Uføretrygdede og lavstatus

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke lese hele tråden da jeg vet at det alltid er så mye kritikk og dritt i disse trådene, men vil bare si en ting når det gjelder økonomisk svindel:

Som ufør løper man jo en mye større risiko enn ellers hvis man begår svindel. Driver du firma på siden og ikke oppgir det, får du jo ikke bare bot/må fikse det som gjelder firmaet, du mister uføretrygd også... Eller hvis man jobber litt på siden, eller hvis man svindler NAV osv. Så skjønner ikke helt den.

Selv er jeg ung ufør, og får litt nedsettende kommentarer fra folk som ikke kjenner meg så godt... Men jeg har vært syk hele livet, og har mange diagnoser (flere alvorlige). Kan ikke helt skjønne hva de mener gir de rett til å se ned på meg? Ser man ned på barna i Afrika fordi de vokser opp uten vann og mat? Jeg har jo fått arvelige sykdommer og ble syk allerede som baby...? Hva er det jeg har gjort galt liksom? Hva skulle jeg ha gjort annerledes tenker folk?

Anonymkode: 070bd...e29

[Uglems]

Hva legger folk i "bidrag til samfunnet"? Mange av stønadene folk mottar fra nav er skattet av...vet ikke om alle er det, ikke barnetrygden hvertfall. Men på hvilken måte er det en ufør person må bidra? 

Og hvem tar skade av det om denne syke personen ikke bidrar? 

Hvor mye mener dere denne syke personen skal gi for at folk skal se på ham som likeverdig? 

Ikke f om han skal unne seg den kvikklunsjen neste tirsdag, liksom? 

Jeg bare spør. 

[ViljaH]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke bare å møte opp på NAV for å kreve uføretrygd fordi man ikke gidder å jobbe. Det er en lang prosess med søknader, undersøkelser og diverse utprøvinger. Merkelig at gud og hvermansen ser ut til å vite hva som feiler andre bedre enn legene og NAV.

Anonymkode: ef656...ef0

Uføretrygd har blitt strammet betraktelig inn de senere årene. Det ble før i større grad brukt som en løsning for folk man ikke riktig visste hva man skulle gjøre med - de var ustabile i arbeidslivet, jevnlig innom diverse sykemeldinger, arbeidsavklaringsperiode var brukt opp - hva da? 

Når småsamfunn rundt omkring har svært mye høyere prosentandel uføre enn andre, så er ikke alt utslitte industriarbeidere. Ufør er også påvisst å "arves". 

I tillegg har man unaturlig mange unge idag som ikke helt får dreis på livet sitt, og blir bekymret for fremtiden og kaver seg inn i angst og depresjon. Noe er tidsånden, man kan liksom ikke bli rørlegger eller vernepleier lenger, man må drive med noe som gir en mediepersonlighet og kjendisfaktor.

Så - holder på at vi har mange med lite til ingen restarbeidsevne pga ulykker, alvorlig sykdom og helsetilstander. Så har vi mange med noe restarbeidsevne, men arbeidsmarkedet gir ikke rom for dem. Og så har vi dem som har egentlig arbeidsevne, men de fikk behagelig uføretrygd for mange år siden eller de vil ikke prøve, viljen svikter. Jeg skal ikke ta på meg å si hvem som er hva, men tror bildet stemmer ganske bra.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det har litt å gjøre med at enkelte i arbeid føler penga deres går med på å sponse uføretrygd gjennom skatt, også vet man ikke helt hva som feiler den uføre. Hvis det er noen som generelt er i mot uføretrygd skal man ikke se bort i fra at denne endrer mening i enkeltsituasjoner, som bankdirektøren. Selv tviler jeg litt på NAV enkelte ganger, når de herlige kvinnene i Hønehjørnet stresser over manglende betalinger, fordi de er unge og en skulle tro de kunne jobbe. Jeg vet ikke hva som feiler dem, så klart. 

Dessuten er det mange på trygd i Norge, og etter å ha bodd i et østeuropeisk land føler jeg at flere i Norge burde kunne klare å jobbe. Om ikke 100 %, så i det minste litt. For i det landet tviler jeg på at det blir noe støtte fra myndighetene hvis man sliter med psykiske problemer. Kanskje om du blir lam etter trafikkulykke, men uansett er det  ikke mye. 

