Skuffet over bursdag - kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg vil også si at kjæresten til TS også skapte en forventing når han sa at han hadde tatt seg fri fra jobb den dagen. Klart du har lov å bli skuffet.

Dersom du skal fortsette å være med han, la han få smake sin egen medisin. Dersom han ytrer ett ønske, noe som er viktig for han, gjør det samme som han: Dritt i det.

 

Anonymkode: fc4d9...437

[AnonymBruker]

Det er veldig mange som ikke feirer bursdag. I de forholdene jeg har vært i så har ingen av mennene feiret sin egen (eller andres) bursdag, og de har ikke skjønt alt maset og stresset med denne dagen. Det er en helt vanlig hverdag.

Jeg har vokst opp med at bursdager feires med brask og bram. Kanskje litt for mye av det gode, men mine foreldre slet med å få barn, så når de endelig fikk noen barn så tok bursdagsfeiringene litt av.

Noen har dårlige bursdsgsminner fra barndommen, noen har aldri blitt feiret noen gang og ser ikke poenget med det. Det er like unaturlig for dem å feire bursdag som for andre å ikke feire den.

Han jeg er sammen med nå har heller aldri feiret sin bursdag. Han kommer fra et langt forhold hvor de aldri ga hverandre noe som helst, ikke et kakestykke på sengekanten engang. Så når jeg fortalte om hvordan jeg pleide å feire så ble han helt paff. Og litt gretten. «Så dette er den store ego-dagen, hvor du skal sole deg i alles oppmerksomhet og bli skjemt bort!»

Ble litt skuffa, og sa at jeg feirer ikke bursdag for at alle skal se MEG MEG MEG! At alt skal dreie seg om MEG MEG MEG! Jeg synes det er hyggelig med litt oppmerksomhet fra nær og fjern, og at en liten familiemiddag med de jeg er mest glad i, det er viktig for meg. Ikke gavene, men å ha en hyggelig kveld med de nærmeste.

Han ga meg en kopp kaffe på morgenkvisten. Og etter jobb sa han at vi kunne gå ut og spise, det var jo tross alt bursdag på gang. Og jeg skulle selvsagt få bestemme hvor. Hadde han sagt det med et smil så hadde jeg blitt glad. Men den furtne måten å si det på tok gleden bort for meg. Jeg sa at jeg heller kunne lage noe godt hjemme. Men han insisterte, det var jo MIN bursdag, og den måtte feires!! 

Fant et billig sted da jeg vet han teller kroner og ører, selv om han tjener mye bedre enn meg. Jeg valgte en billig-rett. Det var han fornøyd med, og valgte en dyr rett til seg selv. Greit nok.

Jeg hadde invitert familien min over helgen etter, og da fikk han panikk, han MÅTTE ut og kjøpe noe. For hvis de kom med gave, og han hadde ingenting å vise for seg...det gikk ikke...

Jeg sa at han ikke trengte å kjøpe noe. Hadde det vært naturlig for ham å kjøpe gave til kjæresten, og han gjorde det med glede og kjærlighet, så hadde det vært ok. Men å få gaver som jeg vet han måtte kjøpe som en plikt, med null interesse eller følelse bak...nei takk.

Men han kjøpte nå noe greier som jeg fikk i fanget 10 min før gjestene kom. Og det hele ble så påtatt og kleint. Men jeg smilte og takket. Og har brukt bla blusen masse. For hvis det går en uke uten at jeg har det på så liker jeg den tydeligvis ikke så godt som jeg hadde sagt.

Så, jeg er veldig klar for å ikke feire dagen min med min kjæreste noe mer. Jeg kommer til å puste lettet ut hvis han glemmer den neste år. I stedet for å ha en liten koselig stund så ble det litt traurig for begge. 

Anonymkode: 76251...aa2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dersom du skal fortsette å være med han, la han få smake sin egen medisin. Dersom han ytrer ett ønske, noe som er viktig for han, gjør det samme som han: Dritt i det.

 

Anonymkode: fc4d9...437

Det er ikke akkurat oppskriften på et lykkelig forhold... I det hele tatt er det en utrolig umoden måte å reagere på. 

