Fikk en tlf fra helsesøster (selvskading)

[AnonymBruker]

Fikk en tlf fra helsesøster som fortalte meg at min datter på 12 år hadde fortalt læreren at hun har begynt med selvskading. Noen som har erfaring med det og vil dele?

 

På forhånd takk

Anonymkode: 71d54...19d

[AnonymBruker]

Du skaffer datteren din psykologtimer og tar det opp med fastlegen pronto.

Anonymkode: 31308...f98

[AnonymBruker]

Først og fremst snakker du med henne. Hun trenger deg aller mest først. Jeg har selv vært selvskader siden jeg var 13 år. Nå fikk ikke jeg noe særlig hjelp heller, og det sitter jeg igjen med idag(slutten av 20 årene)

Anonymkode: 3160a...b1b

[AnonymBruker]

Ikke reager med sinne ovenfor datteren din og for all del ikke krev å få se eller få en begrunnelse. Sånne ting kan trigge mer og voldsommere selvskading. Ta det opp forsiktig og få henne med til fastlegen, som kan henvise til bup

Anonymkode: 936f0...efb

[AnonymBruker]

De fleste gjør det fordi de har det veldig vondt på innsiden, også vet de ikke hvordan de skal få ut smerten. Kontakt fastlege med en gang, få henne henvist til BUP så hun får hjelp. Og snakk med henne om det, men ikke vær sint. Spør om hun ikke trives på skolen, om hun blir mobbet eller noe lignende.

Anonymkode: c669e...1d2

[AnonymBruker]

Hva slags selvskading? (Siden du ikke har sett noe mener jeg)

Anonymkode: 737a4...227

[AnonymBruker]

Du burde heller ta det med henne alene først, og være der som en bestevenn for henne før du tar med henne til psykolog osv. Om det er noe hun ikke vil fortelle deg så ikke tving henne, men la henne heller ta det opp med en hun kan snakke med.

 

Anonymkode: a9c44...c74

[minister-mio]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du burde heller ta det med henne alene først, og være der som en bestevenn for henne før du tar med henne til psykolog osv. Om det er noe hun ikke vil fortelle deg så ikke tving henne, men la henne heller ta det opp med en hun kan snakke med.

 

Anonymkode: a9c44...c74

En 12-åring trenger ikke moren som bestevenn, men som en voksen og ansvarlig forelder som dersom som bidrar til at barnet får forsvarlig helsehjelp

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke snakket med henne om det, både fordi det er fort gjort for ukyndige å si noe feil som heller enn å trøste forverrer psyken hennes, og fordi hun opplever tydeligvis at det er trygt å snakke med læreren sin, så jeg ville latt henne få fortsette med det en stund til. Ikke røp at læreren har fortalt det videre. Jeg ville også kontaktet fastlegen og bedt om henvisning til BUP. Det kan være lang ventetid så det er nok lurt at datteren din kan fortsette å betro seg til læreren sin i mellomtiden. 

Anonymkode: c46e8...332

[AnonymBruker]

Da jeg oppdaget at datteren vår hadde begynt med selvskading så bestilte jeg time til fastlegen som deretter henviste henne til bup. 

Hun var 13 da hun begynte med det, oppdaget det heldigvis i et tidlig forløp. Nå er hun 15 og har ikke kuttet seg på 1,5 år, og hun går fortsatt i samtaleterapi hos psykolog på bup. 

Anonymkode: 25fc9...76a

[minister-mio]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke snakket med henne om det, både fordi det er fort gjort for ukyndige å si noe feil som heller enn å trøste forverrer psyken hennes, og fordi hun opplever tydeligvis at det er trygt å snakke med læreren sin, så jeg ville latt henne få fortsette med det en stund til. Ikke røp at læreren har fortalt det videre. Jeg ville også kontaktet fastlegen og bedt om henvisning til BUP. Det kan være lang ventetid så det er nok lurt at datteren din kan fortsette å betro seg til læreren sin i mellomtiden. 

Anonymkode: c46e8...332

Åpenhet skaper åpenhet, ts bør snakke med datteren om det, ikke snike rundt å involvere fler uten at barnet vet om det

[AnonymBruker]

Snakk med barnet om det, og INVOLVER deg! Syns det er skummelt at noen her inne mener man skal unngå det litt.

Ring til fastlegen med en gang. Snakk også med skolen om de kan være behjelpelige med noe? 

Det er viktig at du er der for henne nå.

Anonymkode: a587e...cef

[AnonymBruker]

Jeg har vært selvskader fra jeg var 9-24. Fikk sent hjelp og skulle ønske jeg hadde fått hjelp som barn. Ta henne med til psykolog asap. Kan også få time hos akutteamet hos ditt lokale dps eller rådføre deg med dem i mellomtiden. 

Ikke tro at det handler om oppmerksomhet. Ikke shame henne ved å insinuere at skaden ikke er så stor  (det kan få henne til å ville gjøre verre ting), ikke bli sint for dette, vit at det alltid ligger vonde ting bak. Få henne til å skjønne at du virkelig er på hennes side. At uansett hva som skjer så er du der. Snakk med henne. Gi henne noen outlets for følelsene sine; kanskje kjøp henne en dagbok å skrive i, masse tegnesaker om det er hennes greie, eller bli med henne ut å gå en lang tur når hun har noe følelsesmessig som tærer på, eller gi henne tilgang til ekstra bakervarer og utstyr på kjøkkenet og si at hun kan gjøre hva hun vil med det om hun føler seg dritt. (Hjalp for meg,for jeg ble distrahert av å holde på med noe jeg likte)

Vit at det kan ta tid å jobbe seg gjennom dette, Så ikke bli sint på henne om det ikke går vekk selv om du prøver hardt  <3 

Anonymkode: cc0ce...281

[AnonymBruker]

Forstå at det er de samme mekanismene som er aktivert enten man får spiseforstyrrelser, søker til rus eller selvskading. Så det er virkelig viktig at du er der nå, uten å shame henne for det hun opplever. Det kan fortsatt ordne seg for henne om hun får hjelp tidlig

Anonymkode: cc0ce...281

[AnonymBruker]

Snakk med datteren din, men på en helt rolig måte. Og spør henne, hva hun ønsker av hjelp, og hva du kan gjøre for henne. Det tar ofte lang tid før man får time på BUP. Så hvis hun er trygg på helsesøster, kan hun jo prate med henne jevnlig. 

