Stebarn vil ikke være hos oss.

[AnonymBruker]

uff, dette er så fortvilende.

Barnet til sambo har vært her i helgen, det er her annenhver helg. 8 år, vi har vært samboere i 2,5 år, og kjærester siden barnet var 4.

Det siste året har ikke barnet ville være hos oss. Til å begynne med sa det at det var fordi det savnet mamma for mye. Nå er det tydeligvis fordi vi er bare sur og kjefter på det for alt. Uansett hvor fine helger vi har, og hvor lite sur og kjeftete vi er, så er det det barnet sier til sin mamma. Uansett hvor fint vi har det, og hvor mye vi gjør av aktiviteter som barnet liker, så hjelper det visst ikke.

Det værste er at barnet ikke sier til oss når noe er galt. Som vondter og ting det er redd for. All slik info går til mammaen.

Når mor prøvde å finne ut hvorfor barnet ikke ville komme til oss, så sa det "Jeg er utrygg der, føler meg ikke trygg. xxx er bare sur og kjefter på meg. men du må love å ikke si noe om dette til pappa og de." 

Det har også på et tidspunkt sendt meldinger til mor i skjul...fordi det mener at vi blir sur hvis det snakker mye med mor. Dette er jo ikke tilfellet i det hele tatt.

Jeg synes dette er vondt, og vet ikke hva vi skal gjøre. Vi vil så gjerne at barnet akal ha det fint her. Synes det er så trist at det gruer seg så enormt til å komme her.

En gang så var det så ille at mor og barn hadde store krangler hele uken, sent på kvelden. Dette endte med at mor måtte holde seg og barnet hjemme fra jobb og skole for å bruke tiden sammen med barnet før vi hentet.

Hva gjør vi for å få barnet til å åpne seg og stole på oss? Jeg synes jo det er viktig at barnet tåler å få en beskjed uten at det blir oppfattet som kjeft. Vegrer meg for å dulle og ta i det med silkehansker hele tiden. Det må jo være rustet for å takle virkeligheten hvor ikke folk prater med silkestemme hele tiden uten å ta seg så nær? 

Får så vondt i hjertet når jeg tenker på at vi tvinger barnet til å komme hit når det ikke vil.

Anonymkode: ff804...559

[Gjest Solstråletårer]

 Hvordan behandler du barnet da. Kan du ha en lavere toleransegrense.  Og det som er kos før dere er muligvis ikke kos før barnet.  Har du spurt ungen hva h... synes ? Hva sier far? 

[Gjest Bøff Eløff]

Dulling og silkestemme? Kanskje barnet har rett? 

Jeg ville kjørt på med masse dulling, silkestemme og masse kos. Å ruste barnet til livet får komme når det er trygt.

[AnonymBruker]

Hva om far forsøker å ha litt mer samvær med barnet- så de får en mulighet til å bli bedre kjent?  

Anonymkode: 1f41c...5b2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Solstråletårer skrev:

 Hvordan behandler du barnet da. Kan du ha en lavere toleransegrense.  Og det som er kos før dere er muligvis ikke kos før barnet.  Har du spurt ungen hva h... synes ? Hva sier far? 

Vi behandler barnet med respekt og når det spør om å få ting som det ikke får, så sier vi nei, og vi sier hvorfor. Barnet oppfører seg eksemplarisk her, og det er svært sjelden det er grunn til å snakke til det. Det utagerer når det kommer hjem til mor, fordi det ikke tør å være seg selv her hos oss.

Spør barnet om hva det vil gjøre, og gjør de tingene som blir sagt. Etterpå sender barnet melding til mor om at det ikke vil gjøre det som vi har avtalt, og at det er mye lei seg hele tiden.

Far forstår heller ikke hva vi gjør galt.

Anonymkode: ff804...559

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Bøff Eløff skrev:

Dulling og silkestemme? Kanskje barnet har rett? 

Jeg ville kjørt på med masse dulling, silkestemme og masse kos. Å ruste barnet til livet får komme når det er trygt.

Ja, du har sikkert rett. vi får prøve det...

Det blir nok vanskelig å fake at man hele tiden er så glad og aldri bruke streng stemme i det hele tatt, men vi får prøve.

Tror du barnet vil åpne seg mer for oss hvis vi gjør dette?

Anonymkode: ff804...559

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om far forsøker å ha litt mer samvær med barnet- så de får en mulighet til å bli bedre kjent?  

Anonymkode: 1f41c...5b2

Det kan vi jo prøve, men far har vanskelige jobbtider, og mor vil jo ha helger med barnet sitt også.

En gang vi skulle ha barnet i over en uke, så ringte barnet til mor i skjul og fortalte hvor lei seg det var og gråt. dette endte med at mor kom å hentet barnet for å ha det en dag, og hadde et skikkelig raserianfall hjemme før det kom tilbake til oss. 

utrolig trist situasjon.

