Gå til innhold

Uenige som foreldre til barn som er ferdig på videregående.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min begynte på medisin - studiet rett etter videregående. Hen har alltid vært superflink på skolen, og å komme inn på medisin i Norge, rett etter videregående var forventet. Hen begynte da hen var bare 18,5 år. Hen tok ikke friår og vi sa heller ikke noe. 

Dette angrer vi på idag. Hen var flink på skolen, men altfor ung og umoden til å flytte for selv. Hen gråt og savnet hjemme. Vi tok mange turer innover til hen og hen kom hjem flere helger. Vi sa hen kunne avslutte studiet eller ta pause, men det var helt uaktuelt for hen. Og 2. året så gikk det rett vest. Hen utviklet "depresjon", og ingenting av det hen leste gikk inn. Hen begynte hos psykolog, og ble sykemeldt. Da krevde vi at hen tok pause/permisjon fra studiene. Hen tok 6 mnd pause, vi gikk inn med sterkt støtte, og bare morsomme ting. Hen kom ut av "depresjonen". Hen er nå tilbake på studiet og det går veldig bra. 

 

Poenget mitt er egentlig at det kan være greit å ta friår, vil personlig sterkt anbefale dette. Om ikke for annet, så ihvertfall for å modnes litt. 

Anonymkode: 6722c...9be

Man skal oppdra sine barn både mht til intelekt men også mht selvstendighet og det som møter dem etter vgs. 18,5 er da ikke så ungt? Jeg var 19, men flere i min klasse ble først 19 på høsten..helt vanlig.

Veldig flott at det har ordnet seg for barnet deres, og dere høres ut som har hjelpt mye både før og etter knekken kom, kanskje for mye frem til 18?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg må si at jeg ikke er en stor tilhenger av friår uten innhold. Det er hardt å komme i gang igjen når man har manglet disiplin og innsatsvilje et helt år. Selv om man har vært i jobb, er det tøft å returnere til skolebenken. Jeg og en god venninne gikk ut med godt snitt, og var like på alle mulige måter. Jeg gikk rett på et tungt studie, fullførte på normert tid, og fikk drømmejobben. Hun jobbet på HM et år, der er hun fortsatt. 

Nå skal jeg ikke si at en-form-passer-alle, mange takler selvfølgelig et friår helt fint. Men om jeg jevnt over ser på mine studievenner som gjennomførte et tøft studie, kan jeg ikke finne en person som gikk hjemme et år (men det er selvfølgelig mange som begynte på et annet studie først, som var i militæret, og en og annen med et år på folkehøyskole). Og tilsvarende, ser jeg på de jeg gikk ut av videregående sammen med, er det et fåtall av de som tok et friår som har gjennomført et studie i ettertid. 

Men hva som kommer først er det vanskelig å si.... Mange av de som tok et friår manglet driv og motivasjon, friåret gav dem ikke det, men det hadde nok neppe kommet om man begynte rett på studier heller.. 

Anonymkode: 6611c...df4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min begynte på medisin - studiet rett etter videregående. Hen har alltid vært superflink på skolen, og å komme inn på medisin i Norge, rett etter videregående var forventet. Hen begynte da hen var bare 18,5 år. Hen tok ikke friår og vi sa heller ikke noe. 

Dette angrer vi på idag. Hen var flink på skolen, men altfor ung og umoden til å flytte for selv. Hen gråt og savnet hjemme. Vi tok mange turer innover til hen og hen kom hjem flere helger. Vi sa hen kunne avslutte studiet eller ta pause, men det var helt uaktuelt for hen. Og 2. året så gikk det rett vest. Hen utviklet "depresjon", og ingenting av det hen leste gikk inn. Hen begynte hos psykolog, og ble sykemeldt. Da krevde vi at hen tok pause/permisjon fra studiene. Hen tok 6 mnd pause, vi gikk inn med sterkt støtte, og bare morsomme ting. Hen kom ut av "depresjonen". Hen er nå tilbake på studiet og det går veldig bra. 

 

Poenget mitt er egentlig at det kan være greit å ta friår, vil personlig sterkt anbefale dette. Om ikke for annet, så ihvertfall for å modnes litt. 

Anonymkode: 6722c...9be

Forferdelig irriterende at du gjentar «hen» ordet i hver eneste setning. Klarte nesten ikke få med meg hva du egentlig skrev pga det idiotiske ordet. 

Anonymkode: 25352...0bb

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min begynte på medisin - studiet rett etter videregående. Hen har alltid vært superflink på skolen, og å komme inn på medisin i Norge, rett etter videregående var forventet. Hen begynte da hen var bare 18,5 år. Hen tok ikke friår og vi sa heller ikke noe. 

