Kravstor familie...

[AnonymBruker]

Jeg er helt sjokkert! Finnes det så utakknemlige mennesker! Du burde heller strikke, sy, hekle og brodere, og så legge det du lager ut for salg. For pengene kan du unne deg en flott ferie med noen du er glad i! Du må tenke på deg selv og, ikke la andre overkjøre deg med sine urimelige krav og forventninger.

Anonymkode: f02e3...277

[AnonymBruker]

Jeg slutter aldri å bli overrasket over folk sin frekkhet. Det er tidkrevende og ikke minst dyrt med bunad. Og det at de er frekke nok til å gi deg små stikk som at ordentlige bunader koster over 30K er rett og slett hinsides. Dette er din hobby ved siden av full jobb som gir deg glede (eller rettere sagt ga deg glede før). 

Det at noen er så frekk å kreve en helt ny bunad i gave fordi det ikke er bra nok å korrigere den de ga slik at den passer ga meg hakeslepp. Det er stor forskjell på å fikse en veskelås og ny bunadsbluse, og det å skulle ha en helt ny bunad. Hva hadde de gjort uten deg. De skal være evig takknemlig for at du har sydd bunad til barna’s konfirmasjon. Mange konfirmanter får ikke bunad nettopp pga kostnaden, og de som får, pleier å få dette i gave av foreldre/besteforeldre. 

Det som sjokkerer meg mest er at du gjør dette gratis for dem. Og at de ikke engang betaler kostnad ved materialer. At du velger å gi bunad til konfirmant forstår jeg, det gir deg jo glede, og for en stor glede for barna å vite at den som har laget bunaden er i familie. 

Jeg har vært så heldig at min svigermor og svigerfar ønsket å skaffe bunad til min datter til konfirmasjonen. Og hun hadde en nær venninne som jobber med dette profesjonelt. Hun tok derfor på seg i oppdrag å lage bunaden til min datter, mot at vi kjøpte materialer og betalte kr 5000,-. Vi var overlykkelige for dette, ettersom vi vet hvor mye vi måtte betale hvis hun ikke hadde ønsket å gjøre dette. 

Sett ned foten. Si at du er utslitt og ikke orker mer. At det som før var en glede, har blitt en fulltidsjobb ved siden av den du allerede har. Hvis de ikke forstår dette, så får det bare være slik. Du skal ikke miste gleden og slite deg ut for noen som ikke setter pris på deg. Si at du har for mye å gjøre med jobb, og at dersom du skulle tatt på deg dette måtte du kuttet ned på jobbing og begynt å tatt betalt ettersom du ikke har fritid igjen. Du kan faktisk også skylde på senebetennelse i armen som noen over foreslo. For det er stor forskjell på å strikke litt og å lage en hel bunad. Forstår de ikke denne forskjellen er det deres problem. 

Hvordan gikk det når du fortalte familien at du ikke orket mer? Veldig spent på reaksjonen deres. 

Anonymkode: 8a494...d14

[AnonymBruker]

Jeg skal møte flere av de det gjelder i helgen, så jeg orker ikke konfornasjon nå, men sender melding mandag. Kvinne meg opp noen dager og håpe de finner andre ting å snakke om i helgen. 

Anonymkode: 7b96d...c04

[AnonymBruker]

Heier på deg, TS👍👏 Dette klarer du! Oppdater gjerne på mandag! Det er en fantastisk følelse når man klarer å begynne å stå opp for seg selv! 👍😊

Anonymkode: 301b5...2d7

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i å strikke, men det er jo grenser for hvor mange hjemmestrikkede plagg jeg trenger selv og jeg tilbød meg å strikke for venner og familie (de kjøpte garnet selv).  Det ble etterhvert bare mas og ikke kos.  "Bestillingene" rant inn og jeg hadde flere poser med strikketøy stående i "kø" og "kundene" ble utålmodige for at det tok lenger tid enn de hadde sett for seg og noen maste på at jeg måtte forte meg.

Til slutt var strikkegleden helt borte for meg, det var bare noe jeg gjorde fordi jeg måtte og jeg følte at de jeg strikket for egentlig ikke var spesielt takknemlige for jobben jeg gjorde. Det virket tvert i mot som enkelte mente at de gjorde meg en tjeneste ved å gi meg et strikketøy.

