Dagens lille innrømmelse...

[Titania]

Dr. Ops skrev (2 minutter siden):

Enig med deg, men selv om innholdet er sårende kan det formidles mykt og man er like brutalt ærlig. Mener ikke som å pakke det inn eller røre i grøten, men at det går an å være ærlig uten å være frekk.

Alt er hvertfall bedre enn å la det sture og gå uten å si noe hvor den andre må skjønne det av seg selv. Rom for tolkning der, det gjør det vondere og mer komplisert enn å bare si det rett fra levra.

Det er noe med det. I dette tilfellet, følelser og styr og rot. 

Jeg har vært tydelig i mine spørsmål til personen det gjelder (kort oppsummert, vi startet som FF, han ble en god venn jeg ikke vil miste, og selvsagt litt følelser fra min side, men jeg "ofrer" følelsene for vennskapet, det betyr mer), men han endret brått oppførsel, og jeg spurte så konkret jeg kan "Er det noen i kikkerten, eller er vi der vi har vært hele tiden basert på hva vi startet som?". "Ting er som før", får jeg til svar. Men han er fraværende, skriver mye med en person når han er her (og dessverre er jeg litt stalker, så jeg vet hvem det er), og han oppfører seg annerledes her. 

Jeg forstår han ikke vil såre meg, spesielt fordi jeg ikke har det superdupert heller - og han har sagt hele tiden at jeg er en så god venn at det er det siste han vil gjøre med vilje. Men jeg tror ikke han forstår at oppførselen hans faktisk skader mer. Kunne han bare vært ærlig, hadde jeg visst hva jeg hadde i vente når han kommer på besøk, selv om jeg ligger lavt og ikke pusher på noen ting, hverken maser om besøk, eller klenger når han er her. Men samtidig oppfører han seg også på en måte man ikke er med de man bare er venner med. Så blir jo helt koko uansett av dette, men jeg er ikke klar for å kutte han ut. Jeg klarer bare ikke, fordi han betyr så mye. Men samtidig er det noe jeg og psykologen jobber hardt med at jeg skal jobbe meg igjennom for å bli klar til.

[Dr. Ops]

Cid skrev (20 minutter siden):

Hadde du ordentlig sosialangst før?

Nei, ikke som jeg kan forstå? Snakket aldri på sosialt treff, sa aldri meningen min for var redd for sinne, kviet meg for å ringe i telefon, så mye ned i bakken da jeg gikk, unngikk øyekontakt etc. Men føler ikke på at det var så dypt som noe ordentlig sosial angst.

Hvordan opplever du din sosiale angst? Om du vil dele, du trenger ikke om du ikke vil altså. Leit å høre om angsten. Håper du har det så godt du kan likevel 

Men konfliktskyheten den har vært der. Nå tør jeg å snakke og er ikke redd for konfrontasjoner og litt diskusjon. Tankegangen min er at jo, jeg har også ytringsfrihet og rett til å si min mening, så får andre mene hva de vil om det. Også øving, øving, litt flauhet, kommer over det og så mer øving.

Vanskelig å forklare, ga det noe mening? 

Endret 29. mars 2022 av Dr. Ops

[Dr. Ops]

Titania skrev (4 minutter siden):

Det er noe med det. I dette tilfellet, følelser og styr og rot. 

Jeg har vært tydelig i mine spørsmål til personen det gjelder (kort oppsummert, vi startet som FF, han ble en god venn jeg ikke vil miste, og selvsagt litt følelser fra min side, men jeg "ofrer" følelsene for vennskapet, det betyr mer), men han endret brått oppførsel, og jeg spurte så konkret jeg kan "Er det noen i kikkerten, eller er vi der vi har vært hele tiden basert på hva vi startet som?". "Ting er som før", får jeg til svar. Men han er fraværende, skriver mye med en person når han er her (og dessverre er jeg litt stalker, så jeg vet hvem det er), og han oppfører seg annerledes her. 

