Stebarn vil ikke være hos oss.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

uff, dette er så fortvilende.

Barnet til sambo har vært her i helgen, det er her annenhver helg. 8 år, vi har vært samboere i 2,5 år, og kjærester siden barnet var 4.

Det siste året har ikke barnet ville være hos oss. Til å begynne med sa det at det var fordi det savnet mamma for mye. Nå er det tydeligvis fordi vi er bare sur og kjefter på det for alt. Uansett hvor fine helger vi har, og hvor lite sur og kjeftete vi er, så er det det barnet sier til sin mamma. Uansett hvor fint vi har det, og hvor mye vi gjør av aktiviteter som barnet liker, så hjelper det visst ikke.

Det værste er at barnet ikke sier til oss når noe er galt. Som vondter og ting det er redd for. All slik info går til mammaen.

Når mor prøvde å finne ut hvorfor barnet ikke ville komme til oss, så sa det "Jeg er utrygg der, føler meg ikke trygg. xxx er bare sur og kjefter på meg. men du må love å ikke si noe om dette til pappa og de." 

Det har også på et tidspunkt sendt meldinger til mor i skjul...fordi det mener at vi blir sur hvis det snakker mye med mor. Dette er jo ikke tilfellet i det hele tatt.

Jeg synes dette er vondt, og vet ikke hva vi skal gjøre. Vi vil så gjerne at barnet akal ha det fint her. Synes det er så trist at det gruer seg så enormt til å komme her.

En gang så var det så ille at mor og barn hadde store krangler hele uken, sent på kvelden. Dette endte med at mor måtte holde seg og barnet hjemme fra jobb og skole for å bruke tiden sammen med barnet før vi hentet.

Hva gjør vi for å få barnet til å åpne seg og stole på oss? Jeg synes jo det er viktig at barnet tåler å få en beskjed uten at det blir oppfattet som kjeft. Vegrer meg for å dulle og ta i det med silkehansker hele tiden. Det må jo være rustet for å takle virkeligheten hvor ikke folk prater med silkestemme hele tiden uten å ta seg så nær? 

Får så vondt i hjertet når jeg tenker på at vi tvinger barnet til å komme hit når det ikke vil.

Anonymkode: ff804...559

Synd far har så lite samvær og tragisk at barnet har det ubehagelig hos ham, fordi han er puslete og du som ikke er i barnets familie er i barnets hjem: barnet bør få treffe sin far alene uten deg.

Anonymkode: 781a6...6ae

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synd far har så lite samvær og tragisk at barnet har det ubehagelig hos ham, fordi han er puslete og du som ikke er i barnets familie er i barnets hjem: barnet bør få treffe sin far alene uten deg.

Anonymkode: 781a6...6ae

nå synes jeg du var direkte slem, dette er en utrolig sår situasjon for oss. 

dette er mitt hjem også og det må barnet bare akseptere. 

til opplysning så har de ofte helger sammen uten meg.

Anonymkode: ff804...559

[Anonymus Notarius]

Kan ikke far ha korte samvær oftere? Feks et par timer på ettermiddagen et par ganger i uka.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Kan ikke far ha korte samvær oftere? Feks et par timer på ettermiddagen et par ganger i uka.

far jobber til 16 18 og 23 kan kanskje klare to timer en gang i uken før banet må hjem. dette pga reisetid til mors hjem. jeg tror at det hadde resultert i at de blir mindre kjent med hverandre

Anonymkode: ff804...559

[Anonymus Notarius]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

far jobber til 16 18 og 23 kan kanskje klare to timer en gang i uken før banet må hjem. dette pga reisetid til mors hjem. jeg tror at det hadde resultert i at de blir mindre kjent med hverandre

Anonymkode: ff804...559

Så dere bor veldig langt unna hverandre? Kanskje det er en del av problemet?

[AnonymBruker]

Har hun en god venninne som hun kunne tatt med seg en gang i blant?

Anonymkode: c8500...63c

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synd far har så lite samvær og tragisk at barnet har det ubehagelig hos ham, fordi han er puslete og du som ikke er i barnets familie er i barnets hjem: barnet bør få treffe sin far alene uten deg.

Anonymkode: 781a6...6ae

Du har ingenting å gjøre i et forum hvis du skal drive med personangrep.

