Barn som ler ved tilsnakk

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ærlig talt til alle dere som skriver om begynnende psykopati osv! Å le som en forsvarsmekanisme når de er usikre  er VANLIG for barn!!! Det er ofte en fase og de trenger hjelp til å sette ord på følelsene sine. Det kan være utfordrende for oss voksne å forholde seg til det fordi det oppleves provoserende, men det er ikke intensjonen!! De er bare usikre!! Og det kan være veldig vondt og forvirrende for et barn som ler når det får kjeft som da får enda mer kjeft på grunn av latteren. 

 

Det høres ut som du som mor ønsker å ta følelsene hans på alvor og som du skjønner at han ikkw gjør dette for å være ekkel. Du kan søke råd hos feks ppt om det er belastende fot barnet eller om dy mener at dere trenger veiledning i hvordan han kan håndtere følelser generelt på en bedre måte. 

Anonymkode: 924f3...778

 

1 time siden, Xanadus skrev:

Jeg tror det kanskje kan være et tegn på en slags utrygghet, både det at han ler ved tilsnakk og det at han stikker seg bort når han slår seg. Mange barn har det slik. Ja til og med endel voksne. Det kan virke provoserende og vanskelig for andre å forholde seg til. Men jeg tror det kan ha med en utrygghet å gjøre. Man er flau for å ha dummet seg ut, eller vil ikke avløre sine egentlige følelser. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Søsteren min var sånn da hun var barn. Husker jeg kunne bli skikkelig rasende på henne, for hun bare lo når jeg prøvde å krangle med henne, og det var vanvittig provoserende. Hun har i ettertid fortalt at hun ikke klarte å styre det, hun var egentlig sint/lei seg, men det var den måten det kom ut på.

Hun er i alle fall ikke psykopat, hun er verdens snilleste. Litt for snill, for hun prøver alltid å gjøre andre til lags, på bekostning av seg selv.

Anonymkode: c5768...2e2

Tusen takk for svar til dere alle 3. Det er akkurat sånn jeg har kommet fram til at det må være. 

Han kan plutselig begynne å kaste ting, samtidig som han ler. Jeg tenker da at han kaster fordi han er sint eller frustrert over noe, og en sånn reaksjon er jo ikke så uvanlig. Latteren kommer av at han vet at han gjør noe som er galt og regner med å få tilsnakk for det, og blir redd/nervøs. Det er jo greit å bli sint, men selve kastingen bør gjøres noe med.

Han trenger absolutt hjelp til å sette ord på følelsene sine i steden for å kaste og det å le når man egentlig er lei seg/redd. Jeg skal prate mye mer med han angående det å vise følelser, og han ikke må være redd for å fortelle om dem. Forøvrig er han snill og hjelpsom, og oppfatter han absolutt ikke som noen psykopat.

Anonymkode: 5e448...2ff

[AnonymBruker]

Helt ærlig så syns jeg sånn oppførsel er mangel på respekt for de voksne. Det virker frekt og uoppdragent, uansett hva årsaken bak er. Ville tatt tak i det nå, ikke prøvd å forklare det for skolen ihvertfall. Det må gå an å sette seg litt i respekt, og la dårlig oppførsel få konsekvenser som han merker. Så kanskje det ikke er like morsomt neste gang. 

Anonymkode: 9bf97...619

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig så syns jeg sånn oppførsel er mangel på respekt for de voksne. Det virker frekt og uoppdragent, uansett hva årsaken bak er. Ville tatt tak i det nå, ikke prøvd å forklare det for skolen ihvertfall. Det må gå an å sette seg litt i respekt, og la dårlig oppførsel få konsekvenser som han merker. Så kanskje det ikke er like morsomt neste gang. 

Anonymkode: 9bf97...619

Hva slags konsekvenser skal det være? Han ler ved all slags konsekvenser fordi han er redd og ikke kan sette ord på følelsene sine. 

Anonymkode: 5e448...2ff

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags konsekvenser skal det være? Han ler ved all slags konsekvenser fordi han er redd og ikke kan sette ord på følelsene sine. 

Anonymkode: 5e448...2ff

Men han sitter vel ikke der og ler 5 minutter ut i timeouten eller etter at lørdagsgodtet er konfiskert og han forstår at det ikke kommer tilbake? Greit nok om han ler litt nervøst der og da, voksne kan sikkert også se litt rare ut når de er sinte, men så må det jo komme en konsekvens og det må være noe som gjør at han forstår at det ikke var så morsomt alikevel og at det er de voksne som bestemmer. Det er vel hovedsaken. At han hører etter og ikke bare ler folk opp i ansiktet og fortsetter med den dårlige adferden. 

Anonymkode: 9bf97...619

[AnonymBruker]

Jeg har det til tider fremdeles slik. Mest når min mor tar opp noe. Og jeg er 24 år .. jeg og min eldre bror begynte alltid å le ukontrollert når vi fikk kjeft. Husker at det lure smilet presset på og så tok det bare av. Vi ville jo vise at vi hørte etter og tok det seriøst, Men klarte ikke å holde tilbake smilet eller latteren..  

