Alvorlig psykisk lidelse

[Nuttery]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det ikke uttalelsen om at PTSD ikke er en alvorlig psykisk lidelse som var kritikkverdig da. Det var heller den bagatelliseringen av at det å ha PTSD ikke ville være noe problem i retten. 

Anonymkode: 102e2...c50

Jeg har ikke lest artikkelen, jeg bare svarte på HI.

PTSD er jo så klart alvorlig, og f.eks panikkangst kan føre til nærmest psykose, som så klart vil være veiende i retten.

[Ichiko]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Tenker at det er når en er psykotisk og ellers veldig uberegnelig og uforutsigbar.Klart en kan lide av alvorlige psykiske lidelser ellers også,men alvorlighetsgraden blir jo kraftig redusert med medisiner.

Anonymkode: 178c8...eb4

Eller i verste fall kraftig forverret...

Men med et offentlig helsevesen handler det om å holde kostnader nede på et absolutt minimum, derfor er medikamentbruk det som iverksettes for alle psykiske tilstander, helt uavhengig av årsken bak tilstanden. PTSD er en skade som følge av altfor sterke påkjenninger. På samme måte som benbrudd eller sår kan være alt fra bagatellmessig til livstruende, er det svært viktig at aktørene i norsk psykiatri får større kunnskap om og forståelse av PTSD som en skade som kan være svært alvorlig.

Denne skaden forårsaker i varierende grad plager som angst, depresjon, alle slags avhengighetsproblemer(f.eks. rus), utmattelse forårsaket av stress og søvnløshet, noe som igjen kan føre til psykotiske perioder såvel som fysisk sykdom; det er også vanlig med forskjellige former for selvskading og i verste fall selvmord.

 

Når det gjelder manglende kompetanse hos psykiatrisk sakkyndige i rettssaker, finnes det flere eksempler.

https://www.aftenposten.no/norge/i/MgQ5R/En-historisk-dom

Endret 25. februar 2018 av Ichiko

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Nuttery skrev:

Jeg har ikke lest artikkelen, jeg bare svarte på HI.

PTSD er jo så klart alvorlig, og f.eks panikkangst kan føre til nærmest psykose, som så klart vil være veiende i retten.

Ah, men da så. HI var da også et rent faglig spørsmål. 

Anonymkode: 102e2...c50

[Nuttery]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ah, men da så. HI var da også et rent faglig spørsmål. 

Anonymkode: 102e2...c50

Ja.

Grunnen til at jeg svarte på denne tråden er fordi jeg for øyeblikket sitter å leser om angst og psykoselidelser i forbindelse med en eksamen jeg har nå til onsdag. Så svaret var forsåvidt noenlunde faglig begrunnet.

[AnonymBruker]

Det er en veldig rar uttalelse syns jeg. Alle psykiske lidelser kan jo være alvorlige, det kommer jo an på hvor frekvent symptomene kommer og hvor hardt de rammer den enkelte. Alle med samme diagnose har ikke samme symptomer. Noen med PTSD kan klare seg fint i enkelte sammenhenger, andre kan få store panikkanfall eller somatiske symptomer jevnlig som tar over livet i den grad at normal fungering aldri vil være tilfellet for vedkommende. Å møte i retten kan være svært traumatisk og problematisk for en person med alvorlig PTSD tenker jeg, da det er en stresset, presset situasjon som kan fremkalle angstfølelsen og dermed anfall og ubehag. Men det er vel opp til hvert enkelt tilfelle å vurdere.

 

Anonymkode: e6276...17a

[AnonymBruker]

Men nå synes jeg de fleste får PTSD. Har en bekjent som har denne diagnosen, da hun var i en bilulykke for noen år siden, det var lav fart, og det gikk bra med alle involvert. Hun startet å kjøre bil igjen med en gang, men en sjelden gang, når hun sitter på med noen som kjører stygt, så blir hun redd. Derfor mener hun at hun har PTSD. 

Og andre med PTSD, fungerer overhodet ikke, og har det i svært alvorlig grad. Så om PTSD er en alvorlig psykisk lidelse, kommer vel bare an på hvert tilfelle.

Anonymkode: 6a4da...2ed

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men nå synes jeg de fleste får PTSD. Har en bekjent som har denne diagnosen, da hun var i en bilulykke for noen år siden, det var lav fart, og det gikk bra med alle involvert. Hun startet å kjøre bil igjen med en gang, men en sjelden gang, når hun sitter på med noen som kjører stygt, så blir hun redd. Derfor mener hun at hun har PTSD. 

Og andre med PTSD, fungerer overhodet ikke, og har det i svært alvorlig grad. Så om PTSD er en alvorlig psykisk lidelse, kommer vel bare an på hvert tilfelle.

