Han vil kutte all kontakt med sin mor..jeg tenker på barna.

[AnonymBruker]

Mine barn var yngre da, men mannen min valgte å kutte kontakten med sin familie pga en lignende oppvekst. Vi kunne ikke være trygg på at barna ble godt ivaretatt dersom de var alene med besteforeldrene. 

Så for min del er det ikke tvil om hva jeg råder deg til. La mannen få bestemme dette. Det er hans familie.

Anonymkode: 0039c...1df

[AnonymBruker]

Hadde ikke svigermor vært den hun er så hadde ikke barna hatt noe kontakt med farfaren da de var yngre. De trodde han var normal, helt til vi sa at han var full, og det er han nesten hver gang vi treffer de. Nå er svigermor så dement, at hun klarer ikke å hjelpe han opp igjen. Så sønnen vår har funnet han sittende på gulvet to gagner. Vår sønn kjører farmoren på butikken, og er innom og henter henne. Jeg har ikke snakket med svigerfar på over et år. Nå skal vi få han til å søke om trygghetsalarm, slik at han kan få hjelp når han faller. Men så kommer nok den til å ligge et sted og svigermor forstår ikke hva det er. Faller hun fra, så kommer jeg ikke til å gå bort der mer. 

Anonymkode: 7a366...5de

[AnonymBruker]

Fullstendig enig med andre som har svart her. Det er et tungt og trist valg, men det virker meget godt begrunnet. Deres barn kommer til å takle dette mye bedre enn du frykter. Dette er sånt vi voksne lar kverne rundt i alle evighet, men som til slutt viser seg å gå mye bedre enn man frykter. Barn legger ikke det samme i en slik omstilling som voksne, i hvert fall ikke så lenge man er obs på at det kan komme spørsmål og klar for å håndtere det. Jeg har et utmerket forhold til mine egne foreldre, men har en god venn som har kuttet ut sine av lignende årsaker som din mann. Jeg ble overrasket og tenkte det var drastisk da jeg først fikk høre om det, men har i årene etter skjønt at det nok var både forsvarlig og riktig.

I dette tilfellet skaper din samboers mor usikkerhet. Hun legger seg borti avgjørelser fattet både av din mann og 14-åringen, og hun prøver å tvinge gjennom sin egen vilje (som ang. gjestelisten til konfirmasjon). Det skal for de fleste av oss mye til før man kutter ut nærmeste familie, men man har ingen ubetinget rett til å være en del av folks liv samme hvor mye man måtte bidra til det verre. Noen ganger må dette dessverre til.

Dine bekymringer er fullt forståelige, det er ikke noe galt i at du funderer på saken slik du gjør og det er bare gode hensikter ak. Men jeg mener, som alle andre her, at dette er et valg du bør støtte din samboer i. Og at det kommer til å gå bedre enn du frykter.

Anonymkode: fb2ac...ad6

[AnonymBruker]

Ts her.

Tusen takk for alle fantastiske svar, og alle støttende ord! Jeg ser at dette er det rette, og ja, jeg kommer nok til å ha det værre en barna vil ha det.  Han tenker å vente til konfirmasjonen er ferdig, da det er snakk om 1 1/2mnd. Dette synes jeg høres greit ut, da alle har forventninger om at hun skal være der siden hun er bestemor(hvis hun kommer da..🙄). Slipper i sllefall å bruke konfirmasjonen på å forklare andre familiemedlemmer hvorfor ditt og datt. 

Viste denne tråden til min samboer, gjett om han ble glad da han så alle som hadde skrevet sine egne erfaringer, bare det å kjenne på at han ikke er alene om å ta dette valget!

Anonymkode: bf719...c5d

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

hvordan løser vi denne på best mulig måte?

Anonymkode: bf719...c5d

Dette er hans valg, ene og alene. Hadde jeg vært han som brøt med sin mor, og du hadde ønsket kontakt videre med henne, så hadde jeg brutt med deg. 

Anonymkode: ed01f...b91