Dersom man skal holde på slik frem og tilbake, i stedet for å ta en god og lang prat om sårede følelser, er mitt tips å gi opp hele forholdet i utgangspunktet. 

Anonymkode: 9f7ae...553

[Gjest Sugemerke]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Jeg tipper dette har skapt prestasjonsangst. Du har laget mye press på han rundt denne dagen, den skal bli så stor, at han viker unna og lar være å prestere. For dette handler om å prestere, ikke hygge seg.

Anonymkode: 06390...80d

Ja, her snakker vi så store prestasjoner at en voksen man blir vippet helt av pinnen. Feire en bursdag, liksom, nei, DET blir for mye.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig mange som ikke feirer bursdag. I de forholdene jeg har vært i så har ingen av mennene feiret sin egen (eller andres) bursdag, og de har ikke skjønt alt maset og stresset med denne dagen. Det er en helt vanlig hverdag.

Jeg har vokst opp med at bursdager feires med brask og bram. Kanskje litt for mye av det gode, men mine foreldre slet med å få barn, så når de endelig fikk noen barn så tok bursdagsfeiringene litt av.

Noen har dårlige bursdsgsminner fra barndommen, noen har aldri blitt feiret noen gang og ser ikke poenget med det. Det er like unaturlig for dem å feire bursdag som for andre å ikke feire den.

Han jeg er sammen med nå har heller aldri feiret sin bursdag. Han kommer fra et langt forhold hvor de aldri ga hverandre noe som helst, ikke et kakestykke på sengekanten engang. Så når jeg fortalte om hvordan jeg pleide å feire så ble han helt paff. Og litt gretten. «Så dette er den store ego-dagen, hvor du skal sole deg i alles oppmerksomhet og bli skjemt bort!»

Ble litt skuffa, og sa at jeg feirer ikke bursdag for at alle skal se MEG MEG MEG! At alt skal dreie seg om MEG MEG MEG! Jeg synes det er hyggelig med litt oppmerksomhet fra nær og fjern, og at en liten familiemiddag med de jeg er mest glad i, det er viktig for meg. Ikke gavene, men å ha en hyggelig kveld med de nærmeste.

Han ga meg en kopp kaffe på morgenkvisten. Og etter jobb sa han at vi kunne gå ut og spise, det var jo tross alt bursdag på gang. Og jeg skulle selvsagt få bestemme hvor. Hadde han sagt det med et smil så hadde jeg blitt glad. Men den furtne måten å si det på tok gleden bort for meg. Jeg sa at jeg heller kunne lage noe godt hjemme. Men han insisterte, det var jo MIN bursdag, og den måtte feires!! 

Fant et billig sted da jeg vet han teller kroner og ører, selv om han tjener mye bedre enn meg. Jeg valgte en billig-rett. Det var han fornøyd med, og valgte en dyr rett til seg selv. Greit nok.

Jeg hadde invitert familien min over helgen etter, og da fikk han panikk, han MÅTTE ut og kjøpe noe. For hvis de kom med gave, og han hadde ingenting å vise for seg...det gikk ikke...

Jeg sa at han ikke trengte å kjøpe noe. Hadde det vært naturlig for ham å kjøpe gave til kjæresten, og han gjorde det med glede og kjærlighet, så hadde det vært ok. Men å få gaver som jeg vet han måtte kjøpe som en plikt, med null interesse eller følelse bak...nei takk.

Men han kjøpte nå noe greier som jeg fikk i fanget 10 min før gjestene kom. Og det hele ble så påtatt og kleint. Men jeg smilte og takket. Og har brukt bla blusen masse. For hvis det går en uke uten at jeg har det på så liker jeg den tydeligvis ikke så godt som jeg hadde sagt.

Så, jeg er veldig klar for å ikke feire dagen min med min kjæreste noe mer. Jeg kommer til å puste lettet ut hvis han glemmer den neste år. I stedet for å ha en liten koselig stund så ble det litt traurig for begge. 