Anonymkode: abdb5...51d

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Så dere bor veldig langt unna hverandre? Kanskje det er en del av problemet?

ikke så veldig, men pga fars arbeidstider og ca 45 min reisetid blir det litt knapt

Anonymkode: ff804...559

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har hun en god venninne som hun kunne tatt med seg en gang i blant?

Anonymkode: c8500...63c

har en venn som er her innimellom, både på overnatting og dagsbesøk. men da er de jo bare på rommet og leker, ser ikke helt hvordan det skal bedre situasjonen vår. 

her har det også blitt sendt melding til mor om at det er så fælt å være med denne vennen, selv om de har det gøy og gleder seg til å se hverandre(maser ofte om besøk av denne vennen)

Anonymkode: ff804...559

[Pysa]

Fortsett med å være en trygg, stabil voksen som setter grenser. Dulling gjør ikke barnet tryggere! Jeg ville tatt meg litt ekstra tid til å forklare grensene når de ble satt, men grenser er grenser.

Det er mulig problemet egentlig ligger i det andre hjemmet, - at barnet senser at mor helst vil at barnet er hjemme, at barnet er redd for at mor skal føle seg ensom - eller rett og slett sjalusi, om mor har fått en ny kjæreste, og barnet føler seg utenfor el.l.

Dette er selvfølgelig bare spekulasjoner fra min side, jeg vet ikke grunnen. Uansett er det viktig at du er den trygge voksne, som viser at du vil at barnet skal ha det bra hos dere, men også at det er greit om barnet vil ringe hjem til mor. 

Endret 19. mars 2018 av Pysa

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i barnet, når jeg tenker tilbake på hvordan jeg selv hadde det som skilsmissebarn for 20+ år siden.

Samlivsbrudd er mer og mer vanlig, og som voksen så ønsker man jo at barna skal takle det enklest mulig bare man gir det litt tid, osv. Den vanlige regla. Men faktum er at barn reagerer svært ulikt, og ikke alle blir komfortabel med den situasjonen. Det moderne samværsopplegget er jo kunstig i utgangspunktet, og noen barn er mindre robuste og tilpasningsdyktige enn andre. 

For meg som barn var det vanskelig, selv om far og stemor var veldig oppegående og vennlige folk. Jeg var usedvanlig følsom, og det å reise på samvær var ekstremt sårt for meg. Jeg hadde vondt i magen, klarte aldri å oppføre meg naturlig hos far, gikk på tå hev og var konstant redd for å bli uelsket. Følte aldri at det var mitt hjem eller at jeg hadde noe eierskap til min egen far. Hver gang jeg kom tilbake til mor fikk jeg raserianfall, fordi det var så mange vonde følelser som hadde samlet seg opp inni meg. Jeg var også ekstremt var på antydning til kjeft fra far eller stemor - ikke fordi de kjeftet spesielt mye, men fordi jeg var så redd og nervøs rundt dem og aldri tok for gitt at de var glade i meg. Derfor ble små irettesettelser veldig store i mitt hode.

Hvis man ser på den «naturlige» måten å omgås foreldre på, så er det jo ekstrem nærhet - tradisjonelt og historisk lever jo barn svært tett på sine foreldre, nærmest som en symbiose, i store deler av barndommen. Det er sånn man bygger tilknytning og familiebånd. Å skulle reise på besøk til en forelder annenhver helg strider jo veldig mot den vanlige tilknytningsmåten, og jeg tror det hos noen barn skaper en slags krise - man er forventet å oppføre seg som datter/sønn av noen som man ikke er trygg på. Man blir overlatt i dagesvis til noen man ikke står nær nok til å slappe av hos. 

Det er vanskelig å gi noen konkrete råd, annet enn at far og stemor må stå i det, og takle det så godt det går. Fortsette å betrygge barnet, gjøre det tydelig at barnet hører til fars hjem på lik linje med andre familiemedlemmer. Involvere barnet i ting som angår hjemmet, la barnet få innrede rommet sitt, sånne ting. Om man må bruke silkestemme og ekstrem varsomhet, så må man det - det er snakk om annenhver helg. Jeg lurer også på om far er nødt til å ha denne arbeidstiden, når den ikke lar seg kombinere med hyppigere/mer fleksibelt samvær med barnet? Om mitt barn led under nåværende samværsform og manglende nærhet, så vet jeg hva jeg hadde valgt - jeg hadde skiftet jobb, om det var økonomisk mulig. Barna kommer først.

Jeg har et godt forhold til min far og stemor i dag som voksen, forresten. Jeg har jobbet meg gjennom mange av de følelsene fra barndommen hos psykolog i senere tid.