Anonymkode: 6a4da...2ed

Det er jo det det ikke gjør. Det finnes lidelser som i seg selv er gruppert som alvorlige psykiske lidelser. Men til tross for det kan alle lidelser være alvorlige. 

Jeg antar at det finnes en faglig inndeling av lidelsene, og det var derfor jeg spurte. 

Anonymkode: 102e2...c50

[Ichiko]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Men nå synes jeg de fleste får PTSD. Har en bekjent som har denne diagnosen, da hun var i en bilulykke for noen år siden, det var lav fart, og det gikk bra med alle involvert. Hun startet å kjøre bil igjen med en gang, men en sjelden gang, når hun sitter på med noen som kjører stygt, så blir hun redd. Derfor mener hun at hun har PTSD. 

Og andre med PTSD, fungerer overhodet ikke, og har det i svært alvorlig grad. Så om PTSD er en alvorlig psykisk lidelse, kommer vel bare an på hvert tilfelle.

Anonymkode: 6a4da...2ed

Man bør bli redd hvis sjåføren kjører stygt! Etter min mening lider hun slett ikke av PTSD. Det skulle tatt seg ut, hvis hver eneste ubehagelige erfaring ble en diagnose. Det blir jo sykeliggjøring av helt normal og forståelig forsiktighet.

Edit: Du skriver at hun har diagnose PTSD, men så skriver du at hun mener at hun har PTSD. Diagnostisering kan bare gjøres av kvalifisert helsepersonell.

Endret 25. februar 2018 av Ichiko

[Gjest Carol80]

Jeg er bipolar og var manisk i hele høst og så psykotisk. Ante ikke at jeg var bipolar, så ingen stoppet meg fra å gjøre alle de crazy og drøye tingene jeg gjorde. Går nå til psykiatiker og tar litium og føler mer mer våken og i bedre humør enn noensinne, uten å være manisk eller ute av kontroll. Jeg var virkelig klinkokos i høst, og det fikk enorme konsekvenser, ift jobb, ekteskap og generelt omdømme. Psykiatikeren min sier nå etter intensiv terapi at jeg har gjort en stor fremgang, og jeg føler ikke at jeg har en alvorlig lidelse, så lenge jeg tar medisiner. Kan hende det går i perioder, men for min del går ting den rette veien iallefall. Jeg bruker trening for å få ut litt steam, som mange friske også gjør. Det klarte jeg ikke før jeg begynte med medisiner, levde et veldig passivt liv. Var ikke så deppa, mer motløs og energiløs. Faren min er også bipolar og han har levd i 30 år med sykdommen, likevel gjør han det beste ut av det og kommer seg opp om morgenen. Jeg har også en bipolar venninne og det hjelper å ha noen som forstår hva en går gjennom, en mani feks kan utarte seg ulikt for den enkelte men har likevel noen fellestrekk. Vi rammes av denne sykdommen på ulike måter og vår innstilling til livet og mestring av det har endel å si. 

[aiba]

4 minutter siden, Carol80 skrev:

Jeg er bipolar og var manisk i hele høst og så psykotisk. Ante ikke at jeg var bipolar, så ingen stoppet meg fra å gjøre alle de crazy og drøye tingene jeg gjorde. Går nå til psykiatiker og tar litium og føler mer mer våken og i bedre humør enn noensinne, uten å være manisk eller ute av kontroll. Jeg var virkelig klinkokos i høst, og det fikk enorme konsekvenser, ift jobb, ekteskap og generelt omdømme. Psykiatikeren min sier nå etter intensiv terapi at jeg har gjort en stor fremgang, og jeg føler ikke at jeg har en alvorlig lidelse, så lenge jeg tar medisiner. Kan hende det går i perioder, men for min del går ting den rette veien iallefall. Jeg bruker trening for å få ut litt steam, som mange friske også gjør. Det klarte jeg ikke før jeg begynte med medisiner, levde et veldig passivt liv. Var ikke så deppa, mer motløs og energiløs. Faren min er også bipolar og han har levd i 30 år med sykdommen, likevel gjør han det beste ut av det og kommer seg opp om morgenen. Jeg har også en bipolar venninne og det hjelper å ha noen som forstår hva en går gjennom, en mani feks kan utarte seg ulikt for den enkelte men har likevel noen fellestrekk. Vi rammes av denne sykdommen på ulike måter og vår innstilling til livet og mestring av det har endel å si. 