Det bunner vel ut i at det føles urettferdig ("sitta på ræva for MINE penger?!"), men sinnet mot de trygda stilner avhengig av hva den på trygd har utretta og hvorfor det endte med uføretrygd. Jeg har en slektning med et bein på trygd, og for denne har det vært vanskelig å finne jobb

Anonymkode: af239...df5

Helt riktig. Men de uføre her til lands sier bare "det er ingen som vil ansette meg" og så gir de opp.

Anonymkode: 00505...a11

[AnonymBruker]

4 minutter siden, ViljaH skrev:

Uføretrygd har blitt strammet betraktelig inn de senere årene. Det ble før i større grad brukt som en løsning for folk man ikke riktig visste hva man skulle gjøre med - de var ustabile i arbeidslivet, jevnlig innom diverse sykemeldinger, arbeidsavklaringsperiode var brukt opp - hva da? 

Når småsamfunn rundt omkring har svært mye høyere prosentandel uføre enn andre, så er ikke alt utslitte industriarbeidere. Ufør er også påvisst å "arves". 

I tillegg har man unaturlig mange unge idag som ikke helt får dreis på livet sitt, og blir bekymret for fremtiden og kaver seg inn i angst og depresjon. Noe er tidsånden, man kan liksom ikke bli rørlegger eller vernepleier lenger, man må drive med noe som gir en mediepersonlighet og kjendisfaktor.

Så - holder på at vi har mange med lite til ingen restarbeidsevne pga ulykker, alvorlig sykdom og helsetilstander. Så har vi mange med noe restarbeidsevne, men arbeidsmarkedet gir ikke rom for dem. Og så har vi dem som har egentlig arbeidsevne, men de fikk behagelig uføretrygd for mange år siden eller de vil ikke prøve, viljen svikter. Jeg skal ikke ta på meg å si hvem som er hva, men tror bildet stemmer ganske bra.

Den første - det er vel ikke så unaturlig hvis uføretrygd går i arv? Selv er jeg ufør pga arvelige sykdommer...

Enig i det nederste jeg har uthevet også - før tror jeg at jeg kunne jobbet noe, kanskje 40% eller lignende (er sykere nå enn for noen år siden, ny sykdom og forverring av eksisterende) - men det er jo helt umulig å få en type jobb som fungerer for meg OG for nav. Det var jo så mange krav fra NAV sin side om hvor jeg kunne jobbe. Ikke kveldstid, ikke alene på jobb (noen må rapportere til nav hvordan det går når jeg er på jobb), ikke eget firma, ikke denne type etc...

Anonymkode: 070bd...e29

[ViljaH]

8 minutter siden, Uglems skrev:

Hva legger folk i "bidrag til samfunnet"? Mange av stønadene folk mottar fra nav er skattet av...vet ikke om alle er det, ikke barnetrygden hvertfall. Men på hvilken måte er det en ufør person må bidra? 

Og hvem tar skade av det om denne syke personen ikke bidrar? 

Hvor mye mener dere denne syke personen skal gi for at folk skal se på ham som likeverdig? 

Ikke f om han skal unne seg den kvikklunsjen neste tirsdag, liksom? 

Jeg bare spør. 

Det er ikke noe denne uføre personen kan gi til folk som mener han lever på dem og får gratis livsopphold.

Jeg synes det er veldig bra at folk som er skadet etter ulykker og sykdom får hjelp til å bygge seg et liv. Jeg ønsker slett ikke tilstander hvor disse får lommepenger og ellers må klare seg med å bo hos familie eller på gata.

Prøv å se at det er flere tanker på en gang - bra at uføre får støtte, dårlig at juksepaver får støtte. Man vet selv hvilken gruppe man hører til. Jeg kjenner mange uføre som absolutt skal være det.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Helt riktig. Men de uføre her til lands sier bare "det er ingen som vil ansette meg" og så gir de opp.

Anonymkode: 00505...a11

Men, det er 300.000 mennesker som har IBD i Norge (jeg har selv crohns). Hva slags jobb kan man ha om man tidvis er på do 30 ganger om dagen og kaster opp litt innimellom? Oversetter? For du er klar over at da må man ha mange år med skole, og da er det jo samme problem med dogåing igjen..? 

Anonymkode: 070bd...e29

[WubWub]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Helt riktig. Men de uføre her til lands sier bare "det er ingen som vil ansette meg" og så gir de opp.