Anonymkode: 76251...aa2

Men gidder de færreste å være i forhold lenge med en sånn ego fjomp som den mannen du akkurat beskriver. Snakk om å drite i andre mennesker. Er så glad for at jeg har en samboer som elsker å gjøre meg glad å ikke en egosentrisk drittunge som kun tenker på seg selv og hvordan han blir seendes ut i visse situasjoner. 

Anonymkode: 5a476...3e7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sugemerke skrev:

Ja, her snakker vi så store prestasjoner at en voksen man blir vippet helt av pinnen. Feire en bursdag, liksom, nei, DET blir for mye.

Ja tenk å forvente middag! Å attpåtil kake da! Som han faktisk kunne kjøpt på et bakeri/butikk å den ville blitt like godt mottatt antageligvis. Nei jeg forstår jo at det ble for mye for en mann 😂 

Anonymkode: 5a476...3e7

[Elaine Marley]

Jeg synes det er rart å ta seg fri fordi du har bursdag, og så gå og legge seg. Det henger ikke helt i hop synes jeg.

Hvis jeg hadde tatt fri på bursdagen til en partner, så hadde det vært for å tilbringe tid sammen med partner, og ikke sove bort hele dagen.

Jeg hadde en eks som i begynnelsen ikke synes at bursdager var noe viktig, men da han skjønte at jeg synes det så prøvde han å gjøre noe ut av det. Som å ta meg med ut på middag for eksempel. Bare noe sånt for å vise at han satte pris på meg, og det er jo det det handler om tenker jeg.

[Gjest Sugemerke]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja tenk å forvente middag! Å attpåtil kake da! Som han faktisk kunne kjøpt på et bakeri/butikk å den ville blitt like godt mottatt antageligvis. Nei jeg forstår jo at det ble for mye for en mann 😂 

Anonymkode: 5a476...3e7

Ikke rart han bare måtte sove bort dagen. Forventinger kan knekke den sterkeste!

[Outlander]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Nei. Jeg tipper dette har skapt prestasjonsangst. Du har laget mye press på han rundt denne dagen, den skal bli så stor, at han viker unna og lar være å prestere. For dette handler om å prestere, ikke hygge seg.

Anonymkode: 06390...80d

 

1 hour ago, Calandria said:

Syns du virker veldig storforlangende.

Hvis han viste et snev av interesse i å skjemme henne bort litt på hennes bursdag (så enkelt som en kake og kaffe i sengen kanskje? ) ville ts ikke trengte å være "storforlangende".  Skjønner ts veldig godt jeg.  Regner med at han gjør større saker ut av kompisene sine bursdager en sin egne partner.  

1 hour ago, Calandria said:

Man kan ikke få alt man ønsker seg.

typisk kg oppgulp.  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men gidder de færreste å være i forhold lenge med en sånn ego fjomp som den mannen du akkurat beskriver. Snakk om å drite i andre mennesker. Er så glad for at jeg har en samboer som elsker å gjøre meg glad å ikke en egosentrisk drittunge som kun tenker på seg selv og hvordan han blir seendes ut i visse situasjoner. 

Anonymkode: 5a476...3e7

Han er super ellers. Han endret plutselig helt personlighet når det kom til bursdag. Men nå er han sitt gode jeg igjen. Utenom kommentarer om blusen da. Men jeg tror nok at han la litt tanke bak den, for snittet og fargen er helt perfekt. Og siden han ikke har kjøpt noen bursdagsgave til en kjæreste noen gang før så føler han nok litt på det. Så da er jeg mer positiv til gavene enn jeg normalt sett haddd vært. Så får vi se neste år, om den forbigås i stillhet eller om han kanskje synes det er om å feire bursdag. Han har dag om to måneder, og da skal jeg gjøre litt stas på ham. Ikke for mye, men litt, så får han se at masse kos og hygge ikke er farlig.

Husker jeg bakte stor bløtkake til en jeg var sammen med for noen år siden. Han begynte nesten å grine. For ingen, foruten hans mamma, hadde noen gang bakt til ham. Og attpåtil fikk han gaver! Fra å være 35 år så ble han plutselig 5 år rett foran øynene mine, jeg fikk litt vondt av ham. Men han var så lykkelig. Han spiste kake flere ganger om dagen. Den fjerde dagen måtte jeg dra restene ut av hendene hans, for kaka begynte å bli sur. 

