Behandleren min brøt taushetsplikten

[AnonymBruker]

På 24/3/2018 den 10.19, AnonymBruker skrev:

Nå er vel TS hverken dement eller psykisk utviklingshemmet? Så da gjelder ikke den paragrafen. Om man skal bruke denne paragrafen så må det også foreligge en diagnose på demens eller psykisk utviklingshemmet, det holder ikke å tro at noen har en av disse diagnosene. Da går det under lovverk som gjelder akutt helsehjelp for å utføre somatisk behandling. 

 

Anonymkode: 2c4e9...36f

Pasienten har jo psykisk forstyrrelse, så vil tro at paragrafen er gyldig 

Anonymkode: 7fc6f...a09

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pasienten har jo psykisk forstyrrelse, så vil tro at paragrafen er gyldig 

Anonymkode: 7fc6f...a09

seriøst? Å ha en psykisk lidelse er IKKE det samme som å være psykisk utviklingshemmet. *herregud!*

Anonymkode: ca113...56a

[AnonymBruker]

Ts sine pårørende har rett til å vite at hun er underlagt tvang, og hvor hun er innlagt og slike ting, men ikke alle mulige andre ting. Hvordan kommunikasjonen har vært rundt hva som skal sies og ikke vet jo ikke vi, men ta det opp med behandleren, ts.

Anonymkode: 18525...480

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Carrot skrev:

Hei TS.

Jeg har ikke et veldig godt forhold til min mor og jeg kan kjenne meg igjen i at hun neppe ville hatt stor forståelse om jeg slet psykisk, sansynligheten for at hun ville tatt en "du må ta deg sammen, se på meg - jeg har....." er overhengende! Så jeg kan på en måte sette meg inn i den delen, men på den andre siden er jo behandleren din den som sitter med utdannelsen, erfaringen og kanskje det er en ørliten mulighet for at denne kan nå inn til dem og på den måten bidra til at de kan støtte deg bedre? Og hvis det er en mulighet - ville det ikke vært greit å vite at du i allefall ikke har torpedert din egen mulighet for støtte?

Hvis det skulle vise seg at det bare skapte mer problemer er det jo behandleren din som må stå last og brast ved deg og hjelpe deg gjennom dette sammen med andre rundt deg på den medisinske siden. Så kanskje når den første reaksjonen har lagt seg og du har fått sett resultatet av dette er det ikke så stort overtramp som det i utgangspunktet føltes?

Om du alikevel føler at dette ikke er greit på noen måte er mitt beste råd å si fra om det hvis du klarer. Si at du ikke syns det var OK, at du kjenner det er vanskelig å forholde seg til noen som går imot dine ønsker og at resultatet ikke ble som forespeilet og det gjør det også vanskelig for deg.

Skulle ikke det hjelpe håper jeg det er en fastlege, eller andre som kan hjelpe deg med en mer formell klage.

*klem*

Beklager altså, men du viser at du ikke forstår dette med å ikke ville informere pårørende om alt i sin helsetilstand, men ha muligheten til å holde noe for seg selv. Jeg har hyggelige foreldre, men vi er ikke nære og jeg ønsker ikke å diskutere min helsetilstand med dem. Også fordi jeg da vet at det kommer til å bli dratt opp i fremtidige søndagsmiddager, samtaler og spørsmål i all fremtid. Og fordi jeg kjenner til hvordan de ser på ulike typer sykdom etter å ha levd med dem i mange år. Hyggelige folk, velmenende, men jeg har i likhet med ts behov for privatliv.

For noen år siden røk jeg rett i en depresjon etter langvarig trakassering fra andre i en fritidsaktivitet, og da jeg sluttet å sove og slet med å spise sendte fastlegen meg til psykolog. Jeg fortalte ikke til noen at jeg gikk der (dette var ikke tvangsbehandling altså), for jeg kunne tenke meg at det kom til å skape snakk og rykter seinere. Et par venner visste at jeg hadde det vanskelig, men ingen i familien og ingen kolleger, og utenom fastlegen visste ingen at jeg fikk behandling. Psykologen maste om at jeg måtte si fra til alle rundt, jeg måtte involvere familien, jeg måtte dele det vi snakket om. Jeg ville ikke det, jeg er en veldig privat person når det gjelder egen helse, jeg ønsket å ha kontroll over hvem som visste hva. Jeg gikk der i 6 mnd, og ble helt frisk. Men jeg var og er veldig glad for at jeg aldri fulgte psykologens råd om å involvere alle rundt, for det hadde vært helt feil for MEG. Og det hadde ødelagt forholdet til familien. Du skriver at behandleren "må stå last og brast", men det hjelper lite med en behandler som står ved din side i noen måneder når forholdet til familien du skal ha resten av livet er ødelagt. Et slikt overtramp kan ikke gjøres godt igjen, aldri. At ikke du forstår det viser hvor lite du evner å sette deg inn i ts sin situasjon. 

