Gå til innhold

5-åring som let når h*n får tilsnakk


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hva er den beste måten å reagere på når 5-åringen tuller mye og det sklir over i at h*n gjør ting som ikke er lov (kaster ting rundt og ødelegger etc.)

Når vi sier «du, det er ikke lov», «det er ikke liv å kalle mamma for det», og forsøker øyekontakt, så bare ler h*n og fortsetter.

Hva fungerer og er anbefalte pedagogiske reaksjoner som virker? 

Anonymkode: 531cc...850

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

«Let» skal være «ler» 🧐

Anonymkode: 531cc...850

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville forsøkt å bli litt sint gitt!

Anonymkode: 2b9f9...6be

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GoldenLioness

Om han ikke stopper når du ber han stoppe så tar du han med på rommet og ber han roe seg der og komme til deg når han er klar for å snakke ordentlig. 

Vær konsekvent med å stoppe situasjonen med én gang og gi han én sjanse til å ta seg sammen. Ikke bli sint, hev stemmen eller gi han noen form for oppmerksomhet med mindre han stopper. Da gir du masse ros og positiv oppmerksomhet. Om han ikke stopper og du tar han til rommet sitt så roser du han når han har roet seg og er klar for å snakke. . Si at han var flink som snakket ordentlig om det.

Gjør du dette hver gang så vil han endre seg. Alle barn ønsker positiv oppmerksomhet og ros. 

Jeg har gjort dette med 2,5 åringen utenom at jeg ikke har tatt han på rommet fordi han er for ung, men har stoppet uønsket atferd umiddelbart og avledet med noe annet og roset han så fort han gjør det jeg ønsket av atferd. 

Endret av GoldenLioness
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, GoldenLioness skrev:

Om han ikke stopper når du ber han stoppe så tar du han med på rommet og ber han roe seg der og komme til deg når han er klar for å snakke ordentlig. 

Vær konsekvent med å stoppe situasjonen med én gang og gi han én sjanse til å ta seg sammen. Ikke bli sint, hev stemmen eller gi han noen form for oppmerksomhet med mindre han stopper. Da gir du masse ros og positiv oppmerksomhet. Om han ikke stopper og du tar han til rommet sitt så roser du han når han har roet seg og er klar for å snakke. . Si at han var flink som snakket ordentlig om det.

Gjør du dette hver gang så vil han endre seg. Alle barn ønsker positiv oppmerksomhet og ros. 

Jeg har gjort dette med 2,5 åringen utenom at jeg ikke har tatt han på rommet fordi han er for ung, men har stoppet uønsket atferd umiddelbart og avledet med noe annet og roset han så fort han gjør det jeg ønsket av atferd. 

Ok og takk - men...:

tar jeg barnet på rommet vil det ikke, vil bare tulle rundt. Man ønsker jo ikke å tvinge barnet.

Kanskje det går å umiddelbart avlede med noe annet...

Anonymkode: 531cc...850

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg ville forsøkt å bli litt sint gitt!

Anonymkode: 2b9f9...6be

Barnet ler videre.

Anonymkode: 531cc...850

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok og takk - men...:

tar jeg barnet på rommet vil det ikke, vil bare tulle rundt. Man ønsker jo ikke å tvinge barnet.

Kanskje det går å umiddelbart avlede med noe annet...

Anonymkode: 531cc...850

Greit at du ikke ønsker å tvinge barnet, men man må sette grenser. Noe sier meg at du ikke er så god på det og derfor havner dere i sånne situasjoner som du beskriver. 

Anonymkode: a5a40...2e6

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GoldenLioness
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ok og takk - men...:

tar jeg barnet på rommet vil det ikke, vil bare tulle rundt. Man ønsker jo ikke å tvinge barnet.

Kanskje det går å umiddelbart avlede med noe annet...

Anonymkode: 531cc...850

Som sagt så er det kun om ikke oppførselen stopper. På rommet sitt kan det tulle så mye det vil. Hadde min ikke stoppet hadde jeg bært han inn på rommet og sagt at man ikke oppfører seg sånn i felles hjem.

Men beste er at du klarer å stoppe og avlede med noe annet. Men igjen; går det ikke så gjennomfører du rommet. Du kan gjerne være på rommet, men ikke gi oppmerksomhet om dårlig atferd fortsetter. 

Ungen vil endre seg temmelig fort for det er kjedelig å ikke få oppmerksomhet eller reaksjon.

Positiv oppmerksomhet og ros er mye gøyere :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør han/hun narr av deg skal du ikke godta det, fordi det blir bare verre og verre jo eldre ungen blir. Tenk på tenåringen som blir sint da? Nytter ikke å snakke pent med en som gjør det, fordi han/ hun vil ha tydelig signal fra deg om hva som er lov og ikke i samfunnet. Hvorfor blir voksne sendt i fengsel? Jo, pga veldig dårlig oppførsel som ikke samfunnet godtar. Du kan få sterke prbl  og da blir du bra fortvila. Da får du en som har adhd, add og psykiske prbl fra offentlig hold. Det er bare sånn det er. Foreldre må si tydelig i fra hva som er lov og ikke lov. Nytter ikke å spørre ungen hvordan ville du gjort hvis noen ler av deg. Enten skratter de bare enda mer av deg og gir f. eller de kommer til å reagere voldsomt når de blir større og går på skolen. Du er nødt til å få ungen på rommet sitt og være der (nå er jeg av bestemorgenerasjonen, bare så det er sagt), fram til de angrer ærlig og redelig på sin oppførsel. Gjør du ingenting, bare snakker pent og pyntelig vil det som står over skje over tid.