Anonymkode: 950c9...8fc

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i barnet, når jeg tenker tilbake på hvordan jeg selv hadde det som skilsmissebarn for 20+ år siden.

Samlivsbrudd er mer og mer vanlig, og som voksen så ønsker man jo at barna skal takle det enklest mulig bare man gir det litt tid, osv. Den vanlige regla. Men faktum er at barn reagerer svært ulikt, og ikke alle blir komfortabel med den situasjonen. Det moderne samværsopplegget er jo kunstig i utgangspunktet, og noen barn er mindre robuste og tilpasningsdyktige enn andre. 

For meg som barn var det vanskelig, selv om far og stemor var veldig oppegående og vennlige folk. Jeg var usedvanlig følsom, og det å reise på samvær var ekstremt sårt for meg. Jeg hadde vondt i magen, klarte aldri å oppføre meg naturlig hos far, gikk på tå hev og var konstant redd for å bli uelsket. Følte aldri at det var mitt hjem eller at jeg hadde noe eierskap til min egen far. Hver gang jeg kom tilbake til mor fikk jeg raserianfall, fordi det var så mange vonde følelser som hadde samlet seg opp inni meg. Jeg var også ekstremt var på antydning til kjeft fra far eller stemor - ikke fordi de kjeftet spesielt mye, men fordi jeg var så redd og nervøs rundt dem og aldri tok for gitt at de var glade i meg. Derfor ble små irettesettelser veldig store i mitt hode.

Hvis man ser på den «naturlige» måten å omgås foreldre på, så er det jo ekstrem nærhet - tradisjonelt og historisk lever jo barn svært tett på sine foreldre, nærmest som en symbiose, i store deler av barndommen. Det er sånn man bygger tilknytning og familiebånd. Å skulle reise på besøk til en forelder annenhver helg strider jo veldig mot den vanlige tilknytningsmåten, og jeg tror det hos noen barn skaper en slags krise - man er forventet å oppføre seg som datter/sønn av noen som man ikke er trygg på. Man blir overlatt i dagesvis til noen man ikke står nær nok til å slappe av hos. 

Det er vanskelig å gi noen konkrete råd, annet enn at far og stemor må stå i det, og takle det så godt det går. Fortsette å betrygge barnet, gjøre det tydelig at barnet hører til fars hjem på lik linje med andre familiemedlemmer. Involvere barnet i ting som angår hjemmet, la barnet få innrede rommet sitt, sånne ting. Om man må bruke silkestemme og ekstrem varsomhet, så må man det - det er snakk om annenhver helg. Jeg lurer også på om far er nødt til å ha denne arbeidstiden, når den ikke lar seg kombinere med hyppigere/mer fleksibelt samvær med barnet? Om mitt barn led under nåværende samværsform og manglende nærhet, så vet jeg hva jeg hadde valgt - jeg hadde skiftet jobb, om det var økonomisk mulig. Barna kommer først.

Jeg har et godt forhold til min far og stemor i dag som voksen, forresten. Jeg har jobbet meg gjennom mange av de følelsene fra barndommen hos psykolog i senere tid.

Anonymkode: 950c9...8fc

Dette tror jeg er det beste og fineste svaret jeg har fått. 

Det viser meg at det er håp og at vi ikke må gi opp selv om ting er litt vanskelig nå.

Vi får fortsette å jobbe med kommunikasjon, trygghet og stabilitet. 

Det er lett for at vi får høye forventninger til henne når hun oppfører seg så "eksemplarisk" hos oss. Jeg tror vi kan senke takhøyden litt her hjemme hos oss, og med tiden vise henne at hun ikke trenger å være perfekt hele tiden.

Når det gjelder jobb så er det litt vanskelig, far er vel mer takknemlig for at han i det hele tatt har en jobb. Har nok ikke troen på at han kan få så mye bedre.

Jeg blir veldig glad for å høre at det har gått bra med deg og dine. Så skal vi jobbe med oss selv skritt for skritt.

Takk for svaret ditt

Anonymkode: ff804...559

[AnonymBruker]

takk for svar alle sammen <3

meg og far skal sette oss ned å lage en liten plan for hvordan vi vil ha det her. hvilke regler vi må ha, og hvilke ting som ikke er så viktig krise. passe på at vi ikke blir for krass om ting som ikke betyr så mye. så håper vi at dette vil barnet merke, og dermed senke skuldrene litt etter litt.