Jeg forstår han ikke vil såre meg, spesielt fordi jeg ikke har det superdupert heller - og han har sagt hele tiden at jeg er en så god venn at det er det siste han vil gjøre med vilje. Men jeg tror ikke han forstår at oppførselen hans faktisk skader mer. Kunne han bare vært ærlig, hadde jeg visst hva jeg hadde i vente når han kommer på besøk, selv om jeg ligger lavt og ikke pusher på noen ting, hverken maser om besøk, eller klenger når han er her. Men samtidig oppfører han seg også på en måte man ikke er med de man bare er venner med. Så blir jo helt koko uansett av dette, men jeg er ikke klar for å kutte han ut. Jeg klarer bare ikke, fordi han betyr så mye. Men samtidig er det noe jeg og psykologen jobber hardt med at jeg skal jobbe meg igjennom for å bli klar til.

Takk for at du delte. Huff, vanskelig situasjon og kan forstå frustrasjonen. Dette med følelser er jaggu ikke lett. Vil bare gi deg en god klem og si at du er sterk, modig og betydningsfull, ta vare på deg selv - det fortjener du!  håper det ordner seg til det beste for deg selv. ps. Imponerende reflektering og innsikt.

[Dr. Ops]

Jeg skal se film, i'll be back 

[Titania]

Dr. Ops skrev (5 minutter siden):

Takk for at du delte. Huff, vanskelig situasjon og kan forstå frustrasjonen. Dette med følelser er jaggu ikke lett. Vil bare gi deg en god klem og si at du er sterk, modig og betydningsfull, ta vare på deg selv - det fortjener du!  håper det ordner seg til det beste for deg selv. ps. Imponerende reflektering og innsikt.

Takk 

 

Altså, jeg kan ikke nekte for at jeg har et håp om at han skal vende om og syns noe annet om meg - uten at jeg skal utbrodere alt for mye her. Men han er en vanskelig person å lese, som jeg tror kanskje også sliter litt med signalene han sender uten at han forstår det selv. Som igjen gjør ting vanskelig for meg når jeg syns vi fungerer så bra sammen og ønsker meg HAN og ingen andre - for de to årene jeg har kjent han har vært blant de beste. 

 

Men samtidig er det vennskapet og hvordan han ser meg når jeg virkelig trenger det, som gjør at det er verdt å beholde han så lenge jeg kan. Han merker på hvordan jeg skriver om jeg ikke har det bra. Og det var han som gjorde meg oppmerksom på endringen der 😅 

Men jeg må finne en vei videre, om han ikke ombestemmer seg. For slik ting er nå trigger han depresjon og all mulig dritt, samtidig som den daglige kontakten med han også er "medisinen" som roer det. Og det funker bare ikke. Men jeg blir liksom ikke "lei nok" til at jeg klarer å si at nok er nok. Og jeg er redd for hva som skjer om jeg bare kutter han, for jeg er allerede ganske langt nede og sliten... 

Men det må jo ordne seg

[Gjest lurven]

Titania skrev (29 minutter siden):

Takk 

 

Altså, jeg kan ikke nekte for at jeg har et håp om at han skal vende om og syns noe annet om meg - uten at jeg skal utbrodere alt for mye her. Men han er en vanskelig person å lese, som jeg tror kanskje også sliter litt med signalene han sender uten at han forstår det selv. Som igjen gjør ting vanskelig for meg når jeg syns vi fungerer så bra sammen og ønsker meg HAN og ingen andre - for de to årene jeg har kjent han har vært blant de beste. 

 

Men samtidig er det vennskapet og hvordan han ser meg når jeg virkelig trenger det, som gjør at det er verdt å beholde han så lenge jeg kan. Han merker på hvordan jeg skriver om jeg ikke har det bra. Og det var han som gjorde meg oppmerksom på endringen der 😅 

Men jeg må finne en vei videre, om han ikke ombestemmer seg. For slik ting er nå trigger han depresjon og all mulig dritt, samtidig som den daglige kontakten med han også er "medisinen" som roer det. Og det funker bare ikke. Men jeg blir liksom ikke "lei nok" til at jeg klarer å si at nok er nok. Og jeg er redd for hva som skjer om jeg bare kutter han, for jeg er allerede ganske langt nede og sliten... 