Anonymkode: 76251...aa2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er super ellers. Han endret plutselig helt personlighet når det kom til bursdag. Men nå er han sitt gode jeg igjen. Utenom kommentarer om blusen da. Men jeg tror nok at han la litt tanke bak den, for snittet og fargen er helt perfekt. Og siden han ikke har kjøpt noen bursdagsgave til en kjæreste noen gang før så føler han nok litt på det. Så da er jeg mer positiv til gavene enn jeg normalt sett haddd vært. Så får vi se neste år, om den forbigås i stillhet eller om han kanskje synes det er om å feire bursdag. Han har dag om to måneder, og da skal jeg gjøre litt stas på ham. Ikke for mye, men litt, så får han se at masse kos og hygge ikke er farlig.

Husker jeg bakte stor bløtkake til en jeg var sammen med for noen år siden. Han begynte nesten å grine. For ingen, foruten hans mamma, hadde noen gang bakt til ham. Og attpåtil fikk han gaver! Fra å være 35 år så ble han plutselig 5 år rett foran øynene mine, jeg fikk litt vondt av ham. Men han var så lykkelig. Han spiste kake flere ganger om dagen. Den fjerde dagen måtte jeg dra restene ut av hendene hans, for kaka begynte å bli sur. 

Anonymkode: 76251...aa2

«Han er så snill og god ellers» Jau den har vi aldri hørt før.

Anonymkode: 5a476...3e7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Han er så snill og god ellers» Jau den har vi aldri hørt før.

Anonymkode: 5a476...3e7

Unnskylder ikke helt holdningen hans til bursdagen min. Men det er en del ting han ikke har fortalt om sitt liv, eneste jeg vet er at han har hatt en jævlig oppvekst. Og kom inn i et kaldt og destruktivt forhold. Jeg kommer ikke til å dumpe ham for at han ikke har forståelse av konseptet bursdag. Enten så kommer den, eller ikke. Men han er verdens fineste fyr. Så om bursdager ikke feires, vel, det overlever jeg.

Anonymkode: 76251...aa2

[bortebra]

Folk er så forskjellige. 

Jeg har venner som er veldig opptatt av bursdager, og nærmest måler hvor mye innsats man legger i den (ikke så mye for venner, som for kjærester). Jeg er veldig glad i å gjøre stas på folk sjøl, og er flink med gaver. Men for min del er den der klisjeen med at det er bedre å gi enn å få sann. På julaften sitter jeg og gleder meg til folk skal pakke opp det jeg har valgt ut til dem. Samme greia på bursdager, jeg vil gjerne at folk jeg er glad i skal føle seg spesielle og legger mye i gaver. Men det er min ting, jeg forventer ikke det samme tilbake, og blir veldig overraska når noen gjør noe uventa for meg. Jeg vet veldig godt at mine venner er like glad i meg som jeg i dem, selv om jeg er den som er best på å gi gaver. Det samme gjelder på kjæresten. Vi har bare ulike måter å uttrykke det på. For noen vil det med gaver og stelle i stand feiringer aldri falle naturlig, uansett hvor høyt man elsker noen. 

Hvis man har veldig konkrete ønsker, og vet at man har en kjæreste som det ikke faller naturlig for, foreslår jeg å gi en klar liste. Det gjør i hvert fall jeg når jeg har konkrete ønsker. (Som for eks; på onsdag er det min bursdag, og da vil jeg at du lager middag til meg og setter av tid til å bare være oss to sammen). Blabla. Noen trenger det så konkret. Og de vil aldri klare å gjette seg til dine ønsker og forhåpninger uten at du konkretiserer dem. 

[Gjest Elseby13]

Det som et avgjørende punkt her er hvorfor hans døgnrytme var ødelagt. Beleilig nok gidder du ikke å svare på det, ts.

Var han ute hele natta for å slukke branner og redde liv? Eller på fyllefest? Det er LITT avgjørende.

