du kun 1 gang sier at dere skal gå, og så GÅR dere.

[AnonymBruker]

Konsekvenser for ting som ikke er greit? Fks løpe rundt inne på bowlingen, eller si slemme ting er ikke greit.  Hun får ikke iPad når hun kommer hjem e.l. kan være passende.

Hun kommer jo unna med det, så selvfølgelig fortsetter hun! Her må du virkelig vise at sånt ikke er greit!

Hun må ta andre valg enn det hun gjør nå.

Anonymkode: e8fb5...3d4

[AnonymBruker]

ADHD er da ingen unnskyldning for å oppføre seg dårlig heller. Du er nødt til å sette hardt mot hardt selv om hun har ADHD eller ikke.

Anonymkode: e8fb5...3d4

[AnonymBruker]

Du får si til henne at hun ikke får være med på flere ting da siden hun ikke oppfører seg når dere skal hjem. Hadde aldri gidda det der, da får hun ta konsekvensene ved å ikke få bli med på ting hun synes er moro.

Anonymkode: 58fc1...d16

[Perle]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 7-åring, som jeg har vært alene med i ett år. Jeg og far gikk fra hverandre når hun var 2 år og har hatt delt omsorg, frem til for ett år siden. 

Hun har alltid vært en bestemt frøken, liker å få viljen si og takler dårlig ett nei. Jeg skal ikke skylde alt på far, men jeg vet at han vært veldig ettergivende, dårlig på grensesetting og dette har også jenta sagt til andre.

Etter jeg ble alene med henne, har jeg testet ut diverse kurs/veiledning i kommunen, om grensesetting. Cos-kurs og PMTO bl.a. Men det er tidkrevende å gjennomføre.

Vi sliter med at hun blir trassen og frekk når hun ikke får viljen si. Hvis vi skal hjem fra ett sted, om det er fra skolen, fra trening eller fra noe gøy, blir det fullt oppstyr. Hun forstår ikke at vi må hjem! Hun kan løpe fra meg, dytte meg og bare trasse når vi er med andre.

Igår f.eks var vi på bowling. Vi hadde det kjempehyggelig! Spilte bowling, spiste is og spilte litt spill. Så var hun klar over at vi skulle hjem etterpå. Men da ville hun ikke. Begynner å løpe rundt i lokalet, rekke tunge og kalle meg slem. Etter 15-20min, så gikk jeg bare ut og stilte meg utenfor, for da kommer hun etter. Så gikk vi 15-20min til bussen, og hele veien gikk hun å slepte jakka si i bakken og ropte alskens etter meg. "Drittmamma, møkkamamma, den j**ligste mammaen, jeg hater deg!"

Fikk henne omsider på bussen, og hun ba om unnskyldning. Men den standard forklaringen, er alltid at hun "klarer ikke å styre hva hun sier når hun er sint" og "klarer ikke å roe seg ned".

Og jeg har prøvd begge metoder: Holde meg rolig og snakke om ting når hun har roet seg ned. Og det å fysisk måtte håndtere det med én gang det skjer og få henne med hjem. Var en periode jeg drev med bestikkelser også som lokkemiddel, bare for å få henne med meg, men det var jo ikke lønnsomt i lengden. Vi har ikke bil heller, så det har litt å si. Så det er veldig tidkrevende å komme seg fra A-Å, og med trass i tillegg.. 

Har dere noen råd?

Anonymkode: c5e87...726

Selvsagt forstår hun at dere skal hjem. Hun er syv år og ikke evneveik. Hun gidder ikke å komme, da det jo uansett ikke får noen følger elker ubehag. 

At hun hun kaller deg en dritt, og sleper jakka si, som DU har kjøpt og vasket i dritten etter seg på vei hjem, viser bare at du har "tap". Hun har rett og slett null respekt for deg. 

Blir du ikke sint?!?? Jeg  hadde eksplodert! Ta grep, så får hun en trygg og solid voksenpersonå forholde seg til, ikke en smbibant dilletant, og du et barn som klarer å oppføre seg og derfor er bedre rustet til og etterleve alle krav hun siden i livet måtte møte.

Endret 29. mars 2018 av Perle
Leifer

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du det, og hva er ditt råd til denne mora? Min sjuåring har helt lignende oppførsel og samme "unnskylding", vi er to foreldre som har desperat forsøkt å være knallharde på grensesetting fra hun var to og dette begynte. Aldri har noen vi har spurt om råd foreslått noen utredning for ADHD eller sett noen tegn til det, ikke helsesøster, pedleder, lærer, fastlege, psykolog eller spesialpedagog. Det er vi som har spurt om deres mening og hva vi skal gjøre, ingen har sett noe problem annet enn: dårlig på sinnemestring, sta, intelligent, moden på visse felt, umoden på andre. Lite med gode råd å få. Så derfor vil jeg gjerne følge denne tråden nøye. Hva i all verden er det du mener er ADHD her, dårlig på overgangssituasjoner?