Anonymkode: 1a498...108

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 9bf97...619

Det er ikke dårlig oppførsel, de kan ikke styre det. 

Anonymkode: 1a498...108

[AnonymBruker]

Kunne begynne å grine etterpå og bli ordentlig lei oss. 

Anonymkode: 1a498...108

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det til tider fremdeles slik. Mest når min mor tar opp noe. Og jeg er 24 år .. jeg og min eldre bror begynte alltid å le ukontrollert når vi fikk kjeft. Husker at det lure smilet presset på og så tok det bare av. Vi ville jo vise at vi hørte etter og tok det seriøst, Men klarte ikke å holde tilbake smilet eller latteren..  

Anonymkode: 1a498...108

Hva var årsaken til at dere hadde det slik? Hvorfor er det slik enda?

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke dårlig oppførsel, de kan ikke styre det. 

Anonymkode: 1a498...108

Det er i alle fall veldig frekt. Det beste er å finne en årsak bak det, jobbe med det og få slutt på det.

Anonymkode: dd0eb...a91

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke dårlig oppførsel, de kan ikke styre det. 

Anonymkode: 1a498...108

Nei, jeg mente ikke at latteren var den dårlige oppførselen, men det som gjorde at han fikk tilsnakk i utgangspunktet. F eks at han velter stoler, skjønner?  Han kan jo ikke da bare få tilsnakk, le, og så leke videre som ingenting? 

Anonymkode: 9bf97...619

[Måbarefåsiat...]

Som mamma til en med diagnose, så vet jeg litt om at ikke alle reaksjoner virker helt innafor hos andre, som ikke vet at han har en diagnose, eller rett og slett vet nok om den.
Uansett forsøker jeg å lære sønnen min om god oppførsel. Vi ler ikke når noen snakker til oss, vi svarer ikke frekt (og har hatt noen diskusjoner på hva som er frekt og ikke) osv osv.
Det kan sønnen din lære også. Han trenger ikke forstå det, om han ikke er moden nok for det, men han trenger rett og slett å pugge oppførsel som er greit å ikke.
Dersom denne latteren kommer av utrygghet, må dere jobbe knallhardt med å snakke om det, gi ham ord han kan bruke til å forklare med, gi ham den tryggheten han trenger.

[AnonymBruker]

Gråter han noensinne da? 

Anonymkode: 9df0c...01c

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for å høre at det ikke er helt uvanlig.  

Er så vanskelig å få han til å høre etter/få han til å slutte med uønsket atferd når han bare ler av det. Blir jeg sint, blir det bare tilsynelatende verre.

Jeg har også tenkt at det er for å avbalansere og at han ikke helt vet hvordan han skal reagere. Jeg skal prøve å ikke bli sint, for det er ikke bra for noen.

Jeg prøver å fortelle han hvordan han heller bør reagere, men det skjønner han ikke helt/virker ikke som han vil det. 

TS

Anonymkode: 5e448...2ff

Han høres nervøs ut. Ville ikke tenkt videre over det og eller tatt en rolig prat om hva som er greit når han ikke er "i det humøret". Har en sånn selv og det kan veldig fort ville over i gråt så selv om det for deg kan FØLES provoserende at han ler då er det mest sannsynlig en form for uttrykking av gråt og usikkerhet.

Ja, for det ligger nemlig noe i utrykket: "Det er ikke langt mellom latter og gråt".

Anonymkode: 488e4...df3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gråter han noensinne da? 

Anonymkode: 9df0c...01c

Ihvertfall ikke på skolen. Han gråt i bilen hjem fra skolen en gang, og jeg fortalte læreren om episoden som hadde forårsaket det. Hun hadde ikke merket noe på skolen, men var glad for at jeg sa ifra. Han undertrykker det i stor grad, og vil ikke vise det selv om han har grunn til det.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han høres nervøs ut. Ville ikke tenkt videre over det og eller tatt en rolig prat om hva som er greit når han ikke er "i det humøret". Har en sånn selv og det kan veldig fort ville over i gråt så selv om det for deg kan FØLES provoserende at han ler då er det mest sannsynlig en form for uttrykking av gråt og usikkerhet.

Ja, for det ligger nemlig noe i utrykket: "Det er ikke langt mellom latter og gråt".

Anonymkode: 488e4...df3

Ja, det at han ler er nok en blanding av redsel, nervøsitet og usikkerhet. Fint å lese om andres erfaringer, og at det finnes flere som har opplevd det samme. 

Jeg har prøvd med timeout/pausetid når han har oppførsel som ikke er greit, men det synes han tilsynelatende bare er gøy. Det har nok sammenheng med usikkerheten han føler og ler av den grunn. 

TS

Anonymkode: 5e448...2ff

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ihvertfall ikke på skolen. Han gråt i bilen hjem fra skolen en gang, og jeg fortalte læreren om episoden som hadde forårsaket det. Hun hadde ikke merket noe på skolen, men var glad for at jeg sa ifra. Han undertrykker det i stor grad, og vil ikke vise det selv om han har grunn til det.