Høres nok forferdelig grusomt ut for dere andre her vet jeg, alt fra mor/ far, venner osv.osv. men jeg har veloppdragne unger, det var helt vanlig den gangen på 80 tallet fordi de hadde samme innstilling den gangen, og den står jeg ved. Jeg slo jo aldri, jeg sendte dem på rommet sitt og måtte være der til de var snille og forstod. Og jeg sjøl har aldri blitt slått, men mamma brukte samme medtode for oss ungene. Sånn, da har jeg sagt min mening.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt matt. Er det rart foreldre i dag blir utslitt. Man kan ikke tvinge ham, kan ikke bli sint... jo, det er klart du kan det! Eller vil du heller ende opp med et totalt ufyselig og respektløst barn?

Anonymkode: 2b9f9...6be

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli sinna. Fortsetter barnet å le av autoriteter når h*n blir eldre, vil det bli sett på som ufordraglig og uoppdragent, og den det til slutt vil ramme er barnet selv da andre jo vil skygge banen.

Endret av Perle
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Slutt med å løpe inne, eller så får du gå på rommet ditt". Valget er hans. Slutter han ikke, har han faktisk valgt rommet, og du må ta han dit. Protesterer han, si at " du sluttet ikke med... og du valgte dermed rommet av deg selv. "Du som voksen må holde det du lover og sørge for at han kommer seg på rommet. Neste gang har han anledning til å velge annerledes. Ikke gi sjanser. Dette er han absolutt gammel nok til å forstå og erfare.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet ler videre.

Anonymkode: 531cc...850

Barnet ler videre fordi han ikke tror på deg, og forstår dermed ikke at du mener alvor. Han vet kanskje at du snart gir opp og derfor gidder han ikke å bry seg. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Xanadus skrev:

"Slutt med å løpe inne, eller så får du gå på rommet ditt". Valget er hans. Slutter han ikke, har han faktisk valgt rommet, og du må ta han dit. Protesterer han, si at " du sluttet ikke med... og du valgte dermed rommet av deg selv. "Du som voksen må holde det du lover og sørge for at han kommer seg på rommet. Neste gang har han anledning til å velge annerledes. Ikke gi sjanser. Dette er han absolutt gammel nok til å forstå og erfare.

Barnet går da ut av rommet sitt. (Det er uaktuelt å låse rommet).

Anonymkode: 531cc...850

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Perle skrev:

Bli sinna. Fortsetter barnet å le av autoriteter når h*n blir eldre, vil det bli sett på som ufordraglig og uoppdragent, og den det til slutt vil ramme er barnet selv da andre jo vil skygge banen.

Ja, da begynte barnet å gråte. 

Anonymkode: 531cc...850

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Greit at du ikke ønsker å tvinge barnet, men man må sette grenser. Noe sier meg at du ikke er så god på det og derfor havner dere i sånne situasjoner som du beskriver. 

Anonymkode: a5a40...2e6

Ønsker ikke å bruke tvang. 

Slike slituasjoner som i denne tråden skjer sjeldent. I det daglige og som regel fungerer det bra. 🙂

 

Råd og innspill er uansett nyttig, inspirerende å høre fra andre med erfaringer! 

Anonymkode: 531cc...850

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Man bør ikke si «Fy, Jenny, fy, det er ikke lov»! Heller ikke bruke pekefinger og si «fy».

Hvis Jenny har oppført seg skikkelig «dårlig». 

Anonymkode: 531cc...850

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker ikke å bruke tvang. 

Slike slituasjoner som i denne tråden skjer sjeldent. I det daglige og som regel fungerer det bra. 🙂

 

Råd og innspill er uansett nyttig, inspirerende å høre fra andre med erfaringer! 

Anonymkode: 531cc...850

Grenser er ikke det samme som tvang. Jeg har seks barn og bruker aldri tvang. Men jeg har klare grenser og belønner positiv atferd. 

Anonymkode: a5a40...2e6

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell heller barnet hva du ønsker av oppførsel. Dersom barnet kaster ting rundt, da ber du barnet om å sette det på plass. Blir det ødelagt, så får du barnet til å kaste det.

Dersom barnet hopper i sofaen, så sier du til barnet (gjerne strengt) at i sofaen skal man sitte. Dersom barnet løper inne, da ber du barnet om å gå.

Og når barnet gjør det du ønsker, husk å gi barnet ros.

Du har da selvsagt lov til å uttrykke dine følelser!

Anonymkode: cfb84...8d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tvang" - for et merkelig begrep å bruke.Som forelder er det du som bestemmer.Eller skal man ikke "tvinge" barnet til å kle på seg, pusse tenner, legge seg heller?  Det er et uttrykk som heter "act,don't yak". Det henspiller på at de fleste foreldre i dag elsker å prate og prate, forklare og forklare. Til slutt blir det bare som en tom bakgrunnslyd, og barna har ikke respekt for det foreldrene sier til slutt.   Det er oftest mye bedre å handle. For eksempel løfte barnet bort fra en farlig situasjon, holde fast armen til barnet som vil slå, distrahere et frustrert barn mens man faktisk begynner å kle på barnet osv.  

Anonymkode: 2b9f9...6be

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...