Anonymkode: 00505...a11

dette er ikke helt riktig. man må igjennom AAP og 4 år med utredning før man engang begynner vurdere uføretrygd. med mindre man er meg, jeg slapp alt dette men det er det ingen andre som gjør

[ViljaH]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den første - det er vel ikke så unaturlig hvis uføretrygd går i arv? Selv er jeg ufør pga arvelige sykdommer...

Enig i det nederste jeg har uthevet også - før tror jeg at jeg kunne jobbet noe, kanskje 40% eller lignende (er sykere nå enn for noen år siden, ny sykdom og forverring av eksisterende) - men det er jo helt umulig å få en type jobb som fungerer for meg OG for nav. Det var jo så mange krav fra NAV sin side om hvor jeg kunne jobbe. Ikke kveldstid, ikke alene på jobb (noen må rapportere til nav hvordan det går når jeg er på jobb), ikke eget firma, ikke denne type etc...

Anonymkode: 070bd...e29

Jeg mente sosial arv, ikke biologisk arv. Beklager unøyaktighet. Hvis mange i nær familie/nærsamfunn/omgangskrets lever på NAV så blir man påvirket, det blir vanlig og akseptabelt. Etikk og holdninger sprer seg lett.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, ViljaH skrev:

Jeg mente sosial arv, ikke biologisk arv. Beklager unøyaktighet. Hvis mange i nær familie/nærsamfunn/omgangskrets lever på NAV så blir man påvirket, det blir vanlig og akseptabelt. Etikk og holdninger sprer seg lett.

Det gjør det. Det betyr ikke at ting ikke er vanskelig. Jeg hadde ei venninne, og man må vel kunne si at moren hennes drev en form for omsorgssvikt. Hun tenkte bare på seg selv, gikk på NAV, gadd ikke prøve å jobbe, brydde seg ikke mye med min venninne. Venninnen min endte på NAV, og man kan gjerne si at hun var lat. Satt hjemme og spilte tv-spill og røyka. Men etter et par år fikk hun det bedre og kom seg på studier. Å leve priviligert sosialt og med gode relasjoner til foreldre er godt og en luksus man ofte ikke tenker over. Dette handler om klasse, kultur og oppvekst. Man kan gjerne si "det smitter", men sannheten er jo at det er alvorlig.

Anonymkode: a4c8c...609

[AnonymBruker]

9 minutter siden, ViljaH skrev:

Jeg mente sosial arv, ikke biologisk arv. Beklager unøyaktighet. Hvis mange i nær familie/nærsamfunn/omgangskrets lever på NAV så blir man påvirket, det blir vanlig og akseptabelt. Etikk og holdninger sprer seg lett.

Åja, beklager, da misforstod jeg! Jeg ser den, men er dels uenig. Det kommer vel litt an på hvordan den personen er. For min del har min far vært veldig suksessrik og hatt millioninntekt, men ble ufør i 40-årene pga alvorlig sykdom - og ha har alltid vært EKSTREMT streng på karakterer og slikt og både jeg og han drømte om at jeg skulle bli psykolog. Så det kommer vel an på hvordan de som er på nav er også..

Anonymkode: 070bd...e29

[AnonymBruker]

30 minutter siden, WubWub skrev:

dette er ikke helt riktig. man må igjennom AAP og 4 år med utredning før man engang begynner vurdere uføretrygd. med mindre man er meg, jeg slapp alt dette men det er det ingen andre som gjør

Jeg mente de som er blitt ufør.

Anonymkode: 00505...a11

[WubWub]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mente de som er blitt ufør.

Anonymkode: 00505...a11

hva mener du med de som har blitt syke da? undermennesker eller lavstatus?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WubWub skrev:

hva mener du med de som har blitt syke da? undermennesker eller lavstatus?

Neither. Jeg mente at de uføre som har restarbeidsevne gir opp veldig lett "når ingen vil ansette dem"

Anonymkode: 00505...a11

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Neither. Jeg mente at de uføre som har restarbeidsevne gir opp veldig lett "når ingen vil ansette dem"

Anonymkode: 00505...a11

Du mener det ja. Typisk for diskriminerende mennesker. Om du en dag blir syk så får pipa en helt annen låt. 