Anonymkode: 1fdbe...feb

"Vi sliter med at hun blir trassen og frekk når hun ikke får viljen si. Hvis vi skal hjem fra ett sted, om det er fra skolen, fra trening eller fra noe gøy, blir det fullt oppstyr. Hun forstår ikke at vi må hjem! Hun kan løpe fra meg, dytte meg og bare trasse når vi er med andre.

Igår f.eks var vi på bowling. Vi hadde det kjempehyggelig! Spilte bowling, spiste is og spilte litt spill. Så var hun klar over at vi skulle hjem etterpå. Men da ville hun ikke. Begynner å løpe rundt i lokalet, rekke tunge og kalle meg slem. Etter 15-20min, så gikk jeg bare ut og stilte meg utenfor, for da kommer hun etter. Så gikk vi 15-20min til bussen, og hele veien gikk hun å slepte jakka si i bakken og ropte alskens etter meg. "Drittmamma, møkkamamma, den j**ligste mammaen, jeg hater deg!"

Fikk henne omsider på bussen, og hun ba om unnskyldning. Men den standard forklaringen, er alltid at hun "klarer ikke å styre hva hun sier når hun er sint" og "klarer ikke å roe seg ned"."

 

Og det at hun har vært på masse kurs og ennå ikke fått skikk på barnet. Men hei, det er et forum, man kan ikke annet enn å gjette. Ts må jo ta det videre hvis ingenting av det hun har lært fungerer.

Anonymkode: f9e37...05d

[Gjest GoldenLioness]

Noen ganger det det foreldre som ikke tar tak nok, andre ganger er det utagerende barn, og det må ikke alltid være diagnoser inni bildet. Som oftest er utagerende oppførsel tegn på at noe ikke er helt bra emosjonelt med barnet og det har ofte med noe i hjemmet og oppdragelsen å gjøre.

Alle barn kan få meltdowns, sinnautbrudd og trasse. Som når de er trøtt, sulten eller i viss alder der det er normalt å teste litt grenser. Alt handler da om hvordan foreldre takler dette og slår ned på det uten å gi etter, kjefte, straffe eller bruke andre metoder som gjør at barnet ikke føler at de har trygge rammer rundt deg og at deres følelser blir anerkjent.

 

 

[AnonymBruker]

2 hours ago, GoldenLioness said:

Noen ganger det det foreldre som ikke tar tak nok, andre ganger er det utagerende barn, og det må ikke alltid være diagnoser inni bildet. Som oftest er utagerende oppførsel tegn på at noe ikke er helt bra emosjonelt med barnet og det har ofte med noe i hjemmet og oppdragelsen å gjøre.

Alle barn kan få meltdowns, sinnautbrudd og trasse. Som når de er trøtt, sulten eller i viss alder der det er normalt å teste litt grenser. Alt handler da om hvordan foreldre takler dette og slår ned på det uten å gi etter, kjefte, straffe eller bruke andre metoder som gjør at barnet ikke føler at de har trygge rammer rundt deg og at deres følelser blir anerkjent.

 

 

Er enig i det du sier, men å kun anerkjenne følelser syns jeg er litt skummelt. Barn må lære at selv om man er sint så trenger man ikke rasere alt rundt seg liksom. Det er faktisk ikke lov. 

Jeg er for å lære barnet alternative metoder for å håndtere sinne.

Men mange ganger må de bare takle sinnet sitt selv. Når ungen løper rundt og skriker på bowlingen, så er det kun fordi de ønsker kontroll, ikke nødvendigvis fordi de vil spille mer på bowlingen. Den eneste måten å stoppe slik maktkamp på er å vise hvem som er sjefen og at sånn oppførsel ikke er greit. Hadde det der vært mitt barn hadde jeg blitt fly forbanna der og da, så hadde det mistet privilegier hjemme for en liten periode. Den jakka som ungen drasset etter seg kunne hun fått vaske selv. SÅ hadde jeg snakket med ungen om det. Neste gang vi dro på bowlingen hadde jeg mint ungen på oppførsel før vi gikk inn, gitt masse ros om det gikk bra.. Men forlatt stedet om ungen viste noe som helst tegn til sabotasje av kvelden. 

Du må vise hvem som er sjefen, eller så prøver ungen å være det. Det er skummelt. 

Anonymkode: e8fb5...3d4

[Gjest GoldenLioness]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er enig i det du sier, men å kun anerkjenne følelser syns jeg er litt skummelt. Barn må lære at selv om man er sint så trenger man ikke rasere alt rundt seg liksom. Det er faktisk ikke lov. 

Jeg er for å lære barnet alternative metoder for å håndtere sinne.

