Barn som ler ved tilsnakk

[AnonymBruker]

Sønnen min på 8 år har noe uvanlig måte å vise følelser på. 

Når han gjør noe han ikke har lov til, og jeg prøver å få han til å slutte med det, begynner han å le og smile. Jeg får han rett og slett ikke til å høre etter, og han vil ikke slutte.

Når jeg blir sint, kan han få helt latterkrampe. Han sier at han ikke ler av meg men noe annet i rommet. Det virker som om latteren hans er noe han ikke kan noe for og som bare kommer av seg selv. Kjenner meg litt igjen fra jeg selv var barn og kunne begynne å le i begravelse, - vanskelig å ikke le når man absolutt ikke burde gjøre det. Nå vet jeg hva sorg er, så ingen fare med det lenger.

En annen ting er at han ikke vil fortelle når han har fått et rift og blør eller har slått seg, - da gjemmer han seg heller.

Jeg har alltid tatt følelsene hans på alvor, og han har fått trøst når han har trengt det. Aldri oversett han.

Jeg skjønner ikke hvorfor han ler når han heller burde vært sint/lei seg eller ikke vil gråte.

Noen som har vært borti det samme?

Anonymkode: 5e448...2ff

[AnonymBruker]

Noen barn tuller det jo bort når de får tilsnakk siden det er enten det eller gråt. Ofte de litt mer følsomme sjelene...

Eller så er han rett og slett en liten psykopat.  

Anonymkode: 561af...cef

[AnonymBruker]

Det er faktisk både vanlig og normalt at barn kan smile og le ved tilsnakk. Det handler om at barna ikke vet hvordan de skal reagere og/eller blir usikker på den voksne. 

Anonymkode: 2de9d...294

[Gjest Mass]

Det kan jo være nervøs latter. Det er ubehagelig å få tilsnakk og en teknikk for å balansere den ubehagelige følelsen kan være latter. Men der måtte jeg sett blikk og kroppsspråket i sammenheng med hvordan latteren høres ut for å finne det ut. 

[AnonymBruker]

Takk for å høre at det ikke er helt uvanlig.  

Er så vanskelig å få han til å høre etter/få han til å slutte med uønsket atferd når han bare ler av det. Blir jeg sint, blir det bare tilsynelatende verre.

Jeg har også tenkt at det er for å avbalansere og at han ikke helt vet hvordan han skal reagere. Jeg skal prøve å ikke bli sint, for det er ikke bra for noen.

Jeg prøver å fortelle han hvordan han heller bør reagere, men det skjønner han ikke helt/virker ikke som han vil det. 

TS

Anonymkode: 5e448...2ff

[Mymlen]

Lillebroren min er sånn. Han blir rett og slett så nervøs og redd at han bare ler, uten at han kan styre det selv 

[AnonymBruker]

Jeg pleide å le når jeg ble nervøs som liten. Og gråt når jeg ble sint. Er ikke så lett alltid å reagere "riktig"... Om man først begynner å le så er det jo veldig vanskelig å slutte med det også, og det kan være ennå verre om noen ber en som å slutte... for meg var det iallfall ikke noe jeg har pleide å kunne kontrollere så godt (spesielt som barn).

Anonymkode: 49224...085

[Era Vulgaris]

Det er sannsynligvis en forsvarsmekanisme. Opplever dette med en del barn i forbindelse med jobb, og det er veldig vanskelig å håndtere. Man når ikke inn der og da, og det med smil og latter i en sånn situasjon kan tolkes provoserende. La barnet roe seg ned, så kan du snakke med han i fred og ro om det som skjedde.

[AnonymBruker]

Ja, skriver under på at det er vanskelig å slutte å le om man blir bedt om det.

Det er et problem på skolen også, og har nevnt det for lærer at det kan komme av at han er redd/usikker. Der kan det også skje i kontakt med elevene i klassen og ikke bare lærerne. Han er yngst i klassen og føler seg nok deretter.

Selv skal jeg helt klart jobbe mer med å bli mer tålmodig og ikke bli sint. Når jeg prøver å få han til å slutte med uønsket atferd, er jeg ikke så irritert i utgangspunktet, men kan bli det etter gjentatte forsøk. 

Jeg forteller han ofte at jeg er glad i han, og han får ros når han gjør noe som er bra, - skal satse mer på den linjen for å gjøre han tryggere.

Takk for innspill!

TS

Anonymkode: 5e448...2ff

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Era Vulgaris skrev:

Det er sannsynligvis en forsvarsmekanisme. Opplever dette med en del barn i forbindelse med jobb, og det er veldig vanskelig å håndtere. Man når ikke inn der og da, og det med smil og latter i en sånn situasjon kan tolkes provoserende. La barnet roe seg ned, så kan du snakke med han i fred og ro om det som skjedde.

Ja, sånn opplever jeg det også, - man når ikke inn. Lærerne opplever det på samme måte, og gir opp å få han til å skjønne. Jeg er litt overrasket over at de ikke har erfaring fra sånt. De tok kontakt med PPT, og de sendte oss til habiliteringstjenesten. Heldigvis skjønte de at han ikke hadde noe hos dem å gjøre, og påpekte at klassemiljøet heller kunne spille inn. Godt å lese her at det finnes flere med innsikt, og takk for gode råd!

TS

Anonymkode: 5e448...2ff

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen min på 8 år har noe uvanlig måte å vise følelser på. 

Når han gjør noe han ikke har lov til, og jeg prøver å få han til å slutte med det, begynner han å le og smile. Jeg får han rett og slett ikke til å høre etter, og han vil ikke slutte.