Jeg har bipolar lidelse og var stabil i 7 år med litium, til det ballet på seg og jeg fikk manisk psykose. Måtte legges inn og ble beltelagt utallige ganger for jeg var ute av kontroll. I ettertid har jeg slitt med et enormt kaos i hodet, er helt avhengig av antipsykotika som jeg får som injeksjon en gang i mnd, og opptil flere psykotiske gjennombrudd der jeg ble lagt inn siste årene.

 

jeg føler meg helt ødelagt og fatter ikke hvordan jeg noen gang skal fungere i jobb eller som mor, som er min store drøm og tiden renner ut

har også gått opp fra 46 til 90 kg takket være de jævla medisinene noe jeg jobber med 

[Gjest Carol80]

2 minutter siden, aiba skrev:

Jeg har bipolar lidelse og var stabil i 7 år med litium, til det ballet på seg og jeg fikk manisk psykose. Måtte legges inn og ble beltelagt utallige ganger for jeg var ute av kontroll. I ettertid har jeg slitt med et enormt kaos i hodet, er helt avhengig av antipsykotika som jeg får som injeksjon en gang i mnd, og opptil flere psykotiske gjennombrudd der jeg ble lagt inn siste årene.

 

jeg føler meg helt ødelagt og fatter ikke hvordan jeg noen gang skal fungere i jobb eller som mor, som er min store drøm og tiden renner ut

har også gått opp fra 46 til 90 kg takket være de jævla medisinene noe jeg jobber med 

Uffda, det skjønner jeg er vanskelig. Sykdommen er ikke ensartet, det har jeg skjønt etter at pappa har vært lagt inn flere ganger, suicidal og psykotisk. Det er det som er så jævlig, at det påvirker hele livet. Jeg slanker meg jeg og, livredd for å bli tjukk. Jeg har barn men mistet jobben etter den maniske episoden som varte i nesten 3 mnd, skaden skjedde på jobb. Det involverte en tredjeperson og det var ingen vei utenom da det var snakk om trakassering. Jeg fikk en annen personlighet i manien og tilslutt trodde jeg at jeg snakket med engler som gav meg råd om å oppsøke denne personen. Det er det verste som noen gang har skjedd meg, og jeg turte ikke gå ut av døra på lenge etter det. Er fortsatt sykemeldt.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Ichiko said:

Eller i verste fall kraftig forverret...

Men med et offentlig helsevesen handler det om å holde kostnader nede på et absolutt minimum, derfor er medikamentbruk det som iverksettes for alle psykiske tilstander, helt uavhengig av årsken bak tilstanden. PTSD er en skade som følge av altfor sterke påkjenninger. På samme måte som benbrudd eller sår kan være alt fra bagatellmessig til livstruende, er det svært viktig at aktørene i norsk psykiatri får større kunnskap om og forståelse av PTSD som en skade som kan være svært alvorlig.

Denne skaden forårsaker i varierende grad plager som angst, depresjon, alle slags avhengighetsproblemer(f.eks. rus), utmattelse forårsaket av stress og søvnløshet, noe som igjen kan føre til psykotiske perioder såvel som fysisk sykdom; det er også vanlig med forskjellige former for selvskading og i verste fall selvmord.

 

Når det gjelder manglende kompetanse hos psykiatrisk sakkyndige i rettssaker, finnes det flere eksempler.

https://www.aftenposten.no/norge/i/MgQ5R/En-historisk-dom

Amen. 

I tillegg så kan man lure på hvor mange som får feil diagnoser siden det er snakk om mange gråsoner i hvordan symptomer viser seg, feks mellom eufp og ptsd, og all skammen det kan medføre pga stigma. Ironien eller hva man skal kalle det er at flere kan ha hatt liknende opplevelser som omsorgssvikt og vold, men en diagnose kan bety store forskjeller i hvordan man blir møtt og sett. Som verdig eller uverdig eller som noen som fortjener hjelp eller er oppmerksomhetssyk for å si det med andre ord.

Anonymkode: e155e...71e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Amen. 

I tillegg så kan man lure på hvor mange som får feil diagnoser siden det er snakk om mange gråsoner i hvordan symptomer viser seg, feks mellom eufp og ptsd, og all skammen det kan medføre pga stigma. Ironien eller hva man skal kalle det er at flere kan ha hatt liknende opplevelser som omsorgssvikt og vold, men en diagnose kan bety store forskjeller i hvordan man blir møtt og sett. Som verdig eller uverdig eller som noen som fortjener hjelp eller er oppmerksomhetssyk for å si det med andre ord.

Anonymkode: e155e...71e

Det er egentlig helt sykt at en diagnose kan føre til at man får dårlig behandling. Jeg har faktisk lest litt om efaringene til pasienter med eupf, og det er helt sykt hvordan noen blir behandlet! Det er tragisk at helsevesenet ikke er kommet lenger enn at man blir behandlet på grunnlag av hvilken diagnose man har, istendefor å hjelpe folk med det de faktisk trenger hjelp til. 

