Kravstor familie...

[AnonymBruker]

Hei. Jeg vet ikke hvor jeg skal putte dette, men valgte barn og familie. Det blir litt langt, og veldig sytete. 

Jeg driver svært mye med håndarbeid og syr og broderer to forskjellige bunader på snart tiende året. 

Jeg har full jobb ellers og kan lage den enkleste av de to bunadene på litt over to måneder om jeg ofrer det meste av fritid på det, og alle helger. Men jeg liker jo også å strikke og hekle. 

Jeg har laget bunad til alle mine tantebarn (fem stk) og har ett tantebarn igjen som blir konfirmert om tre år. Hen skal også få. 

Men mine og min samboers søsken har begynt å kreve mer enn jeg makter. 

Min svigerinne hadde bruk for ny bunadskjorte for mange år siden og jeg broderte henne en ny som jeg gav til rund bursdag. 

Min søster og min andre svigerinne ble litt snurt pga dette (det var snakk om verdien på en bunadskjorte opp mot verdien på gaver de hadde fått til samme runde dag) og min søster nærmest forlangte å få cape til sin bursdag samme år, fordi hun hadde trodd jeg bare sydde til tantebarna gratis. Jeg har egentlig ikke laget noen regel på hvem jeg syr for... annet enn at jeg liker å sy, brodere og strikke og at jeg ikke vil gjøre noen forskjell på akkurat de jeg er tante til. 

Min andre svigerinne har nå fremstilt ønske om en hel bunad. Hun har en, men den er litt kort (kanskje ti cm for kort) og litt trang da bryststykket spriker litt mer enn det som er standard. Hun var noe mer spinkel og kortere som konfirmant. Jeg har tilbudt meg å sette nytt liv på bunaden, men det er mye brodering på stakken og forkleet og et enormt arbeid. Jeg har strikkedilla for tiden og koser meg verre med Lothepus-gensere av alle ting. Men hun vil ikke det, hun vil ha hel, by bunad. Ikke cape og skjorte, men selve drakten. Det er likevel en stor jobb. 

Jeg er skikkelig konfliktsky, bare så det er sagt. 

Jeg har sagt til min svigerinne etter masse forsøk på å slippe, at jeg kan lage henne ny bunad til rund bursdag som er et par år etter den neste konfirmasjonsbunaden. Da har jeg veldig god tid til å brodere og sy på begge to. Og det er jo en stor gave, så jeg føler det var en fin løsning. 

Men hun vil gjerne ha til sitt barns konfirmasjon om tre år. 

Og det er jo svært godt mulig for meg. Så jeg følte jeg måtte si ja. Og angrer! For jeg kjenner at nå er det ikke gøy. Det blir som ei dørstokk-mil på en måte å sette seg med det. Fordi det kreves og er så lite takknemlighet. Konfirmantene er alltid søte og takknemlige. Mødrene er det noe verre med. 

Nå har svigermor kastet seg inn i det hele ved å be meg lage henne ny skjorte til 17-mai fordi hennes er svært slitt etter flerfoldige tiårs bruk. 

Jeg forsøkte å si at jeg er litt sliten og dessverre ikke vil få til til årets 17 mai, men kan klare til neste. Jeg har lyst til å pusle i hagen og strikke og ha litt fri til å skape akkurat det jeg vil nå utover våren. 

Sy og brodere gjør jeg nesten uansett, men det er noe i å ikke ha tidspress. Og noe i det å kunne velge fritt hva jeg vil lage. 

Men da ble det brukt mot meg at siden eg alltid sitter med håndarbeid kan jeg like gjerne sitte med hennes for folk trenger ikke strikkegensere før til vinteren igjen uansett. 

Og nå sitter jeg og kjenner at jeg har aller mest lyst til å brodere adventskalender til barna mine og drite i alt av bunader - lenge! 

De tror det er lekende lett, og jeg har aldri klagd eller akket meg over at det er mye jobb, fordi jeg synes det er gøy og koser meg verre med å lage fine plagg. Spesielt koselig synes jeg det er å lage bunader og tenke at denne kommer kanskje barnebarnet til den jeg syr til, å arve en dag. Nesten som å lage skatter. Corny, ja. 

Men nå føler jeg meg som askepott. 