Men det må jo ordne seg

Har vært gjennom noe lignende selv, for en evighet siden. Der ble mye rot og frem og tilbake, til slutt kutta vi bare helt. Det gjorde ting verre på kort sikt men på lang sikt ble det bedre...

[Hoppetaujenta]

Cid skrev (16 timer siden):

Ikke så enkelt med sosial angst

Det skjønner jeg...men øving må til uansett. Hvis en ikke øver gir en "det andre" gevinsten i kampen.
En må kjempe med det en har. Tre cm fremover er faktisk fremover.   

[Titania]

lurven skrev (12 timer siden):

Har vært gjennom noe lignende selv, for en evighet siden. Der ble mye rot og frem og tilbake, til slutt kutta vi bare helt. Det gjorde ting verre på kort sikt men på lang sikt ble det bedre...

Jeg tror jeg kanskje klarte å gjøre ting litt verre idag. Jeg tok opp ting som for meg er viktige å få oppklart, men fikk svar der mine uttalelser ble vridd på til at jeg skulle ha skrevet noe jeg ikke mente. Og etter mitt svar på den har jeg ikke hørt noe. 

 

Men samtidig, jeg håndterer ikke helt tanken på å ikke ha kontakt med personen, så jeg håndterer ikke dette så bra. 

Så det fikk bli dagens lille innrømmelse

[Sola de]

Titania skrev (13 timer siden):

Det er noe med det. I dette tilfellet, følelser og styr og rot. 

Jeg har vært tydelig i mine spørsmål til personen det gjelder (kort oppsummert, vi startet som FF, han ble en god venn jeg ikke vil miste, og selvsagt litt følelser fra min side, men jeg "ofrer" følelsene for vennskapet, det betyr mer), men han endret brått oppførsel, og jeg spurte så konkret jeg kan "Er det noen i kikkerten, eller er vi der vi har vært hele tiden basert på hva vi startet som?". "Ting er som før", får jeg til svar. Men han er fraværende, skriver mye med en person når han er her (og dessverre er jeg litt stalker, så jeg vet hvem det er), og han oppfører seg annerledes her. 

Jeg forstår han ikke vil såre meg, spesielt fordi jeg ikke har det superdupert heller - og han har sagt hele tiden at jeg er en så god venn at det er det siste han vil gjøre med vilje. Men jeg tror ikke han forstår at oppførselen hans faktisk skader mer. Kunne han bare vært ærlig, hadde jeg visst hva jeg hadde i vente når han kommer på besøk, selv om jeg ligger lavt og ikke pusher på noen ting, hverken maser om besøk, eller klenger når han er her. Men samtidig oppfører han seg også på en måte man ikke er med de man bare er venner med. Så blir jo helt koko uansett av dette, men jeg er ikke klar for å kutte han ut. Jeg klarer bare ikke, fordi han betyr så mye. Men samtidig er det noe jeg og psykologen jobber hardt med at jeg skal jobbe meg igjennom for å bli klar til.

Skulle til å si ut i fra jeg leser, at beste for deg ville nok vært å kutte ham ut for å komme deg videre. Fungerer sjelden å være venner med noen man har vært kjærester eller holdt på med. Ligger for mye i mellom til at slikt vil fungere.

[Titania]

Sola de skrev (1 time siden):

Skulle til å si ut i fra jeg leser, at beste for deg ville nok vært å kutte ham ut for å komme deg videre. Fungerer sjelden å være venner med noen man har vært kjærester eller holdt på med. Ligger for mye i mellom til at slikt vil fungere.

Jeg vet du har rett, men jeg er ikke på et sted der jeg klarer å bryte ut akkurat nå.

Men samtidig vil jeg innerst inne ikke heller. Jeg vet det er så mye andre bra folk der ute - men jeg er redd for å gjøre meg sårbar, for å kalle det det, samtidig som jeg er redd for å ikke finne noen som leser meg slik han gjør. Men innerst inne tror jeg det er hekt og separasjonsangst som gjør det enda litt verre. 

Jeg er glad jeg har psykologen på laget, og jeg er frustrert over meg selv fordi jeg ikke bare klarer å "fikse det" og komme meg vekk fra situasjonen. For den er ikke bra for meg. 