[Nerine_]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskylder ikke helt holdningen hans til bursdagen min. Men det er en del ting han ikke har fortalt om sitt liv, eneste jeg vet er at han har hatt en jævlig oppvekst. Og kom inn i et kaldt og destruktivt forhold. Jeg kommer ikke til å dumpe ham for at han ikke har forståelse av konseptet bursdag. Enten så kommer den, eller ikke. Men han er verdens fineste fyr. Så om bursdager ikke feires, vel, det overlever jeg.

Anonymkode: 76251...aa2

For noen er bursdag (når det er et voksent menneske) som en helt vanlig dag. Jeg mener at bursdag og det som hører med, er for barn. Og mest sannsynlig kommer han ikke til å bli mer opptatt av bursdag i fremtiden. Kanskje du kunne bake en kake selv neste år, så kunne dere spist den sammen?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nerine_ skrev:

For noen er bursdag (når det er et voksent menneske) som en helt vanlig dag. Jeg mener at bursdag og det som hører med, er for barn. Og mest sannsynlig kommer han ikke til å bli mer opptatt av bursdag i fremtiden. Kanskje du kunne bake en kake selv neste år, så kunne dere spist den sammen?

Ja, det kan jeg jo  Og jeg respekterer at han ikke vil feire bursdager, det er helt ok. Ble bare litt skuffet over måten han valgte å gjøre det på, tvunget til å feire meg liksom. Men mulig jeg kan få ham litt på glid på hans bursdag, få ham til å se at det kan være koselig å bli feiret litt  Få litt kake og smågaver, en koselig middag hjemme eller ute, trenger ikke å være enorme greier.

Anonymkode: 76251...aa2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Nerine_ skrev:

For noen er bursdag (når det er et voksent menneske) som en helt vanlig dag. Jeg mener at bursdag og det som hører med, er for barn. Og mest sannsynlig kommer han ikke til å bli mer opptatt av bursdag i fremtiden. Kanskje du kunne bake en kake selv neste år, så kunne dere spist den sammen?

Men dette handler ikke om hva man personlig legger i en bursdag. 

Det handler om å ha en kjæreste, lytte til hva som betyr noe for kjæresten, og å gjøre ting for å glede, fordi man er glad i en annen person. 

Og om man er stor motstander av bursdager og mener det kun er for barn, gir man beskjed om det. Og er man trøtt og sliten, forklarer man det og sier unnskyld på en pen måte. 

Det som ikke er greit i dette tilfellet er å jatte med, late som om du hører på ønske om middag og feiring, informere om at du tar fri uten videre forklaring og med det bygge opp forventinger. For så å la personen sitte alene hele dagen, uten en god forklaring. 

Anonymkode: 9f7ae...553

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Men dette handler ikke om hva man personlig legger i en bursdag. 

Det handler om å ha en kjæreste, lytte til hva som betyr noe for kjæresten, og å gjøre ting for å glede, fordi man er glad i en annen person. 

Og om man er stor motstander av bursdager og mener det kun er for barn, gir man beskjed om det. Og er man trøtt og sliten, forklarer man det og sier unnskyld på en pen måte. 

Det som ikke er greit i dette tilfellet er å jatte med, late som om du hører på ønske om middag og feiring, informere om at du tar fri uten videre forklaring og med det bygge opp forventinger. For så å la personen sitte alene hele dagen, uten en god forklaring. 

Anonymkode: 9f7ae...553

TS her. Nå er det noen som har skrevet i tråden min om en annen mann også, så tror det er han denne personen refererer til

Men det er akkurat det du skriver som gjør meg skuffet ja. At han ikke kommuniserer tydelig, jatter med, ikke unnskylder seg når han skjønner alt jeg har blitt skuffa og i det hele tatt. 

Forhåpentligvis gjør han noe med det på ettermiddagen i dag, og baker en kake eller lager middag på eget initiativ. 

Anonymkode: 87321...e89

[AnonymBruker]

Hva var det i gaven?

Og hva pleier du å gjøre på hans bursdag?

Anonymkode: d0352...89d

[AnonymBruker]

Hva var det i gaven?

Og hva pleier du å gjøre på hans bursdag?

Anonymkode: d0352...89d