Spikeren i kisten kom nå i forrige uke, min mor kom med lommen til sin bunad som har løsnet fra låsen. Det er en kjempelett jobb å fikse. Men jeg har glodd olmt på lommen en uke og nå begynner magen og verke, nesten som dårlig samvittighet bare jeg tenker på bunader og tilbehøret. Den bittelille jobben og jeg får vondt i magen av å tenke på det og bare utsetter og utsetter. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hva jeg skal si lengre. 

Jeg vil ikke ha betalt, det er ikke det! Men jeg skulle ønske de var litt mer ydmyke og forstod meg når jeg forklarer hvor tidskrevende det er. 

Uff. Gode råd til formuleringer eller hva jeg kan gjøre for å slippe den gnagende vonde følelsen i magen? Nå skal jeg ta rev i et par segl og sy lommen til min mor, for å se om det hjelper på mage ondten.

 

Anonymkode: 7b96d...c04

[AnonymBruker]

Wow... Jeg er sjokkert, faktisk. At de ikke FATTER hvor utrolig mye arbeid som ligger bak?! Herregud. De burde langskjemmes. 

Det er virkelig fint av deg å lage flotte, kostbare festplagg i gave til dem rundt deg. Så synd at de ikke verdsetter det mer! 

Kan du si som sant er, at det er ikke like moro lenger? At det har blitt litt mye i det siste, at det føles som pliktarbeid og at du risikerer å brenne deg ut(gleden, avkoblingen ved det, osv.) Og fortelle hvor mange timer det faktisk tar deg å sy hva det skulle være, så de forstår at det er urimelig å legge opp til at du skal ofre alt av fritid for å bli ferdig til akkurat den anledningen de krever. Synes i det aller minste at de burde betale for materialene når det er slik bestillingsvare og ikke fordi DU har lyst til å lage noe fint i gave til dem.

Anonymkode: 418d1...73e

[AnonymBruker]

Men kjære menneske, du må jo åpne munnen din! 

I morgen ringer du rundt eller så får du sende en melding og gi kort og greit beskjed om at alle sine ønsker har blitt alt for mye jobb for en person. Du har ikke tid eller glede til det lengre. 

"Hei. Jeg setter veldig stor pris på at dere ønsker at jeg skal "lage, sy, ordne, osv", men nå har det seg slik at jeg for tiden ikke har tid til å gjennomføre dette da det er svært tidkrevende arbeid. Ville bare gi beskjed om at jeg ikke får til å lage *** til deg. Jeg har rett og slett ikke mulighet. Med vennlig hilsen ***."

Enkelt og greit. Ikke gjør noen stor sak ut av det. Så kan du selv velge hva du vil lage og ikke lage etter hvert når det ikke renner inn med "bestillinger". 

Anonymkode: 22b6b...227

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow... Jeg er sjokkert, faktisk. At de ikke FATTER hvor utrolig mye arbeid som ligger bak?! Herregud. De burde langskjemmes. 

Det er virkelig fint av deg å lage flotte, kostbare festplagg i gave til dem rundt deg. Så synd at de ikke verdsetter det mer! 

Kan du si som sant er, at det er ikke like moro lenger? At det har blitt litt mye i det siste, at det føles som pliktarbeid og at du risikerer å brenne deg ut(gleden, avkoblingen ved det, osv.) Og fortelle hvor mange timer det faktisk tar deg å sy hva det skulle være, så de forstår at det er urimelig å legge opp til at du skal ofre alt av fritid for å bli ferdig til akkurat den anledningen de krever. Synes i det aller minste at de burde betale for materialene når det er slik bestillingsvare og ikke fordi DU har lyst til å lage noe fint i gave til dem.

Anonymkode: 418d1...73e

Takk! 

Jeg har vært helt åpen om hvor lang tid det tar og brukte det som argument for å forsøke å si nei både til bunadsskjorten, og den nye bunaden. 

Men svigermor kontret med at jeg syr hele tiden likevel, og min svigerinne med at jeg tross alt har tre år på meg. 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kjære menneske, du må jo åpne munnen din! 

I morgen ringer du rundt eller så får du sende en melding og gi kort og greit beskjed om at alle sine ønsker har blitt alt for mye jobb for en person. Du har ikke tid eller glede til det lengre. 

"Hei. Jeg setter veldig stor pris på at dere ønsker at jeg skal "lage, sy, ordne, osv", men nå har det seg slik at jeg for tiden ikke har tid til å gjennomføre dette da det er svært tidkrevende arbeid. Ville bare gi beskjed om at jeg ikke får til å lage *** til deg. Jeg har rett og slett ikke mulighet. Med vennlig hilsen ***."