Når jeg blir sint, kan han få helt latterkrampe. Han sier at han ikke ler av meg men noe annet i rommet. Det virker som om latteren hans er noe han ikke kan noe for og som bare kommer av seg selv. Kjenner meg litt igjen fra jeg selv var barn og kunne begynne å le i begravelse, - vanskelig å ikke le når man absolutt ikke burde gjøre det. Nå vet jeg hva sorg er, så ingen fare med det lenger.

En annen ting er at han ikke vil fortelle når han har fått et rift og blør eller har slått seg, - da gjemmer han seg heller.

Jeg har alltid tatt følelsene hans på alvor, og han har fått trøst når han har trengt det. Aldri oversett han.

Jeg skjønner ikke hvorfor han ler når han heller burde vært sint/lei seg eller ikke vil gråte.

Noen som har vært borti det samme?

Anonymkode: 5e448...2ff

Jeg mener det er et tegn på intelligens hos din sønn. Han ser komikken i situasjonen og har evnen til å le av den. Hvis han er heldig ødelegges ikke hans fine evne av foreldre og skolen. 

Anonymkode: e8a25...621

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener det er et tegn på intelligens hos din sønn. Han ser komikken i situasjonen og har evnen til å le av den. Hvis han er heldig ødelegges ikke hans fine evne av foreldre og skolen. 

Anonymkode: e8a25...621

Takk for det! <3 Jeg skal prøve så godt jeg kan + overbevise skolen. Sånn som det er nå virker det ikke som om skolen og PPT synes han er videre smart.  

Anonymkode: 5e448...2ff

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det! <3 Jeg skal prøve så godt jeg kan + overbevise skolen. Sånn som det er nå virker det ikke som om skolen og PPT synes han er videre smart.  

Anonymkode: 5e448...2ff

Tror ikke du skal høre på det rådet der nei... Ikke det at han ikke er intelligent men årsaken den brukeren sa det. Du vet jo godt at dette ikke er normalt, så man trenger å finne en løsning på å finne grunnen til at han ler. Er det nervøs latter? Er det at han ikke klarer å håndtere følelser? Hvorfor? Hva kan gjøres? Kan han ha en diagnose?

Anonymkode: dd0eb...a91

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det! <3 Jeg skal prøve så godt jeg kan + overbevise skolen. Sånn som det er nå virker det ikke som om skolen og PPT synes han er videre smart.  

Anonymkode: 5e448...2ff

Jeg sa dette. Men: husk at dette er Internett, man kjenner ikke til personen og innspillet lan være helt galt. 

Jeg tror ikke du skal følge mitt innspill som et råd - det er du/dere som må vurdere sønnen deres ut fra deres lokale forhold (skole, hva leget sier, hva dere selv mener osv.) Husk at ingen her kjenner ham som diskuteres.

Derimot kan du ta mitt innspill til orientering, at du ikke glemmer det aspektet som jeg kom med. 

Anonymkode: e8a25...621

[AnonymBruker]

Min psykopatiske exmann elsket å få meg sint slik at han kunne le av meg......

får håpe det ikke er sånn her det starter 😳

Anonymkode: 9df0c...01c

[Gjest GoldenLioness]

Mange ler av nervøsitet når de føler seg utilpass. Det er vanskelig å vite om det er det som er tilfellet med sønnen din. Om dere snakker sammen på en rolig og avbalansert måte så burde han takle det bedre og han burde ta til seg det som sies og forstå alvoret om han har gjort noe galt. Om han har atferdsvansker og ikke tar til seg beskjeder så er det nok andre ting som spiller inn.

[AnonymBruker]

Jeg tenker det må sees i sammenheng med flere ting. Hvordan er han sosialt med andre barn og voksne? Hvis han dytter ett annet barn, ler han da? Ler han eller hånler han? Er han ofte i konflikter og hva skjer da? 

 

Anonymkode: 3048c...63e

[AnonymBruker]

Ærlig talt til alle dere som skriver om begynnende psykopati osv! Å le som en forsvarsmekanisme når de er usikre  er VANLIG for barn!!! Det er ofte en fase og de trenger hjelp til å sette ord på følelsene sine. Det kan være utfordrende for oss voksne å forholde seg til det fordi det oppleves provoserende, men det er ikke intensjonen!! De er bare usikre!! Og det kan være veldig vondt og forvirrende for et barn som ler når det får kjeft som da får enda mer kjeft på grunn av latteren. 

 

Det høres ut som du som mor ønsker å ta følelsene hans på alvor og som du skjønner at han ikkw gjør dette for å være ekkel. Du kan søke råd hos feks ppt om det er belastende fot barnet eller om dy mener at dere trenger veiledning i hvordan han kan håndtere følelser generelt på en bedre måte. 

Anonymkode: 924f3...778

[Xanadus]

Jeg tror det kanskje kan være et tegn på en slags utrygghet, både det at han ler ved tilsnakk og det at han stikker seg bort når han slår seg. Mange barn har det slik. Ja til og med endel voksne. Det kan virke provoserende og vanskelig for andre å forholde seg til. Men jeg tror det kan ha med en utrygghet å gjøre. Man er flau for å ha dummet seg ut, eller vil ikke avløre sine egentlige følelser. 

[AnonymBruker]

Søsteren min var sånn da hun var barn. Husker jeg kunne bli skikkelig rasende på henne, for hun bare lo når jeg prøvde å krangle med henne, og det var vanvittig provoserende. Hun har i ettertid fortalt at hun ikke klarte å styre det, hun var egentlig sint/lei seg, men det var den måten det kom ut på.

Hun er i alle fall ikke psykopat, hun er verdens snilleste. Litt for snill, for hun prøver alltid å gjøre andre til lags, på bekostning av seg selv.

Anonymkode: c5768...2e2