 

 

Anonymkode: ff804...559

[Gjest Marillia]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

takk for svar alle sammen <3

meg og far skal sette oss ned å lage en liten plan for hvordan vi vil ha det her. hvilke regler vi må ha, og hvilke ting som ikke er så viktig krise. passe på at vi ikke blir for krass om ting som ikke betyr så mye. så håper vi at dette vil barnet merke, og dermed senke skuldrene litt etter litt.

 

 

Anonymkode: ff804...559

Uten å gå til angrep på moren, tror jeg at barnet ubevisst trøster mor ved å si at det ikke alltid er like kjekt hos dere. Dere får heller prøve å gå litt på tå og ikke heve stemme/mase når barnet er der, og heller se litt an om det går bedre fremover. Jeg tror ikke dere gjør noe galt, det er nok bare barnet som er usikker og var på stemningen hos dere. Om det bare er mor og barnet som bor sammen kan det ofte være npk at det er flere som bor hos far, ikke at det er galt, men barnet må forholde seg også til deg. Om dere har grei dialog med mor, kan ev mor være litt mer behjelpelig og fremsnakke barnets samvær med far. Verre blir det om mor sier hun feks savner barnet osv. 

Du virker som en fin stemor og jeg håper dere får samværet til å fungere bedre på sikt ❤️

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg reagerer på at du omtaler en 8 år gammel jente som en ting, med å beskrive henne som "det" gjennom de fleste innleggene dine. Føler hun seg som en fremmed ting i ditt hus så er det jammen ikke rart hun ikke trives. 

Anonymkode: 368d0...b84

[solmåneogstjerner]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må si jeg reagerer på at du omtaler en 8 år gammel jente som en ting, med å beskrive henne som "det" gjennom de fleste innleggene dine. Føler hun seg som en fremmed ting i ditt hus så er det jammen ikke rart hun ikke trives. 

Anonymkode: 368d0...b84

Det er jo kun fordi hun prøver å anonymisere, ved å ikke nevne kjønn. Dermed blir det 'barnet' og 'det'. 

Jeg synes det virker som hun er en god stemor, hun ønsker jo å finne ut hva de kan gjøre for at barnet skal trives. 

[Mousj]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg må si jeg reagerer på at du omtaler en 8 år gammel jente som en ting, med å beskrive henne som "det" gjennom de fleste innleggene dine. Føler hun seg som en fremmed ting i ditt hus så er det jammen ikke rart hun ikke trives. 

Anonymkode: 368d0...b84

Det barnet. Anonymisert. Snakk om å tolke alt i verste mening....

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere nok må revurdere regler og takhøyde i hjemmet. Ja, barn trenger regler og grenser, men de trenger også at det er rom for fleksibilitet og at det innimellom ikke er krise at reglene brytes og man tøyer grensene. Kanskje dere rett og slett er for opptatte av å oppdra og sette grenser mens barnet er der og glemmer at det kanskje finnes andre sider av foreldrerollen og oppdragelse som er vel så viktige? 

Dere kan kanskje også vurdere hvordan dere bruker ord/stemmeleie rundt barnet? Noen mennesker høres strenge og sure ut uten at de er det.  

Anonymkode: 9d93c...0d3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må si jeg reagerer på at du omtaler en 8 år gammel jente som en ting, med å beskrive henne som "det" gjennom de fleste innleggene dine. Føler hun seg som en fremmed ting i ditt hus så er det jammen ikke rart hun ikke trives. 

Anonymkode: 368d0...b84

må du gi deg...forstår du ikke at det ikke var meningen at noen skulle forstå at drt var jente? det klarte jeg jo ikke.

Anonymkode: ff804...559

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at dere nok må revurdere regler og takhøyde i hjemmet. Ja, barn trenger regler og grenser, men de trenger også at det er rom for fleksibilitet og at det innimellom ikke er krise at reglene brytes og man tøyer grensene. Kanskje dere rett og slett er for opptatte av å oppdra og sette grenser mens barnet er der og glemmer at det kanskje finnes andre sider av foreldrerollen og oppdragelse som er vel så viktige? 

Dere kan kanskje også vurdere hvordan dere bruker ord/stemmeleie rundt barnet? Noen mennesker høres strenge og sure ut uten at de er det.  

Anonymkode: 9d93c...0d3

ja dett er de tingene vi skal jobbe med. takk for svar :)8

Anonymkode: ff804...559