Enkelt og greit. Ikke gjør noen stor sak ut av det. Så kan du selv velge hva du vil lage og ikke lage etter hvert når det ikke renner inn med "bestillinger". 

Anonymkode: 22b6b...227

Ja, det er sant at jeg må bli flinkere til å si fra. Men jeg hater å være den slemme og det knytter seg veldig for å gjøre det du foreslår. Det hadde vært deilig å bli kvitt alt på agendaen, men samtidig er det ingen jeg ønsker mer å sy for enn familien. 

Kanskje jeg skal prøve en mellomting. Si til svigermor at skjorten ikke blir klar før til neste år, og til min svigerinne tilby at jeg kan starte og se hvordan det går, men at jeg ikke kan love at den blir klar når hun vil. 

Også begrunne til begge to at dette er hobby, som begynner å føles ut som slitsom og stressende jobb? 

Ville det være et fair kompromis siden jeg tross alt har gått med på å gjøre disse tingene? 

Føler meg tafatt, men jeg har ikke lyst til å være kilde til sure miner i sammenkomster. Vi bor alle i samme by og treffes ofte. 

Anonymkode: 7b96d...c04

[Daraya]

Sjokkerende at noen virkelig er så frekk å kreve så mye av en annens tid, familie eller ei. At du dessuten skal betale for material tar kaka.

Jeg er enig med de andre, her må du beskytte deg selv. Og selv om du er konfliktsky anbefaler jeg å ta det omgående. Som å rive av plaster. Send melding at du ikke kan holde på med "bestillingen", og så slår du av mobilen en god stund.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kjære menneske, du må jo åpne munnen din! 

I morgen ringer du rundt eller så får du sende en melding og gi kort og greit beskjed om at alle sine ønsker har blitt alt for mye jobb for en person. Du har ikke tid eller glede til det lengre. 

"Hei. Jeg setter veldig stor pris på at dere ønsker at jeg skal "lage, sy, ordne, osv", men nå har det seg slik at jeg for tiden ikke har tid til å gjennomføre dette da det er svært tidkrevende arbeid. Ville bare gi beskjed om at jeg ikke får til å lage *** til deg. Jeg har rett og slett ikke mulighet. Med vennlig hilsen ***."

Enkelt og greit. Ikke gjør noen stor sak ut av det. Så kan du selv velge hva du vil lage og ikke lage etter hvert når det ikke renner inn med "bestillinger". 

Anonymkode: 22b6b...227

Helt enig, gjør det med en gang, så slipper du å gå å grue deg! Du beskriver jo selv hvordan kroppen sier fra at du må sette på bremsene, nå... Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt/skrevet at niesen din skal få bunad, utover det vil du nå ikke ta på deg noe annet. Kanskje vil de tenke seg om og sette mer pris på det du evt vil bidra med senere! Speak up, jente! Du vil garantert få mer respekt også! 

Anonymkode: 301b5...2d7

[Minlillesky]

Men kjære vene. Du må jo si i fra. Ikke bli behandlet som en dørmatte! Send en mld til alle det gjelder og si ifra om at du ikke kan holde på med "bestillingen" pga mangel på tid og respekt. Om dere ønsker å få sydd/laget noe av meg fremover, må dette avtales med meg, og dere må selv stå for kostnadene osv." Skru av telefonen og ikke-eksister for dem en periode. De kan bli så sure de vil, men når man blir behandlet som en dørmatte med mangel på respekt på en, så kan de gå rundt sure. Du må bli flinkere til å si nei, og vil de ha noe laget av deg, må de selv stå for utgiftene! 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! 

Jeg har vært helt åpen om hvor lang tid det tar og brukte det som argument for å forsøke å si nei både til bunadsskjorten, og den nye bunaden. 

Men svigermor kontret med at jeg syr hele tiden likevel, og min svigerinne med at jeg tross alt har tre år på meg. 

Ja, det er sant at jeg må bli flinkere til å si fra. Men jeg hater å være den slemme og det knytter seg veldig for å gjøre det du foreslår. Det hadde vært deilig å bli kvitt alt på agendaen, men samtidig er det ingen jeg ønsker mer å sy for enn familien. 