Ja, det at han ler er nok en blanding av redsel, nervøsitet og usikkerhet. Fint å lese om andres erfaringer, og at det finnes flere som har opplevd det samme. 

Jeg har prøvd med timeout/pausetid når han har oppførsel som ikke er greit, men det synes han tilsynelatende bare er gøy. Det har nok sammenheng med usikkerheten han føler og ler av den grunn. 

TS

Anonymkode: 5e448...2ff

Ja.. Men er timeouten lenge nok? til slutt er det faktisk ikke gøy.

Anonymkode: 488e4...df3

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg mente ikke at latteren var den dårlige oppførselen, men det som gjorde at han fikk tilsnakk i utgangspunktet. F eks at han velter stoler, skjønner?  Han kan jo ikke da bare få tilsnakk, le, og så leke videre som ingenting? 

Anonymkode: 9bf97...619

Det at han ler har nok ingen sammenheng med at han synes det er gøy f.eks. å velte stoler, selv om det kan virke sånn. Han ler fordi han er redd for konsekvensen, uansett hvor lite farlig den er. Det at kan velte stoler e.l. kan være et uttrykk for sinne.

Anonymkode: 5e448...2ff

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja.. Men er timeouten lenge nok? til slutt er det faktisk ikke gøy.

Anonymkode: 488e4...df3

Han ler ikke fordi det er gøy, men fordi han er i den situasjonen. Jeg skjønner det kan være vanskelig å forstå for de som ikke har barn som er sånn, men latter er ikke alltid et uttrykk for noe som er moro, som flere har påpekt over her.

Anonymkode: 5e448...2ff

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at han ler har nok ingen sammenheng med at han synes det er gøy f.eks. å velte stoler, selv om det kan virke sånn. Han ler fordi han er redd for konsekvensen, uansett hvor lite farlig den er. Det at kan velte stoler e.l. kan være et uttrykk for sinne.

Anonymkode: 5e448...2ff

Misforstår du meg med vilje eller hva? Poenget var at han får vel ikke tilsnakk uten grunn! 

Anonymkode: 9bf97...619

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen min på 8 år har noe uvanlig måte å vise følelser på. 

Når han gjør noe han ikke har lov til, og jeg prøver å få han til å slutte med det, begynner han å le og smile. Jeg får han rett og slett ikke til å høre etter, og han vil ikke slutte.

Når jeg blir sint, kan han få helt latterkrampe. Han sier at han ikke ler av meg men noe annet i rommet. Det virker som om latteren hans er noe han ikke kan noe for og som bare kommer av seg selv. Kjenner meg litt igjen fra jeg selv var barn og kunne begynne å le i begravelse, - vanskelig å ikke le når man absolutt ikke burde gjøre det. Nå vet jeg hva sorg er, så ingen fare med det lenger.

En annen ting er at han ikke vil fortelle når han har fått et rift og blør eller har slått seg, - da gjemmer han seg heller.

Jeg har alltid tatt følelsene hans på alvor, og han har fått trøst når han har trengt det. Aldri oversett han.

Jeg skjønner ikke hvorfor han ler når han heller burde vært sint/lei seg eller ikke vil gråte.

Noen som har vært borti det samme?

Anonymkode: 5e448...2ff

Du forstår ikke hvorfor barnet ler av deg? Du sier ikke nei med hele deg, du blir ikke sint med hele deg, men sender barnet mixede meldinger, om du sier nei med ord, så sier nok kroppen din noe helt annet. 

Foreldre med denne typen mixede beskjeder får ofte store problemer med sine barn når de når tenårene. Da har ikke barna respekt for grenser verken hjemme eller ute. 

Oppsøk hjelp før du har en villstyring av et barn. 

Anonymkode: ccaf9...102

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Misforstår du meg med vilje eller hva? Poenget var at han får vel ikke tilsnakk uten grunn! 

Anonymkode: 9bf97...619

Selvfølgelig får han ikke tilsnakk uten grunn, for jeg synes det ikke er greit at han f.eks. velter stoler, men jeg har forståelse for at han kan gjør det for å vise sinne. 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du forstår ikke hvorfor barnet ler av deg? Du sier ikke nei med hele deg, du blir ikke sint med hele deg, men sender barnet mixede meldinger, om du sier nei med ord, så sier nok kroppen din noe helt annet. 

Foreldre med denne typen mixede beskjeder får ofte store problemer med sine barn når de når tenårene. Da har ikke barna respekt for grenser verken hjemme eller ute. 

Oppsøk hjelp før du har en villstyring av et barn. 

Anonymkode: ccaf9...102

Jeg sier helt klart nei med hele kroppen, og jeg tror du også hadde blitt redd om du hadde sett meg sint. Derfor tror jeg det kan være at jeg har gjort ham for redd og usikker, og prøver å rette på det. For å gjenta meg selv: Latter er ikke alltid et uttrykk for noe som er moro.

Anonymkode: 5e448...2ff

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 9bf97...619

😳😲 OMG 

Anonymkode: e8a25...621