Det rant til slutt over meg da svigerinnen min kom trekkende med garn til ei kofte noen uker før påske og ble sur da jeg sa at joda, den kunne jeg strikke, men den kom nok ikke til å bli ferdig før nærmere sommerferien.  Hun skulle jo ha den med på påskefjellet og jeg strikket jo så fort, så det burde da ikke være noe problem?  Da hun ikke ga seg til tross for at jeg ga ganske klar beskjed ble jeg skikkelig irritert og ga henne beskjed om at hun fikk finne noen andre til å strikke den kofta om det hastet. 

Etter det har jeg også vært flinkere til å si fra generelt.  "Ja, jeg kan strikke den genseren for deg, men det blir når jeg har tid og ikke minst lyst.  Om det haster får du høre i garnbutikken om de har noen som strikker mot betaling (det vet jeg nemlig at et par av garnbutikkene her formidler)."

Anonymkode: 0576d...028

[onyx]

Uhørt og jeg hadde blitt skikkelig sur! Håndarbeid er utrolig mye jobb og buande er jo snakk om hundrevis av timer. Jeg strikker selv, men jeg bare sier at jeg dessverre ikke strikker på bestilling, kun det jeg har lyst til og for barn/mann. Ja, jeg gir gjerne bort strikkeplagg, men da er det ikke bestillingsverk. Innimellom har det jo vært noen som har prøvd seg, men da opplyser jeg bare om hvor mange timer jeg bruker å strikke en kofte og at jeg gjør det ikke for penger, men de må regne med å jobbe tilsvarende mange timer med forefallende husarbeid hos meg..... Pussig nok (og dessverre...) er det ingen som har lyst til å vaske hus i 50 timer mot en kofte...

Jg synes du skal avlyse alle andre prosjekter enn den banden til konfirmanten og ellers kun gjøre det du har lyst til. Hvis andre synes du er kjip får du spørre om de er villig til å bruke tilsvarende mange timer og penger på noe du trenger/ønsker, så kan dere gjøre en byttehandel. 

[onyx]

Forøvrig er bunadene som selges av husfliden også laget av vanlige folk hjemme... Hva tror de egentlig? At "ekte" bunader kommer fra en bunadfabrikk? I såfall får de heller gå på Sparkjøp, det er altså der de har den typen bunader....

[addict]

Jeg vil bare gi deg en klem jeg ❤️

[AnonymBruker]

2 timer siden, addict skrev:

Jeg vil bare gi deg en klem jeg ❤️

Takk

Dere har gitt meg litt piffen tilbake. 

Nå har jeg brodert halve adventskalenderen og strikker en halv Selbuvott i barnetstørrelse til ene barnet mitt. Og kosa meg masse med det mens jeg har sett TV. Sitter og ser/hører Skavlan og pinnene går. 

I hodet mitt har jeg fått våren fri og planlegger prosjekt. 

Skulle ønske jeg kunne sydd eller strikket en ting til alle dere som har sparket meg bak og støttet meg

Ta i mot mentale varme votter, skjerf og en sånn hver i tanken:

 

Anonymkode: 7b96d...c04

[AnonymBruker]

Støtter alle over! 

For å bygge opp argumentet for deg selv: summer opp salgsprisen på det du har gitt dem. Hvor mye måtte de kjøpt hver bunad/skjorte/cape for? Synes du denne summen er normalt for gaver til tantebarn, svigerinner, mødre og søstre?

Ikke det? Nei, der har du beviset på at du er langt fra kjip! Du har vært langt over normalt generøs, og de burde ikke være annet enn taknemlig! 

Anonymkode: 71c4a...5e8

[Kattugla]

Du får også min støtte! Disse menneskene høres helt grenseløse ut..

[AnonymBruker]

Du har lov å si nei uten dårlig samvittighet. Hvis de da begynner å mase på nytt så sier f.eks til hun som skal ha ny bunad at du skal ha 30 000 for den, eller si at hun får den til 25 000 kr siden hun er familie. Du har sagt ja alt for lenge nå, stå opp for deg selv!

Å holde på med håndarbeid fordi man har lyst er noe helt annet enn under tvang.

Anonymkode: ea338...197

[Fru Uperfekt]

På 22.2.2018 den 20.45, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg vet ikke hvor jeg skal putte dette, men valgte barn og familie. Det blir litt langt, og veldig sytete. 