Kanskje jeg skal prøve en mellomting. Si til svigermor at skjorten ikke blir klar før til neste år, og til min svigerinne tilby at jeg kan starte og se hvordan det går, men at jeg ikke kan love at den blir klar når hun vil. 

Også begrunne til begge to at dette er hobby, som begynner å føles ut som slitsom og stressende jobb? 

Ville det være et fair kompromis siden jeg tross alt har gått med på å gjøre disse tingene? 

Føler meg tafatt, men jeg har ikke lyst til å være kilde til sure miner i sammenkomster. Vi bor alle i samme by og treffes ofte. 

Anonymkode: 7b96d...c04

Du er ikke den slemme, hjelpe meg! Jeg vet hvordan du tenker, har vært der selv, bare gled deg til å stå opp for deg selv/sett foten ned! Det vil føles veldig godt. Og jeg synes ikke du skal gå for en mellomløsning! Du er i ferd med å miste lysten og gleden, kanskje får du den tilbake, kanskje ikke. Ikke lov noen ting! 

Anonymkode: 301b5...2d7

[AnonymBruker]

Jeg skrev så detaljert jeg kunne fordi jeg var så sikker på at de fleste svarene kom til å være a la 'skjerp deg, du har tre år og fikse fire måneders jobb på, det er jo familie.'... 

Det er litt godt å få bekreftelse. 

Anonymkode: 7b96d...c04

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! 

Jeg har vært helt åpen om hvor lang tid det tar og brukte det som argument for å forsøke å si nei både til bunadsskjorten, og den nye bunaden. 

Men svigermor kontret med at jeg syr hele tiden likevel, og min svigerinne med at jeg tross alt har tre år på meg. 

Ja, det er sant at jeg må bli flinkere til å si fra. Men jeg hater å være den slemme og det knytter seg veldig for å gjøre det du foreslår. Det hadde vært deilig å bli kvitt alt på agendaen, men samtidig er det ingen jeg ønsker mer å sy for enn familien. 

Kanskje jeg skal prøve en mellomting. Si til svigermor at skjorten ikke blir klar før til neste år, og til min svigerinne tilby at jeg kan starte og se hvordan det går, men at jeg ikke kan love at den blir klar når hun vil. 

Også begrunne til begge to at dette er hobby, som begynner å føles ut som slitsom og stressende jobb? 

Ville det være et fair kompromis siden jeg tross alt har gått med på å gjøre disse tingene? 

Føler meg tafatt, men jeg har ikke lyst til å være kilde til sure miner i sammenkomster. Vi bor alle i samme by og treffes ofte. 

Anonymkode: 7b96d...c04

Jeg skjønner veldig godt at det frister med en sånn mellomløsning, men jeg ville prøvd å se om du greier å være mer bastant enn dette. Når det har gått så langt i retning av å ta deg for gitt, tror jeg du blir nødt til å være HELT tydelig.

Jeg frykter at det vil bli hinting og "forsiktig" mas så lenge du holder døren åpen til svigermorskjorte og svigerinnes bunad. Og det verste med det er at du faktisk har det hengende over deg mens du driver med de tingene du egentlig har lyst til - jeg synes i alle fall du høres ut som en person med en tung samvittighet noen ganger?

Jeg har nylig selv begynt i terapi fordi jeg kom i skade for å brenne meg helt ut på familiemedlemmer. Min situasjon er litt annerledes, men jeg har et yrke som gjør at jeg er god på både jus og økonomi, og dette vet enkelte familiemedlemmer å utnytte. Jeg har jo sagt ja, fordi jeg så gjerne vil hjelpe, men det har gått skikkelig utover fritiden og følelsen av å noen gang faktisk være ajour.. Jeg tok kontakt, slik noen foreslår over her, med de enkelte familiemedlemmene og sa at at det nå hadde blitt for mye, at jeg derfor ikke kunne fortsette å ha ansvar for X, og at jeg skulle si fra om dette forandret seg i fremtiden.

Lykke til TS - ta tilbake tiden og hobbyen din, og sørg for at de i rundt deg for justert forventningene sine til normalt nivå!

Anonymkode: 3e5e7...210

[AnonymBruker]

Enig med de over, du må bare si fra.

Jeg sydde også, ikke bunader men mye annet, jeg har sluttet å sy etter lignende episode, da alle skulle ha alt mulig av sydde klær til sine babier, babynest, vognposer, sengetøy med broderi, lappetepper.. alt mulig rart. Forstår deg så utrolig godt, og håper du greier å sette ned foten slik at du ikke mister sygleden helt.