Min datter selvskadet seg da hun var 14 år, her var det utrolig vanskelig å få hjelp av BUP. Vi ble avvist hele 3 ganger før vi fikk time, og vi fikk egentlig dårlig hjelp av BUP. Så vi tok kontakt med oppvekstteamet i kommunen, og fikk bedre hjelp der. Hun sluttet å kutte seg da hun var 15 år, og er nå 17 år, og har ikke kuttet seg siden den gang. Min datter fortalte dette til meg selv, og sa klart ifra hva hun ønsket av hjelp. Jeg satt oppe mange netter med henne, og så på komedier. Da hun hadde så fæle tanker og bare ville kutte seg. 

Anonymkode: d6484...8fd

[AnonymBruker]

Nei har ingen erfaring men vil råde deg til å ta kontakt med lege som nok har vært borte i problemstillingen tidligere og hvor du vil få gode råd.

Anonymkode: 92c69...1ea

[AnonymBruker]

Ikke bli sint på henne og ikke kommenter eventuelle skader du ser. Jeg skadet meg daglig i 3-4 år. Sluttet (så godt som) etter at foreldrene mine oppdaget det og sendte meg til "sjekk" hos legen hver uke. Ikke en god måte å gjøre det på, men jeg sluttet i alle fall med "oppførselen", selv om jeg aldri fikk hjelp til å nøste opp i den underliggende årsaken. Skadet meg nå og da fram til jeg var i starten av 20-årene. 

Jeg ville bedt læreren snakke med henne en gang til, hvor han forklarer at han er nødt til å ta det opp med deg (ikke sikkert at hun vet det og vil kunne føle det som at læreren går bak ryggen hennes). Også ordne time hos lege med evt. viderehenvisning til BUP. Ta det tidlig, da tror jeg det er enklest å slutte. Selvskading for meg ble en avhengighet, hvor jeg stadig måtte gjøre det mer og mer og stadig verre, til slutt rett og slett for å få sove. 

Anonymkode: 5a664...c9b

[AnonymBruker]

Vil bare understreke viktigheten av at hun får hjelp fra helsevesenet tidlig og at du tar det på alvor. Vi er mange som skulle ha ønsket at vi fikk hjelp tidlig, før problemene ble verre. 

Anonymkode: c669e...1d2

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med datteren din, men på en helt rolig måte. Og spør henne, hva hun ønsker av hjelp, og hva du kan gjøre for henne. Det tar ofte lang tid før man får time på BUP. Så hvis hun er trygg på helsesøster, kan hun jo prate med henne jevnlig. 

Min datter selvskadet seg da hun var 14 år, her var det utrolig vanskelig å få hjelp av BUP. Vi ble avvist hele 3 ganger før vi fikk time, og vi fikk egentlig dårlig hjelp av BUP. Så vi tok kontakt med oppvekstteamet i kommunen, og fikk bedre hjelp der. Hun sluttet å kutte seg da hun var 15 år, og er nå 17 år, og har ikke kuttet seg siden den gang. Min datter fortalte dette til meg selv, og sa klart ifra hva hun ønsket av hjelp. Jeg satt oppe mange netter med henne, og så på komedier. Da hun hadde så fæle tanker og bare ville kutte seg. 

Anonymkode: d6484...8fd

Det er ikke sikkert at hun kommer til å fortsette å være trygg på helsesøster/lærer når hun finner ut at de har fortalt foreldrene om dette. Altså det er en grunn til at hun ikke gikk til sin mor med en gang, det kan føles tryggere å fortelle om sånne ting til noen som står litt mer utenfor, som for eksempel en lærer eller helsesøster. Når de da forteller videre er tilliten brutt. Altså jeg forstår at dette er vanskelig og at man kanskje har plikt til å informere foreldre om sånt, men man må være ekstremt varsom. Det kan ha tatt enormt med oppsyking og mot for den jenta å klare å åpne seg for læreren - og "fullt beredskap" kan føre til at veggene går rett opp igjen og blir dobbelt så sterke.

Jeg vet ikke hva som er fasiten her, men jeg tror kanskje det beste er om læreren snakker med henne igjen, og spør jenta om hun synes det er greit at helsesøster blir involvert, og deretter kan helsesøster/lærer prøve å åpne for å informere foreldrene. Jeg var ekstremt lukket da jeg var tenåring og hadde ikke tillit til foreldrene mine. Da de oppdaget selvskadingen min ble det mye værre. BUP ble involvert, men jeg klarte ikke åpne meg der heller. Det å fortelle min mor om at jeg hadde det vanskelig eller be om hjelp når det var ekstra ille, ville vært utenkelig for meg.

Anonymkode: faa0e...712

[AnonymBruker]

Kan dette være ett oppmerksomhets påfunn? Hun er i en sårbar alder og mange gjør ting for oppmerksomhet. Få klassekamerater, lærer osv til å vise omsorg og bry seg.

Anonymkode: a250c...417