Mora til døde Angelica

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tja. Det KAN være det. Men det kan også være på grunn av dramatiserende pf som vi vet hun har fått. 

Anonymkode: af65c...d63

Takk for svar

Anonymkode: fad9c...735

[AnonymBruker]

"12:00 Psykologen mener tiltalte ikke har klart å endre sin emosjonelle tilstand, og at dette har ført til at hun har «kommet i konflikt i de systemene hun har søkt hjelp hos». "

Skal tiltalte unnskyldes for sine handlinger?

Anonymkode: fad9c...735

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"11:52 – Tiltalte blir fiendtlig innstilt når hun møter motstand. Når hun har møtt instanser eller blitt misforstått har hun reagert ganske sterkt. Det er en naturlig reaksjon på relasjonelle traumer "

ER dette en naturlig reaksjon på relasjonelle traumer? Er det vanlig?

Anonymkode: fad9c...735

Ja. 

Anonymkode: 7cbcd...319

[Gjest Nina1975]

er det normalt å sette en ptsd diagnose etter en 3 timer lang samtale?

[Uff da]

Altså.... etter å ha pratet med mor uavbrutt i tre timer så stilles diagnosen PTSD? Hæ?

Det kan da umulig være riktig?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

"11:52 – Tiltalte blir fiendtlig innstilt når hun møter motstand. Når hun har møtt instanser eller blitt misforstått har hun reagert ganske sterkt. Det er en naturlig reaksjon på relasjonelle traumer "

ER dette en naturlig reaksjon på relasjonelle traumer? Er det vanlig?

Anonymkode: fad9c...735

Jeg kjenner meg faktisk igjen i dette. Jeg opplever at motstand i hjeleapparat eller skole for mine barn utløser en voldsom overreaksjon.

Jeg har heldigvis en mann med litt mer ro og fornuft, samt at jeg er så klar over egne reaksjoner at jeg har informert skolen om at jeg kan overreagere og at de da godt kan snakke til meg om de opplever meg slik.

Forskjellen her er at A og C var alene. Ingen kunne gi "god" motstand slik jeg opplever.

 Men ja, så absolutt kan mennesker ha slik personlighet/personlighetsforstyrrelse enten etter traumer eller tilsynelatende uten grunn.

Det som er viktig er at som foreldre har man et ansvar for å ikke la dette gå ut over barn. Og her virker det som om det har gått fryktelig galt for A og C....

Anonymkode: 51273...43c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Uff da skrev:

Altså.... etter å ha pratet med mor uavbrutt i tre timer så stilles diagnosen PTSD? Hæ?

Det kan da umulig være riktig?

Det burde jo ikke være sånn, men psykiatriske diagnoser kan stilles langt raskere enn det, dessverre. 

Anonymkode: 7cbcd...319

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nina1975 skrev:

er det normalt å sette en ptsd diagnose etter en 3 timer lang samtale?

Noen ganger kan man være raskt sikker. I dette tilfellet virker det som mor brukte tre timer til å snakke han rundt. 

Anonymkode: af65c...d63

[Gjest Onkel Blå]

Psykolog Austad sliter virkelig med forklaringen sin. Måten han redegjør for mor sine traumer er på ingen måte troverdig. 

Men, så er han også engasjert av forsvarerne med det det innebærer av mandat. 

Er det ingen av mors pårørende og hjelpere som føler med avdøde og hennes lidelser? Ingen som tenker at dette kunne vært unngått? For meg så framstår det hele veldig empatiløst, 

Og mors pendling til og fra rettssalen sier det meste...

 

[Lulle_]

4 minutter siden, Nina1975 skrev:

er det normalt å sette en ptsd diagnose etter en 3 timer lang samtale?

Jeg har selv diagnosen ptsd etter en overgrepshistorie. Fikk diagnosen først som femtenåring etter samtaler hos BUPA, og igjen da jeg var i midten av tjueårene da jeg gikk til traumebehandling hos dps ifm overgrepshistorikken. Jeg husker ikke hvordan utredningen var i bupa, men i dps i voksen alder mener jeg at jeg fikk diagnosen etter en første samtalen jeg hadde med psykiateren der. Der ble jeg utredet, og scoret på alt ift ptsd. 

Men det er sikkert individuelt også hvordan man får den diagnosen, og hvor «lett» det er å få den😅 jeg har slitt med spiseforstyrrelser også, og mye av dette stod jo også i henvisningen til dps. 

[AnonymBruker]

Takk for svar @Duff og dere andre

Anonymkode: fad9c...735

[Rosalie]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har selv hatt ganske alvorlige spiseforstyrrelser, og dette kontrolbehovet var nok der, men det var ikke noe som var veldig tydelig for meg, som jeg kunne sette fingeren på. For meg var frykten og tvangen altoppslukende. Jeg har også OCD, og de to minner veldig om hverandre for meg personlig. Frykten blir så sterk at man gjør noe for at den skal forsvinne. Det er nok også veldig individuelt, så sier ikke at min opplevelse er en fasitt, det var bare en betraktning i forhold til det som ble sagt om viljestyrke.

Anonymkode: 81db2...541

Handler ikke OCD også mye i utgangspunktet om frykten for å miste kontroll, som utvikler seg til tvang?