Jeg ble helt utbrent og mista all glede ved hobbien, jeg var også ærlig og sa at det hadde blitt for mye så jeg syr ikke lengre. Dette var riktignok veldig takknemlige venner og familie som betalte for stoffet selv og alltid lurte på om de skulle kjøpe inn tråd, utstyr eller spandere en middag siden jeg brukte så mye tid på å lage fine ting til dem. De tar godt vare på det jeg har laget og setter stor pris på disse tingene, så virkelig synd å høre om familien din som ikke verdsetter deg eller arbeidet   De forstår ikke hvor mye som ligger bak.

 

Anonymkode: a345b...fc6

[Nappetass1]

Trivelig familie du har!

I tillegg til det du skriver er jo ikke materialene gratis heller, har du påpekt dette? At det er mulig å være så frekk! Og altså ikke bare én, men tre(!) godt voksne kvinner så vidt jeg forsto ignorerer dette momentet totalt.

Kvinn deg opp, fortell familien din sannheten om at dette rett og slett ikke lenger er en koselig fritidssyssel, men noe du gjør ut av pliktfølelse (og ikke lenger egentlig ønsker å gjøre). Om de ikke kan se det fra din side er de gedigne rasshøl! 

All ære til deg forøvrig, du virker å ha et stort hjerte<3

[Gjest Solsmil]

Dette var ganske utrolig å lese. Du MÅ sette ned foten, ikke gå for en mellomløsning. Jeg strikker mye selv, og jeg merker at de gangene jeg har forpliktet meg, feks tatt imot bestillinger, og gjerne også har litt tidspress, så forsvinner fort noe av gleden. Jeg vil bestemme selv hva jeg skal strikke, og når jeg skal gjøre det. Jeg elsker å gi bort til familie, og det meste jeg strikker gir jeg bort til dem. Men de får det som en overraskelse, i gave. Ofte er det noen som hinter om at de ønsker seg noe (feks sokker) og da strikker jeg gjerne det. Men ikke fordi jeg må, og fordi det er en overraskelse bestemmer jeh selv hvor lang tid jeg bruker. Hadde jeg holdt på på samme måten som deg, og familien min hadde vært som din, så hadde jeg ikke hatt noe glede av strikking.

[AnonymBruker]

Du må sette foten ned! Absolutt ikke ok oppførsel. Dette er mennesker som skal vise deg takknemlighet over at du faktisk syr bunader til deres barn. Er de klar over hvor mye de sparer på at du syr?

Jeg er også så heldig at vi har et nærme familiemedlem som syr til våre barn. Vi betaler selvsagt for stoff og utstyr selv, men selve arbeidet er gaven til konfirmasjonen fra henne. Vi er så utrolig takknemlig!! 

Jeg kjenner jeg blir provosert på dine vegne og flau på deres vegne. 

Anonymkode: 9375c...18d

[AnonymBruker]

Bare si: "Nei!" Blir ikke moro for deg å sy og brodere lenger med alt dette maset. 

Anonymkode: 34a15...922

[Gjest GoldenLioness]

NEI!

Et ord. NEI!

Stå foran speilet, se deg selv rett inn i øynene og si NEI inntil du overbeviser deg selv.

Du skal ikke bry deg om hva de måtte mene om noe vedrørende dette. De utnytter deg grovt og de har klart å gjøre en lidenskap om til tortur. Ikke la noen gjøre der mot deg. Du sier de er familie og du vil ikke gjøre de sur. De er din familie og burde aldri utnytte deg som de gjør!

Du må stå opp for deg selv. 

Skriv eller si det rett ut:

«Det koster enormt mye tid å sy bunader og tilbehør. De som driver dette profesjonelt jobber fulle dager og overtid og de tar i tillegg godt betalt for det. At jeg velger å gi bunader i gave er mitt valg og jeg har gjort det med glede.

Det betyr ikke at jeg er familiens personlige syerske som tar imot bestillinger. Med mindre dere vil at jeg skal fakturere dere for arbeid dere ønsker utført slik at jeg kan jobbe mindre i min vanlige jobb, så får dere være takknemlig for gaver jeg gir dere av hjemmelagde ting.

Jeg lager det jeg lager alt ettersom hva jeg orket, ønsker og har tid til. Noen ganger liker jeg å sy, andre ganger liker jeg å hekle eller å strikke. 