Jeg driver svært mye med håndarbeid og syr og broderer to forskjellige bunader på snart tiende året. 

Jeg har full jobb ellers og kan lage den enkleste av de to bunadene på litt over to måneder om jeg ofrer det meste av fritid på det, og alle helger. Men jeg liker jo også å strikke og hekle. 

Jeg har laget bunad til alle mine tantebarn (fem stk) og har ett tantebarn igjen som blir konfirmert om tre år. Hen skal også få. 

Men mine og min samboers søsken har begynt å kreve mer enn jeg makter. 

Min svigerinne hadde bruk for ny bunadskjorte for mange år siden og jeg broderte henne en ny som jeg gav til rund bursdag. 

Min søster og min andre svigerinne ble litt snurt pga dette (det var snakk om verdien på en bunadskjorte opp mot verdien på gaver de hadde fått til samme runde dag) og min søster nærmest forlangte å få cape til sin bursdag samme år, fordi hun hadde trodd jeg bare sydde til tantebarna gratis. Jeg har egentlig ikke laget noen regel på hvem jeg syr for... annet enn at jeg liker å sy, brodere og strikke og at jeg ikke vil gjøre noen forskjell på akkurat de jeg er tante til. 

Min andre svigerinne har nå fremstilt ønske om en hel bunad. Hun har en, men den er litt kort (kanskje ti cm for kort) og litt trang da bryststykket spriker litt mer enn det som er standard. Hun var noe mer spinkel og kortere som konfirmant. Jeg har tilbudt meg å sette nytt liv på bunaden, men det er mye brodering på stakken og forkleet og et enormt arbeid. Jeg har strikkedilla for tiden og koser meg verre med Lothepus-gensere av alle ting. Men hun vil ikke det, hun vil ha hel, by bunad. Ikke cape og skjorte, men selve drakten. Det er likevel en stor jobb. 

Jeg er skikkelig konfliktsky, bare så det er sagt. 

Jeg har sagt til min svigerinne etter masse forsøk på å slippe, at jeg kan lage henne ny bunad til rund bursdag som er et par år etter den neste konfirmasjonsbunaden. Da har jeg veldig god tid til å brodere og sy på begge to. Og det er jo en stor gave, så jeg føler det var en fin løsning. 

Men hun vil gjerne ha til sitt barns konfirmasjon om tre år. 

Og det er jo svært godt mulig for meg. Så jeg følte jeg måtte si ja. Og angrer! For jeg kjenner at nå er det ikke gøy. Det blir som ei dørstokk-mil på en måte å sette seg med det. Fordi det kreves og er så lite takknemlighet. Konfirmantene er alltid søte og takknemlige. Mødrene er det noe verre med. 

Nå har svigermor kastet seg inn i det hele ved å be meg lage henne ny skjorte til 17-mai fordi hennes er svært slitt etter flerfoldige tiårs bruk. 

Jeg forsøkte å si at jeg er litt sliten og dessverre ikke vil få til til årets 17 mai, men kan klare til neste. Jeg har lyst til å pusle i hagen og strikke og ha litt fri til å skape akkurat det jeg vil nå utover våren. 

Sy og brodere gjør jeg nesten uansett, men det er noe i å ikke ha tidspress. Og noe i det å kunne velge fritt hva jeg vil lage. 

Men da ble det brukt mot meg at siden eg alltid sitter med håndarbeid kan jeg like gjerne sitte med hennes for folk trenger ikke strikkegensere før til vinteren igjen uansett. 

Og nå sitter jeg og kjenner at jeg har aller mest lyst til å brodere adventskalender til barna mine og drite i alt av bunader - lenge! 

De tror det er lekende lett, og jeg har aldri klagd eller akket meg over at det er mye jobb, fordi jeg synes det er gøy og koser meg verre med å lage fine plagg. Spesielt koselig synes jeg det er å lage bunader og tenke at denne kommer kanskje barnebarnet til den jeg syr til, å arve en dag. Nesten som å lage skatter. Corny, ja. 

Men nå føler jeg meg som askepott. 