Dette angrer vi på idag. Hen var flink på skolen, men altfor ung og umoden til å flytte for selv. Hen gråt og savnet hjemme. Vi tok mange turer innover til hen og hen kom hjem flere helger. Vi sa hen kunne avslutte studiet eller ta pause, men det var helt uaktuelt for hen. Og 2. året så gikk det rett vest. Hen utviklet "depresjon", og ingenting av det hen leste gikk inn. Hen begynte hos psykolog, og ble sykemeldt. Da krevde vi at hen tok pause/permisjon fra studiene. Hen tok 6 mnd pause, vi gikk inn med sterkt støtte, og bare morsomme ting. Hen kom ut av "depresjonen". Hen er nå tilbake på studiet og det går veldig bra. 

 

Poenget mitt er egentlig at det kan være greit å ta friår, vil personlig sterkt anbefale dette. Om ikke for annet, så ihvertfall for å modnes litt. 

Anonymkode: 6722c...9be

Hvorfor skriver du "depresjon". Tror du ikke barnet ditt hadde en ordentlig depresjon? Man kan fint bli deprimert av å være flink jente over lengre tid. 

Anonymkode: 40683...b09

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok meg ett friår etter videregående fordi jeg var drittlei av skolen. Foreldrene mine satt som krav at jeg jobbet fulltid.....Og det var lurt. Jeg fikk virkelig smake på hvilken jobber jeg kunne forvente meg å få uten skolegang. Etter 6 mnd så var jeg så møkk lei av å jobbe i underbetalt jobb hver eneste dag at jeg startet på skolen igjen SVÆRT frivillig. Jeg startet med delfag bare fordi jeg ville i gang fortest mulig. Aldri mer. Jeg jobbet forøvrig deltid i samme "drittyrker" ved siden av skolen for å ikke miste motivasjonen igjen og fordi jeg hadde fått smaken på å tjene penger.

Å gå hjemme uten å gjøre noenting er ikke greit. Skal man få noe ut av livet sitt så må man enten bli utsatt for velmenende lett press på å starte livet eller være kapabel til å ta det livet selv. Dattera de er ikke noe barn lenger. Så slutt å behandle henne som det. Det er bare å gjøre henne en enorm bjørnetjeneste.

Anonymkode: 67b72...ba5

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente litt på at jeg ble provosert over innlegget med "hen" og "depresjon" som andre over meg, mest fordi det er så "belærende" på en måte - samtidig som det er noe skrytende over det hele..

I dag får overvekt av unge psykiske problemer - det er faktum: det er endog gjort phd og flere publikasjoner internasjonalt om norske forhold og om man øsnker kan man lese mer om dette hos ntnu.no sine sider. Problemet med innlegget over er at når man bruker " " knyttet til psykisk helse er man med på å undergrave et reelt problem i dagens skole.

Det liker jeg dårlig.

Anonymkode: c95cc...e88

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Om datteren din forbinder friår med å gjøre ingenting er det noe som er litt misforstått. 
Poenget er friår fra skolen, ikke ligge hjemme i senge og drive dank...
Det er lov til å sette krav om at noe skal gjøres. Betale husleie synes jeg faktisk er helt ok om man ikke studerer.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest making.a.mess

Enig i at friår uten reiser, studier eller jobb er tull. det blir bare til at hun driver dank. 

Du burde minne henne på at hun må betale husleie og mat hjemme også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en datter som snart er ferdig med 1.året på Videregående, en typisk flink jente  som står på og jobber, flotte karakterer og veldig skikkelig. Vi har allerede pratet om og bestemt at hun skal ha et friår etter videregående. Men hun får ikke lov bare å sove og slenge hjemme, men få seg en liten jobb så hun kan tjene til egne lommepenger og noe sparing. Hun skal slippe å bidra økonomisk hjemme, men hun er allerede flink hjemme og veldig hjelpsom. Tror ungdommen kan ha godt av det, det er krevende med skole hverdagen for de fleste i dag, og merker veldig på dem at de er slitne når det kommer til nå som .f.eks påske.  Det at mange går rett over på krevende studie er nok ikke  bare enkelt for de fleste. Nå bor vi også såpass til at det er mulig å bli boende hjemme under det min datter ønsker å studere, så hun kan bli boende så lenge hun måtte ønske uten å måtte bidra økonomisk .

Anonymkode: 27627...89c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjente litt på at jeg ble provosert over innlegget med "hen" og "depresjon" som andre over meg, mest fordi det er så "belærende" på en måte - samtidig som det er noe skrytende over det hele..

I dag får overvekt av unge psykiske problemer - det er faktum: det er endog gjort phd og flere publikasjoner internasjonalt om norske forhold og om man øsnker kan man lese mer om dette hos ntnu.no sine sider. Problemet med innlegget over er at når man bruker " " knyttet til psykisk helse er man med på å undergrave et reelt problem i dagens skole.

Det liker jeg dårlig.