[Hoppetaujenta]

Ta tiden til hjelp. 🌹 

[Gjest Cid]

Dr. Ops skrev (17 timer siden):

Nei, ikke som jeg kan forstå? Snakket aldri på sosialt treff, sa aldri meningen min for var redd for sinne, kviet meg for å ringe i telefon, så mye ned i bakken da jeg gikk, unngikk øyekontakt etc. Men føler ikke på at det var så dypt som noe ordentlig sosial angst.

Hvordan opplever du din sosiale angst? Om du vil dele, du trenger ikke om du ikke vil altså. Leit å høre om angsten. Håper du har det så godt du kan likevel 

Men konfliktskyheten den har vært der. Nå tør jeg å snakke og er ikke redd for konfrontasjoner og litt diskusjon. Tankegangen min er at jo, jeg har også ytringsfrihet og rett til å si min mening, så får andre mene hva de vil om det. Også øving, øving, litt flauhet, kommer over det og så mer øving.

Vanskelig å forklare, ga det noe mening? 

Jeg er alltid nervøs for å møte folk jeg ikke kjenner eller ikke har sett på lenge, jeg har knapt noen venner på grunn av dette siden jeg aldri har vært en sosial person og møtt nye folk. Og nå er jeg 30 år og har bare en venn, pinlig

Bra det går bedre med deg da

[Dr. Ops]

Cid skrev (5 timer siden):

Jeg er alltid nervøs for å møte folk jeg ikke kjenner eller ikke har sett på lenge, jeg har knapt noen venner på grunn av dette siden jeg aldri har vært en sosial person og møtt nye folk. Og nå er jeg 30 år og har bare en venn, pinlig

Bra det går bedre med deg da

Takk for at du delte. Kan forstå hva du skriver, det er ikke så lett med sosiale samlinger. Men slettes ikke pinlig å ha en venn, det er mye bedre å ha en god venn enn flere overfladiske. (Joda, individuelt alt ettersom man foretrekker). Virker på teksten som at du prøver litt (beklager om jeg tar feil), og det er modig. Og husk: du er god nok som deg selv  håper du finner din egen måte å gjøre det på med tiden.

[Gjest Cid]

Dr. Ops skrev (17 minutter siden):

Takk for at du delte. Kan forstå hva du skriver, det er ikke så lett med sosiale samlinger. Men slettes ikke pinlig å ha en venn, det er mye bedre å ha en god venn enn flere overfladiske. (Joda, individuelt alt ettersom man foretrekker). Virker på teksten som at du prøver litt (beklager om jeg tar feil), og det er modig. Og husk: du er god nok som deg selv  håper du finner din egen måte å gjøre det på med tiden.

Jeg har masse slekt i det minste og flere søskenbarn som er som venner

[Frøkenfryden]

Cid skrev (2 minutter siden):

Jeg har masse slekt i det minste og flere søskenbarn som er som venner

Bra å høre🙂

[Gjest AthenaRavenLuna]

Savner noen  brukere som var her før. 

[Gjest Cid]

Frøkenfryden skrev (1 minutt siden):

Bra å høre🙂

Og det hjelper å ha folk på nettet jeg kan prate med

Athena79 skrev (Akkurat nå):

Savner noen  brukere som var her før. 

Samme, men har kommet nye kjekke brukere med årene heldigvis også

[Gjest AthenaRavenLuna]

Cid skrev (Akkurat nå):

Og det hjelper å ha folk på nettet jeg kan prate med

Samme, men har kommet nye kjekke brukere med årene heldigvis også

Ja, og  det er vel så bra 

[Dr. Ops]

Cid skrev (12 minutter siden):

Jeg har masse slekt i det minste og flere søskenbarn som er som venner

Herlig 

Cid skrev (6 minutter siden):

Og det hjelper å ha folk på nettet jeg kan prate med

Samme, men har kommet nye kjekke brukere med årene heldigvis også

 

Athena79 skrev (8 minutter siden):

Savner noen  brukere som var her før. 

Enig og enig!

[Gjest lurven]

Athena79 skrev (10 minutter siden):

Savner noen  brukere som var her før. 

Jeg og litt. Men tenker ikke så mye på Det nå. Der er kommet nye fjase brukere her