Men mange ganger må de bare takle sinnet sitt selv. Når ungen løper rundt og skriker på bowlingen, så er det kun fordi de ønsker kontroll, ikke nødvendigvis fordi de vil spille mer på bowlingen. Den eneste måten å stoppe slik maktkamp på er å vise hvem som er sjefen og at sånn oppførsel ikke er greit. Hadde det der vært mitt barn hadde jeg blitt fly forbanna der og da, så hadde det mistet privilegier hjemme for en liten periode. Den jakka som ungen drasset etter seg kunne hun fått vaske selv. SÅ hadde jeg snakket med ungen om det. Neste gang vi dro på bowlingen hadde jeg mint ungen på oppførsel før vi gikk inn, gitt masse ros om det gikk bra.. Men forlatt stedet om ungen viste noe som helst tegn til sabotasje av kvelden. 

Du må vise hvem som er sjefen, eller så prøver ungen å være det. Det er skummelt. 

Anonymkode: e8fb5...3d4

Anerkjenne følelser er aldri skummelt. Det er hvordan en håndterer det.

Når min klikker sier jeg at jeg forstår at han er frustrert eller hva det enn måtte være, men jeg er bestemt og lar meg ikke provosere, kjefter ikke eller gi noen form for oppmerksomhet rundt uønsket atferd. 

Vil han skrike så får han bare gjøre det, men jeg er utrykksløs og gir ikke etter. Når han har roet seg så viser jeg hva jeg ønsker av atferd og når han så gjør det så får han masse ros og positivt oppmuntring og oppmerksomhet. 

På den måten er det sjelden han ikke oppfører seg fordi han merker at jeg er staere enn han og han får verken oppmerksomhet eller viljen sin. Da søker han mot det de fleste ønsker: Positiv oppmerksomhet og skryt.

[absinthia]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min gutt med ADHD har aldri oppført seg sånn.Faktisk en drøm å ha med på ting,elsker når noe skjer.

Anonymkode: 807a5...ef3

Jepp,samme med min gutt med ADHD - han har på de fleste områder været den mest lettvinte av mine barn. En av de 4 uten ADHD, har derimot minnet litt om dette barnet, bortsett fra at jeg aldri gadd å mase i 15-20 minutter, før jeg eventuelt. gikk.

Det hjalp en god del å forberede ham på at vi kom til å gå om f.rks 15 minutter og å snakke masse om neste program på lista.

Dette barnet ble rett og slett litt ekstra oppjaget av ting som skjedde litt utenfor skjema, han elsker å være sammen med masse folk, men blir samtidig sliten av det. 

Dette barnet er av den energiske typen, som alltid står på for det han mener er rett, når det kreves mot til å stå i mot grupper osv. Han gir deg katten i om halve verden er i mot ham, og står ofte på de svakeste side. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, GoldenLioness said:

Anerkjenne følelser er aldri skummelt. Det er hvordan en håndterer det.

Når min klikker sier jeg at jeg forstår at han er frustrert eller hva det enn måtte være, men jeg er bestemt og lar meg ikke provosere, kjefter ikke eller gi noen form for oppmerksomhet rundt uønsket atferd. 

Vil han skrike så får han bare gjøre det, men jeg er utrykksløs og gir ikke etter. Når han har roet seg så viser jeg hva jeg ønsker av atferd og når han så gjør det så får han masse ros og positivt oppmuntring og oppmerksomhet. 

På den måten er det sjelden han ikke oppfører seg fordi han merker at jeg er staere enn han og han får verken oppmerksomhet eller viljen sin. Da søker han mot det de fleste ønsker: Positiv oppmerksomhet og skryt.

Kun anerkjennelse er skummelt, men er ikke sikkert det var det du mente. Jeg diskuterer litt på generelt grunnlag også.

Men i slike situasjoner som TS beskriver så holder jo datteren på med oppførsel som helst ikke skal skje igjen. Unger skriker og skaper seg i blant, det er helt normalt. Men når det er ute blant folk som på bowling, så er jo det faktisk ikke greit. Ser for meg mora prøve å roe ned en unge som løper rundt inne i en bowlinghall. Da er det bare å få tak i ungen, dra henne ut, og roe henne ned ute eller hjemme. 

Jeg vet ikke med TS, men man skal ikke være redd for å vise hvem som er sjefen. Jeg er enig i at man skal holde roen og være "stram i maska", men hadde mine unger begynt å løpe rundt og skape seg sånt blant folk hadde jeg blitt rimelig streng i stemmen. Det er nulltoleranse for sånt, og absolutt ingen grunn for at det er greit.

Anonymkode: e8fb5...3d4

[AnonymBruker]

Dette er et tegn på dagens dårlige oppdragelse

Anonymkode: 4b37d...ab1