Det er nemlig ikke slik at arbeidsgivere står i kø om du har utfordringer eller hull i CV'en. Men det bryr du deg ikke om, helt til den dagen du blir syk

[WubWub]

syke mennesker er ikke mer verdt enn friske

[AnonymBruker]

Fordi det ikke er så lenge siden man bare kunne gå på trygdekontoret og be om uføretrygd fordi man hadde lyst  jeg kjenner MANGE som er i full stand til å jobbe. Det er dog de som ble ufør for noen år siden, det er ganske nylig at det er blitt så strengt. Min søster blant annet - er overhode ikke syk. Hun løper til fjells og reiser verden rundt, tar ikke en eneste medisin og går ikke til noe behandling - var i 100% jobb i mange år frem til arbeidsplassen hennes ble nedlagt og hun ble omplassert til et sted hun ikke likte, da ble hun ufør. DA blir jeg sur. At jeg må bruke 40% av min fortjente inntekt av hardt arbeid, på å sponse at hun kan reise verden rundt og leke med livet - det er dypt urettferdig. Men å sponse folk som er reelt syke slik at de slipper å bo på gata - det har jeg ingen problem med. 

Hadde ikke hatt fordommer mot eksempel 1-3, men nummer fire - ung ufør tidlig i 20-årene pga psykiske problemer, den går jeg ikke på. Som 23-åring har man ikke prøvd en gang, det blir en «sette seg på rumpa og syns synd i seg selv»-situasjon. Hadde hun vært 30+ og hatt mange år med forsøk på utdannelse/jobb med terapi i tillegg og det ikke virket, da skulle jeg gått med på det. (Legger til grunn at jeg ikke har sett dokumentaren du snakker om).

Anonymkode: 147ae...44d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det ikke er så lenge siden man bare kunne gå på trygdekontoret og be om uføretrygd fordi man hadde lyst  jeg kjenner MANGE som er i full stand til å jobbe. Det er dog de som ble ufør for noen år siden, det er ganske nylig at det er blitt så strengt. Min søster blant annet - er overhode ikke syk. Hun løper til fjells og reiser verden rundt, tar ikke en eneste medisin og går ikke til noe behandling - var i 100% jobb i mange år frem til arbeidsplassen hennes ble nedlagt og hun ble omplassert til et sted hun ikke likte, da ble hun ufør. DA blir jeg sur. At jeg må bruke 40% av min fortjente inntekt av hardt arbeid, på å sponse at hun kan reise verden rundt og leke med livet - det er dypt urettferdig. Men å sponse folk som er reelt syke slik at de slipper å bo på gata - det har jeg ingen problem med. 

Hadde ikke hatt fordommer mot eksempel 1-3, men nummer fire - ung ufør tidlig i 20-årene pga psykiske problemer, den går jeg ikke på. Som 23-åring har man ikke prøvd en gang, det blir en «sette seg på rumpa og syns synd i seg selv»-situasjon. Hadde hun vært 30+ og hatt mange år med forsøk på utdannelse/jobb med terapi i tillegg og det ikke virket, da skulle jeg gått med på det. (Legger til grunn at jeg ikke har sett dokumentaren du snakker om).

Anonymkode: 147ae...44d

Men hvordan løser hun det i mellomtiden da? Du vet du får bare AAP en begrenset tidsperiode..?

Anonymkode: 070bd...e29

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men hvordan løser hun det i mellomtiden da? Du vet du får bare AAP en begrenset tidsperiode..?

Anonymkode: 070bd...e29

Hadde hun forsøkt en utdannelse, hadde hun fått studielån. Hadde hun forsøkt jobb, hadde hun fått inntekt. NAV sponser også dem som prøver å jobbe. Foreldre har forsørgeransvar for barn frem til de er 18 år, og hun var ufør som 23 år. Hadde hun da gått på AAP i fire år - går det mer eller mindre opp i opp. Betyr at foreldre forsørget henne til hun var 18, så gikk hun mer eller mindre direkte på aap forså å bli ufør. Det sier seg selv at hun ikke har prøvd. 

Anonymkode: 147ae...44d

[AnonymBruker]

Uføretrygden må avvikles. 

Den misbrukes av folk med vondter de tror de har og er en stadig kilde til misunnelse og konflikter. 

Folk får enten jobbe eller bo på gata. Bort med trygder, og dermed blir skatten betydelig lavere i samme slengen. En vinn vinn situasjon for hele samfunnet. Uføretrygd er å sy puter under armene på konflikskye, lite samarbeidvillige og late folk. 

Anonymkode: 9815b...3bb