Jeg har selv slitt med spiseproblematikk siden jeg var veldig ung, men aldri i en slik grad at det har tatt over livet mitt, og jeg ser også at i perioder hvor livet generelt føles vanskelig, faller jeg lett inn i mønster med et ekstremt kontrollbehov på enkelte ting, som sikkert kunnet utviklet seg til tvang om det hadde tatt overhånd. 

Dette ble vel litt OT, men ja...

[Påskehare]

44 minutter siden, Rosalie skrev:

Det handler svært ofte om kontroll. Man føler at man har mistet kontrollen på de viktige delene av livet sitt (frykt/angst), og å slutte å spise/kontrollere inntaket fullstendig, er det eneste viktige man føler at man kan ha kontroll over.

Eller man kan føle at det eneste man kan kontrollere er maten, alt annet har en annen kontroll over ;-)

[Kitcat]

22 minutter siden, Siri_H skrev:

Er det den samme psykologen som mener at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt?

https://www.nrk.no/sorlandet/_-viggo-kristiansen-har-fatt-god-behandling-1.12298374

Ja, det må det vel være. Lite trolig at vi har to psykologspesialister i Norge med det navnet. Ikke at det har noen betydning for denne saken dog. Han har hatt Viggo Kristiansen i terapi i 10 år, og mener han er uskyldig dømt. Ble kritisert for bl.a sammenblanding av roller og brudd på taushetsplikt mener jeg,  men senere renvasket etter omfattende tilsyn. Det ble konkludert med at han hadde gitt forsvarlig terapi. 

[Gjest chisandra]

Nei, men nå er han også engasjert av tiltalte/forsvaret, og hos han fikk mor igjen snakke om seg selv og sine følelser - så da det gikk nok greit i 3 stive timer.

https://www.budstikka.no/nyheter/valdres-saken/lommedalen/tiltalt-mor-bestilte-egen-rapport-taler-ikke-ny-runde-i-retten/s/5-55-622921

Innlegget er redigert for sitering av slettet innhold.

Yvonne (mod)

Endret 22. mars 2018 av chisandra

[Gjest Snø_fnugg]

1 minutt siden, chisandra skrev:

Nei, men nå er han også engasjert av tiltalte/forsvaret, og hos han fikk mor igjen snakke om seg selv og sine følelser - så da det gikk nok greit i 3 stive timer.

https://www.budstikka.no/nyheter/valdres-saken/lommedalen/tiltalt-mor-bestilte-egen-rapport-taler-ikke-ny-runde-i-retten/s/5-55-622921

Ser den. Rapporten er partsbestilt av mor.

[Rosalie]

3 minutter siden, Påskehare skrev:

Eller man kan føle at det eneste man kan kontrollere er maten, alt annet har en annen kontroll over ;-)

Ja, man sier vel at «støv på hjernen», dvs ekstrem vaskemani, er husmorens ekvivalent til spisevegring. Den tradisjonelle husmor mister kontroll over livet sitt, da hun er helt prisgitt ektefellens prioriteringer, valg og meninger, sant omverdenens forventninger. Og å ha et lytefritt hjem er det neste hun føler at hun kan ta kontroll over, også kan det bikke over i til å bli altomslukende og faktisk ta over livet hennes.

[Ulzzang]

Jeg hadde spisevregning som barn helt til kanskje 12 års alderen men ikke anoreksi. Det kom av mye ustabilitet hjemme og av foreldre som tvang i meg mat, jeg mener seriøst at de skrek og kjeftet og fikk meg til å sitte helt til jeg var ferdig med mine ganske kraftige voksenporsjoner. Jeg var ganske så ekstrem undervektig men mine foreldre ville ikke se seg selv i speilet og for dem var jeg «vrang, vanskelig og dårlig til å spise» Jeg ble aldri tatt med til lege for undervekten og jeg tror foreldrene mine skammet seg over at jeg var så tynn. I mitt tilfelle nektet jeg å spise fordi jeg var redd for mat, mat var bare uhyggelig, det var kjefting og smelling og det smakte alltid vondt. Etter 12 års alderen gikk jeg fra å nesten ikke spise noe til å spise generelt lite til jeg var sånn 18 år.  

Jeg vet at det er veldig forskjellig fra denne saken, men i mitt tilfelle var jeg ikke anorektiker eller ei jente med sf, jeg var bare redd for mat.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ulzzang skrev:

Jeg vet at det er veldig forskjellig fra denne saken, men i mitt tilfelle var jeg ikke anorektiker eller ei jente med sf, jeg var bare redd for mat.

Du har et godt poeng. Det kan være flere grunner til at barn er undervektige. 

Anonymkode: af65c...d63

[Gjest chisandra]

"11:57: Psykolog Austad mener tiltalte levde i et «vedvarende traume så lenge mobbingen foregikk». Samtidig måtte hun håndtere Angelicas spiseforstyrrelser.

– Meldinger mellom dem viser meg at dette er en mor som er desperat etter å få datteren til å spise. Hun har jo til og med truet med å ta livet sitt, for å skremme datteren til å spise, forklarer psykologen."

At det går an! Ser han ikke selv hva han sier, spesielt i lys av det som har kommet frem?