Anonymkode: c95cc...e88

Vel hvis det ikke skal mere til enn et ord til å irritere folk, så syns jeg litt synd på dere. De dette gjelder har personlig ansvar til å ikke la ting påvirke en. Spesielt når tråden gjelder noe helt annet. 

Ordet depresjon blir ofte brukt altfor mye, uten at det er riktig i ordets rette forstand. Hvorvidt mitt barn hadde en medisinsk depresjon vet vi ikke, og hen fikk heller ikke diagnosen av psykologen. Det var grunnen til at jeg satte "", og ikke fordi jeg ikke tar depresjon for alvor. At noen tenker at mitt innlegg var skrytende og belærende får de ta på sin kappe, ikke mitt problem. 

Poenget var uansett at enkelte, deriblant mitt barn hadde trengt et friår, og vi skjønte det nesten forsent. Friår betyr jo heller ikke at man skal drive dank, hvorvidt de jobber og sparer opp litt penger får være opptil hver enkelt ungdom og dens foreldre. 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en datter som snart er ferdig med 1.året på Videregående, en typisk flink jente  som står på og jobber, flotte karakterer og veldig skikkelig. Vi har allerede pratet om og bestemt at hun skal ha et friår etter videregående. Men hun får ikke lov bare å sove og slenge hjemme, men få seg en liten jobb så hun kan tjene til egne lommepenger og noe sparing. Hun skal slippe å bidra økonomisk hjemme, men hun er allerede flink hjemme og veldig hjelpsom. Tror ungdommen kan ha godt av det, det er krevende med skole hverdagen for de fleste i dag, og merker veldig på dem at de er slitne når det kommer til nå som .f.eks påske.  Det at mange går rett over på krevende studie er nok ikke  bare enkelt for de fleste. Nå bor vi også såpass til at det er mulig å bli boende hjemme under det min datter ønsker å studere, så hun kan bli boende så lenge hun måtte ønske uten å måtte bidra økonomisk .

Anonymkode: 27627...89c

Er så enig med deg  bDet skulle jeg ønske vi hadde skjønt, før det kom så langt. Spesielt når studiet man går til er krevende. 

Anonymkode: 6722c...9be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid disse friårene er så veldig selvvalgte. Jeg har mitt eldste barn boende hjemme med "friår" dvs ikke kommet inn på studier.

Jeg har stilt krav til aktivitet. Det må jobbes mest mulig, h*n har fått jobb som ringevikar og må ta det som byr seg. H*n må vaske alle egne klær/ håndklær/ sengeklær selv + holde orden i sine egne oppholdsrom (soverom, stue og bad). Jeg krever også å bli informert om hvorvidt h*n har tenkt å møte til middag eller ikke, FØR jeg begynner på maten.

Utenom dette blander jeg meg lite inn. Det er selvsagt fordi jeg har god oversikt over døgnrytmen og prioriteringer. Hadde det vært fest, fyll, fjas og uro til alle døgnets tider, hadde det vært annerledes. Men det går stort sett greit :) 

Jeg tenker at dette året kan være avgjørende for vårt fremtidige forhold. Blir den en gneldrebikkje som skal blande meg og bry meg om alt, så vi konfliktnivået bli høyt, og h*n flytter kanskje ut i sinne. Jeg har tenkt å la dette året og, svelge kameler og ikke ta ansvar for det h*n egentlig vil ta ansvar for selv.

Mitt motto: ønsker de å ta voksen valg, og være voksne, så må de også tåle at vi har voksne forventninger til dem. Da er det naturlig at mor og fars pengekrane stenges, de må rydde eget rot og leve med sine voksne valg :) 

Mitt råd: Fortell henne at dersom hun ikke vil søke jobb eller gå på skole, så vil ikke du forsørge henne. Hun kan få bo hjemme, men hun får ikke lommepenger av deg. Tar hun opp fag, kan dere bli enige om en fast sum lommepenger. Får hun jobb, er det jo greit :)  Tving henne inn i aktivitet ved å sette krav som gjør at hun selv kan velge "rett". Vis henne at når hun tar sine valg, så kan også du ta dine valg. Du velger å ikke gi henne lommepenger :) 

Anonymkode: 9747e...de1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Friår midt i videregående er nok litt dumt. Mye sommkan glemes av fag, der noen av dem går over flere år som Norsk, Historie, kan være dumt i forhold til evt. eksamen.

Friår etter videregående er derimot ekstremt vanlig, enten i form av et jobbe år, folkehøgskole eller noen sånt :) 

Vil sterkt anbefale å snakke med barnet ditt om fordeler og ulemper med valget og kanskje spørre hva som er planen for dette året og hvordan planen vil være å starte påan igjen i ny klasse, men nye folk... 

Anonymkode: d988f...60f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Friår for å drive dank hadde jeg aldri godtatt. Folkehøyskole eller jobbe hadde vært innenfor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...