Anonymkode: 102e2...c50

[Ichiko]

Norsk psykiatri trenger sårt å oppdatere kunnskaper, og få større forståelse for ALLE psykiske lidelser og dermed behandle folk riktig og hensiktsmessig. Jeg er opptatt av å få avmystifisert psykiske lidelser, å få vekk den utbredte holdningen om at psykisk syke/skadete er enten farlige og må sperres inne, eller bare late folk som må ha et spark bak. Slik det er nå, skulle man tro vi lever i middelalderen.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er egentlig helt sykt at en diagnose kan føre til at man får dårlig behandling. Jeg har faktisk lest litt om efaringene til pasienter med eupf, og det er helt sykt hvordan noen blir behandlet! Det er tragisk at helsevesenet ikke er kommet lenger enn at man blir behandlet på grunnlag av hvilken diagnose man har, istendefor å hjelpe folk med det de faktisk trenger hjelp til. 

Anonymkode: 102e2...c50

Ja, det er i grunn bare nitrist. Litt av greia med diagnoser som eufp er at de henger sammen med etikk i den forstand at folk som har slike diagnoser kan gjøre ting eller oppføre seg på måter som strider mot oppfatninger av god skikk og bruk og da sitter merkelappene og fordommene løst. Ingen velger å stille seg i en posisjon i livet hvor kaotiske relasjoner og selvskading er greia, og poenget må være å lege sårene og få hjelp til å endre adferd på en ikke-dømmende måte til det beste for en selv og andre. Det sies at traumer ikke er et kriterie for å få en eufp diagnose, men i følge en undersøkelse gjort av en forsker (tror det var Harvard i USA) så har ca 70% vært utsatt for en eller annen form for vold eller omsorgssvikt. Da er det bare kunnskapsløst å bruke karakteristikker som oppmerksomhetssyk ol,men det er muligens enklere å stemple pasientene enn å innrømme at man ikke vet hvordan man kan hjelpe. Slikt kan gå på løs ærefølelsen løs. 

Anonymkode: e155e...71e

[aiba]

1 time siden, Carol80 skrev:

Uffda, det skjønner jeg er vanskelig. Sykdommen er ikke ensartet, det har jeg skjønt etter at pappa har vært lagt inn flere ganger, suicidal og psykotisk. Det er det som er så jævlig, at det påvirker hele livet. Jeg slanker meg jeg og, livredd for å bli tjukk. Jeg har barn men mistet jobben etter den maniske episoden som varte i nesten 3 mnd, skaden skjedde på jobb. Det involverte en tredjeperson og det var ingen vei utenom da det var snakk om trakassering. Jeg fikk en annen personlighet i manien og tilslutt trodde jeg at jeg snakket med engler som gav meg råd om å oppsøke denne personen. Det er det verste som noen gang har skjedd meg, og jeg turte ikke gå ut av døra på lenge etter det. Er fortsatt sykemeldt.

Å våkne fra mani er verdens verste fylleangst sa de på bipolarskolen!!!

[AnonymBruker]

Jeg merker skremmende stor forskjell på hvordan jeg blir møtt og behandlet når jeg jobber med angsten vs min ustabile personlighetsforstyrrelse. Med angsten så blir jeg møtt som det mennesket jeg er, blir rost oppi skyene og har til og med fått gaver av behandlere fordi jeg har vært flink. (Usikker på om det er greit?) Ganske leit, har utviklet en frykt for å søke hjelp med borderline problematikken. Noe er riv ruskende galt, og det er jeg ikke alene om å mene. 

Noen som vet hvorfor borderline går under som alvorlig lidelse? Er det pga det høye lidelsestrykket eller selvmordsstatistikken? Det har jo blitt en diagnose med god prognose. 

Anonymkode: cd3bc...ae9

[AnonymBruker]

http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=504178&a=3

Poster denne hvis noen skulle være interessert  

Anonymkode: cd3bc...ae9

[AnonymBruker]

Virker som de vurderer etter hvem lidelsen er alvorlig for.

Er den bare alvorlig for den som har lidelsen - ja, da kan du møte i retten. Ikke så farlig med deg, liksom.

Kan lidelsen gå ut over/skade omgivelsene i salen - nei, da kan du ikke møte i retten.

Anonymkode: a9082...58d

[AnonymBruker]

Har borderline og har fått vite at det ikke regnes som en alvorligpsykisk lidelse med mindre man har andre tilleggslidelser som påvirker hverandre.

Anonymkode: 9c2fb...cad