Når ts sier nei, skal det respekteres. Det er ingen fare for liv og helse i å ikke ville dele med familien, ergo har ikke behandler rett til å gjøre det heller. 

Anonymkode: 4359f...db0

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pasienten har jo psykisk forstyrrelse, så vil tro at paragrafen er gyldig 

Anonymkode: 7fc6f...a09

Nei, den gjelder ikke uansett psykisk forstyrrelse, er virkelig folk så sneversynt at de ikke ser at det er grader? Har du brukket ankelen er du fysisk syk, men i stand til å ivareta deg selv. Ligger du i respirator etter en ulykke er du også fysisk syk, men ikke i stand til å ivareta deg selv. Slik er det med psykiske lidelser også. De fleste ganger er du helt i stand til å si fra selv og være delaktig i avgjørelser om egen helse (også når behandlingen, og kun behandlingen, er på tvang), og noen ytterst får ganger er det ikke mulig. Det er altså de sjeldne unntakene regelen er laget for, ikke alle som på ett eller annet vis er rammet av en psykisk lidelse. 

Anonymkode: 4359f...db0

[Carrot]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager altså, men du viser at du ikke forstår dette med å ikke ville informere pårørende om alt i sin helsetilstand, men ha muligheten til å holde noe for seg selv. Jeg har hyggelige foreldre, men vi er ikke nære og jeg ønsker ikke å diskutere min helsetilstand med dem. Også fordi jeg da vet at det kommer til å bli dratt opp i fremtidige søndagsmiddager, samtaler og spørsmål i all fremtid. Og fordi jeg kjenner til hvordan de ser på ulike typer sykdom etter å ha levd med dem i mange år. Hyggelige folk, velmenende, men jeg har i likhet med ts behov for privatliv.

For noen år siden røk jeg rett i en depresjon etter langvarig trakassering fra andre i en fritidsaktivitet, og da jeg sluttet å sove og slet med å spise sendte fastlegen meg til psykolog. Jeg fortalte ikke til noen at jeg gikk der (dette var ikke tvangsbehandling altså), for jeg kunne tenke meg at det kom til å skape snakk og rykter seinere. Et par venner visste at jeg hadde det vanskelig, men ingen i familien og ingen kolleger, og utenom fastlegen visste ingen at jeg fikk behandling. Psykologen maste om at jeg måtte si fra til alle rundt, jeg måtte involvere familien, jeg måtte dele det vi snakket om. Jeg ville ikke det, jeg er en veldig privat person når det gjelder egen helse, jeg ønsket å ha kontroll over hvem som visste hva. Jeg gikk der i 6 mnd, og ble helt frisk. Men jeg var og er veldig glad for at jeg aldri fulgte psykologens råd om å involvere alle rundt, for det hadde vært helt feil for MEG. Og det hadde ødelagt forholdet til familien. Du skriver at behandleren "må stå last og brast", men det hjelper lite med en behandler som står ved din side i noen måneder når forholdet til familien du skal ha resten av livet er ødelagt. Et slikt overtramp kan ikke gjøres godt igjen, aldri. At ikke du forstår det viser hvor lite du evner å sette deg inn i ts sin situasjon. 

Når ts sier nei, skal det respekteres. Det er ingen fare for liv og helse i å ikke ville dele med familien, ergo har ikke behandler rett til å gjøre det heller. 

Anonymkode: 4359f...db0

Jeg har overhode IKKE noe sted sagt at dt er OK eller uttalt meg om hvorvidt jeg "forstår dette med...." bare så det er klart - litt fordi det IKKE er min plass å synse og litt fordi jeg er forsiktig i forhold til de som selv sier de sliter psykisk og gir lite input fordi jeg ikke vet noe om hva som evt kan støtte eller ikke - så jeg leser svaret ditt som at du svarer for din egen del ut fra noe jeg skrev til noen andre og velger ikke ta det så veldig til meg selv om du nok håpte noe annet.

En psykolog "maser" ikke, dersom du oppfatter behandlingen som mas er det nok bortkastet.

Jeg beklager at mitt svar til TS ikke var riktig for deg og syns det er fint at din selvhjelp og det å ikke lytte til psykologen fungerte så bra for deg.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Carrot skrev:

Jeg har overhode IKKE noe sted sagt at dt er OK eller uttalt meg om hvorvidt jeg "forstår dette med...." bare så det er klart - litt fordi det IKKE er min plass å synse og litt fordi jeg er forsiktig i forhold til de som selv sier de sliter psykisk og gir lite input fordi jeg ikke vet noe om hva som evt kan støtte eller ikke - så jeg leser svaret ditt som at du svarer for din egen del ut fra noe jeg skrev til noen andre og velger ikke ta det så veldig til meg selv om du nok håpte noe annet.