Spikeren i kisten kom nå i forrige uke, min mor kom med lommen til sin bunad som har løsnet fra låsen. Det er en kjempelett jobb å fikse. Men jeg har glodd olmt på lommen en uke og nå begynner magen og verke, nesten som dårlig samvittighet bare jeg tenker på bunader og tilbehøret. Den bittelille jobben og jeg får vondt i magen av å tenke på det og bare utsetter og utsetter. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hva jeg skal si lengre. 

Jeg vil ikke ha betalt, det er ikke det! Men jeg skulle ønske de var litt mer ydmyke og forstod meg når jeg forklarer hvor tidskrevende det er. 

Uff. Gode råd til formuleringer eller hva jeg kan gjøre for å slippe den gnagende vonde følelsen i magen? Nå skal jeg ta rev i et par segl og sy lommen til min mor, for å se om det hjelper på mage ondten.

 

Anonymkode: 7b96d...c04

Gjør som en venninne av meg gjorde, hun krevde at de da møttes en gang i mnd og lærte seg kunsten å lage bunader. Det ble langt mindre mas.

 

[AnonymBruker]

Bra at du har bestemt deg for å være mer bestemt og skal si nei. Jeg kan lite av håndarbeid, men har respekt for de som kan det. Flere i familien er flinke, men jeg spør ikke om de kan lage noe. Jeg kan spørre, men har hørt at det er dyrt, bare med stoff, søljer osv. Og jeg har ikke noe behov for bunad, kanskje jeg spør en dag, men da gir jeg ingen frist.

Ble selv helt utbrent en gang, hjalp folk med papirarbeid, nav, dyrepass, oppussing, flytting, nedvask av boliger. Til slutt sa jeg at jeg nesten må si nei til dere alle heretter, men et nei betyr ikke at jeg ikke vil eller kan hjelpe deg, bare at jeg må få tid til å tenke over om jeg egentlig har kapasitet til dette akkurat nå. Jeg fikk ingen negative reaksjoner, bare par forbausede blikk.

Lykke til. Det går nok bra uten at noen har grunn til å bli fornærmet.

 

Anonymkode: f1595...048

[Vera Vinge]

Å, du har all min sympati, altså! Folk som ikke driver med håndarbeid vet ofte ikke hvor mye arbeid som ligger bak, men jeg trodde de fleste forstod at bunadssøm er en stor jobb og i en annen skala enn veldig mye annet. Du må bare si det som det er, at du vil ha mer tid til andre ting. Bare fordi du er flink til noe gjør deg ikke forpliktet til å gjøre andre tjenester. Hva så om du vil strikke en genser som blir for varm om to mnd - det er din fritid og du bestemmer.

Jeg kjenner det litt igjen fra de som har spurt meg om å strikke ting til dem. Og jeg sier nesten alltid nei... Det er noe med å bestemme hva man skal strikke selv og når det passer. Jeg husker også en som fremstilte det som hun nærmest gjorde meg en tjeneste som fant på noe jeg kunne strikke. Som om jeg ikke har mange nok ting jeg vil strikke allerede... Det er kanskje sånn at noen godt voksne/eldre damer med masse fritid er i beit for ideer, men for en småbarnsmor i full jobb er det begrenset hvor mye tid man har til håndarbeid. En venninne har påpekt at jeg må ha mye strikketid fordi hun mener det går unna i full fart, men det er ikke tilfelle, det er bare at jeg strikker ganske fort. Og ofte fordi jeg gjerne vil begynne på et nytt prosjekt jeg har sett meg ut og gleder meg til. Men jeg har faktisk aldri følt meg slem av den grunn, jeg bare forklarer at jeg har så mye annet jeg vil strikke at jeg ikke har tid. Hvis jeg skulle sagt ja til å strikke ting på oppdrag fra andre (med eller uten betaling) ville jeg garantert mistet all strikkelyst.

[AnonymBruker]

Kjære vene, gjør du dette gratis?? Du er slett ikke slem ved å si nei! Men du er slem med deg selv hvis du ikke setter foten ned. Hobbyen din skal være artig og lystbetont men med alle kravene fra familien så blir det jo en uoverkommelig jobb. 