Jeg må dessverre si nei til alt dere har «bestilt» da jeg ikke har overskudd til å gjøre det. Jeg har et liv som innebærer mer enn å stå til disposisjon til deres ønsker. Om dere trenger ting så får dere gå til en som syr bunader som sin dagjobb»

 

[AnonymBruker]

Støtter tidligere innlegg her, du må få sagt ifra. Jeg er også konfliksky, og synes det å skrive kan gjøre det litt lettere å si ifra. Jeg driver også med håndarbeid, og kjente veldig igjen det å miste helt motivasjonen for et prosjekt, har man gjort det er det nesten umulig å få det ferdigstillt, og klarer man det har man bare lidd seg gjennom for å få noe ferdig. Nei skriv en melding du og skriv kort og konsist. Du skal ikke måtte forklare deg hele tiden heller. Og det argumennet at du alltid sitter med noe i fanget holder ikke, det som er i fanget må være et prosjekt som er for deg lystbetont, noe du har lyst til å gjøre, og det vil jo ikke disse prosjektene nå være.

Når det er sagt...så lurte jeg på siden du bruker så mange gratistimer på disse folkene, hva med å bytte tjenester med dem, de kan jo kanskje klippe plenen for deg, gjøre husarbeid for deg etc etc mens du syr  

 

Anonymkode: d043c...bbd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk! 

Jeg har vært helt åpen om hvor lang tid det tar og brukte det som argument for å forsøke å si nei både til bunadsskjorten, og den nye bunaden. 

Men svigermor kontret med at jeg syr hele tiden likevel, og min svigerinne med at jeg tross alt har tre år på meg.

Jeg gjetter at de det gjelder ikke driver med noen form for håndarbeid selv?  Altså, en hobby skal jo være kilde til glede, avkobling og mestringsfølelse  Hvis ikke er det jo ikke noe man gidder å drive med! Jeg skjønner at det ikke er lett å ta opp og at du er redd for å lage dårlig stemning, men det må være fryktelig slitsomt for deg å sette av all din fritid til noe som suger energien ut av deg og ikke minst veldig trist om det ødelegger en hobby som du er både glad i og åpenbart flink til.

(Forresten, hva vet vel svigermor om strikkegenserbruk ellers på året! Jeg hadde fryst ihjel uten på båttur i den norske sommeren!  )

1 time siden, Solsmil skrev:

Jeg elsker å gi bort til familie, og det meste jeg strikker gir jeg bort til dem. Men de får det som en overraskelse, i gave. Ofte er det noen som hinter om at de ønsker seg noe (feks sokker) og da strikker jeg gjerne det. Men ikke fordi jeg må, og fordi det er en overraskelse bestemmer jeh selv hvor lang tid jeg bruker.

Ikke sant! Det er jo kjempefine gaver, til folk som verdsetter det for det det er: mye arbeid og omtanke. Er jo praktisk å få gavetips slik  

Anonymkode: 418d1...73e

[Forundret..]

En hobby skal en kose seg med hvis ikke kan en la være. 

Hårreisende at de krever slikt. 

[AnonymBruker]

Oia meg, du er alt for snill. Det er utrolig mye arbeid og store summer du har gitt bort i årenes løp. Jeg sier som de andre, du er nødt til å si i fra.

Min opplevelse av mennesker er litt lik din, men i mindre skala. Jeg kjøpte meg nylig en symaskin og fant ut at jeg syntes det var morro å sy. Jeg har laget litt enkle ting tidligere og ble kjempestolt av meg selv når jeg klarte å sy meg en drakt. 

Da trodde vist alle at jeg var ferdig utlært sydame og kunne påta meg all verdens oppdrag. Noen skulle ha gardiner, andre ville jeg skulle sy drakter til dem. Det var ikke måte på hva folk plutselig ønsket jeg skulle sy til dem. Jeg har sagt nei til alt sammen, jeg føler meg ikke flink nok og jeg har heller ikke tid. Jeg liker å pusle med mitt uten noen forpliktelser. 

Det som er synd er at jeg ikke lenger viser frem det jeg har laget, fordi det bare fører til en masse krav og spørsmål om ting de ønsker.
Jeg er sikkert den kjipe, som ikke vil eller gidder. Jeg er faktisk litt sjokkert over hvor frempå folk er med slike ting.

Anonymkode: fb5ea...769