Anonymkode: ff804...559

[Biloba]

Tenker at dere må søke hjelp, f.eks starte hos familievernkontoret, for barnet, og for å finne ut av hva det er med samspillet i familien som ikke fungerer for barnet.

Tenker at dere er i en situasjon hvor du og barnet føler dere gjensidig avvist av hverandre, og at dere ikke er trygge på hverandre. Selv om du prøver å gjøre ditt beste vil det gjerne skinne gjennom at det er litt kunstig og påtatt, og at du ikke føler du kan være deg selv når barnet er der, fordi dere er redde for å trø feil.

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig skeptisk til deg da jeg leste nest siste avsnitt. Du vil ikke dulle og snakke med silkestemme,skriver du.

Hvordan tenker du da at dette barnet skal forholde seg til dere? Skal dere være strenge og tydelige oppdragere de få dagene barnet er hos dere?

Det har ikke samme forhold til dere hvor det er så sjelden som til  mor hvor det er hele tiden.

Annenhver helg er ikke ofte.

Lytt til hva barnet sier!

 

Anonymkode: 00fec...de5

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om "silkestemme" eller "fake at man er glad", eller å gi barnet det det peker på, TS. Dette handler om å bygge opp en god og fortrolig relasjon til et barn - en relasjon som tydeligvis ikke er der i dag. Å bli kjent, å gjøre ting sammen, å få barnet ut av skallet sitt, å vise at man synes det er hyggelig å være sammen med barnet. Ikke spørre :Hva vil du gjøre, men å foreslå ting som man selv synes er hyggelig, å by på seg selv, å prate åpent med barnet. Har barnet noen venner der dere bor? Har dere noen naboer som har dyr? Hva liker du selv å gjøre, TS? Er det noe du kan gjøre sammen med barnet? 

Anonymkode: c8500...63c

[hotellpute09]

Det er jo naturlig at barnet har hjem- og mammalengsel? Kanskje dere burde oppfordre barnet til å ringe mamma? For eksempel etter at dere har gjort noe morsomt, så kan barnet ringe til mamma og hen vil og fortelle om det? Da vil dere ufarliggjøre kontakten med mamma som barnet kanskje føler på og mamma vil forhåpentligvis høre om det morsomme som skjer hos dere..

At barnet er "eksemplarisk" når det er sammen med dere syntes jeg høres ut som et utrygt barn som gjør og sier det hen skal ut av frykt og forventning. Ingen barn er eksemplariske, alle er litt rampete, frekke, og utagerende av og til. Det må man som voksenperson bare ta!

Endret 19. mars 2018 av hotellpute09

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette handler ikke om "silkestemme" eller "fake at man er glad", eller å gi barnet det det peker på, TS. Dette handler om å bygge opp en god og fortrolig relasjon til et barn - en relasjon som tydeligvis ikke er der i dag. Å bli kjent, å gjøre ting sammen, å få barnet ut av skallet sitt, å vise at man synes det er hyggelig å være sammen med barnet. Ikke spørre :Hva vil du gjøre, men å foreslå ting som man selv synes er hyggelig, å by på seg selv, å prate åpent med barnet. Har barnet noen venner der dere bor? Har dere noen naboer som har dyr? Hva liker du selv å gjøre, TS? Er det noe du kan gjøre sammen med barnet? 

Anonymkode: c8500...63c

Vi kan komme med forslag om kino hvor barnet velger film, ta med grill og pølser på en liten utflukt i skogen, barnet elsker tilsynelatende når det kommer folk på middag her hos oss, så det skjer jevnlig. 

Ellers kan vi bare være hjemme og leke på rommet sammen, eller tegne og spille spill.

Vi voksne koser oss skikkelig og helt oppriktig når vi er sammen og gjør ting.

Men ettersom jeg har forstått det på mor, så er barnet veldig følsom, og kan lett tolke en tone i stemmen som sinne og kjeft. Det er dette som jeg synes er så vanskelig å gjøre noe med. Hvordan skal man høres ut for at ikke barnet skal tolke deg som sur?

Anonymkode: ff804...559

[AnonymBruker]

Jeg slet med enorm hjemlengsel, bare jeg overnattet hos naboen, og måtte alltid hjem. Dette uansett om de jeg var hos var snill eller ikke. Hos besteforeldre, tanter og onkler. Slet med dette til jeg var voksen nesten. Så det trenger ikke være noe dere gjør galt, men at barnet selv ønsker å være hjemme i trygge omgivelser hos moren. Mange er automatisk skeptisk til stemødre, så kritikk vil du få uansett hva du sier her inne. Stå på, snakk med barnet, la det få ringe hjem. Lykke til.