En psykolog "maser" ikke, dersom du oppfatter behandlingen som mas er det nok bortkastet.

Jeg beklager at mitt svar til TS ikke var riktig for deg og syns det er fint at din selvhjelp og det å ikke lytte til psykologen fungerte så bra for deg.

Jeg svarer ikke for min egen del, jeg bruker meg som eksempel for at du skal forstå ts. Stor forskjell. Jeg viser at selv om psykologen mener man skal dele, så trenger ikke det være rett, og det er ikke slik at psykologen alltid har rett i sin oppfatning.

Jeg har ikke sagt at jeg oppfattet behandlingen som mas, det er dine ord. Jeg mottok behandling og brukte den aktivt, og ble helt frisk, men jeg ønsket ikke å dele det at jeg fikk behandling med alle rundt. Å ikke ville dele alt om sin helsetilstand med familie og venner betyr ikke at jeg oppfattet behandlingen som mas. Psykologens gjentatte ønske om at jeg skulle dele at jeg gikk i behandling og hva vi snakket om, DET er derimot mas, men det har ingenting med behandlingen å gjøre. Det hadde heller ingen betydning for min evne til å bli bedre. Å ikke gjøre den ene tingen betyr heller ikke at jeg ikke lyttet til psykologen.

For en hersketeknikk du legger for dagen Carrot. Du viser gjennom flere innlegg i denne tråden at du mangler forståelse for et menneskes ønske om å verne om egne helseopplysninger og ha kontroll over personlig informasjon. Skulle nesten tro du var psykolog som drev med mas og brudd på taushetsplikt selv, og nå plutselig må forsvare egne og kollegers handlinger.  

Anonymkode: 4359f...db0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Psykologen maste om at jeg måtte si fra til alle rundt, jeg måtte involvere familien, jeg måtte dele det vi snakket om. Jeg ville ikke det, jeg er en veldig privat person når det gjelder egen helse, jeg ønsket å ha kontroll over hvem som visste hva. Jeg gikk der i 6 mnd, og ble helt frisk. Men jeg var og er veldig glad for at jeg aldri fulgte psykologens råd om å involvere alle rundt,

Anonymkode: 4359f...db0

 

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke sagt at jeg oppfattet behandlingen som mas, det er dine ord.

Anonymkode: 4359f...db0

Hmm..

Anonymkode: ca113...56a

[Carrot]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en hersketeknikk du legger for dagen Carrot. Du viser gjennom flere innlegg i denne tråden at du mangler forståelse for et menneskes ønske om å verne om egne helseopplysninger og ha kontroll over personlig informasjon. Skulle nesten tro du var psykolog som drev med mas og brudd på taushetsplikt selv, og nå plutselig må forsvare egne og kollegers handlinger.  

Anonymkode: 4359f...db0

Jeg beklager at du oppfatter mine svar som hersketeknikk, kan du utdype nøyaktig hva du mener jeg gjør galt og hvor min manglende forståelse ligger i mine svar?

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hmm..

Anonymkode: ca113...56a

Du ser åpenbart ikke forskjellen på selve behandlingen og å informere om at du går i behandling. Deg om det. Ser du forskjellen på å gå i fysioterapi for smerter i ryggen og å gi beskjed til hele omgangskretsen din om at du går til fysioterapi? Samme ting, det er selve fysioterapien som gjør deg bedre, ikke at alle vet at du går der.  

Anonymkode: 4359f...db0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ser åpenbart ikke forskjellen på selve behandlingen og å informere om at du går i behandling. Deg om det. Ser du forskjellen på å gå i fysioterapi for smerter i ryggen og å gi beskjed til hele omgangskretsen din om at du går til fysioterapi? Samme ting, det er selve fysioterapien som gjør deg bedre, ikke at alle vet at du går der.  

Anonymkode: 4359f...db0

det jeg ser er forsøk på bortforklaringer når man blir konfrontert med egne uttalelser.

Anonymkode: ca113...56a

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

det jeg ser er forsøk på bortforklaringer når man blir konfrontert med egne uttalelser.

Anonymkode: ca113...56a

Forklar gjerne hvordan jeg bortforklarer. Psykologen maste om å informere andre om behandling, selve behandlingen var ikke masing. Å informere om behandling, ER ikke behandling.

Anonymkode: 4359f...db0