De kommer nok aldri til å slutte og kreve hvis du ikke setter foten ned. Øv deg gjerne på egenhånd på hva du skal si/skrive. Vær bestemt og si det som det er

Min mor sydde bunad til meg til konfirmasjonen for 20 år siden og jeg er fremdeles evig takknemlig for at hun la ned alt det arbeidet. Jeg regnet det som en EKSTREMT dyr gave.  Kan rett og slett ikke forstå at din familie både tar det for gitt at du skal legge ned alt dette helt gratis og at de i tillegg krever/kommer med «bestillinger»

Stå på ditt og ta hensyn til DIN trivsel

Anonymkode: d1eba...7cd

[AnonymBruker]

Ts: du beskriver deg selv som «konfliktsky». Men det betyr bare at du, som absolutt alle andre mennesker opplever konflikt som ubehagelig. Og så velger du å unngå den heller enn å gjøre det eneste rasjonelle valget: å velge å stå i det ubehaget en konflikt medfører.

Så fra nå av er du ikke konfliktsky. Si det til deg selv. Du hater konflikt, men du tar dem på strak hånd. Om noen fortalte deg at å være voksen ikke store deler av tiden både er og skal være ubehagelig så løy de til deg. 

Sett bordet der det skal stå. Føl på det innledende ubehaget og høst de påfølgende godene. Opplev personlig vekst.

Anonymkode: fa03d...f65

[AnonymBruker]

Jeg har sendt denne individuelt til svigerinnen og svigermoren min, så ingen gruppe er opprettet. Håper på dytte litt skyld i at de kan tro jeg har mye mer på bordet enn deres to prosjekter, samt mitt tantebarn. 

"Hei alle sammen. 

Den siste uken har alt med hobbyen og lidenskapen min kjentes tungt. Det har vært vanskelig å plukke opp en nål og det har gjort meg trist, for dette har vært min meditasjon og store glede. 

Etter lang tid i tenkeboksen forstod jeg at jeg har tatt på meg altfor mye oppdrag, som gjør at håndarbeid nå føles ut som obligatorisk og knallhardt arbeid, ikle et morsomt fritidssyssel. Da jeg nå ser ut til å stå helt i fare for å slutte tvert, så må jeg i første omgang avlyse alle prosjekt jeg har lovet bort. 

Jeg klarer det ikke, og kan ikke se noe tidspunkt hvor jeg kan gjenoppta dette. 

Dersom noe er prekært anbefaler jeg ((Fjernet navn og nummer til to syersker som syr profesjonelt i lokalmiljøet)). Jeg beklager. 

Nå må jeg bare ta meg helt fri, for jeg ønsker ikke å bli utbrent av en frivillig hobby."

Med vennlig hilsen osv...de fikk samme melding, også sendte jeg en ekstra til min svigerinne og forsikret om at tantebarnet skal få sin bunad, for jeg vil ikke gjøre forskjell. 

Jeg har skikkelig nye mer vondt i magen nå. 

Ingen av dem har sett meldingen.... 

Anonymkode: 7b96d...c04

[AnonymBruker]

Ikkje ha nokon skyldfølelse for dette. I det lange løp vil dette vere til det beste både for deg og dei. Du får deg ein velfortjent pause og tid til å få litt arbeid som gir deg glede. Etterkvart vil kanskje dette gi deg lyst til å starte opp igjen med arbeidet med deira ting, noko som vil vil vere til det beste for dei. Dette er di fritid, ikkje deira å bestemme over. Heilt velfortjent pause!

Anonymkode: 0a0ad...5dd

[AnonymBruker]

Kan du sette opp hvor mange timer som går med?

Bunadsskjorte 30 timer f eks.

Så kan du be om gjentjenester. Siden det er en hobby, kan du slå av 1/3 av tiden, og si at da kan de jobbe for deg 20 timer i samme tidsrom. Det blir f eks fire uker hvor de kommer en time hver hverdag og måker snø, klipper plen, lager middag og vasker klær.

Det er viktig å vise at de 30 timene ikke er bare kos selv om du liker å sy, men faktisk et arbeid.

Om du vil være litt mildere, si at de må jobbe 15 timer, altså halve tiden.

Eller du kan være helt safe og si at de må jobbe 1/3 av tiden, altså 10 timer. Det er en så lav andel av totalen at det er vanskelig å avslå, samtidig som de virkelig får føle at det TAR TID for deg å sy....som de så kan gange med tre. Det er så rimelig som det kan få blitt!

Anonymkode: 82471...d75