Anonymkode: c22c5...524

[AnonymBruker]

7 minutter siden, hotellpute09 skrev:

Det er jo naturlig at barnet har hjem- og mammalengsel? Kanskje dere burde oppfordre barnet til å ringe mamma? For eksempel etter at dere har gjort noe morsomt, så kan barnet ringe til mamma og hen vil og fortelle om det? Da vil dere ufarliggjøre kontakten med mamma som barnet kanskje føler på og mamma vil forhåpentligvis høre om det morsomme som skjer hos dere..

At barnet er "eksemplarisk" når det er sammen med dere syntes jeg høres ut som et utrygt barn som gjør og sier det hen skal ut av frykt og forventning. Ingen barn er eksemplariske, alle er litt rampete, frekke, og utagerende av og til. Det må man som voksenperson bare ta!

Vi oppfordrer til å ringe mamma flere ganger for helgen. Innimellom er svaret "må jeg?"

Det at barnet er eksemplarisk er jo store deler av problemet, det skjønner jeg jo. 

Derfor får vi jo aldri vise at hun ikke trenger å være redd oss når hun har det vondt, er sint eller gjør noe "galt". 

Jeg husker jo selv hvor fæl jeg var hjemme hos mor og far, og at jeg aldri "turde" å være sånn med andre.

Anonymkode: ff804...559

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Biloba skrev:

Tenker at dere må søke hjelp, f.eks starte hos familievernkontoret, for barnet, og for å finne ut av hva det er med samspillet i familien som ikke fungerer for barnet.

Tenker at dere er i en situasjon hvor du og barnet føler dere gjensidig avvist av hverandre, og at dere ikke er trygge på hverandre. Selv om du prøver å gjøre ditt beste vil det gjerne skinne gjennom at det er litt kunstig og påtatt, og at du ikke føler du kan være deg selv når barnet er der, fordi dere er redde for å trø feil.

Ja det er satt igang et apparat for å finne ut av dette. men det var for de som hadde barnet mest. vi skal få litt info gjennom mor etterhvert. 

jeg er redd for at det skal bli en slik "kunstig" relasjon mellom oss alle. hvor alle skal være perfekte hele tiden, og man er redd for å være seg selv av frykt for å trå feil hele tiden.

Anonymkode: ff804...559

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble veldig skeptisk til deg da jeg leste nest siste avsnitt. Du vil ikke dulle og snakke med silkestemme,skriver du.

Hvordan tenker du da at dette barnet skal forholde seg til dere? Skal dere være strenge og tydelige oppdragere de få dagene barnet er hos dere?

Det har ikke samme forhold til dere hvor det er så sjelden som til  mor hvor det er hele tiden.

Annenhver helg er ikke ofte.

Lytt til hva barnet sier!

 

Anonymkode: 00fec...de5

ikke strenge. men det må da tåle at det ikke er frie tøyler med snop og brus hele helgen, og at vi ikke kan kjøpe alt i butikken til henne, og at leggetid betyr leggetid, også hos oss?

Anonymkode: ff804...559

[AnonymBruker]

Ville kontaktet helsetasjonen, de har hjulpet oss mye når det har vært vanskelig for barnet å være annenhver helg hos far.

Helsesøster har snakket med barnet alene og med oss til stede.

Mitt barn er også 8 år, og vært perioder som har vært veldig tøffe

Anonymkode: 9c124...738

[isbjørnungen]

Hva med å ha samvær dere sammen med mor? Feks ut og grille, spillekveld hjemme eller noe annet hyggelig. Så kan barnet se at mor ikke er bekymret for å være med dere. Det krever jo en god tone og avslappet stemning dere voksne i mellom, men hvis dere kan få til det kunne det jo være noe som trygger barnet.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg slet med enorm hjemlengsel, bare jeg overnattet hos naboen, og måtte alltid hjem. Dette uansett om de jeg var hos var snill eller ikke. Hos besteforeldre, tanter og onkler. Slet med dette til jeg var voksen nesten. Så det trenger ikke være noe dere gjør galt, men at barnet selv ønsker å være hjemme i trygge omgivelser hos moren. Mange er automatisk skeptisk til stemødre, så kritikk vil du få uansett hva du sier her inne. Stå på, snakk med barnet, la det få ringe hjem. Lykke til.

Anonymkode: c22c5...524

takk for svaret ditt. Det er jo naturlig at barn må kjenne på savn innimellom.

skal ta med meg rådene dine, noeb er jo rett og slett bare mer følsom enn andre.

Anonymkode: ff804...559

[AnonymBruker]

1 minutt siden, isbjørnungen skrev:

Hva med å ha samvær dere sammen med mor? Feks ut og grille, spillekveld hjemme eller noe annet hyggelig. Så kan barnet se at mor ikke er bekymret for å være med dere. Det krever jo en god tone og avslappet stemning dere voksne i mellom, men hvis dere kan få til det kunne det jo være noe som trygger barnet.

det var et godt råd, tonen i mellom oss og mor/stefar er lett og fin. vi har alle hatt spillkvelder sammen med barnet før, men det begynner å bli lenge siden nå. 

takk

Anonymkode: ff804...559